Tifo er noe ”alle” norske fotballsupporterklubber etter hvert holder på med, men hvordan får man tifoarrangementet best mulig på en enklest mulig måte? Kjell Henning Thon (Klanen) har holdt på med tifo noen år og har skrevet om sine erfaringer på området.

tifoso italiensk entall fan, supporter (sport), flertall: tifosi 
tifo (små bokstaver) av italiensk å heie, europeisk (mest nord-) samlebetegnelse på alle visuelle elementer fotballsupportere bruker på en tribune, fra enkle flagg via ulovlig pyroteknikk til kompliserte mangetrinns koreografier.

Drivkraften for å drive med tifo må være kjærlighet til egen klubb. Som en naturlig følge av dette vil også hovedfokuset i en tifogruppes produksjon være egne farger, hovedbudskapet vil omhandle egen fortreffelighet, og kun i bisetninger vil man omtale alle motstandernes latterlige svakheter.

Hvem bør være med i gruppa?

• Flest mulig ”fotsoldater”
• Førerkort
• Kunstner
• Organisator
• Ha arbeid til folket

Det viktigste for å bli god på tifo er å jobbe mye og å ha gode ideer. For å gjøre dette må man ha en kjerne av folk som evner å se ut over egen klubb, og som samtidig er interessert i å legge ned den tiden arbeidet tar. Det kan være lurt å jobbe i en ganske liten gruppe og hente hjelp fra utenforstående når man gjør større prosjekter. Det er viktig å understreke at tifoarbeid er enkelt. Det er noe alle kan gjøre. Men for å bygge opp en halvprofesjonell gruppe bør du ha noen med førerkort og bil, noen med erfaring med kunstneriske uttrykk og noen som er praktisk skrudd sammen i hodet. Har dere utfordringer på det uttrykksmessige kan det være lurt å ta kontakt med lokale taggere eller kunststudenter. På dugnad er det likevel viktig at alle føler at de bidrar. Folk kommer faktisk på dugnad for å gjøre noe, og gidder ikke komme igjen dersom ingenting blir gjort. En vellykket dugnad krever altså planlegging.

Utvikling og tribuner

• Alle tribuner har sine utfordringer
• Følg med på andres arbeider
• Spør andre supportere
• Analyser egne arrangementer

Supportere av alle klubber kan ha tifoarrangementer, men selvsagt er det enklere å gjøre et godt arrangement på en stor, bratt og fullstappet tribune enn det er i svingen på Nadderud. Likevel er det aller viktigste i bunn og grunn at man har en god idé og jobber godt gjennom den.

Gjennom egne kontakter i andre supporterklubber – du får dem på kloke forumer eller for eksempel på supporterseminaret – er det en smal sak å få tips og hjelp til hvordan utfordringer kan løses. Men selvsagt er ingen annen supportergruppe interessert i å gjøre jobben for dere.

Etter hvert som man får mer erfaring vil man automatisk bli bedre. Du vil lære av hvilke ting som fungerer på din tribune. Det er også noen snarveier til denne erfaringen: Snakk med andre som holder på med tifo, trål de beste forumene for ideer og erfaringer, og den aller enkleste måten: Bli med i Tifounionen. Noen av landets mest erfarne på tifo har gått sammen for å innimellom lage ting for landslaget. Uansett erfaring er det utrolig hvor mange triks du kan plukke opp bare av noen få timer et par helger i halvåret.

Begynn i det små.
Lag noen flagg og bannere som kan brukes på mange kamper etter hverandre. 
Tenk på hvilke ting som er sentrale for egen klubb/eget sted og visualiser dette. Ser dette bra ut er det lettere å få med flere folk til å jobbe fram litt større saker som kan brukes i kombinasjon med de første bannerne som ble laget. For å lage et tostangsflagg eller et banner er prosessen den samme

Uansett hva du skal lage av tifoarrangementer trenger du minst dette:

• En idé
• Et rom (lån en gymsal, bruk gangen utenfor lageret på jobben, finnes det store rom under tribunen på stadion etc.)
• En overhead (på lån fra skolen?) og lysark
• En symaskin (på lån fra mor?)
• Stoff (hvitt bomullsstoff fra Ikea koster 20 kroner per meter, art. 542 fra www.tifo.it er enda billigere hvis du bestiller unstitched, men da må du kjøpe ganske mye, men dette er også brannsikret. Dét er en nødvendighet dersom du skal dekke til folk med stoffet).
• Sprittusjer
• Pensler. Billig er like bra som dyrt – dette skal ikke leve lenge.
• Maling. Billig er like bra som dyrt osv.
• Etter hvert som dere begynner å få erfaring og kjenner hva dere har gjort rett og feil er det lurt å utvide med et Excel-ark hvor samtlige plasser på deres seksjon/deres tribune er plottet inn. Det gjør det enklere å lage mosaikker.

Prosessen er sjokkerende enkel, og den er nesten den samme uansett hva du skal gjøre:

• Lag en sjekkliste, hold denne oppdatert underveis. Alt av planlegging og logistikk (fra antall dugnader til type transport) føres inn her.
• Idé: Det aller viktigste er å ha en god idé. Slurver dere på denne delen kan ikke sluttresultatet bli bra.
• Sy: Hvis banneret skal være større enn bredden på stoffrullen: Sy det sammen uten å trekke for mye i stoffet mens du syr!
• Tegn: Skaff motivet, kopier det til lysark. Legg arket på en overhead, tegn omrisset på banneret.
• Mal: Bruk vannbasert maling
• Montér: Bruk forsterkningsstoff, maljer og tau på store bannere, så klarer du deg med halvparten så mange til å gjennomføre.
• Løpesedler: Deles ut på stadion til alle på den tribuneseksjonen som skal gjøre noe/som skal dekkes til, slik at man skjønner viktigheten av å oppføre seg.
• Si fra: Snakk med alle som ”står i veien” for et arrangement, slik at den som løper OH’en ned/opp ikke kommer overraskende.

Kommunikasjon og utvikling

• Snakk og skriv om ditt eget lag
• Snakk og skriv norsk
• Begynn i det små

Fokuser på egen klubb. Har du et spark til laget fra den andre enden av bygda, er det viktig at dette flettes inn i hyllesten av eget lag, i stedet for at hele arrangementet brukes til å snakke om ”de andre”.

For 15-20 år siden sang de fleste norske fotballsupportere på engelsk. I dag vrir vi oss i smerte eller latter når vi hører Harstad Vikings’ basketsupportere synge ”We love you vikings we do”. På samme måte er det lurt å holde seg til norsk også når man kommuniserer i skrevne ord og bilder. Norsk er språket flest kan og som gir minst grobunn for misforståelser.

Selvsagt kan man gjøre unntak – for eksempel i forbindelse med velkomstbannere til spillere med annen-språklig bakgrunn, eller når Odd Grenland møter utenlandske lag, så er det morsomt første gang de sier ”We are Odd, who are you”. Men et unntak som gjøres på grunn av bevissthet er bedre enn et unntak som gjøres grunnet latskap.

Det enkleste er å lage et budskapsbanner i en lesbar skrifttype, husk rettskriving! Det vanskeligste å få fint er nok vendbare mosaikker eller malte stripes med avanserte tegninger. Begynn i den enkleste enden. Gjennomføringen av et tifoarrangement er ganske enkelt for den enkelte, men viktigheten av at hver enkelt gjør jobben som skal gjøres må drilles gang på gang. Hvis man derfor begynner enkelt på det feltet der det er størst innslag av faste folk vil den kollektive bevisstheten om tifo bygges gradvis.

Planlegging

• Legg planer helt i begynnelsen av sesongen (i romjula har mange god tid)
• Ha åpning for å utvide i forhold til opprinnelige planer
• Gjør mer ”neste år”

Bestem dere ganske tidlig for hvor mange arrangementer det skal være i løpet av sesongen. Er 16. maikampen mot Raufoss og lokalderbyet mot Frigg de viktigste publikumskampene er det lurt å bestemme seg for disse. Men gjør mest på hjemmebane inntil dere er så store at folk er trygge på hva de skal gjøre.

Når dere så kommer til kvartfinale i køppen for aller første gang, er det selvsagt naturlig å gjøre noe litt større til denne kampen slik at gutta gir litt ekstra.

Neste sesong er det verdt å satse på arrangementer som er litt større. Dyrk det som har fungert godt, men utvid det med noen elementer av andre ting. Etter mange år er dere trolig klare for en tretrinns mosaikk der 2000 mennesker vekselvis bruker flagg og begge sidene av arket de har fått utlevert.

Kostnad, gjenbruk og pris:

• Sponsing/gaver
• Bruk om igjen
• Jobbe, ikke kjøpe
• Noe koster mer

Det er mange økonomier. Den viktigste økonomien i en tifogruppe er den menneskelige, og ikke den finansielle. Men for å styrke den økonomiske må man ha noen som støtter seg med penger, samt et sunt forhold til egen pengebruk.

Inngå en avtale med den lokale malingsbutikken, med det lokale næringslivet, med supporterklubben og med enkeltpersoner om å få penger til å drive med tifo. Siden tifo er supporternes gave til klubben er klubben de eneste du ikke kan få penger fra. Men: Ikke vis fram hvem som har gitt pengene. La tifogruppa og supporterklubben framstå som avsender i alle tilfeller. Innsamling i bøtter utenfor kampen etter en flott gjennomført koreografi er en strålende måte å skaffe penger på!

For å presse prisen ned er det enkleste man kan gjøre å gjenbruke deler av et arrangement. Plastflagg kan rulles sammen og brukes igjen. Umalte deler av store overheadbannere kan sys sammen enten til nye OH’er eller sys flagg av. Logoer på bannere kan med fordel brukes på nytt i en annen sammenheng. Sørg for å avtale rydding med flest mulig i forkant ellers blir dere stående tre personer etter kampen. Sørg for at flagg og bannere som skal brukes om igjen får tørke.

Et overheadbanner bestilt fra Italia, sydd i Norge koster 15-20 kroner per kvadratmeter. En normal tribune er cirka 10 meter høy, og et kvadratisk banner vil da koste 1500-2000 kroner pluss maling. Har man muligheten til å kjøpe den malingen man bruker mest av i 10-litersspann presses prisen her ned til 40 kroner per liter.

Et plastflagg koster 3 kroner fra www.tifo.it. Skal du ha i stort opplag bestiller du plast fra en plastfabrikk, stenger gjennom en lokal elektriker og egnet lim – noe som kan lime plast. Prisen blir lavere, og arbeidet øker bare litt.

Tenk visuelt

 
Tifo varer i kort tid. I løpet av disse sekundene ser man bare ”Coca Cola” i begge tilfellene.
Hvis du bruker andres logoer i bearbeidet utgave, så er det ingen som skjønner at det er bearbeidet. De bare ser den ”jævla Vif-logoen”. Dette Coca-Cola-eksempelet viser dette ganske tydelig. Bruk egne logoer, og egne kjennetegn i størst mulig utstrekning. Prøv ut motivet på noen som er minimalt interessert i tifo, men som får se på arket et halvminutt. Skjønner ikke de det, vil ingen forstå noe på stadion.

Tekst plassert på et overheadbanner fungerer ofte ganske dårlig. Det kan være en fordel å plassere et budskap på et separat banner som holdes loddrett enten i forkant eller bakkant av hovedbanneret.

Er det umulig å ta opp kampen mot EngaTifo?
Mellomtittelen er hentet fra en tråd på forumet til Oddrane. Det ble skrevet av en FFK-supporter, og klarer å både treffe veldig godt og bomme totalt på en gang. De største supportergruppene har stort sett de beste tribunearrangementene i Norge i dag. Kan man ta opp kampen med disse? Spørsmålet er like meningsløst som dette: ”Skal vi slutte å synge siden vi uansett ikke klarer å bråke like mye som Klanen og Kanarifansen?”
Svaret blir jo at alle supporterklubber bør gjøre så mye som mulig for å støtte eget lag. Gjør man jobben godt, så vokser man seg større, som lag og som supporterklubb. I tillegg har alle stadioner i Norge forskjellige fortrinn og ulemper når det gjelder gjennomføring av tifo. Det viktigste her er at folk slutter å se seg blinde på hvordan andre har det, og forsøker å gjøre det beste utav sin egen situasjon, sin egen tribune.

Har du en slak tribune er ikke kasteruller tingen, har du få rader bak hverandre, er ikke en arkmosaikk det enkleste å få til å fungere. Utfordringa ligger i å kjenne sitt eget stadion, med dets muligheter og begrensninger.

Skryt av medhjelpere og publikum
Gi tilbakemeldinger i form av bilder på løpesedler og i medlemsblad noen ganger i året, bruk media og gi skryt til eget publikum i forskjellige fora. Sørg for at noen tar bilder og får disse ut på internett så fort som mulig etter kampen. Fortell lokale medier hva dere skal gjøre, og oppfordre dem til å ta bilder også

Å komme i gang:

• Et forslag til en ”startpakke” inneholder dette:
• OH 10×10 meter klubblogo
• OH 10×10 meter supporterklubblogo
• OH 10×10 meter byvåpen
• Sy 30-50 flagg som bare koster noen kroner hver, og som kan være med på hjemmebane og bortetur.
• Lag 3 hengebannere i 1,5 meters høyde, med bredde på hhv. 3 meter, 5 meter og 10 meter. I klubbens farger skriver dere for eksempel navnet på stedet dere kommer fra, navnet på klubben og stedets navn i kombinasjon med klubbens forkortelse (Altså: ”Oslo”, ”Vålerenga” og ”Vif Oslo”). Legg til enkel og velkjent tegning eller en logo, og dere har enkle bannere som kan brukes på supporterseksjonen hjemme, på puben borte og på bortetribunen. Se på bilder på nettet av hvordan det er på seksjonen dere skal stå på bortebane, dersom du ikke husker det fra i fjor.

Denne startpakka koster 6-7000 kroner i penger og 4-5 lørdager i løpet av vinteren for en drøy håndfull mennesker dersom dere har et egnet arbeidssted. Det aller viktigste er at alle elementene i den kan brukes alene eller som base i en rekke tifoarrangementer. Denne pakka gjør at dere har et godt tifoår etter normalt norsk nivå.

Tifoutvikling
Norske tifogrupper henter hele tiden inspirasjon fra resten av Europa. Internett gjør at mange følger utviklingen på daglig basis, og trender fanges opp i forskjellige land. Men det er tydelig fra hele verden at de fleste tifogrupper sliter med å holde seg på topp i særlig mer enn et par sesonger. Det samme gjelder også for diskusjonsforumene der man kan følge med på og bidra til utviklingen.
Rådet er derfor enkelt: Bruk de norske supporterklubbenes forum som et utgangspunkt, og stol mest på det/de der folk fra flere supporterklubber klarer å diskutere uten å kaste ting på hverandre. Da klarer du fort å finne toppene og trendene. Så kan man kanskje si at Basel Inferno var best i Europa av klubbene i 2004 og Ultras Rapid (Wien) i 2005, mens 2006 muligens er Marseilles år: Man ser også at svenske AIK-tifo og Global Tifo har hatt noen av de aller beste forumene før de delvis har blitt søplet ned.

Og slik er det med tifo i seg selv. Dette er ikke statisk. I tillegg til gode ideer kreves stor arbeidsinnsats.

Selv om bluss ser fett ut på en tribune, og aller helst i komplisert forbindelse med en koreografi, er ikke blussing lov på norske tribuner. NFFs reglement innebærer at det kan være lov å blusse på områder som er avstengt fra tribunen for øvrig. I Skien, Ålesund (før Color Line Stadium) og Kristiansand har man fått tillatelse til å blusse på avsperrede deler av tribunen, mens dette ikke går an på andre stadioner.
Dersom en er enig i at spillerne skal gjøre jobben sin på gresset og supporterne på tribunen, har ikke ti mennesker som står med to bluss hver inne på gressmatta noen ting med tifo å gjøre.

Etter å ha fått flere innspill på at en oppklaring rundt temaet rettigheter og tifo var ønskelig, har Norsk Supporterallianse innhentet et juridisk notat om emnet.
Advokat Per Schrader-Nielsen var et naturlig valg fordi det var han som utarbeidet notatet i fjor om gjestende supporterklubbs ansvar ved ødeleggelser på bortefeltet. Ved siden av at han har jobbet spesielt mot idrett og media med en spesiell interesse for opphavsrett, er han Ørn/Horten supporter og har spilt bandy med Per Bredesen.

Spørsmålsstillingen Schrader-Nielsen fikk til behandling var om supporterklubber/tifogrupper har noen kontroll over tredjeparts kommersielle utnyttelse av bilder/film av tifoarrangement som i denne sammenheng ble definert som det koordinerte tribunearrangementet, i regi av supporterklubber/tifogrupper, som skjer ved innmarsj eller scoringer. Kritikere vil helt sikkert finne problemstillinger som ikke dekkes av framstillingen over, men den dekker sannsynligvis det viktigste.

Oppsummering: I utgangspunktet sier notatet at det skal veldig spesielle forhold til for at en tifo skal oppfattes som åndsverk og dermed i seg selv være beskyttet mot tredjeparts kommersielle bruk. Fotografier har derimot en spesiell stilling i forhold til åndsverkloven og kan ikke fritt brukes.

Under følger altså hele notatet. Dersom noen juridisk kyndige leser annet inn i notatet enn det framgår i oppsummeringen over – ta kontakt. Se for øvrig gjennom fingrene med advokatens bruk av ordet tifo som i denne sammenheng ofte brukes for å betegne de som lager tifoene…

A D V O K A T   P E R   S C H R A D E R – N I E L S E NAttorney-at-Law/MNAorg.nr 985 510 067   NOTAT   Noen rettslige betraktninger rundt det supportklubbenes ”Tifo-grupper” skaper og presenterer i forbindelse med sine klubbers hjemmekamper. 

Lovgrunnlaget som er aktuelt er:

• Åndsverksloven
• Varemerkeloven
• Markedsføringsloven

Førstenevnte lov beskytter i første rekke opphavsmenn, og ettergjøring av et åndsverk. Loven beskytter også ”utøvende kunstnere. Problemstillingen etter denne loven er om det Tifo-gruppen gjør kan ansees som et åndsverk – i motsetning til ideer som ikke er beskyttet – og om Tifo-gruppen kan ansees å være ”utøvende kunstnere”.

Varemerkeloven kan gi en beskyttelse for varemerker i form av logoer (figurmerke) og ord (ordmerke). Dette kan også være slagord. Utgangspunktet er at dette må registreres hos Patentstyret, men det er også mulig å oppnå et visst vern ved innarbeidelse.

Sistenevnte lov legger opp til ”god skikk” forretningsdrivende imellom. Det kan for eksempel være imot loven å utnytte en annens skapende innstats, selv om denne innsatsen ikke er vernet etter åndsverksloven.

Etter avtale med vil jeg i dette notatet gi min vurdering av om det som skapes av en supportklubbs ”Tifo-gruppe” og gjøres tilgjengelig i tilknytning til supporterklubbens hjemmekamper, rundt og på stadion, nyter en form for rettslig beskyttelse mot at en tredjepart utnytter et eller flere elementer fra stadionarrangementet i kommersiell sammenheng.  Med tredjepart siktes her til andre klubbers ”Tifo-grupper”, media og eksterne næringsdrivene. Disse vurderingene blir helt konkrete. Grunnlaget for min vurdering er en rekke bilder av tribuner fra forskjellige eliteseriekamper sesongen 2004 og 2005 samt Supporteralliansens hjemmeside hvor blant annet Gullblusset 2005 omtales.

• Mosaikkmønster

            Med mosaikkmønster tegnes mønstre/figurer alt fra supportklubbens logo, ord og uttrykk som er egnet til å oppildne spillerne og ”demoralisere” motstanderne. Det er selvfølgelig ingen tvil om at en logo er beskyttet mot kommersiell bruk av andre enn klubben eller den klubben har gitt tillatelse til slik bruk. Markedsføringsloven gir et vern, selv om logoen ikke er registrert som varemerke. Fotografi av logoen i en eller annen sammenheng vil bli kommentert nedenfor.

            Ord og helt korte tekster, er ansees normalt ikke som et åndsverk. Det kan tenkes at selve teksten formet ved hjelp av mosaikkmønstret i helt spesielle tilfeller kan være beskyttet. Mosaikken former et originalt dikt, limerick, maskot figur el. Her er det imidlertid figuren, diktet eller limericken som er beskyttet og ikke selve bruken av mosaikken. Jeg har imidlertid vanskelig for å se at det mønster mosaikken tegner i form av ord eller uttrykk har en slik originalitet og kvalitet at det har opphavsrettslig beskyttelse etter åndsverkloven. Dette vil helt og holdent bero på en konkret vurdering av det uttrykte. Dersom slagordet kan sies å være innarbeidet, kan det oppnå et visst vern etter varemerkeloven og markedsføringsloven.

            Basert på de eksempler jeg har fått oversendt, er min konklusjon at det innhold som fremkommer ved bruk av mosaikkmønster, ikke har tilstrekkelig originalitet og kvalitet i åndsverklovens forstand. Å formidle sitt budskap ved bruk av mosaikkmønster må også stå enhver fritt.  Det stilles også store krav til innarbeidelse etter markedsføringsloven og varemerkeloven, så dersom man ønsker en form for beskyttelse så bør man i første omgang søke å varemerkeregistrere ordet/salg

• Bannere og flagg

            Hvis bannere og flagg har en originalitet og kvalitet som gir uttrykk for at det er skapt av en eller flere ”Tifoer”, kan det være skapt et åndsverk som ikke fritt kan kopieres av andre. Igjen må det foretas en konkret vurdering av den figur, farge, uttrykk mv som bannerne innholder. Jeg anser det for høyst sannsynlig at et banner på grunn av sin originalitet og kvalitet kan ligge godt innenfor det som er et beskyttet åndsverk. I disse tilfeller er det skaperen(e) (Tifone) som kan påberope seg åndsverkloven. Det vil noe forenklet si at det ikke er fritt for andre å kopiere banneret eller flagget. Kopiering vil være et brudd på åndsverkloven med risiko for å bli idømt erstatning.

• Tekster, komposisjoner, sanger

            Tekster og komposisjoner (musikk) kan relativt rask oppnå tilstrekkelig originalitet og kvalitet til at det er skapt et åndsverk i lovens forstand.  Det tilligger i så tilfelle Tifoen(e) som har skrevet eller komponert musikken å fremstille eksemplar av det og gjøre det ”tilgjengelig for allmennheten”. Her som for de andre objekter må skaperen være klar over at han ikke kan motsette seg at andre ”Tifoer” benytter sangen eller musikken til å skape nye selvstendige åndsverk. Som nevnte er det ofte slik at et åndsverk nettopp er inspirasjonen til et nytt åndsverk.

• Tribunearrangementet som en helhet

            I gitte situasjoner kan det tenkes at en sammenstilling av en rekke enkelte elementer kan ha en originalitet og kvalitet som tilsier at arrangementet nærmer seg det vi kan kalle et arrangementsformat.  Et slikt format vil imidlertid som hovedregel ikke ha noen rettsbeskyttelse etter åndsverkloven. Det kan imidlertid tenkes at et format er så spesielt at det kan oppnå en viss beskyttelse etter markedsførings- eller konkurranseloven. I så tilfelle kan det være i strid med de nevnte lover å etterligne arrangementsformatet.  Dette vil antagelig kun være tilfelle i helt spesielle tilfeller.  Hovedreglen vil nok være at det ikke er vernet på noen måte.

            Det kan tenkes at tribunearrangementet er satt sammen på en så original og kreativ måte at det har koreografiske trekk ved seg. Sammensetningen av mosaikkmønster med musikk og tekster blir et hele. Koreografiske objekter med tilstrekkelig grad av kvalitet og originalitet kan være beskyttet av åndsverkloven. Jeg anser det imidlertid for mindre sannsynlig at selv et vel regissert originalt og kreativt tribunearrangement vil bli rubrisert som et koreografisk verk. Her finnes meg bekjent lite praksis.

• Fotografier av tribunearrangementer

    Etter at Loven om fotografier ble inkorporert i Åndsverkloven er det klart at et fotografi kan være et åndsverk. Dette følger direkte av lovens oppramsing av åndsverk i § 1. Det følger også av samme lovs § 43 a at også et fotografi som ikke er et åndsverk også nyter en viss beskyttelse. Også den som lager et fotografisk bilde (ikke fotografen) har enerett til å framstille eksemplar av det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten eventuelt selge det. Det vil si at både fotograf og den som lager (fremkaller) bildet har tilnærmet like rettigheter. Begge har etter åndsverkloven en enerett til kopiering/framstilling av eksemplarer av fotografiet og gjøre det tilgjengelig for allmennheten, for eksempel ved salg.

    Hvis en person kan gjenkjennes på et fotografi finnes det visse begrensninger med hensyn til gjengivelse og offentliggjøring av fotografiet. Er imidlertid den enkelte person mindre viktig for bildet, bildet er fra en aktuell situasjon og har allmenn interesse eller det gjengir en forsamling (typisk fotballkamp) kan den avbildede person ikke motsette seg offentlig gjøring.

Et helt annet spørsmål er om den som forvalter rettighetene til en fotballkamp kan nekte tilskuere å filme, fotografere, videreformidle resultater, ta opp levende bilder for filmproduksjon mv. for kommersiell utnyttelse. Sider av spørsmålet har vært diskutert i forskjellige sammenhenger. Det er stort sett enighet om at den som har eierrettighetene til den enkelte kamp (Norges Fotballforbund, klubb, eller eieren av arenaen) kan nedlegge forbud mot blant annet filming og former for resultatservice så lenge kampen pågår og resultatet ikke er videreformidlet. Her foretas en avveining mellom eierens rettigheter og nyhetsprodusentens sitatrett, rett til videreformidling av nyheter mv. Det interessante i denne sammenheng er at så vel dansk som norsk rettspraksis har slått fast at arrangementeierens økonomiske interesser også skal tillegges vekt.

Hva så med fotografering under fotballkamper? Meg bekjent er det ikke inntatt noe fotoforbud i ”billettvilkår” til norske fotballkamper. Dermed ikke sagt at et slikt forbud ikke med rette kan inntas i billettvilkårene, på tilsvarende måte som på konserter, teaterforestillinger mv. Der er kjent at en rekke klubber har nedlagt forbud mot filming under kampene og derfor nekter tilskuere og ta med videokamra inn på stadion. Det ser med andre ord ut til at arrangørene skiller mellom bevegelige bilder og stillbilder. En annen sak er at det rent praktisk vil være tilnærmet umulig å kontrollere at forbudet mot stillbilder.  Ikke minst på grunn av dagens mobiltelefoner med kamra.

Hvis det viser seg i ettertid at en fotograf har tatt et spektakulært bilde av en situasjon, hvor nettopp Tifos objekt er i fokus (ikke klubbens logo eller varemerke) og så utnytter dette bildet kommersielt er spørsmålet kort og godt om det finnes muligheter for å begrense slik bruk.  Antagelig ikke med dagens billettvilkår. Det kan stille seg noe annerledes dersom fotoforbudet på en entydig måte inntas i billettvilkårene og gjøres kjent for publikum. Under disse forutsetninger ser jeg ikke bort i fra at en slik kommersiell utnyttelse av et fotografi tatt i strid med billettvilkårene kan være ulovlig. Både markedsførings- og konkurranserettslige betraktninger vil bli tillagt vekt.

  Generelle kommentarer 

Begrepet Tifo skal ha sin opprinnelse i Italia og er en betegnelse på fotballklubbenes mest engasjerte supportere, som nedlegger betydelige ressurser i form av tid og penger for å skape en ramme rundt klubbens hjemmekamper. Det synes å være enighet om at Tifo i dag brukes som en fellesbetegnelse for de elementer, enkeltvis og samlet som spesielt et tribunearrangement kan bestå av.  Det være seg bannere med påmalte figurer, logoer, slagord, fortrinnsvis i klubbens farger, mosaikkmønster fremført ved hjelp av flagg utdelt til supportere, slagord i form av tekster, egenkomponerte sanger til klubben, spillerne mv. I korthet alt et tribunearrangement består av. Det er med andre ord svært forskjellige og sammensatte ”objekter” Tifoene produserer i forskjellige settinger.

Det er stort sett ingen uenighet om at enhver bør kunne høste fruktene av sitt eget arbeid.  Gjelder det fysisk produksjon snakker vi om eiendomsretten til den fysiske gjenstand. I immaterialretten er det noe forenklet åndsarbeidet som er grunnlaget for denne retten. Det åndsarbeid en eller flere fysiske personer skaper alene eller i fellesskap kan være et åndsverk etter Lov om opphavsrett til åndsverk. Noe forenklet kan vi si at det som er skapt må ha en viss originalitet i seg. Det skal ha sett dagens lys på grunn av skaperens personlige innsats. Hva som er originalt eller kun en gjengivelse eller etterligning av noe som allerede eksisterer er en vanskelig grense å trekke. Det er jo et faktum at de fleste åndsverks tilblivelse kan tilbakeføres til eldre åndsverk av ulik karakter.

Uten å bli misforstått er det ikke noe krav om at den som skaper noe har et bevisst forhold til at han skaper et åndsverk. Det er vel ofte slik at de mest kreative løsninger unnfanges i de sene nattetimer også på Tifos stampub. Dog må det skapte ha et visst særpreg og kvalitet for å bli rubrisert som et åndsverk. Dette er tradisjonelt en vanskelig avgrensning, selv om kravet er relativt beskjedent. Det stilles også relativt beskjedne krav til den uttrykksform (tekst, komposisjon, fotografi mv) det presenteres i.

  Oppsummering 

Med forbehold om at jeg ikke har detaljkunnskap om alt det de forskjellige klubbers Tifos skaper av objekter ikke vil være å anse som åndsverk i åndsverklovens forstand. Det må imidlertid som påpekt flere steder bero på en helt konkret vurdering av det enkelte objekts kvalitet, originalitet mv.

Når det gjelder fotografier fra kampen må det for det første avklares om det er innført noe forbud mot slik fotografering.  Hvis ikke er det i praksis fritt fram for fotografen, med forbehold om enkeltpersoners rett til å nekte offentliggjøring og klubbenes rett til å beskytte sine varemerker og logoer. Finnes det et fotoforbud mot fotografering må det videre vurderes om forbudet har en avtalerettslig forankring i billettvilkårene og om forbudet er gjort kjent for publikum på en tilstrekkelig måte. Hva er det så fotografen senere har utnyttet fotografiet til?  Jeg antar at brukens utstrekning, intensitet og fotografens økonomiske utkomme vil bli vurdert opp mot det eventuelt økonomisk tap for klubben eller klubbens Tifo. Utfallet av en slik konkret vurdering er langt fra sikker, slik dagens rettslige situasjon fortoner seg.

Per Schrader-Nielsen

Advokat

    Telefon:  + 47  22014703                 Postadresse:                                        Besøksadresse:                   Mobiltlf: + 47 91300443                  Haakon VIIs gt 5 A                           Haakon VIIs gt 5A            Telefaks: + 47 22014729                 Postboks 1362 Vika                          5 etasje. e-post: pschrade@online.no            N-0113 Oslo

NSA har samlet erfaringene fra de forskjellige arrangørene av supportercup gjennom årene, og dokumentert dette for fremtidige arrangører.
Retningslinjer for supportercupen

· Alle lag meldes på via supporterklubben de representerer. All deltageravgift formidles gjennom supporterklubben. Det er supporterklubben selv som avgjør hvem som skal representere klubben.
· Hver deltagende supporterklubb må utnevne en offisiell representant som er til stede under turneringen. Vedkommende må ha fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av supporterklubben.
· Spillere som har spilt kamper for lag i de tre øverste divisjoner inneværende år kan ikke delta i supportercupen.
· Episoder med voldelig atferd kan medføre disking av laget. Avgjørelsen tas av turneringsledelsen og kan ikke appelleres.
Punkter å ta med seg videre for kommende arrangører av supportercupen basert på erfaringer fra 2001 – 05
· Tidspunkt. Dato bestemmes når terminlista foreligger. De siste årene har cupen blitt arrangert i en helg satt av til landslagsfotball på bortebane (den første helgen i september). De årene hvor det er mesterskap kan det også åpnes muligheter i fotballpausen om sommeren. Cupen arrangeres som regel på én dag. Arrangøren bestemmer.
· Markedsføring. Egne websider med all informasjon, gjerne også med opplysninger om reisemåter, parkering, overnatting etc. Skriv til alle medlemsklubber i Norsk Supporterallianse. Send gjerne ut en foreløpig invitasjon tidlig (februar?) og en mer utfyllende noe tettere opp til arrangementet. Husk påmeldingsfrist og kontonummer for deltageravgiften. Fotballsupportere er notorisk seine og tett oppfølging/masing er nødvendig for å få påmeldinger – ring, send e-post, legg ut informasjon på passende diskusjonsforum og så videre. Ved direkte kontakt med supporterklubbene vil ofte disse kunne opplyse om navn og telefonnummer til personer/lag som har deltatt tidligere. Supportercupen kan også markedsføres under supporterseminaret.
· Påmelding. Lagene meldes på via supporterklubben de skal representere og man er nødt til å ha en kontaktperson med mobilnummer fra hvert lag. For arrangøren er det best at påmeldingen skjer så lang tid i forveien som mulig. For de deltagende lag er det vel motsatt… Påmeldingen bekreftes ved innbetalt deltageravgift (de siste år: 600,- pr. lag – arrangøren bestemmer). Det kan være en idé å sette et tak på antall lag for å stimulere lag til å melde seg på i rimelig tid. Arrangører av supportercupen må imidlertid bare innse at påmeldinger vil komme i ukene/dagene før cupen spilles.
· Arrangementsform. Sjuerfotball.Som regel holder det med to klasser; kvinner og menn. Det har også kommet forslag om å ha en dele arrangementet opp i klasser etter seriøsitetsnivå for å skille mellom de som ønsker å vinne og de som ønsker å delta. Arrangøren bestemmer.
· Dommere. Dette har vist seg å være en stor utfordring i alle år med to prinsipielt ulike løsninger. Det ene er å la lagene dømme selv noe som gir signaler om passe lavt seriøsitetsnivå, men som er en løsning som er uprøvd i supportercupen (brukes i supportercupen som arrangeres av St. Pauli). Det andre er å ha dommere og da må dommerne være bra. Bra dommere er det alltid vanskelig å få tak i og organisering av dette må ha høy prioritet tidlig i planleggingsfasen. Dersom en bruker organiserte dommere ordner de selv med detaljer som fløyter, kort etc. Tilfeldig sammenraskede dommere er IKKE tilfredsstillende. En idé er at hver enkelt supporterklubb har med egen dommer som brukes.
· Baner. Det beste er utvilsomt å ha alle banene på noenlunde samme sted. Det spilles sjuerfotball og banene kan være mellom 20 meter x 40 meter og 40 meter x 60 meter. For utrente fotballsupportere er 30 x 50 meter stort nok. Vær tidlig ute med å sondere ”markedet” for mulige baner å arrangere cupen på dersom ikke ”moderklubben” har arealer tilgjengelige.
· Parkering. Det er selvsagt ingen ulempe å ha parkeringsmuligheter i umiddelbar nærhet av banene/garderobene, men dersom det ikke opplyses om annet vil folk ta seg til rette og parkere enda nærmere… Tydelige opplysinger om hvor det er tillatt å parkere for både privatbiler og busser bør inkluderes i informasjonen som sendes ut i forkant og eventuelt skiltes spesielt.
· Garderober. Det må være garderobemuligheter for begge kjønn i rimelig nærhet. Dette gir seg ofte selv fordi turneringen naturlig nok spilles på et idrettsanlegg, men ta nå endelig med forespørselen om lån/leie av garderobeplass sammen med spørsmålet om lån/leie av baner. Dersom dere er nødt til å vaske etter dere kan det vurderes om dette gjøres selv eller inkluderes i arbeidet som settes bort til andre. Bruk kontaktene dere måtte ha i kommune/baneeier/moderklubb inn mot lån av bane/garderobe og ellers alt praktisk arbeid i forhold til cupen. For eksempel neste punkt…
· Merking av banene. Dersom det blir mange baner som skal merkes, vurder å la noen andre gjøre det. KFL brukte i alle fall 12 timer på 12 baner i 2002. Dere trenger kompetanse på området og profesjonelt utstyr. Avklar lån av dette + kritt i god tid. Spilles turneringen på kunstgress går oppmerkingen helt greit med gaffatape. Stadioneier kan være behjelpelig her.
· Mål. 7er mål ser kanskje ikke så store ut, men de er sinnsykt tunge å bære over en viss avstand – bruk evt. traktor med gripetang foran for å transportere dette. De fleste fotballanlegg har dette. Må man kjøre målene inn fra andre anlegg går det faktisk bare et mål i en mellomstor lastebil.
· Baller. Lånes av gjerne av ungdomsavdelingen i moderklubben. La dommerne ta ansvar for baller til ”sine” baner og kamper så ikke fotballene forsvinner.
· Spilletid. Det som har vært brukt de siste årene er kamper av 12 eller 15 minutters varighet med start av ny kamp for eksempel hvert 20 minutt.
· Sekretariat. Stedet hvor alle snuser rundt for å få opplysninger om hvordan stillingen er i gruppa, hvem som skal spille hvor i cupspillet og så videre. Sekretariatet er stedet hvor lagene registreres før kampene blåses i gang, hvor resultater fra avsluttede kamper registreres og hvor turneringsledelsen oppholder seg. Sekretariatet bør være plassert slik at det er beskyttet for vær og vind… Der bør det tilstrekkelig med folk til å registrere resultater, oppdatere veggtavler (hjelpemidler: kraftig tusj, teip, ferdig papptavler, ekstra kulepenner og så videre), og generelt kunne løse problemer som oppstår og steppe inn der dette er nødvendig.
· Spilleregler. Dersom det kreves regler kan det være like greit å følge NFFs reglement for 7er fotball: http://www.fotball.no/t2.aspx?p=57407&cat=51832
· Start av turneringen. De deltagende lagene vil gjerne bli presentert trekningen av de ulike gruppene god tid i forkant. Trekningen av gruppene kan gjerne legges ut på websidene. Gjør for all del oppmerksom på at endringer kan skje på kort varsel. Lagene bør være registrert en halv time før turneringen skal starte, men noen lag kan være forsinket og is i magen samt kontaktpersoner med mobiltelefon er greit å ha. Når alle lagene i en gruppe er registrert og dommeren er til stede kan gruppa igangsettes. Det er imidlertid ikke et ukjent fenomen at noen påmeldte lag ikke møter. Noe av problemet blir mindre dersom man har insistert på at deltageravgiften skal betales på forhånd. Tett oppfølging av lagene og deres kontaktpersoner i dagene før er også nyttig. Tvetydige svar, innbetalinger som ikke skjer som lovet og kontaktpersoner som plutselig blir vanskelig å få tak i dagene før arrangementet gir en pekepinn på hva som kan skje… Dersom utgangspunktet er fem lag i gruppa, kan det aksepteres at ett lag uteblir. Kampene i gruppa kan da spilles med noe lenger varighet. Dersom noen grupper blir redusert til tre lag må tiltak igangsettes. Arrangøren bør ikke igangsette alle gruppene før det er kontrollert at noen grupper ikke risikerer å bli redusert til tre lag. Det kan også være greit å åpne opp for muligheten å stille miksede lag fra ulike supporterklubber. Dette kan turneringsledelsen være behjelpelig med å organisere da den gjerne sitter med opplysninger om hvilke lag som ikke er fulltallige og så videre.
· Organisering av spilleopplegg 1: Seriespill i grupper av 4-5 lag før sluttspillet som spilles som cup. Antall lag i cupspillet er avhengig av antall deltagende lag, men bør selvsagt være fire, åtte, seksten eller trettito… En generell pekepinn er vel at to lag i hver gruppe går videre pluss de beste treerne. I supportercupen har et aldri vært praktisert b-sluttspill, men dette kan selvsagt vurderes. Ved fem lag i gruppa og start av ny kamp hvert 20. minutt er gruppespillet unnagjort på omkring 3½ time. I sluttspillet bør det beregnes lenger tid mellom hver ny runde fordi kampene kan avgjøres på straffespark etter forlenget spilletid. Arrangøren bestemmer.
· Organisering av spilleopplegg 2: Det er mest praktisk å la en gruppe spille kampene på samme bane. Det er heller ingen ulempe at det er samme dommer som følger samme gruppe (så framt dommeren er god nok…). Banene merkes gjerne med samme siffer som gruppene slik at gruppe 1 spiller på bane 1 med dommer 1.
· Resultatrapportering 1. De deltagende lag bør ha muligheten til å se resultater fra egne og andre grupper. Dette kan gjerne gjøres på veggtavler ved sekretariat. Navnene på de deltagende lag indikerer ikke alltid hvilken supporterklubb de utgår fra – ta gjerne med supporterklubben i parentes bak navnet på laget. Veggtavlene oppdateres etter hvert som resultatene kommer inn fra banene. Resultatrapporteringen kan skje ved for eksempel dommerne sender resultatene som SMS eller ved at noen oppsøker banene og får resultatene direkte fra dommeren. Arrangøren bestemmer.
· Resultatrapportering 2. Gjør det klart på forhånd om det regnes to eller tre poeng for seier. Ved poenglikhet kan både innbyrdes oppgjør eller målforskjell avgjøre plasseringen i gruppa – avklar dette på forhånd. Dersom noen ”treerlag” skal inngå i sluttspillet bør først den relative poengfangsten og deretter den relative målforskjellen legges til grunn (”relativ” poengfangst/målforskjell – dele antall poeng og mål på antall spilte kamper da gruppene kan ha ulikt antall deltagere). Det kan gjerne beregnes en lengre pause (30 – 45 minutter) mellom avslutningen av gruppespillet og starten av sluttspillet slik at turneringsledelsen får oppsummert gruppene, trukket sluttspillet og informert lagene om hva som skjer videre.
· Sluttspillet. Cupspilletkan gjerne organiseres ved at kampene i sluttspillet trekkes vilkårlig blant de lagene som er igjen i turneringen. Dersom det for eksempel er 16 lag som inngår sluttspillet kan disse gjerne nummereres 1-16 slik at 8-delsfinalen spilles mellom lag 1 og 2, 3 og 4 og så videre. Kvartfinalen mellom vinnerne av kampene mellom lag 1 og 2, 3 og 4 og så videre. Ved en slik organisering er det lettere for de deltagende lag å vite hvem de skal møte og hvor de skal spille. Ved uavgjort i cupspillet kan det spilles en femminutters forlenging hor første mål vinner og deretter straffekonkurranse med tre straffer hver først og deretter en og en dersom fortsatt uavgjort. For hver runde i sluttspillet kan det altså med fordel beregnes minst 30 minutter mellom hver runde. Finalene kan gjerne spilles på den banen hvor flest har mulighet til å se kampen.
· Det er ikke noe mål å bli ferdig så fort som mulig, men setter man av tid forberedelser før avspark på turneringsdagen samt rydding og så videre etter avsluttet finale blir det lang nok dag for de frivillige.
· Rydding. Somregel må det ryddes. Dersom arrangøren har tilgang på mange frivillige kan dette gjøres selv. Hvis ikke kan for eksempel lag fra ungdomsavdelingen i moderklubben tilbys dette som betalt dugnadsarbeid etc.
· Servering. Det er penger å tjene på servering av mat og drikke.

Det eksisterer dessverre ikke noen oversikt over snittforbruk pr. deltaker (øl/mat) fra tidligere arrangement.
Det midlertidige skjenkeløyvet må på plass tidlig. Sats på kald øl fra fat eller nedkjølt øl fra flaske over på plastkrus.
Mange deltagere satser også på medbrakt drikke, noen tar seg også den friheten å selge direkte fra egen buss… Tiltak for å forebygge dette kan være å på forhånd informere om at dette ikke er tillatt.

Prisingen er opp til arrangøren, men bør ikke oppfattes som urimelig av deltagerne.
Når det gjelder mat gjelder ikke Grete Rohdes prinsipper: Litt pølser/lomper og ikke minst burgere er bra saker.
Drikkevarer kan returneres, men sjelden matvarer. Kjøp derfor ikke inn mer mat enn det dere VET dere blir kvitt og sørg heller for å ha en effektiv tilbringertjeneste som kan kjøpe underveis.

Salg fra en permanent kiosk med kjølemuligheter er en stor fordel, hvis ikke må kjølebil eller tilsvarende vurderes.
Gassgrill er uten tvil det beste, halvparten av fortjenesten forsvinner ofte på kullgrillen.
Det er selvsagt også mulig å sette bort serveringen, men her er det penger å tjene! Avtal med folk å stå i kiosken på forhånd.
Lån av bord og benker og telt til serveringsområde bør kartlegges tidlig.
I forbindelse med serveringen må det også være muligheter for å komme under tak – evt. telt, dersom det ikke er noen faste installasjoner i nærheten. Dette bør være minst 6 x 12 meter. Dette koster penger og bør bestilles god tid i forkant. Arrangøren i 2002 brukte omkring 8000,- på dette. Det å sette opp og ta ned teltet bør utleier gjøre.
· Førstehjelpstjeneste. I tillegg til Røde Kors/Norsk Folkehjelp eller andre bør dere ha noen som på kort varsel kan kjøre folk til og fra legevakten dersom det ikke er ambulanse på stedet. Det går en del isposer og teip og dette bør finnes på stedet. De store skadene er sjeldne.
· Sikkerhetsopplegg. Politi og kommune bør orienteres om arrangementet. I tillegg kan det være en idé å ha noen tydelig merkede vakter til stede. Det kan også være en god idé å ikke ha vakter til stede for å sette standarden på ”chill”-nivå, men da bør vel arrangøren ha kriseløsningene klart for seg.
· Musikk. Musikkanlegg til teltet med muligheter for speakertjeneste dersom cupen ikke spilles på et område med eksisterende anlegg. Dersom det ikke er muligheter for strøm holder det med et enkelt 6 volts(?) aggregat.
· Premier. Kun til vinnerne – dette er i grunnen lite prioritert.
· Lyd/lys/bilde: ”Dokumentasjon” – gjerne også som en del av en pressmelding som sendes ut i etterkant. Alle resultater bør kunne legges ut på arrangørens websider kort tid etter cupen.
· Media. Dette er et arrangement som muligens ikke skal markedsføres tungt i lokalmedia. Spørsmålet om det vil bli bråk vil alltid dukke opp og setter en agenda vi egentlig ikke ønsker.
· Arrangementskomité/frivillige. Yep, dette nytter ikke uten hjelp. Gå i gang som fort som mulig. Sett opp en liste basert på innspillene overfor og gjør noen anslag over antallet dere trenger. Vær tidlig ute med forespørsler og gi de frivillige noe tilbake – for eksempel gratis bortetur. Det kan ikke understrekes nok betydningen av å ha folk i arrangementskomiteen som en vet gjør oppgavene de blir tildelt på en ordentlig måte og som kan stoles på.
· Underskudd.Noen potensielle arrangører kvier seg muligens for å påta seg arrangementet fordi de er redde for å sitte med svarteper økonomisk. Norsk Supporterallianse har gjort det slik at alt overskudd beholdes av arrangøren. Underskuddet dekkes av Supporteralliansen såframt et fornuftig budsjett er vedtatt i forkant sammen med en troverdig framdriftsplan.
· Etterarrangement/bankett. Dersom arrangementet avholdes andre steder enn i Oslo og omegn kan det hende at det kan arrangeres noe på kvelden etter cupen. Ellers vil de aller fleste reise hjem etter avsluttet spill. Dersom arrangøren planlegger en form for bankett dette kan dette med fordel settes bort da de som skal arrangere ofte blir de samme som har arrangert tidligere på dagen.
· Kriseløsninger. Arrangøren gjør klokt i å tenke gjennom hva som må gjøres dersom for eksempel dommere og/eller lag uteblir og dersom været blir elendig.
Norsk Supporterallianse har ingen forestilling om at teksten dekker alt som er verdt å vite om emnet. Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Teksten endres fortløpende dersom dette er nødvendig.

Dokumentet opprettet dato: 2003
Dokumentet sist revidert dato: 16. april 2006

Den økonomiske aktiviteten i en supporterklubb er vanligvis ikke av en slik størrelse eller art at det offentlige krever regnskap og innrapportering til Brønnøysundregisteret. De aller fleste supporterklubber vil likevel føle seg forpliktet til å presentere en oversikt som viser medlemmene hvordan pengene er brukt. Dette er som regel også forankret i supporterklubbens vedtekter. Et regnskap er en alternativ årsberetning hvor aktiviteten i supporterklubben telles i kroner og ører. Regnskapet skal gi oss informasjon om hvordan den økonomiske utviklingen er målt mot budsjettet og handlingsplanen. Mens målet til en bedrift er overskudd er målet for en supporterklubb å gi best mulig støtte til moderklubben. Felles er at det ønskes en best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Det finnes en uendelighet av bøker som handler om å føre regnskap. Dette skal ikke dreie seg om de tekniske sidene ved dette, men om hva som er viktig for de som driver med penger og tall i supporterklubben. En trenger ikke formell regnskapsutdanning for å føre regnskapet i en frivillig organisasjon med mindre supporterklubben driver butikk, pub eller har et slikt volum av salg av varer/tjenester at skatte- og momsregler utløser krav fra det offentlige.

Den som skal føre regnskapet trenger altså ikke ha formelle kvalifikasjoner, men noen egenskaper kan det være greit å ha – noe også valgkomiteen bør være klar over. Den/de som er ansvarlige for økonomistyring bør være noen med evne til å følge rutiner og sørge for at jobben blir gjort som den skal. Det å være nøye og pliktoppfyllende passer altså godt overens med et slikt verv.

Dersom supporterklubben velger å ha en regnskapsfører må en være klar over at denne gjerne fører tallene etter Norsk Standard som er tilrettelagt skattemyndighetene og totalt verdiløs for supporterklubbene. Supporterklubben må da uansett lage sin egen kontoplan som gir mening for styret og medlemmene. Selv med regnskapsfører trengs det uansett kasserer som sørger for at regninger blir betalt, som passer på at rutiner blir utarbeidet og fulgt og sørger for alle bilag, bankutskrifter og så videre kommer regnskapsfører i hende. Se her for kasserers oppgaver.

Regnskapet deles opp i kontoer som medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo og så videre. Posteringer/transaksjoner (enten inntekter og utgifter) sorteres inn under kontoene. Det bør være kjent hvordan kontoene brukes slik at en type postering kun registreres under én konto. Kontoene bør derfor i størst mulig grad være gjensidig utelukkende og det gjør ingenting om det gjøres kjent hva som posteres hvor.

En konto kan for eksempel være ”medlemskap” hvor inntekter og utgifter knyttet til medlemskap (for eksempel vil medlemskontingenten og trykkingen av logoen til en sponsor kunne gi inntekter knyttet til dette mens det på utgiftssiden knyttes kostnader til innkjøp av blanke medlemskort og trykking av disse). Medlemskap er for øvrig den kontoen med utvilsomt flest posteringer på inntektssiden. Den som skal føre regnskapet tilgis dersom kun en sum månedlig føres inn her – totalsummen av innmeldingene i løpet av måneden.

En konto er altså en oppstilling med to sider – inntekter og utgifter. En kontoplan er en oversikt over hvilke kontoer supporterklubben bruker (altså medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo med mer). Hver supporterklubb står fritt til å velge hvilke kontoer de selv ønsker å bruke. Kontoplanen bør være såpass detaljert at en kan danne seg et bilde av aktiviteten i supporterklubben ved å lese regnskapet, men såpass generell at det ikke blir for mange kontoer og problemer med å danne seg et bilde av helheten.

Regnskapet bør føres regelmessig for oversiktens skyld. Visse rutiner bør finnes. Det kan være en idé at økonomiansvarlig presenter en regelmessig økonomioversikt (månedlig/hver annen måned) hvor inntekter og utgifter balanseres opp mot saldo slik at en vet en har oversikt på alle inn- og utbetalinger som har foregått over konto. Oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen muliggjør korrigerende tiltak før det for sent. Krev om regelmessig oppdatering av regnskapet sikrer en også mot at bilagene fortløpende blir lagt i en plastikkpose og ikke ser dagens lys før kvelden før årsmøtet. Da blir kontoen for ”diverse” lett ganske stor…

Nesten alle supporterklubber har eiendeler og noen har varelager. En oversikt over dette bør foreligge og oppdateres regelmessig – minst en gang årlig. Denne lista kan for eksempel inneholde eiendeler over en viss verdi (1000,-?). Den kan gjerne presenteres på årsmøtet sammen med årsregnskapet, muligens med et anslag over antatt verdi, og inngå i balansekontoen. (balansekontoen viser alle supporterklubbens eiendeler (også pengene i banken og kontantkassa) og hvordan disse er finansiert ved egenkapital og/eller gjeld. Eiendeler = gjeld + egenkapital. Dersom supporterklubben ikke har gjeld vil alt være egenkapital.) Husk nå for all del å skrive ned verdien av varelageret – utgiftsfør gjerne alt i samme år som lageret ble kjøpt inn. Eier supporterklubben større eiendeler bør disse også avskrives slik at eiendelene ikke gir et feilaktig bilde av den økonomiske situasjonen. Generelt gjelder det at eiendeler nedskrives over den levetiden de antas å ha. Vår anbefaling er tre år for datautstyr, fem år for møbler, kontorutstyr, etc, og et år for større tifo-investeringer av varig verdi (Flaggstenger, etc). Ved nedskriving reduseres verdien på eiendelene i balansen, mens nedskrivingen føres som en kostnad i regnskapet.

Alle posteringer i regnskapet bør inn på bankkonto fortest mulig. Kontantkassa bør være minst mulig, både fordi det er vanskelig å holde oversikt og fordi en kontantkasse er en stor fristelse for de lett påvirkelige av oss.

Det som er interessant er de reelle størrelser i regnskapet. Det betyr at dersom en tar penger fra kontantsalg av for eksempel CDer eller medlemskontingent og bruker dette til å betale de som har stått på stand må dette komme til syne i regnskapet. Dersom beløpet bare trekkes fra inntektene blir flere forhold påvirket. Inntektssiden stemmer ikke lenger og kostnadene som standen medfører kommer ikke til syne. De reelle tall i regnskapets blir underrapportert. Regnskapet føres ikke for at myndighetene skal se hva vi holder på med, men vi har en forpliktelse overfor medlemmene at de reelle tallene kommer til syne. Det er også en fordel at en bruker reelle tall i regnskapet når videre drift skal planlegges og budsjettet lages.

Vanligvis følger regnskapet kalenderåret. Supporterklubbene gjør selvsagt som de vil, men det enkleste er selvsagt å gjøre opp regnskapet ved årsskiftet fordi en da drar nytte av bankenes oppsummeringer i forhold til renter og gebyrer. Dersom årsmøtet arrangeres tett etter sesongavslutningen blir dette annerledes og regnskapsåret går for eksempel fra 1. november år til 31. oktober neste år.

I årsregnskapet vises resultatkontoen hvor alle inntekter og utgifter i perioden slås sammen og enten gir et over- eller underskudd. Dette over- eller underskuddet slås sammen med hva supporterklubben har stående i banken fra før av, kontantkassa og verdien av eiendelene/varelageret. Trekker en fra eventuell gjeld får en da egenkapitalen.

Styrets forslag til årsregnskap bør foreligge i god tid før årsmøtet slik at dette kan sendes ut sammen med øvrige årsmøtepapirer og slik at revisorer/kontrollkomité kan gjennomgå regnskapet og skrive sine beretninger. Regnskapet bør også foreligge i god tid fordi styret i supporterklubben da kan bruke dette i arbeidet med neste års budsjett.

Noen supporterklubber er involvert i butikkdrift (for eksempel pubdrift, supportershop, investeringselskap…). Dette kan trekkes ut av supporterklubbens regnskap ved at butikkdriften organiseres i egne selskaper. På den måten står butikkdriften på egne bein og supporterklubben unngår å stå ansvarlig dersom økonomiske problemer oppstår i butikken.

Fotballsupportere er en del av en muntlig kultur hvor ikke alt bestandig går etter boka og dette kan i noen grad gjenspeiles i måten man forholder seg til penger på. Tradisjonelt har ikke alle leverandører beregnet seg skatt på pristilbudet de har gitt oss og vi har ikke sagt nei takk! Igjen, skattemyndighetene er på ingen måte dumme. Som alle andre, ikke minst vi selv, ynder å utbasunere er medlemstallene i supporterklubbene på vei opp. Det betyr mer aktivitet og større pengesummer inn/ut og vips kan noen lokale skattekontor fatte interesse. Vi blåser selvsagt i den moralske siden av saken. Som hovedregel er supporterklubber ideelle organisasjoner som ikke er skattepliktige. Driver supporterklubben kommersiell virksomhet av noen grad, vil det likevel kunne utløses skatteansvar for dette spesielt hvis dette er organisert som egne selskap.

Når det gjelder moms, inntrer det krav om å føre momsregnskap når omsetningen av momspliktige tjenester passerer 50.000 kroner. Medlemskap er ikke momspliktig, men det er alt annet av det supporterklubber gjør. Effektsalg, turer, fester, fanzinesalg, etc er alt momspliktig. Fordelen med å være momspliktig er at man også får igjen moms på det man kjøper. Ulempen er at det er noe papirarbeid som må gjøres annenhver måned. Se positivt på det: Skal man levere momsoppgave kreves det at regnskapet faktisk er oppdatert i forbindelse med dette. Vær nøye med å levere oppgavene i tide og gjør det på en ryddig måte.

Vi har laget et forslag til hvordan regnskapsark kan bygges opp. Kontoplanen er laget slik at den gir nyttig informasjon om driften av supporterklubben. Ark 1 er inntekter, ark 2 er utgifter og ark 3 brukes til kontroll slik at summene stemmer.

Artikkelforfatterne har ingen forestilling om at teksten dekker alt som er verdt å vite om emnet. Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Teksten endres fortløpende dersom dette er nødvendig.

Dokumentet opprettet dato: 12. februar 2006
Dokumentet sist revidert dato: 12. februar 2006

Akkurat som med regnskapet, er ingen supporterklubb nødt til å ha et budsjett. Like sikkert som en supporterklubb har vedtekter finnes det likevel også et punkt hvor det spesifiseres at årsmøtet skal behandle nettopp budsjettet. Budsjettet er handlingsplanen uttrykt i kroner. Det står sjelden noe krav til supporterklubben om å utarbeide en handlingsplan i vedtektene, men kravet om budsjett kan med fordel utløse noen tanker om driften i den kommende perioden. Den kommende perioden er for de fleste tiden fram til neste årsmøte. Budsjettet er altså en oversikt om hvordan supporterklubbens aktivitet i en framtidig tidsperiode år er tenkt finansiert. Tallene i seg selv betyr lite, men må ses i sammenheng med hvilke mål supporterklubben har tenkt å nå og knyttes opp til hvilke handlinger som er planlagt for å nå målene.

Et godt budsjett er avhengig av et godt regnskap. Selv om et budsjett ikke skal være en blåkopi av forrige års regnskap er det godt å planlegge med utgangspunkt i faste størrelser – nemlig inntektene og utgiftene i forrige periode. Det er blant annet derfor viktig at regnskap og budsjett følger samme kontoplan slik at disse kan sammenliknes. En konto er altså en oppstilling med to sider – inntekter og utgifter. En kontoplan er en oversikt over hvilke kontoer supporterklubben bruker (altså medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo med mer). Budsjettet skal altså settes opp med punkter som gir mening for supporterklubben, for eksempel som medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo og så videre.

Budsjettet har en inntektsside og en utgiftsside. Dersom det er penger i banken går det an å budsjettere med underskudd. Ellers er det velkjent at det ikke går an å bruke penger en ikke har, såframt supporterklubben ikke bruker muligheten som ligger i lån/kassakreditt. De pengene må imidlertid betales tilbake uansett, med renter. Budsjettering blir viktig i den forstand at den setter en ramme for aktivitet og kan bevisstgjøre en del valg som en ellers ikke har forutsetninger for å gjøre. ”Vi er nødt til å øke inntektene for å opprettholde det aktivitetsnivået vi ønsker”.

I virkeligheten er selvsagt ofte budsjettet venstrehåndsarbeid som gjøres kvelden før årsmøtet – i halvtimen etter at regnskapet er avsluttet. Et budsjett kan imidlertid brukes til mer enn en pliktpost på årsmøtet – nemlig som en rettesnor, som et signal om hva supporterklubben anser som viktig og hvordan den ser for seg det kommende året. Et gjennomarbeidet budsjett gir supporterklubben muligheten til å planlegge kommende aktiviteter med stor grad av ”presisjon” og muligheten til å avdekke svake punkter og forbedringsområder.

De fleste supporterklubber har det slik at mye av inntektene kommer på våren i form av medlemskontingent og sponsorbidrag. Det kan være smart å ha noen tanker om hvordan aktivitetene på høsten skal finansieres. Det kan da være en fordel å periodisere budsjettet slik at tallene blir mulig å sammenlikne. Medlemskontingenten er som regel den største inntektskilden. Dersom en vet at tre fjerdedeler av medlemskontingenten normalt sett er innbetalt innen utgangen av april (se på tallene fra fjorårets regnskap!) er det viktig å sammenholde dette med regnskapstallene fra samme tertial. Ved avvik er det da mulig å igangsette tiltak på et så tidlig tidspunkt at skipet kan snus.

Det er muligens noe kunstig å sette opp hva en skal tjene og hva en skal bruke i løpet av det kommende året. Et helt år er lang tid. Budsjettet er likevel en pekepinn hvordan en skal finansiere handlingsplanen og disse må stå i forhold til hverandre. Det må være rom for gode ideer, men det er nå engang slik at inntekter og utgifter må balansere. I tillegg til at en setter opp budsjett for hele året kan det være smart å sette opp budsjett for enkeltprosjekter. Dersom en skal ha større arrangementer kan det være smart å sette opp budsjett kun for dette for å få oversikten over hva arrangementet egentlig vil bety i kroner og øre. Det krever også at en skjenker gjennomføringen av arrangementet mer enn noen overfladiske tanker, også her med muligheter for å avsløre svake punkter og optimistiske anslag.

Artikkelforfatterne har ingen forestilling om at teksten dekker alt som er verdt å vite om emnet. Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Teksten endres fortløpende dersom dette er nødvendig.

Dokumentet opprettet dato: 12. februar 2006
Dokumentet sist revidert dato: 12. februar 2006