Debatten i kommentarfeltene er ganske lik hvorenn du ser. «Han er uskyldig inntil det motsatte er bevist» på den ene siden, eller «hvis man er tiltalt så er det jo noe i det, i hvert fall nok til at han ikke bør spille». Kanskje ligger det noen slike kommentarer under denne artikkelen når den deles også.

La én ting være klart; spørsmålet om skyld er det rettsstaten som avgjør, og den avgjørelsen vil komme. Derfor kommer vi skjevt ut når debatten nesten med én gang handler om hvorvidt fyren er skyldig eller ikke, eller om noen påstår at han er skyldig eller ikke. Det er ikke opp til oss å avgjøre. Men, det er mye annet ansvar på våre skuldre som omgivelser i en alvorlig sak.

En grundig prosess i en straffesak tar tid, og derfor vil partene og deres omgivelser måtte belage seg på å vente på en avgjørelse. I denne ventetiden kan man som familie, venn, pårørende eller arbeidsgiver bidra til at partene ikke utsettes for ekstra belastning. Og der er vi ved det vi mener er sakens egentlige kjerne, satt litt i skyggen av debatten om skyldig/ikke skyldig.

Molde Fotballklubb kan – ved å benytte spilleren – være med på å bygge opp et uforholdsmessig stort press som i sin tur primært rammer partene i saken – også det antatte offeret. Det er rimelig å anta at spilleren vil få sitt navn spredt på nett og på bannere på stadion i mye større grad enn om han hadde fått permisjon til saken var avsluttet. Dette vil da naturlig nok også prege hverdagen til det antatte offeret. Det er ikke lett å snu seg bort fra all diskusjon som oppstår nå.

Nærmest uansett utfall av rettssaken vil konsekvensene for partene bli tyngre å bære når eksponeringen i forkant blir som den blir nå. Derfor mener vi Molde FK burde gitt spilleren permisjon fram til saken var avsluttet.

Ikke for å avgjøre skyld, men fordi de merkbare konsekvensene for alle parter nå blir enda større.