Det er en tanke det er lov til å tenke, den har blitt tenkt mang en gang i løpet av det halvannet året vi har jobbet motstrøms med dette. Selv om det er lov å bli frustrert av forsinkelser, purringer, kulturforskjeller, tekniske problemer, byråkratiske hindere og epostadresser som tilsynelatende leder ned i et sort hull, kan vi ta oss tid til å se litt på forutsetningene våre.

1. De økonomiske mulighetene og begrensningene

For at det skal være noe poeng for våre medlemmer å kjøpe pyro av NSA, bør prisen være vesentlig lavere enn hva man må gi i en båtbutikk, og ikke spesielt mye høyere enn prisen du betaler til han fyren som jobber på gjenbruksstasjonen som tar imot kasserte bluss som har levd ut hyllelivet sitt. Det vil si at det må bestilles samlet og ikke i mange små forsendelser. NSA har ikke løyve til å importere pyroteknikk – i likhet med andre som ikke er sertifiserte pyroteknikere. Vi har imidlertid en partner som kan gjøre dette for oss, men vi kan ikke be et selskap jobbe på dugnad slik vi gjør. Det er ingen andre enn oss selv som har spesielt stor interesse i at pyroteknikk kommer seg fra fabrikken og inn på våre tribuner.

2. Massenses kompleksitet

For at vi skal bestille samlet, må vi kommunisere godt med alle som er interesserte i å kjøpe. Det prøver vi å få til ved å sende ut et skjema som er laget så enkelt som mulig (23. april 2018), og så få det tilbake ferdig utfylt (innen 4. mai 2018). Vi må så samle opp alle tall og prøve å lage en samlet bestilling med runde antall enheter. Siden NSA ikke kan selge pyroteknikk formelt sett, må kontantstrømmen gå igjennom vår partner. De sitter derfor og jobber med å lage fakturaer til alle sammen, og sender dem ut til adressene som er oppgitt i skjemaene. Det er ikke alltid at denne mottakeren sender fakturaen videre til betaling. Det er flere enn én supporterklubb som fortsatt ikke har betalt.

3. Uforutsette vendinger

Om en leverandør plutselig forteller at noe ikke er på lager, eller at de ikke har den typen vi har fått importtillatelse for, må vi begynne på nytt. I vårt tilfelle skjedde det at en av leverandørene bråsnudde da bestillingen kom, og når våre medlemmer allerede har bestilt er vi nødt til å spørre hver enkelt supporterklubb om de aksepterer at vi bruker pengene de har sendt fra seg på et annet produkt som gir samme effekt. Vi kunne ikke risikere at NSA ble sittende i en knipe med stort varelager.

Fra vi fikk tilbakemelding om at leverandøren trakk seg til vi hadde sendt ut mail til alle klubbene med beskjed om å gi oss OK eller IKKE OK, gikk det rundt en time.

Da vi etter en del purringer hadde fått svar fra alle som hadde bestilt det aktuelle produktet, hadde det gått nesten 6 uker. 

4. Kulturforskjell og andre tilfeldigheter

Når vi bestiller i den mengden vi gjør forhandler vi også rabatt. Det gir en del frem og tilbake-kommunikasjon. Så drar en person på ferie eller blir borte en stund, før vi får tak i dem igjen. Den manuelle kontrollen av produktene vi har bedt om (sendt endelig fredag 27.07) gjør at vi to uker senere kan få beskjed om at det likevel manglet noen produkter, og om vi vil holde bestillingen til resten kommer i starten av september.

5. Særnorske forhold

I Norge må etiketter være på norsk. Det er krav til bruksanvisning og diverse informasjon på hver eneste enhet. Det gjør at om vi bestiller 5000 enheter tilsammen, er det noen som må pakke opp og sette på 5000 klistremerker før ting pakkes ned igjen. Hadde det bare vært én type enhet kunne dette blitt gjort ved produksjonslinjen. Men det er ingen som flytter kasser etter kasser og merker manuelt for oss.

Oppsummert:

Sett i lys av hvordan vi har det i Norge, er vi på den ene siden priviligerte som faktisk har et progressivt syn på trygg bruk av pyroteknikk, slik at dette kan benyttes under visse forhold uten at man risikerer noe på rullebladet. På den andre siden lar ikke dette seg gjennomføre uten en solid dose innsats og tålmodighet. Det er frustrerende å vente, frustrerende å svare på samme spørsmål flere ganger, og frustrerende å få et tilbakeslag. Derfor var vi også veldig forsiktige med å love noe som helst om leveringstid, fordi det rett og slett avhenger av flere enn oss. Vi må tenke på dette som et ålreit gode som kommer – sent men godt. Vi klarte det i fjor, og vi klarer det i år. Men vi blir skalla alle sammen om vi skal rive oss i håret om det går tregere enn i en nettbutikk som selger vanlige varer.

Status per i dag er at det meste av varene er på lager, resten kommer helt i starten av september, og innen da har vi antakelig fått orden på alt av fraktpapirer og slikt. Når det ankommer må det fortsatt splittes opp og merkes før det kan hentes eller sendes videre. Vi fortsetter å holde dere oppdatert på denne sida.