Akkurat som med regnskapet, er ingen supporterklubb nødt til å ha et budsjett. Like sikkert som en supporterklubb har vedtekter finnes det likevel også et punkt hvor det spesifiseres at årsmøtet skal behandle nettopp budsjettet. Budsjettet er handlingsplanen uttrykt i kroner. Det står sjelden noe krav til supporterklubben om å utarbeide en handlingsplan i vedtektene, men kravet om budsjett kan med fordel utløse noen tanker om driften i den kommende perioden. Den kommende perioden er for de fleste tiden fram til neste årsmøte. Budsjettet er altså en oversikt om hvordan supporterklubbens aktivitet i en framtidig tidsperiode år er tenkt finansiert. Tallene i seg selv betyr lite, men må ses i sammenheng med hvilke mål supporterklubben har tenkt å nå og knyttes opp til hvilke handlinger som er planlagt for å nå målene.

Et godt budsjett er avhengig av et godt regnskap. Selv om et budsjett ikke skal være en blåkopi av forrige års regnskap er det godt å planlegge med utgangspunkt i faste størrelser – nemlig inntektene og utgiftene i forrige periode. Det er blant annet derfor viktig at regnskap og budsjett følger samme kontoplan slik at disse kan sammenliknes. En konto er altså en oppstilling med to sider – inntekter og utgifter. En kontoplan er en oversikt over hvilke kontoer supporterklubben bruker (altså medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo med mer). Budsjettet skal altså settes opp med punkter som gir mening for supporterklubben, for eksempel som medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo og så videre.

Budsjettet har en inntektsside og en utgiftsside. Dersom det er penger i banken går det an å budsjettere med underskudd. Ellers er det velkjent at det ikke går an å bruke penger en ikke har, såframt supporterklubben ikke bruker muligheten som ligger i lån/kassakreditt. De pengene må imidlertid betales tilbake uansett, med renter. Budsjettering blir viktig i den forstand at den setter en ramme for aktivitet og kan bevisstgjøre en del valg som en ellers ikke har forutsetninger for å gjøre. ”Vi er nødt til å øke inntektene for å opprettholde det aktivitetsnivået vi ønsker”.

I virkeligheten er selvsagt ofte budsjettet venstrehåndsarbeid som gjøres kvelden før årsmøtet – i halvtimen etter at regnskapet er avsluttet. Et budsjett kan imidlertid brukes til mer enn en pliktpost på årsmøtet – nemlig som en rettesnor, som et signal om hva supporterklubben anser som viktig og hvordan den ser for seg det kommende året. Et gjennomarbeidet budsjett gir supporterklubben muligheten til å planlegge kommende aktiviteter med stor grad av ”presisjon” og muligheten til å avdekke svake punkter og forbedringsområder.

De fleste supporterklubber har det slik at mye av inntektene kommer på våren i form av medlemskontingent og sponsorbidrag. Det kan være smart å ha noen tanker om hvordan aktivitetene på høsten skal finansieres. Det kan da være en fordel å periodisere budsjettet slik at tallene blir mulig å sammenlikne. Medlemskontingenten er som regel den største inntektskilden. Dersom en vet at tre fjerdedeler av medlemskontingenten normalt sett er innbetalt innen utgangen av april (se på tallene fra fjorårets regnskap!) er det viktig å sammenholde dette med regnskapstallene fra samme tertial. Ved avvik er det da mulig å igangsette tiltak på et så tidlig tidspunkt at skipet kan snus.

Det er muligens noe kunstig å sette opp hva en skal tjene og hva en skal bruke i løpet av det kommende året. Et helt år er lang tid. Budsjettet er likevel en pekepinn hvordan en skal finansiere handlingsplanen og disse må stå i forhold til hverandre. Det må være rom for gode ideer, men det er nå engang slik at inntekter og utgifter må balansere. I tillegg til at en setter opp budsjett for hele året kan det være smart å sette opp budsjett for enkeltprosjekter. Dersom en skal ha større arrangementer kan det være smart å sette opp budsjett kun for dette for å få oversikten over hva arrangementet egentlig vil bety i kroner og øre. Det krever også at en skjenker gjennomføringen av arrangementet mer enn noen overfladiske tanker, også her med muligheter for å avsløre svake punkter og optimistiske anslag.

Artikkelforfatterne har ingen forestilling om at teksten dekker alt som er verdt å vite om emnet. Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Teksten endres fortløpende dersom dette er nødvendig.

Dokumentet opprettet dato: 12. februar 2006
Dokumentet sist revidert dato: 12. februar 2006