Hva skjedde egentlig på Norge – Albania?
Foto: Torben Johansen
torbenjohansen.smugmug.com
Historien starter noen uker tidligere. Historien er lang, men forhåpentligvis lærerik – for det er det som har skjedd de siste ukene som skal danne grunnlag for hva som må skje videre.
NSA fikk rett i forkant av sin årsmøtehelg 22.02.13 meldinger fra klubbenes sikkerhetsansvarlige om at Forbundsstyret hadde stemt fram en regelendring, som umuliggjorde å søke om bruk av pyroteknikk på tribuneområdene. Dette satte en brå stopper for arbeidet med å ivareta sikkerheten til NSAs 30 000 medlemmer, da man heretter må påregne at alle tilfeller av pyroteknikk i tribuneområdene skjer uorganisert, og uten forhåndsvarsling, sikkerhetssoner, slukkeutstyr og gjennomgang fra Politi, Brannvesen, anleggseier og arrangørklubb. NFF forteller via sin kommunikasjonsrådgiver Yngve Haavik at de «ønsker å legge til rette for at alle supportere i alle aldre opplever det som sikkert og trygt å se kamper fra tribuneplass». Men de har fortsatt, over 4 uker senere, ikke kunnet legge fram noe eksempel eller begrunnelse for hvordan et forbud skal ha positiv effekt på sikkerheten.
NSA var raskt ute i media og omtalte den ferske regelendringen som en hevnaksjon. Deler av NFFs begrunnelse baserte seg på at det var flere tilfeller av ulovlig bruk av pyroteknikk i 2012 enn sesongen før, og at muligheten for pyro på tribunen ikke hadde ført til en nedgang her. I tillegg har det blitt lagt stor vekt på kampen mellom Vålerenga og Lillestrøm, der kampen ble utsatt grunnet røykutvikling og pyro på banen.
Et tankekors her er at de aller fleste tilfellene av ulovlig bruk av pyroteknikk skjer på bortebane, mens søknadsordningen der supportere kunne benytte pyroteknikk på tribuneområdene kun var mulig på hjemmebane. Det vil si at man ikke nødvendigvis kan konkludere med at muligheten for å søke om bruk på hjemmebane vil ha en umiddelbar effekt på situasjonen totalt sett. Man kan heller snu litt på det: I et miljø der det er mulig å søke om bruk av pyroteknikk på tribuneområdet er det færre overtredelser – i et miljø der det ikke er mulig er det flere.
Det var flere møter mellom NSA og NFF i etterkant. NSA var fra første stund svært tydelige på at norsk fotball generelt og forholdet mellom NFF og supporterne spesielt var svært avhengige av at NFF opphevet regelendringen før sesongstart. Hos forbundets konkurransedirektør og generalsekretær møtte NSA forståelse for frustrasjonen, men det ble understreket at det var sterke krefter som ønsket et totalforbud – og at det følgelig ikke ville være mulig å oppheve regelendringen uten å gå på tvers av andre interessenter. Det ble kommunisert tydelig fra NSA at det var sannsynlig med aksjoner sålenge regelendringen ble stående, og at det var umulig for NSA å løpe forbundets ærend med å roe ned denne misnøyen hvis NFF ikke kom med en gulrot. Under det siste møtet kom NFF med et forslag om at det skulle utformes et brev til NSA, der det skulle stå at NSA inviteres til samarbeid og dialog framover for å gjøre en ny vurdering av bestemmelsene i løpet av de 5 første rundene, som «bør være gjennomgripende og således også inkludere eventuell bruk av pyroteknikk for bortesupportere.» NSA kunne ikke gi noen garantier for mottakelsen, men godtok å fronte denne ordlyden i håp om å kunne åpne sesongen med en positiv stemning og uten steile fronter.
Det var imidlertid ikke alle som var fornøyde med NFFs gulrot. Det ble påpekt at det for 3 år siden også ble sendt inn et forslag til reglement fra NSA, og senest fra miljøet i Vålerenga i desember 2012, uten at noen av disse forslagene ble besvart eller behandlet. Det var en gjengs oppfatning at NFF kun forsøker å kjøpe seg tid, og at man risikerer å bli møtt med argumenter som baserer seg på at «det har ikke vært noen ulovlige pyroaksjoner de første 5 rundene, ergo: forbud er løsningen», enten fra NFFs utsendte i møter med NSA eller fra andre mektige personer som kan påvirke avgjørelsen. Resultatet var at en betydelig del av supportermiljøet fortsatt støttet eventuelle pyroaksjoner mot NFF.
Den mest åpenbare muligheten til å ramme NFF er landskamper, all den tid det da er NFF selv som er vert, og må svare for seg til FIFA. I seriekampene er det klubbene som er pålagt av NFF å holde kustus på sine supportere, og så langt har NFF ikke vært nødt til å håndtere en overhengende trussel om sivil ulydighet. Advarslene fra NSA om at det kunne komme aksjoner gjorde imidlertid ikke noen forskjell på turneringsreglementet (pyroreglene).
NFF anså det som sannsynlig at
det ville komme aksjoner, akkurat
slik som NSA advarte om
– men krevde at det var NSA som
skulle bære risikoen og evt kostnadene
for dette.
Torsdag ettermiddag, noe mer enn ett døgn før avspark i kampen mot Albania, ringte billettansvarlig Pedersen i NFF NSAs billettansvarlige, og forklarte at NFF ville holde NSA ansvarlig for det som måtte komme av aksjoner på NSAs supporterfelt under kampen mot Albania. Det vil i praksis si at NFF anså det som sannsynlig at det ville komme aksjoner, akkurat slik som NSA advarte om – men at det var NSA som skulle bære risikoen og evt kostnadene for dette. Det gjorde at NSA var fanget i en nærmest umulig situasjon, og var nødt til å ta et valg der NSA hadde mye å tape uansett utfall. Gitt en pyroaksjon på NSAs felt var det sannsynlig at NFF ville lempe ansvaret for dette på NSAs skuldre, noe som ikke bare vil gjøre forhandlingsmiljøet rundt et nytt regelverk betydelig vanskeligere, men som også kan resultere i at FIFAs bot, som er beregnet på millionbedrifter som NFF, sendes til dugnadsorganisasjonen NSA. Det er en bør som det ikke er mulig å bære med NSAs budsjett. I tillegg kunne det tenkes at NSA ikke i samme grad vil få selge billetter til supporterfelt på Ullevaal ved en aksjon. Siden NSA lever av inntekter fra salg av billetter til landslagets kamper ville det i praksis betydd NSAs undergang. Det andre alternativet, å stenge feltet, ville resultere i at hundrevis av supportere som har blitt oppfordret til å kjøpe billetter gjennom NSA likevel ikke får billettene sine. Det ville utvilsomt gjøre at mange blir forarget, spesielt når VG øvre er utsolgt og de gjenværende billettene på Ullevaal koster over dobbelt så mye (500,- kr). Det vil også bety at NSA taper minst 50 000,- kr i billettinntekter, sårt trengte midler i dugnadsorganisasjonen. En mellomløsning ble ansett som lite sannsynlig, all den tid NSA aldri kunne gardert seg 100% mot aksjoner på NSA-feltet. I klubbmiljøene er det en etablert sannhet at visitasjon ikke fungerer, men man gjennomfører det slik at man kan ihvertfall kan si at man prøvde å hindre noe i å skje.
Det var hektisk diskusjon i NSAs styre utover kvelden torsdag 21.03, som strakk seg over midnatt og utover nattetimene. Like før kl 8 om morgenen fredag 22.03, 11 timer før avspark og nøyaktig en mnd etter den upopulære regelendringen ble bestemt, la NSA ut en melding på Fotballsupporter.no der NSA fraskrev seg ansvaret for supporterfeltet. Senere ble den samme informasjonen sendt ut til alle landslagskontakter i de ulike klubbene. På TV2.no uttrykte NSA frustrasjon over å bli satt i denne situasjonen. NFF sa til TV2.no gjennom sin kommunikasjonsrådgiver at de «forventer at de som kommer på kamp forholder seg til det reglementet som gjelder, også vedrørende pyroteknikk.», før den standardiserte bisetningen om at de sier nei til pyroteknikk fordi de vil at alle skal være trygge. Det kan oppfattes som at NFF først advares av NSA om aksjoner uten å ta det på alvor, deretter tar det på alvor og forteller NSA dagen før kamp at NSA vil bli gjort ansvarlige for eventuelle aksjoner, før de igjen er i media og sier at de forventer at folk forholder seg til reglementet. NFF var ikke spesielt imøtekommende i NSAs anstrengelser for å filtrere den delen av landslagspublikummet som ikke er potensielle blussere, derfor kom det aldri på plass noen løsning i løpet av dagen heller. Det ble delt ut en løpeseddel for å informere om bakgrunnen for situasjonen til supportere som møtte opp på NSAs stand. Det så ut til at informasjonen i forkant hadde nådd ut, for det var kun et dusin personer innom NSAs stand – og de fleste var også kjent med situasjonen som hadde oppstått.
På en annen kant av Ullevaal like før kampstart hadde NSAs talsmann hengt seg på aksjonistene, for å være tilstede og observere det som kunne skje. Det var helt naturlig å anta at det var høyaktuelt med aksjoner, for dersom det ikke skjedde noe ville det gi et inntrykk om at «løsningen» ved misfornøyde supportere for all fremtid er å stenge supporterfeltet. I så måte var supporterne som ønsket å aksjonere om mulig enda mer presset til å utføre aksjoner. Det NSAs talsmann observerte var at aksjonistene hadde mulighet til å blusse hvor som helt utover hele øvre del av Vestbredden, fra 401 – 407, men siden det befant seg mange barn i området trakk 50-60 personer seg helt ut i hjørnet på et felt som var folketomt, og isolerte seg der før bluss ble tent. Noen av blussene ble sluppet i bakken da vakter omringet feltet, med det resultat at et plastsete smeltet. Disse flammene slukket ikke av seg selv, og en politimann dro opp en brannslange mens supporterne trakk seg noen meter tilbake. Det var ingen aggressiv atferd, roping eller trusler mot vakter eller politi under eller etter aksjonen, heller ikke da enkelte ble plukket ut. I andre omgang kom en representant fra Politiet og forklarte til NSAs talsmann at det var aktuelt å eskortere ut hele gruppen, fordi de fryktet at det ville forekomme mer blussing før kampen var over. Dette ble løst ved at NSAs talsmann tok en runde på feltet og samlet inn ubrukt pyroteknikk, som så ble overlevert politiet. Det var ingen protester blant supporterne på dette, og alle som hadde pyroteknikk igjen samarbeidet. Supporterne fikk så bli ut kampen, og fikk forlate stadion sammen med andre tilskuere.
I resten av kampen utover selve pyroaksjonen opptrådte gruppen som et ordinært supporterfelt med sang og hopping, og var i stor grad de eneste som kunne gi Albania motstand på tribunen. Med et sangfelt på minst 350 personer redusert til 50 personer i hvert sitt hjørne av Ullevaal handlet det mest om å gjøre det beste ut av situasjonen, der Albania i stor grad fikk æren for å skape stemningen på stadion. Faktisk i så stor grad at både Aftenposten, NRK og Dagbladet trodde at de norske supporterne som aksjonerte med pyro var albanske supportere.
Konsekvensen av misnøyen rundt den upopulære innstrammingen av pyroreglementet og de steile frontene mellom supporterne og NFF ga sitt største og hittil mest alvorlige utslag fredag 22.03, med følgende hovedpoenger:
- Hundrevis av supportere som hadde holdt av NSA-billett måtte på kort varsel finne billetter andre steder på stadion, de aller fleste som kom måtte betale over dobbel pris og mange ble hjemme
- Det ble skapt misnøye blant supporterne av landslaget, både de som var enige i stengingen og de som var uenige
- Det nærmest utsolgte supporterfeltet ble redusert til et 50-talls personer fra Oljeberget i det ene hjørnet av Ullevaal og 50-60 supportere i det andre, noe som gjorde det nærmest umulig å skape stemning på høyde med de albanske supporterne
- Supportere som ønsket å aksjonere mot NFF var nærmest nødt til å gjennomføre planene, for at ikke stenging av supporterfelt skal bli ansett som «løsning»
- FIFA kan komme til å bøtelegge NFF
Det er sannsynlig at dette ikke er det siste av konsekvenser dersom ikke ting forandrer seg, derfor kan det være lurt av NFF å ta noen interne runder og se om prisen å betale for et forbud er verd det. Spesielt burde NFF vurdere om forbudet i det hele tatt har noen effekt, og i så måte også om det har en negativ effekt siden supporterne som oppholder seg i tribuneområdet (svært vanlig) ikke lenger er beskyttet av en fungerende søknadsordning for bruk av pyro.
NSA har drøye 30 000 medlemmer via sine 35 medlemsklubber. Kollektiv straff er unyansert og urettferdig og skaper et klima hvor de som er interessert i å gå et skritt lengre – ytterliggående/radikale kan oppleve å få tilslutning og aksept for sitt syn og framgangsmåter. Dette er alle involverte advart om både fra politi og NSA. Forbundsstyret er mistenkt for være presset til å vise handlingskraft og tok vel en avgjørelse uten å lytte til alle parter, som de egentlig har forpliktet seg til via samarbeidsavtalen mellom NFF, NTF og NSA hvor det er presisert at supporterere skal tas med på råd når avgjørelser av betydning for supportere tas.
NSA imøteser NFFs snarlige engasjement for å snu den negative utviklingen, og stiller selvsagt opp for å kunne utforme et gjennomgripende og fungerende pyroreglement som gjelder for både hjemme- og bortesupporterne. Dette er i NSAs øyne nødvendig for at man skal kunne ivareta sikkerheten ved bruk av pyroteknikk både hjemme og borte, samt at forholdet mellom supporterne og NFF skal bedres. Dette arbeidet bør begynne så snart som overhodet mulig.
Det er ikke vanskelig å skjønne at NFF som en besteborgerlig og konservativ organisasjon som ofte sitter på sin høye moralske hest i sitt forhold til supportere, ikke vil la seg presse til noe som helst, ei heller dialog. Derfor er heller ikke ytringer som aksjonen på Ullevål på fredag det NSA tror er mest heldig om en skal oppnå resultater. Vi ønsker at NSA og NFF nå kan sette oss ned og bli enige om hva som skal gjelde etter femte serierunde uten at noen av partene føler de er presset ned i stolen – og agerer annerledes på grunn av det.
Det som er viktig å ha i bakhodet i sammenheng med pyroaksjonen fredag 22.03 er at norske supportere er en så stor og avgjørende ressurs for både klubber og landslag at den økonomiske konsekvensen av fredagens aksjon i det store bildet er forsvinnende liten. Derfor er det også viktig at NFF klarer å svelge kameler og stolthet, ser framover og gjør sitt for en bedre utvikling i samarbeid med NSA. Turneringsbestemmelsene kan endres når som helst, det er bare et spørsmål om vilje.
Supporterhilsen
Bjørnar Posse Sandboe og resten av styret