«Motivasjonen er på bunn». «De lovet oss bedring uten at noe skjer». «Klubben min bruker meg mest som informant». «Flere ganger nær ved å gi opp».

Seriestarten er over oss, og det betyr vanligvis julaften og 17.mai på en gang for oss i NSA, og for medlemmene våre. Og det betyr det heldigvis i år også. Men vi må dessverre si at det i år er med et trist bakteppe. Derfor den dramatiske overskriften.

For slike dramatiske overskrifter er vanligvis det verste vi vet. Det er vår største fiende. Men nå tyr vi altså til det selv.

Dramatiske overskrifter om supportere i Norge betyr vanligvis at en eller annen tulling har uttalt seg mot bedre vitende. At man har uttalt seg uten å inneha, eller innhente, kunnskap om hva som virkelig rører seg i supportermiljøene. I mange år har NSA, og andre sterke supporterstemmer, fungert som en motkraft mot disse. Overskriftene var i mange år av typen «Supporterbråk igjen», «Politiet advarer mot fotballpøbler», «Se opp for «svenske tilstander»». Vi har i mange år vært nødt til å rykke inn for å nyansere bildet. Vi har vært nødt til å komme med statistikk som har tilbakevist dramatiske overdrivelser. Vi har vært nødt til å lære opp utenforstående i forskjellen på det som er en positiv alternativ supporterkultur, og de få utskuddene som ønsker å prioritere utenomsportslige interesser.

Og det har fungert. Folk har etterhvert forstått at vi ikke har et stort supporterproblem i Norge. At vi ikke har store problemer med såkalte fotballpøbler. De dramatiske overskriftene er byttet ut med uttalelser av typen: «– Risikosupporter-miljøene er svært begrenset. De såkalte Ultras-miljøene er ikke definert som risikosupportere. Det er ikke noe feil i at supportere dominerer og skaper liv på tribunene, så lenge det ikke går over i vold» og «- Vi er heldige i Norge som har veldig fine supportere som bidrar positivt både i forbindelse med kamper og ellers. Men det betyr ikke at vi ikke må følge med. Vi må utvikle det gode samarbeidet vi har med klubber, supportere og politiet videre»

Disse to uttalelsene kommer fra henholdsvis Kripos og sikkerhetssjefen i NFF. Felles for dem begge er at de trekker frem det gode samarbeidet man har i Norge mellom supportere, politi og klubber. Så, det er jo vel og bra? Da er vi endelig enige om ståa? Vi har en positiv supporterkultur med lite vold og med fokus på tribunekulturen i Norge. Der alternative suportermiljø er i vekst, men der alle er enige om at de stort sett fungerer som en positiv bidragsyter som hever det visuelle og verbale nivået på tribunene.

Så hvorfor roper vi så høyt akkurat nå? Jo, det er fordi vi kjenner til hva som ligger bak dette. Vi vet hva som rører seg på innsiden av supportermiljøene, hva som fungerer som limet, og hva som i stor grad holder fast i denne gode dialogen mellom de ulike partene. Den gode dialogen som politi og forbund trekker frem som en suksessfaktor. For det de høye herrer ikke nevner er at dette i stor grad skyldes det vi kaller for supporterkoordinatorer.

En supporterkoordinator er en person som kommer fra supportermiljøet, men som får en rolle i fotballklubben som bindeledd mellom supportere, klubb og myndigheter. Supporterkoordinatoren har fordelen av å ha en god dialog mellom de ulike submiljøene som eksisterer i en klubbs supportermiljø. Fordi han eller hun kommer derfra selv. Supporterkoordinatoren vet hva han prater om når han snakker om supportere, fordi det er hans egen kultur og hans eget miljø han uttaler seg om. Det gjør det enormt mye lettere for en fotballklubb å ha en god dialog med egne supportere og kontroll på hva som rører seg. Fordi de slipper å sjekke dette selv. De slipper å gå inn i supportermiljøene med eventuelle fordommer og vrangforestillinger de måtte ha med seg, fordi de har fått en person som de stoler på og som forteller dem akkurat hvordan det egentlig er.

Dette høres jo vel og bra ut? Ja, det er jo det. Det er derfor UEFA har gjort det til et lisenskrav. Et lisenskrav som NFF har for alle klubber i toppfotballen også i Norge. Men likevel nevner de altså ikke at dette er grunnen til at vi har et så positivt supportermiljø i Norge. De nevner riktignok at de har invitert Stockholmpolitiet på sikkerhetsseminaret sitt. Men vi er usikker på om de fikk med seg selv hva som ble sagt. For vi var også til stede på dette sikkerhetsseminaret, og skal man komme med et enkeltord som forklarer suksessen i Sverige, der de har fått snudd trenden de hadde for noen år siden, så er det ordet supporterkoordinator.

Så, slår vi alarm fordi forbundet ikke anerkjenner offentlig den jobben som blir gjort? Nei, at man kaster rundt seg med flotte ord og fine uttalelser er vi vant til. Det må de bare gjøre, og det er vi vant til. Det vi er mest opptatt av er at det skal fortsette å fungere. Og det er vi redd for at det er slutt på nå.

For man har tidligere kastet blikket mot Sverige. Helt siden supporterkoordinatorrollen ble etablert i Norge har det vært en kamp for å få anerkjennelse for den, for å få stadfestet hvor viktig den er, og for å få finansiert ordningen. Fordi det er ikke gratis å legge ned en jobb. Om man så ikke nødvendigvis bruker penger på å stille på et møte, eller på å dra på en bortetur man kanskje til og med får dekket reise og opphold for, så er det faktisk sånn at folk flest har jobber. Dette gjelder også supporterkoordinatorene. Så om de ikke får penger for å jobbe for klubben, for det er jo det de gjør, så har de en annen betalt jobb på siden. Denne må man ta seg fri fra. For supportere er som mennesker ellers i samfunnet, de klarer ikke å dele seg i to slik at de er flere steder samtidig. Dermed får man noe som heter tapt arbeidstid når en person stiller opp på den måten for sin klubb. Det er to måter å gjøre dette på, man bruker opp feriekvoten sin, eller man tar fri uten lønn.

Mange supporterkoordinatorer har gjort dette lenge. De ønsker mest av alt å bidra for klubben sin, og for supportermiljøet de kommer fra. Men det har hele tiden vært under forutsetning av at det på sikt skulle komme en økonomisk løsning på situasjonen. Dette er et lisenskrav som klubbene har fått «tredd over seg» fra NFF og NTF sin side. Men et lisenskrav som har fungert, og et lisenskrav som vi skulle tro NFF og NTF veldig gjerne ville beholde all den tid de skryter av situasjonen som har kommet ut av det. Derfor ble det sett mot Sverige for å finne løsningen på den økonomiske og praktiske situasjonen. I Sverige har de med suksess innført et prosjekt som ble kalt «Stå upp for fotbollen». Dette innebar i korte trekk at man har fått på plass en økonomisk støtte til supporterkoordinatorer i de største klubbene, der de har de potensielt største utfordringene, i tillegg til at man har fått en nasjonal supporterkoordinatorrolle som bidrar til å lære opp supporterkoordinatorer rundt om kring i klubbene til hvordan rollen skal utføres, og til å lære opp klubbene i hva det går ut på.

Dette prosjektet var en stor suksess i Sverige. Så i Norge så man også positivt på dette og valgte rett og slett å utvikle en blåkopi av prosjektet, en kopi som var så lik at den fikk navnet «Stå opp for fotballen». Dette prosjektet gikk NFF og NTF ut i flere kanaler og sa at de skulle gjennomføre, og oppstarten skulle være til seriestart 2017. Supporterkoordinatorer som savnet legitimering av rollen sin jublet, supporterkoordinatorer som følte at klubben ikke forsto rollen deres jublet. Og vi i NSA jublet. Her hadde vi funnet løsningen. NFF og NTF hadde gått ut og sagt at «dette skal vi gjennomføre». Kulturdepartementet uttrykte sin støtte.

Bråstopp

Så sa det bråstopp. Månedene gikk og søknadsprosessen til en nasjonal supporterkoordinator lot vente på seg. Til slutt fikk vi beskjed om at var «lagt på is». Det fantes ikke penger i NTF, fordi man ikke hadde fått på plass en ligasponsor. Denne er nå på plass. Det fantes ikke penger i NTF til den største forutsetningen for den positive utviklingen av supportertermiljøene i Norge. Supportermiljøer som trekker i samme retning og ønsker at flest mulig mennesker skal trekkes mot tribunene i norsk fotball. Men det fantes penger til Eliteserien Fantasy. Et dataspill var viktigere for NTF, enn det å trekke folk mot tribunene. Hva så med NFF? De har heller ikke penger til dette. De utnytter fint muligheten til å hente inn over 550 000kr i bøter fra supportere i 2016, som skal gå til veldedighet. Vi fant ikke mer enn 150 000 i bevilgninger til veldedighet i tallene som er offentliggjort fra samme år. Hvorfor de ikke bruker noe av disse pengene til supporterkoordinatorer som jobber mot å unngå disse sakene som man deler ut bøter for vet vi ikke. Men vi lurer fælt på det. Norges største særforbund har i alle fall ikke funnet penger til den største suksessfaktoren de har hatt i forhold til å skape positive forhold på norske stadioner de siste årene. Vi vet ikke hvorfor, men vi mistenker at det ikke frister så mye å bruke penger på noe man allerede har fått gratis.

Alarm.

Så derfor trykker vi på alarmknappen nå. Fordi supporterkoordinatorene er oppegående mennesker de også. De er fornuftige, tenkende individer som skjønner når man blir brukt. Som blir forbannet når de får lovnader som ikke holdes. Hvordan vet vi dette? Jo, vi har spurt dem. Nederst i denne saken finner du svarene vi fikk fra en rekke supporterkoordinatorer rundt om i Norge. Fra små og store klubber, og fra ulike divisjoner. Svarene vi fikk vitner om at mange begynner å bli lei, mot at mange begynner å bli demotiverte og mot at mange går på økonomiske tap på å fortsette dagens løsning.

Vi vet også at mange av SK-ene har tatt konsekvensen av at klubber og forbund ikke ser verdien av jobben de til nå har gjort tilnærmet gratis. Hvis det er sånn at det ikke blir anerkjent at de legger ned en betydelig innsats i egen fritid, utenfor kampdag, for å gjøre jobben for klubb og forbund, så slutter de rett og slett å gjøre det. Så mange av SK-ene har inn mot årets første kamper gjort nettopp det, de har innsett at de kun blir sett på som en rolle som skal utfylles på kampmøtet på kampdag. Derfor har de til nå levert temmelig innholdsløse rapporter inn mot kamp. Fordi de sitter ikke lengre på noe info om hva som rører seg i supportermiljøene utenfor kamp. Det sier seg selv at det tar tid og innsats å skaffe seg denne infoen.

Da spørs det om alle uttalelsene blir like hyggelige om supportere i sesongen som kommer. Da spørs det om man kan melde om like positive situasjoner rundt om i landet dette året, fri for konflikt, bråk og kjedelige hendelser. Det spørs virkelig etter at man har sagt til de som står for den gode dialogen, den gode researchen og den gode konfliktløserrollen at «Sorry, dere er det ikke verdt å bruke penger på.» Kvalitet koster.

Men det er ikke for sent å snu. Vi vet hva løsningen på denne situasjonen er. Det er den løsningen dere selv slo dere på brystet i fjor og sa dere skulle gjennomføre.

Svar markert med rødt er svar som bør bekymre NFF/NTF.

1.

2.

3.

4.

5.

6.