Den økonomiske aktiviteten i en supporterklubb er vanligvis ikke av en slik størrelse eller art at det offentlige krever regnskap og innrapportering til Brønnøysundregisteret. De aller fleste supporterklubber vil likevel føle seg forpliktet til å presentere en oversikt som viser medlemmene hvordan pengene er brukt. Dette er som regel også forankret i supporterklubbens vedtekter. Et regnskap er en alternativ årsberetning hvor aktiviteten i supporterklubben telles i kroner og ører. Regnskapet skal gi oss informasjon om hvordan den økonomiske utviklingen er målt mot budsjettet og handlingsplanen. Mens målet til en bedrift er overskudd er målet for en supporterklubb å gi best mulig støtte til moderklubben. Felles er at det ønskes en best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Det finnes en uendelighet av bøker som handler om å føre regnskap. Dette skal ikke dreie seg om de tekniske sidene ved dette, men om hva som er viktig for de som driver med penger og tall i supporterklubben. En trenger ikke formell regnskapsutdanning for å føre regnskapet i en frivillig organisasjon med mindre supporterklubben driver butikk, pub eller har et slikt volum av salg av varer/tjenester at skatte- og momsregler utløser krav fra det offentlige.

Den som skal føre regnskapet trenger altså ikke ha formelle kvalifikasjoner, men noen egenskaper kan det være greit å ha – noe også valgkomiteen bør være klar over. Den/de som er ansvarlige for økonomistyring bør være noen med evne til å følge rutiner og sørge for at jobben blir gjort som den skal. Det å være nøye og pliktoppfyllende passer altså godt overens med et slikt verv.

Dersom supporterklubben velger å ha en regnskapsfører må en være klar over at denne gjerne fører tallene etter Norsk Standard som er tilrettelagt skattemyndighetene og totalt verdiløs for supporterklubbene. Supporterklubben må da uansett lage sin egen kontoplan som gir mening for styret og medlemmene. Selv med regnskapsfører trengs det uansett kasserer som sørger for at regninger blir betalt, som passer på at rutiner blir utarbeidet og fulgt og sørger for alle bilag, bankutskrifter og så videre kommer regnskapsfører i hende. Se her for kasserers oppgaver.

Regnskapet deles opp i kontoer som medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo og så videre. Posteringer/transaksjoner (enten inntekter og utgifter) sorteres inn under kontoene. Det bør være kjent hvordan kontoene brukes slik at en type postering kun registreres under én konto. Kontoene bør derfor i størst mulig grad være gjensidig utelukkende og det gjør ingenting om det gjøres kjent hva som posteres hvor.

En konto kan for eksempel være ”medlemskap” hvor inntekter og utgifter knyttet til medlemskap (for eksempel vil medlemskontingenten og trykkingen av logoen til en sponsor kunne gi inntekter knyttet til dette mens det på utgiftssiden knyttes kostnader til innkjøp av blanke medlemskort og trykking av disse). Medlemskap er for øvrig den kontoen med utvilsomt flest posteringer på inntektssiden. Den som skal føre regnskapet tilgis dersom kun en sum månedlig føres inn her – totalsummen av innmeldingene i løpet av måneden.

En konto er altså en oppstilling med to sider – inntekter og utgifter. En kontoplan er en oversikt over hvilke kontoer supporterklubben bruker (altså medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo med mer). Hver supporterklubb står fritt til å velge hvilke kontoer de selv ønsker å bruke. Kontoplanen bør være såpass detaljert at en kan danne seg et bilde av aktiviteten i supporterklubben ved å lese regnskapet, men såpass generell at det ikke blir for mange kontoer og problemer med å danne seg et bilde av helheten.

Regnskapet bør føres regelmessig for oversiktens skyld. Visse rutiner bør finnes. Det kan være en idé at økonomiansvarlig presenter en regelmessig økonomioversikt (månedlig/hver annen måned) hvor inntekter og utgifter balanseres opp mot saldo slik at en vet en har oversikt på alle inn- og utbetalinger som har foregått over konto. Oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen muliggjør korrigerende tiltak før det for sent. Krev om regelmessig oppdatering av regnskapet sikrer en også mot at bilagene fortløpende blir lagt i en plastikkpose og ikke ser dagens lys før kvelden før årsmøtet. Da blir kontoen for ”diverse” lett ganske stor…

Nesten alle supporterklubber har eiendeler og noen har varelager. En oversikt over dette bør foreligge og oppdateres regelmessig – minst en gang årlig. Denne lista kan for eksempel inneholde eiendeler over en viss verdi (1000,-?). Den kan gjerne presenteres på årsmøtet sammen med årsregnskapet, muligens med et anslag over antatt verdi, og inngå i balansekontoen. (balansekontoen viser alle supporterklubbens eiendeler (også pengene i banken og kontantkassa) og hvordan disse er finansiert ved egenkapital og/eller gjeld. Eiendeler = gjeld + egenkapital. Dersom supporterklubben ikke har gjeld vil alt være egenkapital.) Husk nå for all del å skrive ned verdien av varelageret – utgiftsfør gjerne alt i samme år som lageret ble kjøpt inn. Eier supporterklubben større eiendeler bør disse også avskrives slik at eiendelene ikke gir et feilaktig bilde av den økonomiske situasjonen. Generelt gjelder det at eiendeler nedskrives over den levetiden de antas å ha. Vår anbefaling er tre år for datautstyr, fem år for møbler, kontorutstyr, etc, og et år for større tifo-investeringer av varig verdi (Flaggstenger, etc). Ved nedskriving reduseres verdien på eiendelene i balansen, mens nedskrivingen føres som en kostnad i regnskapet.

Alle posteringer i regnskapet bør inn på bankkonto fortest mulig. Kontantkassa bør være minst mulig, både fordi det er vanskelig å holde oversikt og fordi en kontantkasse er en stor fristelse for de lett påvirkelige av oss.

Det som er interessant er de reelle størrelser i regnskapet. Det betyr at dersom en tar penger fra kontantsalg av for eksempel CDer eller medlemskontingent og bruker dette til å betale de som har stått på stand må dette komme til syne i regnskapet. Dersom beløpet bare trekkes fra inntektene blir flere forhold påvirket. Inntektssiden stemmer ikke lenger og kostnadene som standen medfører kommer ikke til syne. De reelle tall i regnskapets blir underrapportert. Regnskapet føres ikke for at myndighetene skal se hva vi holder på med, men vi har en forpliktelse overfor medlemmene at de reelle tallene kommer til syne. Det er også en fordel at en bruker reelle tall i regnskapet når videre drift skal planlegges og budsjettet lages.

Vanligvis følger regnskapet kalenderåret. Supporterklubbene gjør selvsagt som de vil, men det enkleste er selvsagt å gjøre opp regnskapet ved årsskiftet fordi en da drar nytte av bankenes oppsummeringer i forhold til renter og gebyrer. Dersom årsmøtet arrangeres tett etter sesongavslutningen blir dette annerledes og regnskapsåret går for eksempel fra 1. november år til 31. oktober neste år.

I årsregnskapet vises resultatkontoen hvor alle inntekter og utgifter i perioden slås sammen og enten gir et over- eller underskudd. Dette over- eller underskuddet slås sammen med hva supporterklubben har stående i banken fra før av, kontantkassa og verdien av eiendelene/varelageret. Trekker en fra eventuell gjeld får en da egenkapitalen.

Styrets forslag til årsregnskap bør foreligge i god tid før årsmøtet slik at dette kan sendes ut sammen med øvrige årsmøtepapirer og slik at revisorer/kontrollkomité kan gjennomgå regnskapet og skrive sine beretninger. Regnskapet bør også foreligge i god tid fordi styret i supporterklubben da kan bruke dette i arbeidet med neste års budsjett.

Noen supporterklubber er involvert i butikkdrift (for eksempel pubdrift, supportershop, investeringselskap…). Dette kan trekkes ut av supporterklubbens regnskap ved at butikkdriften organiseres i egne selskaper. På den måten står butikkdriften på egne bein og supporterklubben unngår å stå ansvarlig dersom økonomiske problemer oppstår i butikken.

Fotballsupportere er en del av en muntlig kultur hvor ikke alt bestandig går etter boka og dette kan i noen grad gjenspeiles i måten man forholder seg til penger på. Tradisjonelt har ikke alle leverandører beregnet seg skatt på pristilbudet de har gitt oss og vi har ikke sagt nei takk! Igjen, skattemyndighetene er på ingen måte dumme. Som alle andre, ikke minst vi selv, ynder å utbasunere er medlemstallene i supporterklubbene på vei opp. Det betyr mer aktivitet og større pengesummer inn/ut og vips kan noen lokale skattekontor fatte interesse. Vi blåser selvsagt i den moralske siden av saken. Som hovedregel er supporterklubber ideelle organisasjoner som ikke er skattepliktige. Driver supporterklubben kommersiell virksomhet av noen grad, vil det likevel kunne utløses skatteansvar for dette spesielt hvis dette er organisert som egne selskap.

Når det gjelder moms, inntrer det krav om å føre momsregnskap når omsetningen av momspliktige tjenester passerer 50.000 kroner. Medlemskap er ikke momspliktig, men det er alt annet av det supporterklubber gjør. Effektsalg, turer, fester, fanzinesalg, etc er alt momspliktig. Fordelen med å være momspliktig er at man også får igjen moms på det man kjøper. Ulempen er at det er noe papirarbeid som må gjøres annenhver måned. Se positivt på det: Skal man levere momsoppgave kreves det at regnskapet faktisk er oppdatert i forbindelse med dette. Vær nøye med å levere oppgavene i tide og gjør det på en ryddig måte.

Vi har laget et forslag til hvordan regnskapsark kan bygges opp. Kontoplanen er laget slik at den gir nyttig informasjon om driften av supporterklubben. Ark 1 er inntekter, ark 2 er utgifter og ark 3 brukes til kontroll slik at summene stemmer.

Artikkelforfatterne har ingen forestilling om at teksten dekker alt som er verdt å vite om emnet. Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Teksten endres fortløpende dersom dette er nødvendig.

Dokumentet opprettet dato: 12. februar 2006
Dokumentet sist revidert dato: 12. februar 2006