Uttalelse fra NSA 28. mars

Norsk fotballklubber er eid og styrt av medlemmene. Det sikrer oss mot at kapitalsterke krefter overtar og ødelegger klubbene vi elsker, slik vi ser i mange andre land.

Under de to første rundene av Eliteserien og OBOS-ligaen 2025 vil norske supportermiljøer markere at denne modellen er under angrep. Vi er bekymret over at den personlige meningen til fotballedere veier tyngre enn demokratiske vedtak i klubbene når avgjørelser skal tas. Samtaler på bakrommet gir ikke noe mandat. Vi kommer for alltid til å forsvare medlemsdemokratiet og vil vise det klart og tydelig på tribunene. Vi oppfordrer derfor alle som skal på kamp til stemningsboikott de femten første minuttene i de to første serierundene.

De siste årene har medlemmer i norske klubber mobilisert rundt store fotballpolitiske saker. Ikke for å detaljstyre, slik noen hevder, men for at klubbene skal ta standpunkt i prinsipielle spørsmål. Klubbene har fått flere medlemmer og flere steder har det vokst frem et levende klubbdemokrati. 

Sommeren 2024 oppfordret fotballpresidenten spesifikt supportere som var frustrert over VAR, om å bruke demokratiske kanaler til å fremme sitt syn. Resultatet ble rekordoppmøte på mange årsmøter. Samtidig opphørte aksjoner som stoppet kampene. I et tydelig flertall av de 32 klubbene i de to øverste divisjonene ble det vedtatt motstand mot VAR, og et tilsvarende kollektivt vedtak i klubbenes interesseorganisasjon NTF.

Til tross for stor deltakelse og et ordskifte som inkluderte hele fotballnorge, ble dette flertallet veid og funnet for lett av et enstemmig styre i NFF. Fra flere hold kom det angrep og kritikk mot medlemsdemokratiet. Enkelte fotballedere prøver å undergrave demokratiet ved å kalle det «kupp» og «énsaksaksjonisme» når medlemmer bruker sin rett til å delta aktivt på årsmøtene. Vi forventet at andre fotballedere skulle rykke ut og forsvare det viktige prinsippet om medlemsdemokrati, men det ble istedenfor møtt med stillhet.

Nå kommer det signaler fra noen fotballedere om at det er nødvendig å endre klubbmodellen, fordi medlemmene har begynt å ta i bruk den makten de alltid har hatt gjennom årsmøtet i klubben. I to klubber, Glimt og Fredrikstad, har ledelsen satt ned utvalg som skal se på endringer. Det vil være uakseptabelt om disse prosessene ender opp med å svekke medlemsdemokratiet.

Den åpenbare og enkleste veien fremover for norsk fotball er flere klubbmedlemmer og mer kunnskap om organisasjonsdemokrati i klubbene og NTF. Reelle demokratiske kanaler gir stabilitet og virker konfliktdempende. Om klubbdemokratiet fungerer, blir vedtakene akseptert og respektert. De tillitsvalgte i norsk fotball burde konsentrere seg om denne oppgaven, fremfor å angripe de som faktisk rekrutterer medlemmer til klubbene.

Valget står nå mellom å bygge opp klubbdemokratiet eller undergrave det. Valget burde være enkelt.

Eventuelle spørsmål om uttalelsen rettes til:
Ole Kristian Sandvik, Talsperson i NSA
96239266 / sandvik.olekristian@gmail.com

Uttalelse fra NSA, 22. januar

I dagens eiermøte i Norsk Toppfotball ble det formelt klart at klubbene samlet sett ønsker VAR bort fra norsk fotball. Konsekvensen av dette vedtaket må være at NFFs innstilling til forbundstinget er avvikling av VAR. 

Møtet i NTF kunne bare få ett utfall. Det er et tydelig flertall mot VAR blant klubbene i NTF. Flertallet er enda større blant klubbene i Eliteserien, hvor VAR brukes, og blant klubbene som har direkte erfaring med VAR. 

Det er likevel positivt at NTF og klubbene har kommet frem til et tydelig vedtak som reflekterer flertallet. Det viser respekt for klubbdemokratiet og prosessen som er lagt opp.

Klubbene har landet på sitt kollektive standpunkt etter mange måneder med offentlig debatt, publisering av en utredning, og ekstraordinære årsmøter. Det har vært rikelig med tid til å legge frem argumenter, og til å vurdere dem. Avgjørelsen i NTF skjer på et solid grunnlag.

Toppklubbenes konklusjon må bli avgjørende for forbundsstyret. Det er førstnevntes lag som må spille med VAR (eller risikerer å måtte gjøre det), og det er de som må betale mye av gildet. Det vil være merkelig om forbundsstyret anbefaler breddeklubbene, som befinner seg velsignet langt unna VAR, å pålegge eliteserieklubbene et system de ikke vil ha.

Engasjerte VAR-motstandere har fulgt oppfordringen fra fotballpresidenten med å løfte saken i demokratiske kanaler. Det er nå opp til forbundsstyret å vise at engasjementet ikke var forgjeves.

Kan vi stole på rapporten?

Denne rapporten legger frem de ulike synspunktene på VAR. Det betyr at den ikke presenterer én fasit, men ulike perspektiver fra ulike miljøer. Samtidig står hele utvalget bak enkelte avklaringer knyttet til økonomi og innføring av VAR i Norge. 

Det er f.eks. ingen overraskelse at norske toppdommere ønsker seg VAR i Eliteserien, og dette er ikke noe NSA sine representanter i utvalget har brukt tid på å utfordre. NSA har sett på det som sin oppgave å delta i utvalget for å fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt. Prosess, mandat og overordnet sammensetning av arbeidsgruppen ble bestemt av NFF. 

Hvorfor stiller representantene til NSA seg bak denne rapporten?

NSA har sett på det som sin oppgave å delta i utvalget for å fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt. Denne rapporten representerer ulike perspektiver i norsk fotball, og må forstås med utgangspunkt i hva de ulike representantene tenker fra sitt ståsted. Det betyr med andre ord ikke at NSA sine representanter oppfatter VAR på lik linje som dommere eller trenere, men lever med at disse er oppsummert i en rapport. 

Samtidig gir rapporten noen viktige funn å ta med seg videre i arbeidet med å avskaffe VAR. Den viser at det ikke står noe juridisk i veien for å avvikle var, at videreutvikling er svært dyrt og at oppslutningen rundt dagens VAR er svært lav. Den viser også til eksempler på hvordan den svenske ligaen avskaffet VAR, og at det samme er mulig her hjemme i Norge. Det er viktig informasjon til den videre diskusjonen om avvikling av VAR.

“Vi må ha VAR for å spille i internasjonale turneringer”
Nei, denne rapporten avklarer at det ikke ligger an til noen internasjonale krav om VAR. Vårt naboland Sverige har stemt imot VAR og har ikke VAR i dag. Norge bør følge etter, sammen med vår nordiske naboland, framfor å dilte etter FIFA. 

Er NSA mot teknologisk utvikling i fotballen?
Nei, men vi må ha teknologi som virker. NSA er positive til innføringen av mållinjeteknologi i norsk liga dersom prisen blir rimelig nok. Enn så lenge viser VAR i Norge at det er kontroversielle avgjørelser hver runde, at teknologien fortsatt skaper stor usikkerhet og at det er svært kostbart å videreutvikle VAR videre. 

“Vi må ha VAR for at dommerne skal kunne dømme internasjonalt” 
Det er fullt mulig for norske dommere å dømme internasjonalt, men skal det gjøres med VAR må det gis opplæring i ligaer utenfor Norge. En slik hospiteringsordning foregår allerede for den svenske ligaen, og det vil være fullt mulig for Norge å samarbeide med naboligaer med VAR. Dermed er det ingenting som står i veien for at norske dommere kan dømme internasjonalt selv om Norge bestemmer seg for å avvikle var. 

“VAR forbedres hele tiden” 
Når VAR ble innført sa dommersjef Terje Hauge at de trengte 10 innføringsrunder med VAR. Nå har det gått to fulle sesonger og VAR fungerer fortsatt ikke. VAR-rapporten viser kostnaden for å forbedre VAR. Det billigste tiltaket som kan gi en lite reell mulig forbedring koster 10 millioner ekstra i året. 

“Teknologien til VAR kommer til å bli billigere” 

Denne påstanden har vi ikke grunnlag for å konstatere. Det er mulig at teknologiske løsninger blir billigere. Samtidig krever oppgraderinger og flere kameraer innkjøp av nytt utstyr, og trolig omlegging av eksisterende systemer som vil være svært dyrt.

Konsekvensene av dette er dessuten at vi må leve med VAR mens det er elendig 

“Motstanden mot VAR er bare på 18 prosent” 
Befolkningsundersøkelsen har spurt alle med kjennskap til VAR, om de er for eller mot bruk av VAR i fotball. For det første er det ikke relevant hva en tilfeldig bestemor mener om VAR og for det andre er det ikke relevant å vite hva folk tenker om VAR i andre ligaer enn de norske.

Befolkningsundersøkelsen viser en totalslakt av VAR slik det fungerer i dag. Kun 24 % støtter VAR i dag. Til sammen er det 18 % som er mot bruk av VAR slik det fungerer i dag og hele 35 % som mener at VAR må videreutvikles før man kan ta stilling til teknologien. Det utgjør over halvparten av den norske befolkningen. 

“Supporterne føler et aggressivt debattklima”
Gjennom deltakelsen i denne arbeidsgruppa har vi hele veien bidratt konstruktivt og med saklige argumenter for hvorfor vi mener VAR bør avvikles i Norge. 

Det store flertallet av norske supportere har vist motstand mot VAR gjennom argumentasjon, protester på tribunene, i innlegg i aviser og gjennom egne fotballklubber. Det organiserte supportermiljøet har hele veien brukt de demokratiske kanalene som eksisterer i fotball-Norge for å markere vår motstand mot VAR.

Samtidig er det ingen tvil om at VAR vekker sterke følelser. Både fordi innføringen ble gjort på et mangelfullt grunnlag, med korte tidsfrister og uten forankring blant aktørene i fotballen. NSA støtter ikke hets eller hatefulle ytringer mot enkeltpersoner, men vil samtidig understreke at også demokratiske organisasjoner må tåle sterke meninger blant sine medlemmer. 

Vi må ha VAR for å være en konkurransedyktig og attraktiv liga
Denne rapporten viser at denne påstanden ikke stemmer. Norge klarer seg fint som liga uten VAR, på lik linje som de gjør i Sverige.