NSA har samlet erfaringene fra de forskjellige arrangørene av supportercup gjennom årene, og dokumentert dette for fremtidige arrangører.
Retningslinjer for supportercupen

· Alle lag meldes på via supporterklubben de representerer. All deltageravgift formidles gjennom supporterklubben. Det er supporterklubben selv som avgjør hvem som skal representere klubben.
· Hver deltagende supporterklubb må utnevne en offisiell representant som er til stede under turneringen. Vedkommende må ha fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av supporterklubben.
· Spillere som har spilt kamper for lag i de tre øverste divisjoner inneværende år kan ikke delta i supportercupen.
· Episoder med voldelig atferd kan medføre disking av laget. Avgjørelsen tas av turneringsledelsen og kan ikke appelleres.
Punkter å ta med seg videre for kommende arrangører av supportercupen basert på erfaringer fra 2001 – 05
· Tidspunkt. Dato bestemmes når terminlista foreligger. De siste årene har cupen blitt arrangert i en helg satt av til landslagsfotball på bortebane (den første helgen i september). De årene hvor det er mesterskap kan det også åpnes muligheter i fotballpausen om sommeren. Cupen arrangeres som regel på én dag. Arrangøren bestemmer.
· Markedsføring. Egne websider med all informasjon, gjerne også med opplysninger om reisemåter, parkering, overnatting etc. Skriv til alle medlemsklubber i Norsk Supporterallianse. Send gjerne ut en foreløpig invitasjon tidlig (februar?) og en mer utfyllende noe tettere opp til arrangementet. Husk påmeldingsfrist og kontonummer for deltageravgiften. Fotballsupportere er notorisk seine og tett oppfølging/masing er nødvendig for å få påmeldinger – ring, send e-post, legg ut informasjon på passende diskusjonsforum og så videre. Ved direkte kontakt med supporterklubbene vil ofte disse kunne opplyse om navn og telefonnummer til personer/lag som har deltatt tidligere. Supportercupen kan også markedsføres under supporterseminaret.
· Påmelding. Lagene meldes på via supporterklubben de skal representere og man er nødt til å ha en kontaktperson med mobilnummer fra hvert lag. For arrangøren er det best at påmeldingen skjer så lang tid i forveien som mulig. For de deltagende lag er det vel motsatt… Påmeldingen bekreftes ved innbetalt deltageravgift (de siste år: 600,- pr. lag – arrangøren bestemmer). Det kan være en idé å sette et tak på antall lag for å stimulere lag til å melde seg på i rimelig tid. Arrangører av supportercupen må imidlertid bare innse at påmeldinger vil komme i ukene/dagene før cupen spilles.
· Arrangementsform. Sjuerfotball.Som regel holder det med to klasser; kvinner og menn. Det har også kommet forslag om å ha en dele arrangementet opp i klasser etter seriøsitetsnivå for å skille mellom de som ønsker å vinne og de som ønsker å delta. Arrangøren bestemmer.
· Dommere. Dette har vist seg å være en stor utfordring i alle år med to prinsipielt ulike løsninger. Det ene er å la lagene dømme selv noe som gir signaler om passe lavt seriøsitetsnivå, men som er en løsning som er uprøvd i supportercupen (brukes i supportercupen som arrangeres av St. Pauli). Det andre er å ha dommere og da må dommerne være bra. Bra dommere er det alltid vanskelig å få tak i og organisering av dette må ha høy prioritet tidlig i planleggingsfasen. Dersom en bruker organiserte dommere ordner de selv med detaljer som fløyter, kort etc. Tilfeldig sammenraskede dommere er IKKE tilfredsstillende. En idé er at hver enkelt supporterklubb har med egen dommer som brukes.
· Baner. Det beste er utvilsomt å ha alle banene på noenlunde samme sted. Det spilles sjuerfotball og banene kan være mellom 20 meter x 40 meter og 40 meter x 60 meter. For utrente fotballsupportere er 30 x 50 meter stort nok. Vær tidlig ute med å sondere ”markedet” for mulige baner å arrangere cupen på dersom ikke ”moderklubben” har arealer tilgjengelige.
· Parkering. Det er selvsagt ingen ulempe å ha parkeringsmuligheter i umiddelbar nærhet av banene/garderobene, men dersom det ikke opplyses om annet vil folk ta seg til rette og parkere enda nærmere… Tydelige opplysinger om hvor det er tillatt å parkere for både privatbiler og busser bør inkluderes i informasjonen som sendes ut i forkant og eventuelt skiltes spesielt.
· Garderober. Det må være garderobemuligheter for begge kjønn i rimelig nærhet. Dette gir seg ofte selv fordi turneringen naturlig nok spilles på et idrettsanlegg, men ta nå endelig med forespørselen om lån/leie av garderobeplass sammen med spørsmålet om lån/leie av baner. Dersom dere er nødt til å vaske etter dere kan det vurderes om dette gjøres selv eller inkluderes i arbeidet som settes bort til andre. Bruk kontaktene dere måtte ha i kommune/baneeier/moderklubb inn mot lån av bane/garderobe og ellers alt praktisk arbeid i forhold til cupen. For eksempel neste punkt…
· Merking av banene. Dersom det blir mange baner som skal merkes, vurder å la noen andre gjøre det. KFL brukte i alle fall 12 timer på 12 baner i 2002. Dere trenger kompetanse på området og profesjonelt utstyr. Avklar lån av dette + kritt i god tid. Spilles turneringen på kunstgress går oppmerkingen helt greit med gaffatape. Stadioneier kan være behjelpelig her.
· Mål. 7er mål ser kanskje ikke så store ut, men de er sinnsykt tunge å bære over en viss avstand – bruk evt. traktor med gripetang foran for å transportere dette. De fleste fotballanlegg har dette. Må man kjøre målene inn fra andre anlegg går det faktisk bare et mål i en mellomstor lastebil.
· Baller. Lånes av gjerne av ungdomsavdelingen i moderklubben. La dommerne ta ansvar for baller til ”sine” baner og kamper så ikke fotballene forsvinner.
· Spilletid. Det som har vært brukt de siste årene er kamper av 12 eller 15 minutters varighet med start av ny kamp for eksempel hvert 20 minutt.
· Sekretariat. Stedet hvor alle snuser rundt for å få opplysninger om hvordan stillingen er i gruppa, hvem som skal spille hvor i cupspillet og så videre. Sekretariatet er stedet hvor lagene registreres før kampene blåses i gang, hvor resultater fra avsluttede kamper registreres og hvor turneringsledelsen oppholder seg. Sekretariatet bør være plassert slik at det er beskyttet for vær og vind… Der bør det tilstrekkelig med folk til å registrere resultater, oppdatere veggtavler (hjelpemidler: kraftig tusj, teip, ferdig papptavler, ekstra kulepenner og så videre), og generelt kunne løse problemer som oppstår og steppe inn der dette er nødvendig.
· Spilleregler. Dersom det kreves regler kan det være like greit å følge NFFs reglement for 7er fotball: http://www.fotball.no/t2.aspx?p=57407&cat=51832
· Start av turneringen. De deltagende lagene vil gjerne bli presentert trekningen av de ulike gruppene god tid i forkant. Trekningen av gruppene kan gjerne legges ut på websidene. Gjør for all del oppmerksom på at endringer kan skje på kort varsel. Lagene bør være registrert en halv time før turneringen skal starte, men noen lag kan være forsinket og is i magen samt kontaktpersoner med mobiltelefon er greit å ha. Når alle lagene i en gruppe er registrert og dommeren er til stede kan gruppa igangsettes. Det er imidlertid ikke et ukjent fenomen at noen påmeldte lag ikke møter. Noe av problemet blir mindre dersom man har insistert på at deltageravgiften skal betales på forhånd. Tett oppfølging av lagene og deres kontaktpersoner i dagene før er også nyttig. Tvetydige svar, innbetalinger som ikke skjer som lovet og kontaktpersoner som plutselig blir vanskelig å få tak i dagene før arrangementet gir en pekepinn på hva som kan skje… Dersom utgangspunktet er fem lag i gruppa, kan det aksepteres at ett lag uteblir. Kampene i gruppa kan da spilles med noe lenger varighet. Dersom noen grupper blir redusert til tre lag må tiltak igangsettes. Arrangøren bør ikke igangsette alle gruppene før det er kontrollert at noen grupper ikke risikerer å bli redusert til tre lag. Det kan også være greit å åpne opp for muligheten å stille miksede lag fra ulike supporterklubber. Dette kan turneringsledelsen være behjelpelig med å organisere da den gjerne sitter med opplysninger om hvilke lag som ikke er fulltallige og så videre.
· Organisering av spilleopplegg 1: Seriespill i grupper av 4-5 lag før sluttspillet som spilles som cup. Antall lag i cupspillet er avhengig av antall deltagende lag, men bør selvsagt være fire, åtte, seksten eller trettito… En generell pekepinn er vel at to lag i hver gruppe går videre pluss de beste treerne. I supportercupen har et aldri vært praktisert b-sluttspill, men dette kan selvsagt vurderes. Ved fem lag i gruppa og start av ny kamp hvert 20. minutt er gruppespillet unnagjort på omkring 3½ time. I sluttspillet bør det beregnes lenger tid mellom hver ny runde fordi kampene kan avgjøres på straffespark etter forlenget spilletid. Arrangøren bestemmer.
· Organisering av spilleopplegg 2: Det er mest praktisk å la en gruppe spille kampene på samme bane. Det er heller ingen ulempe at det er samme dommer som følger samme gruppe (så framt dommeren er god nok…). Banene merkes gjerne med samme siffer som gruppene slik at gruppe 1 spiller på bane 1 med dommer 1.
· Resultatrapportering 1. De deltagende lag bør ha muligheten til å se resultater fra egne og andre grupper. Dette kan gjerne gjøres på veggtavler ved sekretariat. Navnene på de deltagende lag indikerer ikke alltid hvilken supporterklubb de utgår fra – ta gjerne med supporterklubben i parentes bak navnet på laget. Veggtavlene oppdateres etter hvert som resultatene kommer inn fra banene. Resultatrapporteringen kan skje ved for eksempel dommerne sender resultatene som SMS eller ved at noen oppsøker banene og får resultatene direkte fra dommeren. Arrangøren bestemmer.
· Resultatrapportering 2. Gjør det klart på forhånd om det regnes to eller tre poeng for seier. Ved poenglikhet kan både innbyrdes oppgjør eller målforskjell avgjøre plasseringen i gruppa – avklar dette på forhånd. Dersom noen ”treerlag” skal inngå i sluttspillet bør først den relative poengfangsten og deretter den relative målforskjellen legges til grunn (”relativ” poengfangst/målforskjell – dele antall poeng og mål på antall spilte kamper da gruppene kan ha ulikt antall deltagere). Det kan gjerne beregnes en lengre pause (30 – 45 minutter) mellom avslutningen av gruppespillet og starten av sluttspillet slik at turneringsledelsen får oppsummert gruppene, trukket sluttspillet og informert lagene om hva som skjer videre.
· Sluttspillet. Cupspilletkan gjerne organiseres ved at kampene i sluttspillet trekkes vilkårlig blant de lagene som er igjen i turneringen. Dersom det for eksempel er 16 lag som inngår sluttspillet kan disse gjerne nummereres 1-16 slik at 8-delsfinalen spilles mellom lag 1 og 2, 3 og 4 og så videre. Kvartfinalen mellom vinnerne av kampene mellom lag 1 og 2, 3 og 4 og så videre. Ved en slik organisering er det lettere for de deltagende lag å vite hvem de skal møte og hvor de skal spille. Ved uavgjort i cupspillet kan det spilles en femminutters forlenging hor første mål vinner og deretter straffekonkurranse med tre straffer hver først og deretter en og en dersom fortsatt uavgjort. For hver runde i sluttspillet kan det altså med fordel beregnes minst 30 minutter mellom hver runde. Finalene kan gjerne spilles på den banen hvor flest har mulighet til å se kampen.
· Det er ikke noe mål å bli ferdig så fort som mulig, men setter man av tid forberedelser før avspark på turneringsdagen samt rydding og så videre etter avsluttet finale blir det lang nok dag for de frivillige.
· Rydding. Somregel må det ryddes. Dersom arrangøren har tilgang på mange frivillige kan dette gjøres selv. Hvis ikke kan for eksempel lag fra ungdomsavdelingen i moderklubben tilbys dette som betalt dugnadsarbeid etc.
· Servering. Det er penger å tjene på servering av mat og drikke.

Det eksisterer dessverre ikke noen oversikt over snittforbruk pr. deltaker (øl/mat) fra tidligere arrangement.
Det midlertidige skjenkeløyvet må på plass tidlig. Sats på kald øl fra fat eller nedkjølt øl fra flaske over på plastkrus.
Mange deltagere satser også på medbrakt drikke, noen tar seg også den friheten å selge direkte fra egen buss… Tiltak for å forebygge dette kan være å på forhånd informere om at dette ikke er tillatt.

Prisingen er opp til arrangøren, men bør ikke oppfattes som urimelig av deltagerne.
Når det gjelder mat gjelder ikke Grete Rohdes prinsipper: Litt pølser/lomper og ikke minst burgere er bra saker.
Drikkevarer kan returneres, men sjelden matvarer. Kjøp derfor ikke inn mer mat enn det dere VET dere blir kvitt og sørg heller for å ha en effektiv tilbringertjeneste som kan kjøpe underveis.

Salg fra en permanent kiosk med kjølemuligheter er en stor fordel, hvis ikke må kjølebil eller tilsvarende vurderes.
Gassgrill er uten tvil det beste, halvparten av fortjenesten forsvinner ofte på kullgrillen.
Det er selvsagt også mulig å sette bort serveringen, men her er det penger å tjene! Avtal med folk å stå i kiosken på forhånd.
Lån av bord og benker og telt til serveringsområde bør kartlegges tidlig.
I forbindelse med serveringen må det også være muligheter for å komme under tak – evt. telt, dersom det ikke er noen faste installasjoner i nærheten. Dette bør være minst 6 x 12 meter. Dette koster penger og bør bestilles god tid i forkant. Arrangøren i 2002 brukte omkring 8000,- på dette. Det å sette opp og ta ned teltet bør utleier gjøre.
· Førstehjelpstjeneste. I tillegg til Røde Kors/Norsk Folkehjelp eller andre bør dere ha noen som på kort varsel kan kjøre folk til og fra legevakten dersom det ikke er ambulanse på stedet. Det går en del isposer og teip og dette bør finnes på stedet. De store skadene er sjeldne.
· Sikkerhetsopplegg. Politi og kommune bør orienteres om arrangementet. I tillegg kan det være en idé å ha noen tydelig merkede vakter til stede. Det kan også være en god idé å ikke ha vakter til stede for å sette standarden på ”chill”-nivå, men da bør vel arrangøren ha kriseløsningene klart for seg.
· Musikk. Musikkanlegg til teltet med muligheter for speakertjeneste dersom cupen ikke spilles på et område med eksisterende anlegg. Dersom det ikke er muligheter for strøm holder det med et enkelt 6 volts(?) aggregat.
· Premier. Kun til vinnerne – dette er i grunnen lite prioritert.
· Lyd/lys/bilde: ”Dokumentasjon” – gjerne også som en del av en pressmelding som sendes ut i etterkant. Alle resultater bør kunne legges ut på arrangørens websider kort tid etter cupen.
· Media. Dette er et arrangement som muligens ikke skal markedsføres tungt i lokalmedia. Spørsmålet om det vil bli bråk vil alltid dukke opp og setter en agenda vi egentlig ikke ønsker.
· Arrangementskomité/frivillige. Yep, dette nytter ikke uten hjelp. Gå i gang som fort som mulig. Sett opp en liste basert på innspillene overfor og gjør noen anslag over antallet dere trenger. Vær tidlig ute med forespørsler og gi de frivillige noe tilbake – for eksempel gratis bortetur. Det kan ikke understrekes nok betydningen av å ha folk i arrangementskomiteen som en vet gjør oppgavene de blir tildelt på en ordentlig måte og som kan stoles på.
· Underskudd.Noen potensielle arrangører kvier seg muligens for å påta seg arrangementet fordi de er redde for å sitte med svarteper økonomisk. Norsk Supporterallianse har gjort det slik at alt overskudd beholdes av arrangøren. Underskuddet dekkes av Supporteralliansen såframt et fornuftig budsjett er vedtatt i forkant sammen med en troverdig framdriftsplan.
· Etterarrangement/bankett. Dersom arrangementet avholdes andre steder enn i Oslo og omegn kan det hende at det kan arrangeres noe på kvelden etter cupen. Ellers vil de aller fleste reise hjem etter avsluttet spill. Dersom arrangøren planlegger en form for bankett dette kan dette med fordel settes bort da de som skal arrangere ofte blir de samme som har arrangert tidligere på dagen.
· Kriseløsninger. Arrangøren gjør klokt i å tenke gjennom hva som må gjøres dersom for eksempel dommere og/eller lag uteblir og dersom været blir elendig.
Norsk Supporterallianse har ingen forestilling om at teksten dekker alt som er verdt å vite om emnet. Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Teksten endres fortløpende dersom dette er nødvendig.

Dokumentet opprettet dato: 2003
Dokumentet sist revidert dato: 16. april 2006