Etter å ha fått flere innspill på at en oppklaring rundt temaet rettigheter og tifo var ønskelig, har Norsk Supporterallianse innhentet et juridisk notat om emnet.
Advokat Per Schrader-Nielsen var et naturlig valg fordi det var han som utarbeidet notatet i fjor om gjestende supporterklubbs ansvar ved ødeleggelser på bortefeltet. Ved siden av at han har jobbet spesielt mot idrett og media med en spesiell interesse for opphavsrett, er han Ørn/Horten supporter og har spilt bandy med Per Bredesen.

Spørsmålsstillingen Schrader-Nielsen fikk til behandling var om supporterklubber/tifogrupper har noen kontroll over tredjeparts kommersielle utnyttelse av bilder/film av tifoarrangement som i denne sammenheng ble definert som det koordinerte tribunearrangementet, i regi av supporterklubber/tifogrupper, som skjer ved innmarsj eller scoringer. Kritikere vil helt sikkert finne problemstillinger som ikke dekkes av framstillingen over, men den dekker sannsynligvis det viktigste.

Oppsummering: I utgangspunktet sier notatet at det skal veldig spesielle forhold til for at en tifo skal oppfattes som åndsverk og dermed i seg selv være beskyttet mot tredjeparts kommersielle bruk. Fotografier har derimot en spesiell stilling i forhold til åndsverkloven og kan ikke fritt brukes.

Under følger altså hele notatet. Dersom noen juridisk kyndige leser annet inn i notatet enn det framgår i oppsummeringen over – ta kontakt. Se for øvrig gjennom fingrene med advokatens bruk av ordet tifo som i denne sammenheng ofte brukes for å betegne de som lager tifoene…

A D V O K A T   P E R   S C H R A D E R – N I E L S E NAttorney-at-Law/MNAorg.nr 985 510 067   NOTAT   Noen rettslige betraktninger rundt det supportklubbenes ”Tifo-grupper” skaper og presenterer i forbindelse med sine klubbers hjemmekamper. 

Lovgrunnlaget som er aktuelt er:

• Åndsverksloven
• Varemerkeloven
• Markedsføringsloven

Førstenevnte lov beskytter i første rekke opphavsmenn, og ettergjøring av et åndsverk. Loven beskytter også ”utøvende kunstnere. Problemstillingen etter denne loven er om det Tifo-gruppen gjør kan ansees som et åndsverk – i motsetning til ideer som ikke er beskyttet – og om Tifo-gruppen kan ansees å være ”utøvende kunstnere”.

Varemerkeloven kan gi en beskyttelse for varemerker i form av logoer (figurmerke) og ord (ordmerke). Dette kan også være slagord. Utgangspunktet er at dette må registreres hos Patentstyret, men det er også mulig å oppnå et visst vern ved innarbeidelse.

Sistenevnte lov legger opp til ”god skikk” forretningsdrivende imellom. Det kan for eksempel være imot loven å utnytte en annens skapende innstats, selv om denne innsatsen ikke er vernet etter åndsverksloven.

Etter avtale med vil jeg i dette notatet gi min vurdering av om det som skapes av en supportklubbs ”Tifo-gruppe” og gjøres tilgjengelig i tilknytning til supporterklubbens hjemmekamper, rundt og på stadion, nyter en form for rettslig beskyttelse mot at en tredjepart utnytter et eller flere elementer fra stadionarrangementet i kommersiell sammenheng.  Med tredjepart siktes her til andre klubbers ”Tifo-grupper”, media og eksterne næringsdrivene. Disse vurderingene blir helt konkrete. Grunnlaget for min vurdering er en rekke bilder av tribuner fra forskjellige eliteseriekamper sesongen 2004 og 2005 samt Supporteralliansens hjemmeside hvor blant annet Gullblusset 2005 omtales.

• Mosaikkmønster

            Med mosaikkmønster tegnes mønstre/figurer alt fra supportklubbens logo, ord og uttrykk som er egnet til å oppildne spillerne og ”demoralisere” motstanderne. Det er selvfølgelig ingen tvil om at en logo er beskyttet mot kommersiell bruk av andre enn klubben eller den klubben har gitt tillatelse til slik bruk. Markedsføringsloven gir et vern, selv om logoen ikke er registrert som varemerke. Fotografi av logoen i en eller annen sammenheng vil bli kommentert nedenfor.

            Ord og helt korte tekster, er ansees normalt ikke som et åndsverk. Det kan tenkes at selve teksten formet ved hjelp av mosaikkmønstret i helt spesielle tilfeller kan være beskyttet. Mosaikken former et originalt dikt, limerick, maskot figur el. Her er det imidlertid figuren, diktet eller limericken som er beskyttet og ikke selve bruken av mosaikken. Jeg har imidlertid vanskelig for å se at det mønster mosaikken tegner i form av ord eller uttrykk har en slik originalitet og kvalitet at det har opphavsrettslig beskyttelse etter åndsverkloven. Dette vil helt og holdent bero på en konkret vurdering av det uttrykte. Dersom slagordet kan sies å være innarbeidet, kan det oppnå et visst vern etter varemerkeloven og markedsføringsloven.

            Basert på de eksempler jeg har fått oversendt, er min konklusjon at det innhold som fremkommer ved bruk av mosaikkmønster, ikke har tilstrekkelig originalitet og kvalitet i åndsverklovens forstand. Å formidle sitt budskap ved bruk av mosaikkmønster må også stå enhver fritt.  Det stilles også store krav til innarbeidelse etter markedsføringsloven og varemerkeloven, så dersom man ønsker en form for beskyttelse så bør man i første omgang søke å varemerkeregistrere ordet/salg

• Bannere og flagg

            Hvis bannere og flagg har en originalitet og kvalitet som gir uttrykk for at det er skapt av en eller flere ”Tifoer”, kan det være skapt et åndsverk som ikke fritt kan kopieres av andre. Igjen må det foretas en konkret vurdering av den figur, farge, uttrykk mv som bannerne innholder. Jeg anser det for høyst sannsynlig at et banner på grunn av sin originalitet og kvalitet kan ligge godt innenfor det som er et beskyttet åndsverk. I disse tilfeller er det skaperen(e) (Tifone) som kan påberope seg åndsverkloven. Det vil noe forenklet si at det ikke er fritt for andre å kopiere banneret eller flagget. Kopiering vil være et brudd på åndsverkloven med risiko for å bli idømt erstatning.

• Tekster, komposisjoner, sanger

            Tekster og komposisjoner (musikk) kan relativt rask oppnå tilstrekkelig originalitet og kvalitet til at det er skapt et åndsverk i lovens forstand.  Det tilligger i så tilfelle Tifoen(e) som har skrevet eller komponert musikken å fremstille eksemplar av det og gjøre det ”tilgjengelig for allmennheten”. Her som for de andre objekter må skaperen være klar over at han ikke kan motsette seg at andre ”Tifoer” benytter sangen eller musikken til å skape nye selvstendige åndsverk. Som nevnte er det ofte slik at et åndsverk nettopp er inspirasjonen til et nytt åndsverk.

• Tribunearrangementet som en helhet

            I gitte situasjoner kan det tenkes at en sammenstilling av en rekke enkelte elementer kan ha en originalitet og kvalitet som tilsier at arrangementet nærmer seg det vi kan kalle et arrangementsformat.  Et slikt format vil imidlertid som hovedregel ikke ha noen rettsbeskyttelse etter åndsverkloven. Det kan imidlertid tenkes at et format er så spesielt at det kan oppnå en viss beskyttelse etter markedsførings- eller konkurranseloven. I så tilfelle kan det være i strid med de nevnte lover å etterligne arrangementsformatet.  Dette vil antagelig kun være tilfelle i helt spesielle tilfeller.  Hovedreglen vil nok være at det ikke er vernet på noen måte.

            Det kan tenkes at tribunearrangementet er satt sammen på en så original og kreativ måte at det har koreografiske trekk ved seg. Sammensetningen av mosaikkmønster med musikk og tekster blir et hele. Koreografiske objekter med tilstrekkelig grad av kvalitet og originalitet kan være beskyttet av åndsverkloven. Jeg anser det imidlertid for mindre sannsynlig at selv et vel regissert originalt og kreativt tribunearrangement vil bli rubrisert som et koreografisk verk. Her finnes meg bekjent lite praksis.

• Fotografier av tribunearrangementer

    Etter at Loven om fotografier ble inkorporert i Åndsverkloven er det klart at et fotografi kan være et åndsverk. Dette følger direkte av lovens oppramsing av åndsverk i § 1. Det følger også av samme lovs § 43 a at også et fotografi som ikke er et åndsverk også nyter en viss beskyttelse. Også den som lager et fotografisk bilde (ikke fotografen) har enerett til å framstille eksemplar av det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten eventuelt selge det. Det vil si at både fotograf og den som lager (fremkaller) bildet har tilnærmet like rettigheter. Begge har etter åndsverkloven en enerett til kopiering/framstilling av eksemplarer av fotografiet og gjøre det tilgjengelig for allmennheten, for eksempel ved salg.

    Hvis en person kan gjenkjennes på et fotografi finnes det visse begrensninger med hensyn til gjengivelse og offentliggjøring av fotografiet. Er imidlertid den enkelte person mindre viktig for bildet, bildet er fra en aktuell situasjon og har allmenn interesse eller det gjengir en forsamling (typisk fotballkamp) kan den avbildede person ikke motsette seg offentlig gjøring.

Et helt annet spørsmål er om den som forvalter rettighetene til en fotballkamp kan nekte tilskuere å filme, fotografere, videreformidle resultater, ta opp levende bilder for filmproduksjon mv. for kommersiell utnyttelse. Sider av spørsmålet har vært diskutert i forskjellige sammenhenger. Det er stort sett enighet om at den som har eierrettighetene til den enkelte kamp (Norges Fotballforbund, klubb, eller eieren av arenaen) kan nedlegge forbud mot blant annet filming og former for resultatservice så lenge kampen pågår og resultatet ikke er videreformidlet. Her foretas en avveining mellom eierens rettigheter og nyhetsprodusentens sitatrett, rett til videreformidling av nyheter mv. Det interessante i denne sammenheng er at så vel dansk som norsk rettspraksis har slått fast at arrangementeierens økonomiske interesser også skal tillegges vekt.

Hva så med fotografering under fotballkamper? Meg bekjent er det ikke inntatt noe fotoforbud i ”billettvilkår” til norske fotballkamper. Dermed ikke sagt at et slikt forbud ikke med rette kan inntas i billettvilkårene, på tilsvarende måte som på konserter, teaterforestillinger mv. Der er kjent at en rekke klubber har nedlagt forbud mot filming under kampene og derfor nekter tilskuere og ta med videokamra inn på stadion. Det ser med andre ord ut til at arrangørene skiller mellom bevegelige bilder og stillbilder. En annen sak er at det rent praktisk vil være tilnærmet umulig å kontrollere at forbudet mot stillbilder.  Ikke minst på grunn av dagens mobiltelefoner med kamra.

Hvis det viser seg i ettertid at en fotograf har tatt et spektakulært bilde av en situasjon, hvor nettopp Tifos objekt er i fokus (ikke klubbens logo eller varemerke) og så utnytter dette bildet kommersielt er spørsmålet kort og godt om det finnes muligheter for å begrense slik bruk.  Antagelig ikke med dagens billettvilkår. Det kan stille seg noe annerledes dersom fotoforbudet på en entydig måte inntas i billettvilkårene og gjøres kjent for publikum. Under disse forutsetninger ser jeg ikke bort i fra at en slik kommersiell utnyttelse av et fotografi tatt i strid med billettvilkårene kan være ulovlig. Både markedsførings- og konkurranserettslige betraktninger vil bli tillagt vekt.

  Generelle kommentarer 

Begrepet Tifo skal ha sin opprinnelse i Italia og er en betegnelse på fotballklubbenes mest engasjerte supportere, som nedlegger betydelige ressurser i form av tid og penger for å skape en ramme rundt klubbens hjemmekamper. Det synes å være enighet om at Tifo i dag brukes som en fellesbetegnelse for de elementer, enkeltvis og samlet som spesielt et tribunearrangement kan bestå av.  Det være seg bannere med påmalte figurer, logoer, slagord, fortrinnsvis i klubbens farger, mosaikkmønster fremført ved hjelp av flagg utdelt til supportere, slagord i form av tekster, egenkomponerte sanger til klubben, spillerne mv. I korthet alt et tribunearrangement består av. Det er med andre ord svært forskjellige og sammensatte ”objekter” Tifoene produserer i forskjellige settinger.

Det er stort sett ingen uenighet om at enhver bør kunne høste fruktene av sitt eget arbeid.  Gjelder det fysisk produksjon snakker vi om eiendomsretten til den fysiske gjenstand. I immaterialretten er det noe forenklet åndsarbeidet som er grunnlaget for denne retten. Det åndsarbeid en eller flere fysiske personer skaper alene eller i fellesskap kan være et åndsverk etter Lov om opphavsrett til åndsverk. Noe forenklet kan vi si at det som er skapt må ha en viss originalitet i seg. Det skal ha sett dagens lys på grunn av skaperens personlige innsats. Hva som er originalt eller kun en gjengivelse eller etterligning av noe som allerede eksisterer er en vanskelig grense å trekke. Det er jo et faktum at de fleste åndsverks tilblivelse kan tilbakeføres til eldre åndsverk av ulik karakter.

Uten å bli misforstått er det ikke noe krav om at den som skaper noe har et bevisst forhold til at han skaper et åndsverk. Det er vel ofte slik at de mest kreative løsninger unnfanges i de sene nattetimer også på Tifos stampub. Dog må det skapte ha et visst særpreg og kvalitet for å bli rubrisert som et åndsverk. Dette er tradisjonelt en vanskelig avgrensning, selv om kravet er relativt beskjedent. Det stilles også relativt beskjedne krav til den uttrykksform (tekst, komposisjon, fotografi mv) det presenteres i.

  Oppsummering 

Med forbehold om at jeg ikke har detaljkunnskap om alt det de forskjellige klubbers Tifos skaper av objekter ikke vil være å anse som åndsverk i åndsverklovens forstand. Det må imidlertid som påpekt flere steder bero på en helt konkret vurdering av det enkelte objekts kvalitet, originalitet mv.

Når det gjelder fotografier fra kampen må det for det første avklares om det er innført noe forbud mot slik fotografering.  Hvis ikke er det i praksis fritt fram for fotografen, med forbehold om enkeltpersoners rett til å nekte offentliggjøring og klubbenes rett til å beskytte sine varemerker og logoer. Finnes det et fotoforbud mot fotografering må det videre vurderes om forbudet har en avtalerettslig forankring i billettvilkårene og om forbudet er gjort kjent for publikum på en tilstrekkelig måte. Hva er det så fotografen senere har utnyttet fotografiet til?  Jeg antar at brukens utstrekning, intensitet og fotografens økonomiske utkomme vil bli vurdert opp mot det eventuelt økonomisk tap for klubben eller klubbens Tifo. Utfallet av en slik konkret vurdering er langt fra sikker, slik dagens rettslige situasjon fortoner seg.

Per Schrader-Nielsen

Advokat

    Telefon:  + 47  22014703                 Postadresse:                                        Besøksadresse:                   Mobiltlf: + 47 91300443                  Haakon VIIs gt 5 A                           Haakon VIIs gt 5A            Telefaks: + 47 22014729                 Postboks 1362 Vika                          5 etasje. e-post: pschrade@online.no            N-0113 Oslo