Hva faen skjedde egentlig denne uka? En opphetet debatt, et møte der ingen var enige i hva de var blitt enige om, og et direktorat som endrer på teksten når de siterer fra forskriftene som skal forby pyro. Dette blir langlesing.

Da VIF og Lillestrøm møttes 26. oktober ble det lagt merke til. Omtalt som et trist kapittel for norsk fotball av noen, hyllet som en ramme man skulle hatt hver helg av andre. Bildene av en flaksende Ellefsen som prøver å stoppe kampen gikk sin seiersgang. Og debatten om hva som er lov og hva som skulle vært lov våknet igjen. Men fronten for pyro var mer unison enn tidligere.

• De aller fleste var enige i at man ikke burde kaste pyro på banen.
• De aller fleste var enige om at folk ikke burde maskere seg, eller at de ikke burde trenge å maskere seg.
• Det absolutte flertall syntes dette var stilig. Og dette burde vi se oftere.

Så da var det på tide med en ny runde mot NFF. Etter over 6 år med drakamp med en rekke slag for åpen mikrofon utfordra jeg NFF på ny til den debatten de aldri ville eller kunne stille til – uansett når og hvor ofte redaksjonene rundt omkring har prøvd. NFF med sine direktører fant ikke tid til å møte kameramannen som tok seg fri fra jobben for å debattere mot dem.

Før nå.

Mandag

Det er jeg glad for, selv om det kosta litt. Det er mange ting jeg har hatt lyst til å spørre NFF om mens også andre hører. For vi har blitt servert mye rundt grøten i møter. Mye omtrentlige lovnader, initiativer fulle av bakdører og overraskelser rundt neste hjørne. Nå skulle de få svare tydelig og få oppfølgingsspørsmål umiddelbart. Umulig å tåkeprate og umulig å trenere.

De skulle få spørsmål om hvorfor de heller anerkjenner et bestillingsverk fra UEFA som passende referanser til farer ved pyroteknikk, fremfor våre hundrevis av lovlige arrangementer uten alvorlige hendelser. Og jeg hadde en liten ting til jeg lurte på, om møtevirksomhet som hadde foregått over hodet på NSA den siste tiden.

Det «hemmelige» møtet

Jeg visste imidlertid ikke om dette møtet med Kulturdepartementet, OBRE, DSB og NFF før samme dag som debatten. Jeg kunne nesten ikke tro at det som stod der var sant, og det ble gjort en god del jobb i forkant for å verifisere at det var reellt.

NN (fra brannvesenet, min anm.) og undertegnede var invitert til et møte i går hos Kulturdepartementet vedrørende bruk av pyroteknikk på fotballkamper. Tilstede på møtet var Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norges Fotballforbund (NFF) og Oslo brann og redningsetat (OBRE).

Konklusjonen etter møtet er at NSA sin pyro/bluss ikke vil bli tillatt benyttet på Stadioner fremover. De er ikke godkjent for dette formålet.

Kilden

Debatten skulle vare i maks 11-12 minutter, og endte opp med å bli litt over 15.

Etter en allerede ganske varm diskusjon der Nils Fisketjønn fra NFF forteller at de fortsatt forholder seg til Dr. Tom Smiths utskjelte og avslørte bestillingsrapport i sikkerhetsspørsmål, måtte jeg spørre Fisketjønn om NFF egentlig ønsker å bare skulle ønske de kunne shutte ned hele pyrogreia. Fisketjønn svarte at han er fortsatt er innstilt på et godt forhold til NSA.

Og da måtte jeg jo spørre. For dersom det stemmer at det holdes møter med Kulturdepartementet, OBRE, DSB og NFF der det blir besluttet å forby pyro på stadion så er det vel lite som tyder på at man jobber for et godt samarbeid.

– Ble det konkludert med noe i det møtet som burde ha noe å si for NSA?

– Ikke som er offisielt eller som er referatført fra det møtet meg bekjent, nei.

Og så ble det jo rimelig varmt da jeg trakk fram eposten jeg hadde fått tidligere på dagen. Fisketjønn forsvarte seg med at det var ukjent for ham at det finnes noe referat fra dette møtet som sier noe sånt. Men selvfølgelig ble det diskutert.

– Men du kjenner deg ikke igjen i dette i det hele tatt?

– At det var et referat og en enighet i det møtet om at det var stemplet (?) sånt, nei.

– Er det ikke rart at to personer som for noen dager siden var i det samme møtet har så forskjellige oppfatninger om (…)

– Du får nesten stille det spørsmålet til departementet som ledet møtet (…)

– Jeg stiller det til deg, du var jo der, var du ikke?

– Ja, og jeg kjenner meg ikke igjen.

– Så dette er ikke riktig?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det nei.

– Men kan du ikke si det litt mer konkret enn (…)

– Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen du gir nå.

– Nei, okey.

(Programleder) – Det betyr at du mener den beskrivelsen her blir feil?

– Ja, jeg kjenner meg ikke igjen i at det ble gitt noen konklusjon i et møte som departementet ledet. Det får dere nesten stille (…)

– Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan tro deg på det, jeg.

Debatten blir avsluttet og jeg må innrømme at det var rimelig rar stemning i heisen der to menn i hver sin alder, på hver sin måte, tenkte at de begynte å bli for gamle for det her.

Det virket synlig at selv om Fisketjønn hardnakket mente at det ikke ble skrevet noe referat eller noen konklusjon, var det rimelig tydelig at det hadde blitt snakket om noe på dette møtet som ikke var morsomt å bli konfrontert med.

Tirsdag

Et par timer etter jeg hadde Norsk Forening For Brannskadde fikk honoraret for gårsdagens debatt kom DSB på Twitter.

Ordlyden i artikkelen deres bekreftet langt på vei kildens beskrivelse fra dette møtet.

Det er forbudt for publikum å bruke bluss på norske fotballtribuner. Det gjelder både for fyrverkeriprodukter ment til underholdning og pyrotekniske produkter ment til å gi nødsignal.

DSB

Omtrent samtidig rykket Fotballforbundet og informasjonsdirektør Yngve Haavik ut mot meg fra gårsdagens debatt i sin egen artikkel. «Feilaktige påstander på Eurosport».

Dette var et informasjonsmøte med byråkrater og ikke politikere, og jeg opplevde ikke at det ble fattet noen konklusjoner. At en annen møtedeltaker har en annen oppfatning må vedkommende svare på. Kulturdepartementet bekrefter overfor oss i dag at det ikke ble fattet noen konklusjoner eller skrevet noe referat fra møtet

Norges Fotballforbund

Og da var det mange som følte noen ikke snakket sant. Deretter rykket DSB ut enda en gang på Twitter.

Da begynte saken å bli interessant på flere måter. For jeg og flere med meg, inkludert erfarne pyroteknikere, kjenner godt til den forskriften fra 2002 som DSB antakelig henviser til – i tillegg til Forskrift om pyrotekniske artikler fra 2013.

Og de slår ikke fast noe som helst om at publikum på norske fotballkamper ikke har lov til å benytte bluss på tribunene.

Ingen av dem nevner tribune, fotball, bluss, eller publikum utover at man må holde sikker avstand når man skyter med kanon § 12-6.

Det eneste som til nød kan tolkes å omhandle våre P1-kategoriserte artikler er § 13-2, og den gjelder i utgangspunktet bare sceneeffekter og display-fyrverkeri.

§ 13-2.Plikt til å ivareta sikkerheten ved bruk av pyrotekniske sceneeffekter og display-fyrverkeri

Både den som skal ha gjennomført et arrangement med bruk av pyrotekniske sceneeffekter eller display-fyrverkeri og den som faktisk bruker de pyrotekniske artiklene skal sørge for at sikkerheten blir ivaretatt på forsvarlig måte.

Den som bruker artiklene skal sørge for at det blir utarbeidet planer og rutiner for å ivareta all sikkerhet i forbindelse med avfyring. Planene skal foreligge skriftlig før arrangementet igangsettes.

Den som skal ha gjennomført arrangementet skal påse at den som bruker artiklene kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse og at vedkommende har utarbeidet planer for å ivareta sikkerheten.

Tilføyd ved forskrift 4 jan 2010 nr. 5.

Og det er jo nettopp dette vi har gjort med den lovlige ordningen.

Tirsdag kveld

Utpå kvelden stod direktøren i DSB på NRK og kom med noe moderert informasjon. Hun forklarte at dette er en forskrift som har vært der siden 2002. Det er ikke forbudt med pyroteknikk på stadion, men det er forbudt på tribunene, sa hun.

-Vi går ut med dette nå fordi det er mange som ikke har satt seg inn i forskriftene.

Og da kan dere tro jeg lurte på hvilke forskrifter jeg ikke hadde lest, etter å ha importert 13 000 enheter med pyroteknikk med NSA. Godkjent av DSB med en søknad der vi fortalte nøyaktig hva vi skulle bruke denne pyroteknikken til.

DSB sende også en epost til Eurosport. De mener pressemeldingen deres ikke inneholder noe nytt, men er en presisering av gjeldende regelverk.

Men ikke i noen av hverken DSBs twittermeldinger, intervjuer eller på sin egen nettside kunne DSB fortelle hvilken forskrift fra 2002 de egentlig baserte sine uttalelser på.

Vi ringte, sendte eposter og skrev på Twitter. Først på fredag svarte de. Da hadde de laget en ny artikkel.

Fredag

I sin artikkel henviser de til de samme forskriftene vi antok var gjeldende. Det kommer et par rimelige forutsetninger, som at pyroteknikk må brukes slik de er ment til å brukes og at folk skal vise aktsomhet.

Men så begynner det å bli noen forskjeller på artikkel og forskrift.

Artikkelen og forskriften (Lovdata) omtaler vår pyroteknikk, som ligger i klasse P1, på følgende måter:

Artikkelen

Kategori P – andre pyrotekniske artikler enn fyrverkeri og scenefyrverkeri som primært skal brukes til teknisk bruk og for å gi nødsignaler

DSBs artikkel på nettsidene

Forskriften:

Kategori P1: andre pyrotekniske artikler enn fyrverkeri og scenefyrverkeri, som er forbundet med lav risiko

Forskrift om pyrotekniske artikler av 2013

Det er ikke til å komme bort ifra at ordlyden her er markant annerledes. Det er stor forskjell på å påstå at en kategori «kun er til teknisk bruk og for å gi nødsignaler», til forskriftens omtale der den kun sier at det er forbundet med «lav risiko».

Det er klart at når vi har basert oss på en forskrift, og DSB tar bort «lav risiko» og legger til «som primært skal brukes til teknisk bruk og for å gi nødsignaler», da ser det ut som om vi gjør noe galt.

Videre heter det i artikkelen:

Pyrotekniske artikler i kategori P er forbudt å bruke på fotballkamp, selv om disse kan likne på vanlig fyrverkeri og er tilgjengelig for kjøp av vanlige folk.

Disse produktene er ment til teknisk bruk for eksempel som signalmiddel som avgir røyk eller lys, og er ikke ment for underholdning.

DSBs artikkel på nettsidene

Denne påstanden kan vi ikke finne belegg for i noen av forskriftene vi har lest. Vi finner i det hele tatt svært lite om kategori P1.

Dersom aktører har gått til anskaffelse av produkter i kategori P1 i den tro at disse kan brukes på stadion anbefaler DSB at det opprettes en dialog med lokalt brannvesen og stadioneier om hvordan disse produktene allikevel kan anvendes på en sikker og trygg måte i forbindelse med fotballkamper.

Brukt riktig skal produkter i kategori P1 representere en lav risiko, men pyrotekniske artikler skal uansett kategori aldri brukes blant publikum oppe på tribunen.

DSBs artikkel på nettsidene

«Aktører», altså oss, har absolutt skaffet oss produkter i kategori P1 i den tro at de kan brukes på stadion.

Den troen fikk vi fordi forskriftene åpner for det, og fordi DSB godkjente vår søknad der vi i et vedlegg forklarte nøyaktig hva vi skulle bruke mange tusen bluss til. Dette ble i sin tid gjort for å unngå problematikk fordi bluss kjøpt over disk i Norge er regulert av SOLAS og erklært et nødsignal. Nå får vi altså blandet «nødsignal» inn i en høyst subjektiv tolkning fra DSB.

Og forskriftene legger ingen eksakte føringer på hvor det er lov og ikke lov å bruke pyroteknikk i kategori P1, slik DSB hevder i sine uttalelser.

Hva mener DSB egentlig?

Det har de jammen brukt mange forsøk på å forklare oss. Men slik jeg har kunnet lese meg opp, er dette svært langt unna å kun være en presisering av et regelverk vi ikke har satt oss godt nok inn i.

DSB må gjerne mene at det ene eller det andre ikke er slik de ønsker på norske fotballtribuner, men det er et stykke derfra til å hevde at en forskrift sier at det vi gjør er brudd på regler vi burde visst om i mange år.

Jeg mener bestemt at vi har operert helt i tråd med forskriften siden importen for 3 år siden, og vi gjør det fortsatt. Om DSB endrer på paragrafene før de limer dem inn i artiklene sine forandrer ikke det noe av det juridiske grunnlaget. Vår praksis er ikke i strid med forskriftene.

Kanskje skulle jeg vedda ti tusen spenn og satset på enda en debatt?

Trist kapittel

Dette er det virkelig triste kapittelet i norsk fotball.

Én aktør, supporterne, blir holdt utenfor. De andre store aktørene kan sitte i flere møter og være helt uenige eller forvirrede om hva som egentlig ble diskutert eller konkludert – og ha et ganske lemfeldig forhold til selv sine egne forskrifter.

NFF sitter igjen ribbet for tillit fra et samlet supporternorge. For selv om formuleringen var at pyroteknikk er forbudt på «tribunen» og ikke på hele stadion, er dette i praksis et forbud for de aller fleste supportere. Og dét ble forståelsen fra minst 2 av partene i et møte der NFF var med, 14. september – uten at NFF ville innrømme det.

DSB kan bruke 4 døgn på å totalt forvirre pressen, NFF og oss – og ende med å male seg inn i et hjørne som kun trenger en liten titt i forskriften til å ende med maling på sko og buksebak.

Hva nå?

NFF har varslet at de vil ha et nytt dialogmøte med supporterne og klubbene. Denne gangen er det generalsekretær Pål Bjerketvedt og NTF-leder Leif Øverland som skal være initiativtakere. Det er jo litt ergerlig å tenke på at det må bli et salig kaos før man kommer til et forhandlingsbord og kan utrette noe, men slik har vi erfart at det er.

Tilliten til NFF er ekstremt lav, men Pål og Leif skal få muligheten til å bevise at de mener alvor. For det må de, om de skal ha sjanse til å jobbe med DSB.

DSB kommer vel snart ut med presiseringen av presiseringen av presiseringen av presiseringen.

I mellomtiden har det blitt tatt initiativ til innsynsbegjæringer til møtene som allerede har foregått. Skal norske supportere ha en sjanse mot mektige og tidvis bemerkelsesverdig inkompetente instanser (kun min personlige mening) er vi nødt til å samle krefter og innsats.

Noen klubber har også kommet på banen. Start, Strømsgodset og Vålerenga har gått tydelig ut at de er tilhengere av at supporterne skal få bruke pyroteknikk i ordnede former på tribunene. Stabæk(+) likeså. Veien mot målet er lang og tung, men det kan se ut som om det endelig har kommet tydelig fram at vi er nødt til å komme dit.

I mellomtiden vil vi, paradoksalt nok, få oppleve en av de mest interessante sesongavslutningene på lenge.