La oss gjøre et tankeeksperiment etter de 5172 tilskuerne hadde dratt hjem fra Kypros-kampen. 

Landslaget trenger å vinne to ting. Fotballkamper og folket. De kan klare seg en stund på det ene eller det andre, men om det ene uteblir helt faller landslaget sammen – i den forstand at det skal være våre beste menn og noe nasjonen er stolte over. Nå har landslaget 5 på rad sportslig sett, men trekker likevel 19% av nasjonalarenaens kapasitet. Da handler det om mer enn at tidspunktet var ugunstig for barnefamilier. 

Vi har tidligere proklamert at det viktige nå i gjenreisningsfasen er å ikke tenke butikk med kortsiktige mål, men å vinne folket over tid. Gjøre fotballen på Ullevaal tilgjengelig og få fansen som møter til å føle seg som gjester og ikke som kunder som håper å få valuta for 500 kr. NFF har forsiktig prøvd seg med 3 for 2 for UEFA NL-kampene, og et slags lojalitetsprogram. Det er med all tydelighet ikke nok.

La oss se på et enkelt regnestykke.

Over bordet på puben kan vi tegne litt på en serviett og komme fram til følgende:

Dersom billettprisen på Ullevaal hadde vært 50,- per billett, ville det med maks uttelling og 27 000 oppmøtte betydd en billettinntekt på 1 350 000,- før gebyrer og avgifter og blekk til printeren. Regnet tilbake mot de 5172 tilskuerne som stilte og betalte det billettene kostet mot Kypros, betyr det at hver av disse må ha betalt drøyt 261,- kr hver for billettene sine for å oppnå den samme totale billettinntekten. Det er antakelig ikke så langt unna gjennomsnittlig billettinntekt for langside til 500,-, 400,-, studentrabatter og barnebilletter samlet sett.

Og da er vi ved et slags stridens eple i salgsavdelingen. Det er ofte marginalt mer penger å tjene på billetter dersom man selger dyrere billetter og aksepterer at det kommer 7000 tilskuere, enn om man setter prisen merkbart ned og det kommer 15 000. Det sitter kanskje noen direktørhoder og regner på hvordan man kan tjene mest mulig på billetter, ikke hvordan man kan selge flest mulig billetter.

Men, slik vi snirkler og skisserer mellom serviettenes ølflekker, er det flere aspekter ved dette. Vi kan snakke litt blåruss først. 

Mange bedrifter tjener ikke mest penger på det du antar er deres hovedprodukt, de tjener penger på det du kjøper i tillegg. Temaparkene tjener ikke stort på inngangsbilletten, men på popcorn, bånd for å snike i køen og kosedyr som av en eller annen grunn trigger barn. Byggevarebutikken tjener ikke penger på trykkimpregnert treverk, men på alle skruene du må kjøpe for å bygge terrassen. Supermarkedet over Svenskegrensa tjener på alle fryseposene du kjøper for å frakte frossen kylling hjem i bilen.

En supporter som har kommet billig inn på Ullevaal har mer penger igjen i lomma. Til et skjerf, til en drakt, til kioskvarer. Og uten en bitende følelse av å ha blitt loppa for penger bare for å få slippe inn og se 21 000 tomme stoler. Med litt smart merch og lavere terskel for å slippe kunder inn døra kan man tjene inn differansen på billettprisen – og vel så det. Skal man tenke butikk kan man like gjerne tenke vanlig butikk. Få så mange som mulig inn døra, og selg det du kan når de er inne. 

Så kan vi snakke litt om noe annet butikkene kjemper enormt om – lojalitet. De fleste byr på bonuser, Trumf og Dominokort (vi er gamle), fordi det generelt er litt vanskelig for en butikk å vinne lojalitet når kundene er veldig bevisste på at de er kunder. Kunden har all makt og kan gå et sted når han eller hun føler for det. Kunden har krav og forventninger, og mister interessen dersom han eller hun er misfornøyd. Derfor bør ikke klubber eller landslag behandle de som møter opp som kunder. De må få opparbeide en lojalitet som støttespillere, viktige for prestasjonen, takk for at du kom, vi er glade for at du er her. 

Et gammelt triks for å oppnå kjapp lojalitet er å gi noen en liten ting, en liten gave eller påskjønnelse som «hooker» dem. -Har du drukket nok vann i dag, spurte mannen på sykkel, og ga deg en gratis flaske. -Njaaaa, sier du, før du har tatt imot flasken og pent er nødt til å høre på manuset om barna i Afrika og forplikte deg til 250,- i mnd. Det ville jo være frekt å bare gå, liksom.

 Nå skal vi ikke tenke at supportere av landslaget må lures i en felle for å gidde å gå på kamp, men vi kan gjerne reflektere litt over hvor sterk følelsen av å ha fått noe mer enn bare det du veksler inn mot penger er. Føler du at du fikk en god opplevelse av landslaget, følte deg velkommen og som en viktig part av disse 2 timene på Ullevaal, er du ikke en kunde lenger. Du teller ikke kronene på kontoen og lurer på om billettprisen var verd det.

NFF er en kjempebutikk som leverer gode regnskapstall år etter år som følge av sponsor- og medieavtaler. Å etterstrebe maksimal inntjening på billetter til et Ullevaal med det laveste besøkstallet i en turneringskamp siden 1987 er ekstremt kortsiktig – det forteller en historie om at noen som tar beslutninger er mer opptatte av tall de kan levere i morra enn av tradisjonsbyggingen fotballen i stor grad er basert på. 

NFF har råd til å sette billettprisen for en kamp til 50,- på hele stadion, uansett barn eller voksen. Faktisk er ikke differansen til de hypotetiske inntektene fra Kypros-kampen spesielt stor heller. Vi ser for oss at det er hakket morsommere, ikke bare for spillerne, men for samtlige som er på stadion, om det er fullt. Kanskje fikk noen med en ekstra kompis, venner av dattera, en far eller en mor, fordi dette ikke var noe som kostet skjorta å prøve. Kanskje blir det enda en røst som anbefaler de andre i skolegården, ved kaffemaskinen eller over bordet på puben å dra på landskamp.

Vi hører at billettprisene er «oppe til vurdering», og utifra artikler vi har lest det siste tiåret er det få andre organisasjoner som vurderer og analyserer og evaluerer og tar til etterretning slik NFF gjør – bare synd vi sjelden får noen helt konkrete kursendringer av det. Det er naturlig for oss å anta at de har malt seg litt opp i et hjørne, ved å selge 3 for 2 og billettsalg ellers med eksisterende priser til de neste kampene. Det er en viss administrativ jobb å reversere betalinger, og en enda større omdømmemessig jobb om man skulle forklare hvorfor gårsdagens kjøpere betaler mer enn de som plutselig fikk en stor rabatt. 

Men vi vil utfordre NFF til å forsøke å tenke helt nytt. Tenk folkefest og tradisjonsbygging i dag, og maksimering av billettinntekter en annen dag. (Helst aldri!) 

PS: Husk at du som stående og syngende supporter får billetter til kommende landskamper for 150,- gjennom NSA. Det er i hvert fall en overkommelig pris for å se spillere gjøre hysjetegn og putte fingrene i øret for å sende ut mystiske signaler av noe slag, og kanskje en dag vil noen av dem være litt ekstra på for å vise at de setter pris på at folk har kommet til Sognsveien 75.