Bevisbyrden ligger ikke hos dem som ønsker å holde Norge unna korrupsjon og grove brudd på menneskerettighetene. En del motstandere av boikott prøver å få det til å virke slik.

Det er en pågående informasjonskrig i Fotballnorge. På den ene siden er det mange lurvete fotballsupportere som meg selv, samt mange fotballklubber, organisasjoner og helt vanlige medmennesker. På den andre står mektige organisasjoner som FIFA, NFF og ikke minst Qatar. I midten er alle som føler seg usikre, som opplever at dette er vanskelig å ta stilling til.

Boikott er et sterkt (og mye brukt ord), derfor prøver jeg å si at dette handler om hvorvidt vi skal delta i fotball-VM eller ikke. For det er slik det er. Konkurransen har ikke begynt, ikke engang kvalifiseringen. Den begynner 24. mars mot Gibraltar. Vi skal avgjøre nå om vi vil delta her, eller ikke. Jeg mener at vi ikke skal gjøre det. Hele konkurransen er på tvers av det verdisynet Norge til vanlig er så glade i å fronte. Det er kjøpt med korrupsjon og bygget på bekostning av en underklasse som jobber seg i hjel langt unna familiene sine, for å være sponsorplakat for Qatar slik en rekke andre mesterskap nylig har vært.

Argumentene fra et fotballforbund i panikk spente i starten fra et påstått inntektstap på 100-200 millioner (penger NFF bare får dersom vi kvalifiserer oss og gjør det bra i VM), straffereaksjoner fra FIFA, pekefingre mot at andre land også har autoritære regimer, at ingen bryr seg om Norge ikke deltar, og så videre. Fotballpresidenten var sågar bekymret for at alle slavene ville bli arbeidsledige.

Et av argumentene som nå går igjen i debatten om Norge skal delta i Qatar-VM er hvorvidt dette vil gjøre forholdene for gjestearbeiderne/slavene der bedre. Dette argumentet kommer både fra Fotballforbundet selv, og det adopteres fra deres meningsfeller og sverddragere. Som i Ketil Lindseths kronikk på torsdag, påstås det nærmest at vi er nødt til å sannsynliggjøre, om ikke bevise, at arbeiderne som i 11 år har levd under forferdelige forhold vil få det bedre av at Norge avstår fra å delta. Dette skinner igjennom som lettvint og en helt urimelig måte å snu bevisbyrden vekk fra seg selv på.

Det er ikke pro-boikott som må bevise noe. Det er en mengde faktagrunnlag som beviser hvordan 2 korrupte FIFA-menn ble avslørt allerede før de skulle tildele mesterskapet, og 16 av de resterende 22 ble suspendert, siktet eller satt i fengsel senere. Det er en mengde bilder, video og dokumentasjon som viser forholdene arbeiderne lever under.

NFF hevdet først at de trengte tid fram til høsten med å finne all informasjon de trenger. Hva har de gjort i 11 år? Det er ikke slik at temaet boikott er nytt, det har blitt jevnlig tatt opp. Til og med deres egen landslagssjef i 2016. Det er et spill for galleriet at de ikke vet nok. De så plutselig at medlemmene ville bruke makten sin mot dem. Derfor vil de ha tid. Til å tåkelegge og trekke i tråder. For NFF vil til VM, det skal det bare ikke være noen tvil om. Og de kommer til å sette i gang et kjempeapparat for å påvirke voteringen til sin fordel. Det er nå berammet ekstraordinært forbundsting 20. juni. I de kommende tre månedene må man gjøre grundig faktasjekk av informasjonen som tilsynelatende taler NFFs sak.

Fotballforbundet henviser gjennomgående til International Labour Organisation (ILO). Denne organisasjonen var sterkt kritisk til forholdene i Qatar da de ble tildelt VM, helt frem til Qatar fra 2019 begynte å betale dem et årlig beløp i hundremillionersklassen. Siden da har det ikke kommet en eneste kritisk kommentar eller rapport fra hverken dem eller The International Trade Union Confederation. Dette burde få alarmlampene til å lyse hos de fleste, men Fotballforbundet bruker dem gjerne til inntekt for deres sak. De har hatt få problemer med å bruke diskrediterte kilder tidligere.

NFF har også skjøvet Amnesty foran seg, noe sistnevnte ikke likte spesielt godt. FIFA har hevdet til VG at det har vært stor fremgang i arbeidernes rettigheter, men Amnesty forteller at mange av disse lovene er i ferd med å bli reversert allerede et år før VM har begynt. Det er ikke et godt tegn, men det oppsummerer mitt synspunkt greit. Norge kan ikke endre Qatar. Vi kan i beste fall bare sminke deres fremtoning frem til festen er over. Deretter skal Qatar leve videre av turisme. Man skal være ganske naiv for å tro at den fattige, relativt rettighetsløse underklassen som utgjør 90% av innbyggerne skal få det bedre fremover uansett utfall.

Det blir stadig pekt på andre land, andre mesterskap og andre idretter som også “burde vært boikottet” om man først skal “legge seg på denne linjen”. Noe som kan lamme enhver aktivisme er å tenke på alle andre ting enn hva man kan gjøre noe med. Og nå er det Qatar, VM og Norges deltakelse der som skal avgjøres. Whataboutism kan legges i en skuff med argumentet om at slavene kan bli arbeidsledige.

Det er NFF som må bevise at dette er et mesterskap Norge med god samvittighet skal delta i. Det har de bedt om enda lenger tid for å klare. Det er nå opp til oss om 11 år er nok, eller om man trenger mer tid til på skjønne at å gjennomføre VM er en dårlig idé.

NFF har frontet Handshake for peace, rødt kort mot rasisme og nedsetter en komité hver gang de mener de skal gi oss noen gode holdninger. Nå viser de at det ikke er like lett å være opptatt av menneskerettigheter når det koster dem noe. Derfor har jeg tidligere heist 6 røde flagg om hvorfor vi må tvinge NFF til å velge riktig. Som nevnt så har NFF nå berammet ekstraordinært årsmøte for å unngå votering om boikott på søndag. Men de har bare sagt at det skal drøftes der. Ville du blitt overrasket om det ble veldig vanskelig for demokratiet å stemme for en boikott, i tråd med årsmøtevedtakene hos mange av klubbene? Rødt flagg nr 6 der altså.

For noen dager siden ble det klart at selskapet som leverer gressbanene til FIFA også boikotter. Det må være spesielt å være fotballforbund og se at gresset de vil spille på bryr seg mer om menneskerettigheter enn dem selv.

PS:

13.03.2021 kl 11:08 – VG skriver at danskene, der debatten har vært betydelig mindre profilert, er for boikott av VM. Jeg kjenner ikke til tilsvarende undersøkelse i Norge.

TV2 bringer noen triste historier om hvor fælt det var for spillerne som “fikk drømmen knust” da landslaget sammen med 64 andre land boikottet OL i Moskva. De har intervjuet en rekke tidligere idrettsutøvere som alle er mot boikott, mye fordi det angivelig “ikke hjelper”. Tematikken er nøyaktig som ovenfor – den som bare tar et standpunkt for moral, etikk og menneskerettigheter vil bli klubbet ned om man ikke faktisk kan gjøre en beviselig forskjell. Det er nok tungt å ta inn for de mange som har demonstrert for et eller annet foran Stortinget og ambassadene.

Skrevet av:
Bjørnar Posse Sandboe
Ressursperson NSA
Tidl. talsmann NSA 2013-2019
Styreleder/styremedlem Stabæk Support 2009-2021

Denne nettsiden deler ikke din informasjon med andre.

Det betyr at du ikke kan dele artikkelen med et enkelt trykk på sosiale medier. Men vi håper at du setter pris på innholdet, og deler på Twitter og Face på gamlemåten, ved å kopiere adressen. Takk for ditt engasjement og ha et trivelig privatliv.