NFF og UEFA-rapport brukte bilder av sprengningsskader, Athen-derby og rørbomber for å skremme klubbene
Gjesteinnlegg:
- Tidligere talsmann og pyroansvarlig i NSA
- Styreleder i Stabæk Support
- Sertifisert forhandler av pyroteknikk hos Norsk Brannvernforening
Bjørnar Posse Sandboe
Bakgrunn: For et par år siden bestilte UEFA og FSE en såkalt «uavhengig, vitenskapelig rapport» fra Dr. Tom Smith. Rapporten skulle ta for seg om pyroteknikk er farlig og om det er egnet for bruk i folkemengder. Det er nærmest øredøvende tydelig at denne rapporten ble bestilt fordi den nærmest helt sikkert, på en eller annen måte, ville konkludere med at en doktor ikke kan fastslå at pyroteknikk er trygt og ufarlig i folkemengder. Det finnes ingen doktor eller normalt oppegående person i hele verden som ville påstått det – heller ikke blant de mest engasjerte supportere. Og godt er det.
For jobben vi gjør med vår lovlige pyro er mulig fordi vi er bevisste på risiko, tar forholdsregler, gjør sikkerhetstiltak og sørger for at arrangement med pyroteknikk blir gjennomført på en trygg måte. Vi gjennomfører fordi vi vet at dette er noe svært mange supportere ønsker, og dersom muligheten for å gjøre det lovlig ikke er tilstede vil supportere likevel bruke pyroteknikk – og det er beviselig ingenting hverken FIFA, UEFA eller NFF kan gjøre for å fysisk forhindre det. Derfor må tilnærmingen være: «Dette elementet er en del av fotballen, hvordan kan vi håndtere det tryggest mulig.»
I forkant av denne sesongen møttes klubbene hos NFF på Ullevaal igjen for sikkerhetsseminar. Her ble de servert 2 timer med Dr. Tom Smith og rapporten vi tidligere har kritisert. Dette har vi store problemer med å akseptere, av flere årsaker.
Forbud ≠ økt sikkerhet
Dessverre møter vi stadig folk med beslutningsmakt som tror at dersom man forbyr noe, blir det bare slik. Det kan være flere årsaker til dette, her er to muligheter:
- Denne personen kan leve i den tro at alle mennesker følger lover og regler hele tiden.
- Denne personen kan være av det slaget som først og fremst er opptatt av å sikre sin egen ræv, ved å aldri gå god for noe som utgjør så mye som en en marginal risiko for at skyld eller ansvar vil komme i retur dersom noe går galt.
Eksempler på skader
I presentasjonen blir det vist frem et bilde av ukjent opphav, som har sirkulert på internett i over 10 år på diverse nettsider som deler gørr, drap og ymse annet. Noen kilder forteller at personen skal ha holdt en kinaputt i hånda. Først og fremst: Dette er i sterk kontrast til produktene vi bruker. Våre bluss er produsert nettopp for å holdes i hånda, med et dedikert håndtak uten kruttladning i området man holder. De er også produsert identisk med etablert standard for nødbluss, men importert under en annen kategori. Du kan kjøpe samme type produkt i enhver båtbutikk. Og hvordan du bruker det avgjør om det skjer på en trygg måte. Men eksplosjon, det har vi ingen erfaring med at har hendt.
Muligheten for å oppnå en ukontrollert eksplosjon dersom en ekspanderende ladning antennes i et trangt rom er møysommelig omtalt. Ordet «rørbombe» går igjen 3 ganger i rapporten. De gangene vi ellers hører dette ordet er i forbindelse med terrorangrep med formål å drepe og skade så mange som mulig.
Manipulasjon med frykt som virkemiddel
Det største problemet jeg har med dette er ikke at noen er mer engstelige for pyro enn andre, for det er lov og antakelig sunt å være bevisst på at pyroteknikk blir varmt og har skadepotensiale når det brukes feil. Men dette er en utspekulert og rett ut manipulativ fremtreden mot klubbene. Disse klubbene som møter opp på NFFs sikkerhetsseminar for å tilegne seg kunnskap om å arrangere fotballkamper, blir vist frem produkter som i de aller fleste tilfeller ikke brukes i Norge, og de med størst skadepotensiale selges til nyttårsaften – ikke på fotballkamper. Og det blir vist frem skader som ikke har sitt opphav her til lands, kanskje ikke engang i fotballrelatert sammenheng. Kun skader som viser hva som kan skje med en kropp når den utsettes for sprengkraft eller høy temperatur.
Metoden
Dette handler om hvordan vi opplever frykt. Temaet blir godt beskrevet i Gunnar Tjomlids «Håndbok i Krisemaksimering» og omhandler hvordan vi føler frykt fra evolusjonens side. Terskelen for å føle frykt er lagt lavt, ved at vi som mennesker levde i små grupper og som regel var nødt til å håndtere en trussel som ble observert. Det vi trengte å frykte, var det vi observerte. Slik er det ikke lenger.
Informasjon vi får overøser fryktsenteret vårt. Nå går folk rundt og er livredde for noe de aldri har opplevd. De har sett det på TV, de har lest om det på internett, de husker opplevelsen av frykt for at dette også skal ramme dem selv. Men det er normalt vanskelig å opptre rasjonelt nok til å vise seg selv tallmateriale eller sannsynlighetsberegning for at en hai skal dukke opp på Huk.
Frykt er et utbredt virkemiddel i politikken og tabloidavisene, der sterke enkelthistorier eller kreativt anvendt statistikk gjør at folk kan bli redde for å gå utendørs selv om de aldri har opplevd et overfall før, eller engang kjenner noen som har det. Vi blir redde fordi vi husker opplevelsen vi hadde da vi leste eller hørte om dette, ikke fra en faktisk erfaring vi har.
Resultatet av manipulasjon
Det klubbene husker etter NFFs sikkerhetsseminar er bildene av en sprengt hånd, «rørbombe», «multiple deaths» og brannskader funnet på internett. De husker tabellen med «et eller annet stoff» som er ansett som «svært giftig», selv om de ikke aner om dette i det hele tatt er en bestanddel i pyroteknikken vi bruker. De husker bilder av enorme eksplosjoner av fyrverkeri i gatene, mellom mennesker.
Og de har glemt hundrevis av norske pyroarrangementer som har gått plettfritt for seg, uten skader. Derfor blir det nå noen andres jobb å rette opp igjen dette.
Fyrtårnet i fryktens univers
Jeg må si at jeg ikke bare er skuffet over NFF som velger å ha en så ensidig presentasjon. Vi har stadig reagert på presset NFF legger på klubbenes arrangementsansvarlige for at «de, med deres navn» er ansvarlige for alt av skader som oppstår på arenaen. De har til og med prøvd seg med kreative påfunn overfor klubber som har ønsket å tillate bortesupportere å benytte pyroteknikk, ved å påstå at arrangørklubben er ansvarlig dersom noe går galt, men at det er bortelaget som får boten og ansvaret dersom det blusses uten at det er søkt i det hele tatt!
For noen år siden ble det vist fram bilder av banestorming etter Stabæk – Jerv. En av direktørene som holdt presentasjonen gikk langt i å antyde at barn og unge «antakelig» ble redde og syntes dette var ubehagelig. Undertegnede gikk på scenen like etter og fortalte om null klager fra barn, unge og foreldre, men isteden historien om en 11-åring som kom hjem med knust iPhone. Han ønsket seg ikke ny til jul. Han ville bare ha sesongkort til Nadderud. NFF hadde bare gjettet at noen ble redde, og fortalte dette til alle fremmøtte klubber i de øverste divisjonene.
Denne synsingen og worst case-scenario-tekningen er altså det som blir servert rett i forkant av sesongstart, og nå for 3. gang med en sterk slagside mot pyroteknikk helt uten å involvere eller informere NSA på forhånd. Samarbeidsavtalen kan bare kastes i søpla, den er tydeligvis ikke verd noe på Ullevaal.
Jeg kan ikke anta at det er noen annen agenda her enn å forsøke å gi klubbene belastningen ved å si nei til supporterklubbene sine, når lysbildefremvisningen tikker over i «jeg antar dere ikke vil ha det slik» med tilhørende bilde av Athen-derby og totalt mayhem med tusenvis av bluss i alle retninger. Bakkekontakten med norsk fotball er borte for lenge siden i kontorene på Ullevaal. NFF kommuniserer som om de er fyrtårnet i et farlig univers fylt av frykt og risiko. Kjenner du igjen likheten til populistisk politikk?
Hva nå, klubbledere?
Hvis klubbene vil ha trygge rammer på kamp, legger de tilrette for en lovlig ordning for bruk av pyroteknikk. Hvis klubbene vil at det skal være slukkemuligheter, internjustis, tillit, formidling av kunnskap, informasjon til øvrige supportere, og god dialog mellom supporterklubb og administrasjon, legger man tilrette for at supporterklubbene kan fortsette sin lange rekke med lovlige arrangementer.
Eller man kan si «nei for sikkerhets skyld» og late som om man er overrasket, skuffet og indignert når maskerte folk fyrer opp uanmeldt. Men da er det kanskje på tide å jobbe med noe annet enn fotball.
Du som arrangementssjef er målet for NFF i dette spillet, der de først viser deg noe grusomt fra et sted på internett, hamrer inn et budskap om at det er du som er ansvarlig for dette dersom du åpner for lovlig pyro, før de takker for oppmøtet og sender deg tilbake på jobb for å arrangere fotballkamper som betaler deres lønninger.
NSA kan garantere at produktene som er kjøpt hos dem og deres importør kommer fra skikkelige, sertifiserte produsenter. NSA har datablader for alt tilgjengelig, samt utfyllende informasjon om hvordan man kan arrangere pyro på en måte som ivaretar alles interesser.
Pyro-ordningen er ikke perfekt, men den har vist seg over flere år å fungere i det store og det hele. Om man vil fortsette den gode utviklingen forsterker man samhold og dialog mellom klubb og supporterklubb, og konsentrerer jobben med lokal erfaring. Hvem er vi, hvordan har vi håndtert dette nå, hvordan kan vi bli enda bedre.
Og uten å ta forhastede avgjørelser basert på gjetting, blodige bilder fra Liveleak, de heftigste bildene fra syd-europeiske derbyer, og formuleringer om rørbomber og dødsfall servert fra direktørene i NFF.