For supportere kan det være aktuelt å organisere seg om gruppen ser på seg selv, eller blir betraktet av andre, som noe mer og varig enn en løst sammensatt gjeng. Med et navn på supporterklubben, valgte personer i tillitsverv, adresse, telefon, registrering i Enhetsregisteret osv, kan det også være enklere å drifte organisasjonen og sørge for kontinuitet.

I Norge er det sterke tradisjoner for at slike grupper/klubber drives på demokratisk vis. Denne artikkelen føyer seg pent inn der. Årsmøtet er vanligvis organisasjonens øverste organ og avvikles én gang i året. Årsmøtet velger et styre som er ansvarlig for driften av supporterklubben mellom årsmøtene. Styrets drift er forankret i årsmøtets vedtak, og skrevne lover og regler. Disse lover og regler kalles vedtekter, lover eller statutter.

Vedtekter beskriver hva formålet til organisasjonen er, hvordan den er bygget opp, hvordan den drives, samt hvordan den kan oppløses. Vedtektene tolkes av styret mellom årsmøtene. Om supporterklubben har en kontrollkomité er det naturlig at den konsulteres. Ellers er det årsmøtet som bestemmer tolkningen av vedtektene.

Vedtektene må ses i sammenheng med hvilke forhold de skal regulere. En liten supporterklubb kan klare seg med enklere vedtekter enn en større med mer omfattende forhold å regulere. De skrevne lover og regler bør være så korte og oversiktlige som mulig, men likevel inkludere de forholdene som er viktigst. Forhold som bør avklares, men som vurderes som for omfattende til å inngå i vedtektene, kan reguleres i retningslinjer. Tolkning av vedtektene kan gjøres av Kontrollkomiteen – valgt av årsmøtet.

Artikkelen er et forslag om hvilke forhold vedtekter kan inneholde og regulere. Den kan brukes når vedtekter skal lages eller revideres og er en blanding refleksjoner og råd.

Navn

Alt innenfor Norges Lover er tillatt. Tenk gjerne kreativt. Det er mange «haugen», «berget» og så videre. Du har ditt lokale lag, ditt lokale sted med sitt fotavtrykk på denne jorda. Vær unik!

Stiftelsesdato

Om dato ikke er eksakt kjent, enten fordi det ikke var et tidfestet stiftelsesmøte eller kanskje fordi folk var drita og nesten ikke husker noe, kan man skrive årstall.

Besluttende organ

I god demokratisk ånd er supporterklubbens høyeste organ årsmøtet, og det ekstraordinære årsmøtet. Mellom årsmøtene er styret det øverste besluttende organet. Noen supporterklubber presiserer dette i vedtektene.

Organisatorisk tilknytning

Beskriver tilknytningen til moderklubben, og evt andre organisasjoner supporterklubben er medlem av (for eksempel Norsk Supporterallianse, Football Supporters Europe, Frivillighet Norge).

Formål og målgruppe

Det bør framkomme i vedtektene at målet er å støtte moderklubben. Da vil også supporterklubben ha status som frivillig, veldedig og allmennyttig organisasjon med de positive konsekvenser dette har for beregning av skatt og moms.

Utenomsportslige formål

Historiske årsaker eller andre forhold kan gjøre at noen ønsker å inkludere formuleringer om at rasisme/nazisme/vold og lignende ikke godtas av medlemmer, ikke er forenlig med supporterklubbens grunnholdninger og kan sanksjoneres.

Ofte blir det i paragrafen om formål også knyttet formuleringer som uavhengig, upolitisk og livssynsnøytral alt etter hva supporterklubben finner nødvendig for å forankre eget ståsted.

Noen formulerer spesifikt at det er stående, syngende supportere som primært er målgruppen, men dette kan være unødvendig ekskluderende.

Medlemmer

Presiser at dette kun kan være fysiske mennesker, slik at medlemsregisteret ikke må ryddes for marsvin og katter med jevne mellomrom. Samtidig kan jo dette være en grei ekstrainntekt, men da kan det kanskje være lurt å sette opp denne muligheten på andre måter, som for eksempel en tifo-innsamling eller lignende.

upporterklubben kan ha ulike medlemskapsformer (enkeltmedlemmer, barn/voksne, familiemedlemskap, bedriftsmedlemskap, livstidsmedlemskap). Det bør presiseres hvilke rettigheter og plikter de ulike typene medlemskap gir noe som kan være et nyttig redskap ved fordeling av knapphetsgoder (billetter til cupfinalen).

Skillet mellom barn og voksne i denne sammenheng blir utvetydig om det presiseres at de er voksne det året de fyller 16/18 år.

Medlemsstatus

Status som medlem får en normalt når kontingenten er betalt. Om kontingentperioden ikke følger kalenderåret bør dette presiseres. For eksempel at alle medlemskap innbetalt etter 1. oktober er gyldige sesongen etter.

Det bør spesifiseres at utmeldelse må skje skriftlig til styret i supporterklubben og at betalt kontingent ikke refunderes.

Innmelding bør kunne avslås av styret, men retningslinjen om så skulle skje, bør være kjent.

Om noen unnlater å betale sitt medlemskap må medlemskapets rettigheter og plikter opphøre på et tidspunkt, og dette bør være kjent. For eksempel:

Kontingenten vedtas av årsmøtet, mens kontingentperioden kan bestemmes av styret. Noen supporterklubber har vedtektsfestet at styret kan regulere kontingenten innen visse rammer.

Medlemmers plikter og rettigheter

Medlemmene har møte- og stemmerett på årsmøtet og er valgbare til verv i supporterklubben.

Medlemmer har rett til informasjon og innsyn i driften av supporterklubben og skal gå foran ikke-medlemmer i alle forhold i regi av supporterklubben, for eksempel tildeling av billetter til arrangementer som cupfinale.

Det bør muligens presiseres at supporterklubbens medlemmer plikter å forholde seg til gjeldende retningslinjer ved kamparrangement og andre sammenhenger som reguleres av norsk lov eller supporterklubbens retningslinjer. Om klubb eller supporterklubb straffes pga handlinger utført av supporterklubbens medlemmer, ønsker noen å ha mulighet til å sanksjonere vedkommende. Dette bør i tilfelle angis i vedtektene.

Utestengelse

Styret bør ha mulighet til å utestenge (suspendere/ekskludere) medlemmer. Detaljer rundt dette må presiseres i vedtektene hvor spesielt type flertall som kreves må tydeliggjøres. Det bør være mulighet for den det gjelder å uttale seg før styret fatter vedtak. Årsmøtet kan være en ankeinstans om dette er ønskelig.

Styret

Detaljer rundt styrets drift kan beskrives i vedtektene, f.eks. hvem som skal innkalle til styremøter, når styret er vedtaksdyktig, hyppighet på styremøter, at protokoll skal føres, samt hvilke prosedyrer som gjelder ved stemmelikhet i styret.

Styrets organisering kan inngå i vedtektene. Enten kan styret konstituere seg selv, eller så kan årsmøtet velge personer til definerte oppgaver. Enkelte har også som prinsipp at en leder velges, mens de andre styremedlemmene konstitueres av styret.

Styret bør ha mulighet til å opprette undergrupper ved behov, evt med eget styre og budsjett. Driften av disse må skje under samme rammer som styrets drift for øvrig (handlingsplan og budsjett). Styret kan ikke delegere sluttansvar. Undergruppene kan ha møte- og talerett på styremøtene.

Styret bør ha muligheten til å utestenge styremedlemmer. En slik avgjørelse kun kan tas med kvalifisert flertall (en på forhånd bestemt majoritet – ofte 2/3) i styret.

Det bør presiseres i vedtektene om det skal innkalles til ekstraordinært årsmøte når en bestemt andel av de valgte styremedlemmene og deres vararepresentanter er utstengt eller har trukket seg.

Årsmøtet

Årsmøteperioden varierer fra klubb til klubb, men perioden bør spesifiseres i vedtektene. For enkelthets skyld kan regnskapsperioden følge kalenderåret og årsmøtet avholdes etter 31. desember, men før seriestart, slik at regnskapet kan følge kalenderåret.

Fristen for innkalling til årsmøtet må angis i vedtektene i tillegg til detaljer om hvordan dette skal skje (for eksempel på egne websider). Innkallingen til årsmøtet skal inneholde tid og sted.

Videre må fristen for innsending av forslag og vedtektsendringer presiseres i tillegg godkjent framgangsmåte (vanligvis vil e-post være tilstrekkelig).

Til sist bør det vurderes om vedtektene skal inneholde en frist for når årsmøtepapirene skal gjøres tilgjengelig og hva de skal inneholde (for eksempel årsberetning, regnskap, revisors og kontrollkomiteens beretning, kontingentforslag og andre innkomne forslag, forslag til handlingsplan og budsjett, forslag om vedtektsendringer samt valgkomiteens innstilling og styrets forslag til ny valgkomité).

Årsmøtets gang

Et eksempel på årsmøtets gang følger under. Det kan være lurt å inkludere dette i supporterklubbens vedtekter.

1. Godkjenning av fremmøtte medlemmer
2. Godkjenning av innkalling
3. Godkjenning av saksliste
4. Valg av ordstyrer, referent og underskrivere av referat
5. Utnevne tellekorps
6. Behandling av styrets årsberetning
7. Behandling av regnskap
8. Revisors og kontrollkomiteens betraktning
9. Fastsettelse av neste års kontigenter
10. Behandling av innkommende forslag
11. Behandling av handlingsplan
12. Behandling av budsjett
13. Vedtektsendringer
14. Valg
    • 5-7 styremedlemmer og eventuelle varamedlemmer
    • Revisor(er)
    • Kontrollkomité
    • Valgkomité

Stemmedyktighet

En slipper mye tvilsom stemmegivning om det kun godkjennes personlig oppmøte. Det bør derfor angis at medlemmer ikke kan avgi stemme pr fullmakt. Har store deler av medlemsmassen bosatt seg andre steder i landet må dette muligens revurderes. Gode løsninger som ivaretar medlemmenes interesser, selv om de bor langt borte, og samtidig sikrer det grunnleggende demokratiske prinsippet at hvert medlem kun har en stemme, kan være vanskelig å finne.

Avstemming

Avgjøres vanlig av vanlig flertall. Skjer ved håndsopprekning. Avgjørelse om skriftlige avstemninger kan vedtas av de frammøtte.

Valg

Avgjøres vanlig av vanlig flertall. Kun betalende medlemmer som ikke er utestengt er valgbare til verv. Valg av personer bør foregå skriftlig om det er flere kandidater eller om dette blir forlangt av de fremmøtte. Alt annet avgjøres ved håndsopprekning.

Noen supporterklubber legger inn en klausul om at gyldig medlemskap må ha vart et bestemt tidsrom før medlemmene er valgbare, for eksempel tre måneder. Det kan være gunstig å presisere om forslag til øvrige styrekandidater skal sendes inn skriftlig innen et bestemt tidspunkt før årsmøtet. I så fall må valgkomiteens innstilling komme ut så tidlig at forslag til motkandidater rekker innsendelsesfristen.

Valgperioden må presiseres. Det vanlige er alternerende toårige perioder for styremedlemmer og ettårige perioder for øvrige verv.

Vedtektsendringer

Bør kun vedtas med kvalifisert flertall (2/3 flertall)

Ekstraordinært årsmøte

Styret kan innkalle til ekstraordinært årsmøte. Ekstraordinært årsmøte innkalles gjerne med samme frister som ordinært årsmøte og behandler kun saken/sakene det er innkalt for.

Styret bør kalle inn til ekstraordinært årsmøte om en viss andel (for eksempel ¼) eller at absolutt antall av medlemmene krever det. I små og mellomstore supporterklubber opp til for eksempel 500 medlemmer, er det muligens nyttig at det må en bestemt andel til. I større supporterklubber bør det være kanskje være et absolutt antall medlemmer som krever dette. Kravet bør framsettes skriftlig med reelle underskrifter.

Oppløsning av supporterklubben

Klargjør hvor eventuelle resterende ressurser havner. For eksempel at pengene går til ungdomsavdelingen i moderklubben.

Oppløsningen bør skje ved kvalifisert flertall på årsmøte. Et kvalifisert flertall er et på forhånd bestemt flertall, for eksempel 2/3 av de avgitte stemmer. For å forebygge kuppliknende forhold sikrer noen seg med at en slik avgjørelse kun er gyldig ved at den vedtas på to påfølgende årsmøter (ekstraordinære årsmøter) med minst et halvt års mellomrom.

Æresmedlemskap

Det bør vurderes om æresmedlemskap, eller utnevnelser av samme betydning (livsvarig medlem osv), kun skal gis av årsmøtet. Vår erfaring er at styret kan settes under sterkt press om de sitter med muligheten til å utnevne æresmedlemmer. Forslag til æresmedlemskap bør fremmes med samme frist som øvrige forslag til årsmøtet. Det anbefales også at styret i vedtektene gis muligheten til å frata noen æresmedlemskapet om spesielle forhold skulle inntreffe.

Datér vedtektene og angi sist endringer

For å unngå pinlige situasjoner hvor det foreligger flere versjoner av de samme vedtektene, er det nyttig å angi når vedtektene er laget (første gang), og når siste endringer er gjort.