Norsk Supporterallianse (NSA) er en interesseorganisasjon for norske supporterklubber som støtter norske lag. En av våre viktigste oppgaver er å jobbe for norsk supporterkultur. I denne artikkelen diskuterer vi noen forhold en kan tenke gjennom når supportermiljøet organiserer seg og blir en supporterklubb.

Innledning

For å være veldig tydelig på det med en gang – selvsagt må ikke et supportermiljø bli en supporterklubb. Mange synes det akkurat passe å la interessen strekke seg til å møte på stadion omtrent annenhver helg i sommerhalvåret uten å tenke noe lenger enn som så. Om en har ambisjoner om å bli noe mer varig og større enn en vennegjeng, kan det dog være et alternativ å organisere seg.

Og tar en seg først bryet med å organisere seg må det være for å gjøre det NSA mener alltid må være supportermiljøet/-klubbens hovedoppgave: Nemlig å støtte laget fra tribunen. Både på hjemme- og bortebane.

Hva betyr det å være supporter?

Hva det betyr å være supporter er et omdiskutert tema. Her er vårt innspill: Det å være supporter betyr i hovedsak å støtte laget fra tribunen med rop, sanger, flagg, banner og annen tifo på både hjemme- og bortebane. Ved å være synlige og hørbare fra tribunen bidrar supporterne til en bedre innsats på banen. Tror vi … Ved å engasjere seg på tribunen forlater en også en passiv tilskuerrolle til fordel for en aktiv supporterrolle.

Ingen organisasjon klarer dette uten at noen bidrar mer enn andre. Disse kan ikke kjøpes. Drivkraften må komme innenfra. Det betyr ikke at alle vet at de egentlig gløder, men det kan jo andre hjelpe dem til å oppdage. Noen sier at en god selger får folk til å erkjenne behov de egentlig ikke visste de hadde, og slik er det vel også her.

Oppstart

Selv på tribunen jobber en som et lag. For å skape et supportermiljø må en selvsagt være flere. Kjernen i miljøet trenger likevel ikke være så mange i starten. En stamme på tre til fem dedikerte personer kan være tilstrekkelig i starten med flere som henger seg på etter hvert. Utgangspunktet for enhver supporterklubb må være at noen faktisk føler såpass mye for stedet og klubben at de lar seg engasjere litt ekstra. Ofte er det er sportslige framganger som gjør at noen lar seg inspirere det lille ekstra som er nok for å komme i gang. Andre faktorer kan være besøk av Rosenborg og deres supportere i første runde i cupen, bilder fra tribunene i Bundesliga eller at en gruppe ungdommer har de samme interessene samtidig.

Identitet

Oppstart av et supportermiljø rundt egen klubb kan/bør ha utgangspunktet i noe lokalt, noe historisk, noe som er kjent blant flere og som forbindes med stedet og klubben. Dette gir et utgangspunkt for godvilje, markedsføring og rekruttering. Det er likevel det som skjer på tribunen som vil bestemme om supportermiljøet er levedyktig.

Ikke start med å lage navn, logo, vedtekter, regler og tribunereglement. Start med det essensielle – hvordan få mest mulig ut av støtten fra tribunen – hvordan synes og høres best mulig. Til slutt vil det være det en skaper på tribunen som bestemmer om miljøet er livskraftig, ikke kvaliteten på vedtektene. Først når interessen er på plass, kan det være greit med vedtekter og regler.

Når du gjør en fotballklubb til din er det ikke bare på grunn av trofésamlingen, spillerne eller historien. Det er også fordi du har funnet et sted du hører hjemme.

Dennis Bergkamp

Sanger og rop

Supportere forbindes ofte med sang, farger og engasjement. Det er også det spillerne setter pris på.

Man synger både for å støtte de på banen, bidra til kampatmosfæren og for å markere seg selv. Sangene/ropene bør være enkle, lette å lære og mulig å avlevere med høyt volum. Estetikeren i oss anbefaler alle å unngå de verste nødrimene (best – fest, hjerte – smerte) når tekster skal lages, men bruk for all del melodier som er kjente fra før. Engelske chants kan være et greit sted å hente inspirasjon. Sangene/ropene bør ikke ha en tekst eller budskap som er for kontroversielt. Forhold og formuleringer som er rasende morsomt for vennegjengen når teksten prøves ut på puben før kampen, kan falle gjennom når de luftes på stadion. Ytringer fra tribunen som sneier innom forhold som vold, etnisk opprinnelse, funksjonshemming, religion og tro, kjønn og seksuell orientering blir ofte oppfattet negativt av andre. Uansett hvor ironisk intensjonen egentlig er forsvinner ofte humoren i uttrykksformen. Selv om tribunen er et fristed på mange måter gjelder fortsatt alminnelig folkeskikk her også.

Bruk av instrumenter er valgfritt, men trommer og bruk av mikrofoner/høyttalere, selv diskret, er ikke alltid uproblematisk i norsk supportermiljø. Vi anbefaler ikke å tenke på hva andre mener, men at dere finner deres egen stil. Men ligg unna vuvuzelaer … 😉

Steget fra å være en vanlig tilhenger, til å åpne kjeften og rope/synge på kamp er høyt og det krever litt mot. NSAs anbefaling: Ikke bry dere! Faktum er at undersøkelser viser at god stemning på kamp er en viktig faktor for å lokke flere tilskuere på kamp, og få flest mulig av disse til å komme tilbake neste gang (Brustadrapporten). Dere trenger ikke være 100 stykker for å lage liv på kamp. I mange tilfeller kan fire-fem ivrige supportere være tilstrekkelig for å lage god stemning på stadion. I noen tilfeller holder det å være én (Steinberget). Ofte er det likevel greit å være 20-30 stykker. På den måten er man ikke avhengig av at alle møter opp hver gang.

Fra supportermiljø til supporterklubb

Et supportermiljø er ikke nødvendigvis en supporterklubb. I mange tilfeller kan en løs sammenslutning av dedikerte supportere som kjenner hverandre være tilstrekkelig i oppstarten. Supportermiljøet har ikke nødvendigvis behov for å bli noe større. Først når en opplever et behov for å organisere ting formelt kan det være riktig å stifte en supporterklubb.

For supporterklubben skjer det viktigste på tribunen når kampen spilles. Som supporterklubb er det likevel viktig å være synlig ut over dette. Start aktiv markedsføring av supporterklubben og rekrutter nye medlemmer så tidlig som mulig. Det er sjelden problem å få støtte fra klubb og lokalmiljø. Kontakt lokalavisen om det positive tiltaket som er satt i gang (unngå stigmatiserende omtale), ha stand i byen, kom i dialog med klubben, lag ei nettside og sist, men ikke minst: vær inkluderende overfor nye medlemmer. Selv om et supportermiljø i ekspansjon er tiltrekkende på outsidere, har en nystartet supporterklubb ikke råd til å være kresne.

Husk at en supporterklubb skal være positive støttespillere for klubben sin. Ved å være gode ambassadører for dere selv og klubben, vil omdømmet til supporterklubben øke. Dere vil da oppleve goodwill fra klubben, media og lokalsamfunnet. I tillegg vil sannsynligvis supporterklubben få flere nye medlemmer.

Oppslutning

Kritisk masse er et begrep som betyr at det må en viss mengde/masse til for at ting skal rulle og gå av seg selv. I supportersammenheng betyr det at det bør være en del mennesker før ildsjelene kan slakke av tempoet og ting går (litt mer) av seg selv. Desto flere, desto bedre. Små supportermiljøer er avhengige av ildsjeler, det er det ingen tvil om. Det er derfor viktig å rekruttere flest mulig medlemmer.

Markedsføring

Hvor mange medlemmer supporterklubben greier å rekruttere avhenger selvsagt av flere faktorer: Lagets sportslige suksess ut fra forutsetningene, tribuneforhold, imaget til supporterklubben osv. Det å være med i en supportergruppe er per definisjon ikke noe en gjør alene, men sammen med andre. Om det hele skal bli vellykket er en nødt til å gløde sammen med andre for å få det til. Det er en kunst å legge lista akkurat høyt nok, bruke kreftene riktig og si seg fornøyd med det som er godt nok forutsetningene tatt i betraktning.

Spill på lag

Noe vi i NSA selv har erfart er at vi er nødt til å være klovner i hverandres tivoli noen ganger. Selv om moderklubben har en i overkant sterk slagside til familiesegmentet, eller journalisten fra lokalavisen har en annen vinkling på saken enn deres, så har man fått vist seg og standpunktene sine. Dette kan gi nyvunnen respekt blant andre.

Fotball uten supportere er en fritidssyssel. Fotball med supportere blir hurtig en livsstil.

En eller annen smarting

Nettsider

Opprett eget domenenavn knyttet til navnet på supporterklubben, dens initialer og lignende. Hjemmesidene forenkler alt som har å gjøre med å få informasjon ut til medlemmene som i «hva skjer når?». I tillegg til å få informasjon ut til medlemmer og andre interesserte, bør nettsidene selvsagt inneholde en del standardinformasjon. Vi ønsker å understreke at nettsidene er et hjelpemiddel for supporterklubbens egentlige formål, nemlig å støtte laget fra tribunen på hjemmebane, og gjerne bortebane i tillegg.

Forum

Det er selvsagt gull å ha et forum hvor neste kamp, skaden på venstrebacken og det udugelige styret i moderklubben diskuteres. Dette er en berikelse. Vår erfaring er imidlertid at et åpent forum med anonymiserte brukere må moderes relativt tett for å unngå at diskusjonen sklir ut i usakligheter og trakassering. Vi anbefaler derfor innlegg kun lagt inn med brukernavn.

Sosiale medier

Facebook-side, Twitter-konto osv gjør det lett å få ut beskjeder.

Epostadresser

Styremedlemmene bør få egne e-postadresser knyttet opp til domenenavnet til klubben. Dette gjør det enklere å kontakte styremedlemmene og skiller deres private e-poster fra vervet i supporterklubben. Det gjør det også enkelt for administrator å fange opp e-post som sendes til domenet, men hvor styremedlemmet ikke lenger har et verv. Trolig rekker man 90% ved å kommunisere med omverdenen fra den digitale postkassa.

Møtested

Før/etter kampen

Av en eller annen grunn blir dette ofte en pub … Hvis mange i miljøet er under 18 år må dette naturlig nok være avklart med puben. Supportermiljøet skal vokse seg stort (i norsk sammenheng) før puben blir for liten…

Under kampen

Supportermiljøer/-klubber identifiseres ofte ut fra hvor de står på stadion. Fast plassering gir identitet og samhold. Noen stikkord for plassering – tenk på volum, synlighet og akustikk.

Borteturer

Det er ofte bortekampene som gjør organisering nødvendig. Mens ting ofte går av seg selv på hjemmekamp er det aldri slik på borteturer. Om en ønsker å reise flere enn det noen biler rommer, er buss et alternativ. Skal en leie buss, markedsføre turen, ta inn penger, avtale med arrangørklubb om inngangsprosedyrer og plassering osv, vokser behovet for grundigere organisering fram om det hele skal bli vellykket.

I slike sammenhenger er det også mulig at grenser for akseptabel atferd/opptreden må settes. Supportermiljøer trekker til seg outsidere. Om supportergruppa umiddelbart får rykte som fyllebøtter og bråkmakere er det vanskelig å få aksept (og fordeler) i klubben. De kan også bli vanskelig å rekruttere nye medlemmer. Et relativt greit sted å sette en grense er NSAs dokument om ”Supporterskikk”, som er et forsøk på å sette en grense uten å bli altfor moralsk.

På den annen side kan det selvsagt være gunstig å ha et noe rufsete rykte pga kulhetsfaktoren. Mange supportermiljøer har heller ingen ønsker om å vokse seg større enn at alle kjenner alle.

Er det en organisert supportertur i Tippeligaen/1. divisjon, må supporterkoordinatoren, evt en delegat fra fotballklubben, være med.

Kontakt med klubb og spillere

Det er vår oppfatning at supporterklubben bør være uavhengig. Vi tror det er mest gunstig for alle parter. Det gir hverandre gjensidig handlingsfrihet og en har mulighet for benektelse. Samtidig gjør et godt samarbeid mellom moderklubben og supporterklubben livet enklere. En kan ofte ha felles interesser i å samkjøre borteturer, innkjøp av supporterutstyr, sosial avslutning etter serieavslutning og diverse underveis. Husk alltid skriftlige avtaler. Historien har vist at det ikke alltid er like viktig å overholde avtalene som er gjort. Vi anbefaler å lage samarbeidsavtaler (fan charters).

I en fotballklubb er det en treenighet – spillerne, treneren og supporterne.

Bill Shankly

Ambisjonsnivå

Sliter klubben nedover i divisjonene vil en, for eksempel, aldri få samme trøkk på stadion som Klanen får til på Ullevaal. Å stå på et forblåst stadion langt utenfor allfarvei – under åpen himmel og med nedbørsrekord – stimulerer ikke interessen. Derfor kan nye krav til stadion og kamparrangement nedover i divisjonene også være gunstig på sikt for supporterklubbene, fordi fasilitetene blir bedre.

Kontinuitet

Når ildsjelene er borte blir det vanskelig å fortsette. En viss hjelp kan det likevel være at de som skal overta kommer til et noenlunde dekket bord – med frisk økonomi og nedskrevne rutiner.

Supporterutstyr

Om økonomien tillater det bør supporterartikler skaffes til veie. Dette kan være skjerf, t-skjorter og flagg. Supporterutstyr kan skaffes i lave kvanta for eksempel hos: … eller hos lokale trykkerier som kan gi dere tilbud på lavt kvanta til gunstige priser. Mulig fotballklubben bruker et trykkeri lokalt, som også vil gi supportergjengen rabatter.

Årsmøte/generalforsamling

På årsmøtet legges retningslinjene for resten av året. Da framlegges årsmelding for foregående år, regnskap, budsjett og handlingsplan for det kommende året. I tillegg avholdes det valg av styret. På årsmøtet bestemmes også vedtektene og evt vedtektsendringer senere. Vedtekter: Det er supporterklubbens regler. Disse må inngå i stiftelsesdokumentet.

Brønnøysundregisteret

Har dere ambisjoner for supporterklubben er det like greit å registrere seg i Enhetsregisteret og få et organisasjonsnummer. Fyll ut skjemaet nøyaktig og ha alle relevante opplysninger fra årsmøtet og vedtektene med: http://www.brreg.no/registrering/elreg_ny_enhet.html

Bankkonti

For å få bankkonto må supporterklubben må banken få: Referatet fra styremøtet der det har blitt bestemt hvilken bank som skal brukes, i tillegg til stiftelsesdokumentet og organisasjonsnummeret.

Økonomi

Gjør det oversiktlig med en gang. Sponsorer er kan være greie å ha, om man ikke klarer å drive kun på medlemskontigenter. Desto mindre krav sponsorene stiller, desto bedre er det. Det har vært tilfeller der en gitt supporterklubb lovte å holde et reklamebanner mot penger. Det gir ikke formelle reaksjoner fra NSA, men det kan være alle andre ler av dere. Det handler jo om integritet også…

Tifo

Tifo-bruk lager en spesiell ramme rundt kampen og gir ekstra liv: Mosaikk-tifo, bannerbruk, flagg, pyro osv. Du kan lese en utvidet artikkel om tifo og pyro her.

Fanzine

Supporterklubben kan lage et hefte som dreier seg om klubben, supportere, sanger, klubb osv. Første gang man gir ut et slikt blad, kan man søke om støtte hos NSA.