Tidlig seriestart i år viste seg å være vanskelig. Nå vil NSA inn i diskusjonen om seriestarten frem til 2022. FOTO: Kristian Bjerke

Diskusjonen har gått høyt de siste par ukene etter mange avlyste runder, og bomturer for reisende supportere. NFF lover evaluering, og i berammingen av serien de neste årene ønsker NSA å ha en deltakende rolle på vegne av supporterklubbene. Det å starte serien tidlig har vi gjort før, i 2016 og 2013. Da viste imidlertid vinteren seg fra en helt annen side. I denne uforutsigbarheten er det avgjørende at alle parter blir tilstrekkelig hørt.

For at vi skal gjøre en forskjell her er vi nødt til å vite hva som er viktigst for medlemsklubbene våre. Det som er tricky med å ha sen seriestart er at man må velge bort noe annet. Det kan bli flere midtukekamper, mindre sommerferie, eller senere avslutning. Eller færre lag i serien, men dette må avgjøres på fotballtinget.

De som var med på seminaret for noen år siden da vi satte opp terminlister, med alle de internasjonale datoene og cuprundene som skulle passe inn, husker nok hvor utfordrende det var. Og noe som funket i 2013 og 2016 kan, som vi ser nå, funke dårligere i 2018.

Medlemsklubbene vil derfor om kort tid få en henvendelse hvor vi spør om hva som er viktigst for dem. NSA ville for eksempel aldri gått inn for flere midtukekamper, det motsatte av 161, uten at et flertall av medlemsklubbene ønsker seg dette.

Vurderingen vil se omtrent ut som nedenfor. Vi anbefaler alle supportermiljøer om å diskutere dette grundig internt før styrene sender oss tilbakemelding.

Forhåpentligvis kan vi få en betydelig innflytelse på seriestarten de neste årene, og da skal vi sørge for at det er godt forankret hos alle våre medlemsklubber.

Hva er man egentlig villig til å ofre for å starte sesongen senere?

 


Rangér alternativene nedenfor i rekkefølgen der det dere er VILLIGE TIL Å OFRE er øverst, og det dere ØNSKER Å BEHOLDE er nederst.

1.

Dette er vi villige til å ofre

2.

3.

4.

5.

Dette ønsker vi mest å beholde

  • At kamper spilles som hovedregel i helgen
    Vi er villige til å akseptere at senere seriestart kan bety at flere runder må spilles midt i uka, onsdag og torsdag.

  • Sommerferien
    Vi er villige til å akseptere at senere seriestart skal prioriteres foran sommerpausen.

  • Avslutning før cupfinalen
    Vi er villige til å akseptere at senere seriestart kan bety at serien avsluttes sent på året, kanskje etter cupfinalen og mot advent.

  • Antall lag i serien
    Vi ønsker oss færre lag i Eliteserien for å minske antall runder. (Merk at dette alternativet ikke er noe vi kan avgjøre i dette utvalget, det må avgjøres på Fotballtinget. Men det er nyttig for oss å vite hva dere mener om dette.)

  • Tidlig seriestart er ok for oss
    Vi ønsker ikke å endre på noe. Tidlig seriestart fungerer normalt sett for oss.

On July 3rd, UEFA published an independent scientific report that allegedly “proves no safe use of pyrotechnics in stadiums”. The report is authored by Dr. Tom Smith and counts 72 pages, available here.

Les mer: NFF avslørt: Roxanno (33) vist fram på seminar mot pyro – ble egentlig hardt skadd av hjemmelaget bensinbombe i Rotterdam

Les mer: NFF og UEFA-rapport brukte bilder av sprengningsskader, Athen-derby og rørbomber for å skremme klubbene

Read More

Åpent brev til klubbene i toppfotballen

Norsk supporterallianse (NSA) har i år valgt å rette fokuset litt ekstra mot bortesupporterforhold. Vi så før sesongstart mot våre venner i Sverige; Svenska Fotbollssupporterunionen (SFSU). De hadde allerede laget et bortesupportermanifest for sine medlemmer som vi nikket anerkjennende til, da vi leste gjennom innholdet. Her var det mye vi kjente oss igjen i, her var det mye som var overførbart til norske forhold.

Vi i styret i NSA satte oss derfor ned på årets første styremøte for å lage vårt eget manifest. Noen av dere kjenner godt til NSAs arbeid, andre har kanskje knapt hørt om oss. NSA er i alle fall paraplyorganisasjonen for alle norske supporterklubber. Ikke bare for klubbene i toppfotballen, men også for enkelte klubber nedover i divisjonene. Vårt styre er like sammensatt som medlemsmassen vår. Vi har et visst spenn i alder, og en god kjønnsfordeling. Vi representerer noen av de største supporterklubbene i Eliteserien, og vi har en representant fra en liten supporterklubb i andre divisjon. Og noen midt i mellom. Vi er rett og slett samlet med kun et formål, et formål dere nok kjenner dere godt igjen i. Vi elsker norsk fotball, rett og slett. Alt vi ønsker er at norsk fotball skal være best mulig, og at våre medlemmer i størst mulig grad får oppleve norsk fotball på stadion. I tillegg ønsker vi å legge til rette for at alle våre medlemmer får bidra på sin måte til å gjøre sin klubb litt bedre. Gjennom å få skape stemning på stadion, og gjennom å rekruttere flere mennesker til den fantastiske arenaen som fotballen er.

Dette ligger til bakgrunnen for alt vi jobber med, og dermed også dette manifestet, og fokuset på bortesupporterforhold. Vi har ikke laget et manifest for å kjefte på det som ikke fungerer, men for å identifisere hvilke faktorer som er viktigst når det gjelder å legge til rette for at supportere kan reise på kamp og bidra. Disse faktorene har vi samlet i visse punkter, og vi har gjennomført en undersøkelse blant dere for å se hvordan ståa er i dag. I resten av dette brevet vil vi gå gjennom punkt for punkt, hvordan vi ønsker å ha det på norske stadioner. På noen områder fungerer dette rimelig smertefritt per i dag, på andre områder er det store forskjeller mellom de ulike vertskap. Vårt håp er at dere vil lese gjennom dette og gjøre dere opp noen meninger, og at vi i felleskap kan sørge for at vi får skapt like forhold og lik behandling på stadioner rundt om i Norge. Vi tror sterkt på at dette vil bidra til at flere mennesker vil velge å legge igjen pengene i norsk fotball, slik vi alle ønsker.

Økonomisk forsvarlighet

Det første temaet vi ønsker å ta opp er økonomisk forsvarlighet. Her er våre krav:

* Det skal alltid være mulighet til å kjøpe billetter i tilknytning til bortefeltet

* Billettprisen skal alltid være den samme uansett hvilket lag som gjester stadion

* Billettprisen skal være den samme uansett hvilken dag og på hvilken måte billetten blir kjøpt

* Billettprisen på bortefeltet skal være den samme som på hjemmelagets supporterfelt, men aldri mer enn 200,- under tak, og aldri mer enn 150,- uten tak

Dette var de kravene vi satte i manifestet, men i ettertid har vi kommet til at vi egentlig vil legge til følgende punkt:

* Det skal være mulighet til å kjøpe rabatterte billetter til barn, også på bortefeltet

Felles for alle disse punktene er det at vi ønsker at billettprisen på bortefeltene skal settes slik at «alle» har råd til å dra på kamp. Det skal ikke være slik at man betaler ulik sum for den samme opplevelsen avhengig av hvor i Norge man befinner seg, eller hvor mange medsupportere du har i din klubb. Det kan heller ikke være sånn at man prøver å melke de mest trofaste supporterne ved at man øker prisene på kampdag bare fordi man vet at enkelte venter med å kjøpe til de står i døra, fordi det bruker å være billetter igjen. Det er allerede et krav fra forbundet om at man skal holde av et visst antal plasser til bortelaget, da kan man ikke snu dette kravet slik at man straffer bortesupporterne med uforholdsmessig høye priser, eller ved å ta en pris som ikke gjenspeiler det man betaler for. Det er oppskriften på å motarbeide rekruttering, og man sørger dermed for lavere omsetning for seg selv, fordi flere supportere vil kvie seg fra å besøke deres stadion. Vi ønsker også å innføre differensierte pristak, fordi det er stor differanse mellom de ulike stadionene rundt omkring.

Vår undersøkelse på disse punktene viser variasjon i svarene. Vi fikk totalt inn svar fra 20 klubber, og av disse kunne 19 melde om mulighet for kortbetaling og samtlige om kontantbetaling. Noen klubber melder også tilbake om muligheten for å betale ved ulike apper. Det er bra, fordi det er veien å gå i fremtiden, da færre og færre bruker kontanter i det norske samfunnet. At alle skal kunne betale med kort er et åpenbart krav som man ikke skal behøve å nevne en gang.

7 av 20 klubber melder om at det er billigere er å kjøpe på forhånd eller på nett, dette er en uting som må bort. Det finnes ingen god begrunnelse for dette, annet enn det åpenbare at man forsøker å melke bortesupportere for penger. Bortesupportere har krav på disse plassene uansett, så det har ingen hensikt å forsøke å «skremme» dem til valg av betalingsmåte eller -tidspunkt.

12 av klubbene sier at bortesupportere betaler det samme som hjemmesupporterne, og vi spør; hvorfor i all verden gjelder ikke dette alle steder? Forsøker man her igjen å melke mer penger ut av norsk fotballs mest trofaste publikum? Er dette veien å gå for å få fulle tribuner?

Billettprisene varierer fra 100 til 230 kroner. Noe som er til dels forståelig, da det er forskjell på hva man får for pengene på ulike stadioner. Men her er det viktig å få på plass et pristak, og gjøre det billigere på bortefelt som mangler tak eller ikke fyller andre krav vi kommer tilbake til.

Helsemessig forsvarlighet

Her har vi samlet en del punkter som skal sørge for at man rett og slett tar hensyn til at det er mennesker som skal besøke bortefeltene. Mennesker med visse primærbehov, og som har de samme forutsetningene som hjemmelagets supportere når de skal på kamp. Her er våre krav:

* Serveringen på bortefeltene skal være den samme som tilbys til hjemmelagets supportere

* Drikkevann skal tilbys uten kostnad til samtlige på borteseksjonen

* Det skal gå an å betale mat og drikke med kort og kontant

* Det skal alltid være respektable toalettforhold, inklusive HC, på borteseksjonen. Toalettene skal være ettersett og i orden under hele kampen

* Toalettene skal alltid ha rennende vann, såpe, papirkurv og toalettpapir. Toalettene skal kunne låses

* Tilskuere med funksjonshemming skal ha sikre plasser med god sikt

* Det skal ikke finnes nett som forverrer sikten foran borteseksjonen

Vi har ikke mye å legge til disse kravene utover det vi skrev i det innledende avsnittet over. Dette er stort sett en samling av selvfølgeligheter som forteller at det er mennesker, og ikke dyr, som besøker bortefeltene. Disse menneskene har behov som må dekkes, som å få i seg næring og kunne gå på do. En del mennesker har også ulik funksjonshemming som det tas hensyn til i alle områder i samfunnet, bortefeltene bør være en del av dette.

18 av 20 klubber melder om egen kiosk til bortesupportere. Det er bra! Men vi ser gjerne at denne prosenten økes fra 90 til 100 umiddelbart. Alle disse 18 melder om samme tilbud til bortelag som hjemmelag i nevnte kiosker. Det er også bra!

Gratis drikkevann tilbys i 3(!) av kioskene. Dette er horribelt, og noe som må rettes opp nå som vi går inn i de varme månedene. Det kan være direkte helsefarlig å ikke ha tilgang til vann på stadion nå som det blir varmt på tribunene, og vi ser ingen grunn til at dette ikke er noe man skal tilby gratis. Det koster ingen klubber spesielt mye ekstra penger at bortesupporterne får muligheten til å få en kopp med vann.

2 klubber har nett foran bortefeltet, dette er en uting vi gjerne skulle hatt bukt med.

2 klubber tilbyr ikke funksjonshemmede plasser med god sikt. Dette vitner om et menneskesyn blant disse 10 % som vi gjerne liker å tro at de selv ikke ønsker å stå for.

Sikkerhetsmessig forsvarlighet

Disse punktene tar for seg at det skal være trygt å gå på kamp. Hverken mer eller mindre. Og det er vel noe alle kan være enige om? Våre krav er som følger:

* Bortesupportere skal alltid tilbys egen seksjon på stadion

* Det skal alltid være mulighet for bussparkering i tilknytning til borteseksjonen

Alle melder om egen seksjon for bortesupportere, og det er bra, og i henhold til forbundets krav. Vi har fått tilbakemelding fra klubber i inneværende sesong om at dette ikke har vært praktisert til alle kamper, så vi vil gjerne minne om dette kravet nok en gang for sikkerhets skyld. I forlengelsen av dette vil vi presisere at det er viktig at denne seksjonen har egen inngang og vakthold. Vi vil også, for å øke en sikker gjennomføring av kampen be om at alle har mulighet for bussparkering i tilknytning til bortefeltet, da de fleste tilreisende bortefølger kommer med buss. 15 av 20 klubber meldte tilbake om dette, og der har vi en vei å gå.

Tilrettelegge for stemning

Til slutt har vi en samling av punkter som ikke direkte berører menneskelige behov, men våre behov som supportere. Vi er forhåpentligvis fortsatt enige om at hensikten med alt vi gjør er å rekruttere flest mulig supportere til norske stadioner. Våre medlemmer er en viktig bidragsyter til denne rekrutteringen. Uten supportere som løser billett og bidrar til god stemning, hva er da igjen av «produktet» norsk fotball. For å kunne skape denne stemningen vi gjør i dag er det visse forutsetninger som må ligge til grunn. Dette er våre krav:

* Seksjonen for bortesupportere skal alltid være ståplass

* Det skal alltid være satt av et område ved borteseksjonen der det er tillatt å henge opp bannere

* Aktive syngende supportere skal alltid ha et eget avgrenset felt sentralt på bortefeltet, et såkalt «lokomotivfelt» for de ivrigste

* Nett foran borteseksjonen skal ikke være i veien for flagg eller andre visuelle virkemidler

9 av 20 borteseksjoner er ståplass. Dette er drepende for stemningen på norske stadioner. Det burde være mulig å stå på kamp på bortefeltet, på samme måte som på hjemmelagets supporterfelt

16 av 20 klubber har egen bannerplass. Det er en god start, men vi ser ingen grunn til at dette ikke skal gjelde overalt?

12 klubber hevder at det har et slikt felt som vi har valgt å kalle «lokomotivfelt», noe vi dessverre velger å stille oss tvilende til at stemmer. Vi tar selvkritikk på eventuelt dårlig formulering i vår spørsmålsstilling, men dette er et aspekt vi mener er mangelvare rundt om på norske stadioner. Vi vet, bedre enn de fleste, hvordan sammensetningen av mennesker på norske bortefelt er. Vi er dermed klar over at det finnes en del mennesker der som ikke tilhører vår medlemsmasse. Dette kan typisk være barnefamilier som bor i området, eller utflyttere som holder med bortelaget. Mange av disse kjenner ikke like godt til uskrevne regler som finnes på supporterfelt, og vet ikke hva som kreves for å å få skapt best mulig stemning. Men vi opplever at de aller fleste av disse ønsker at det skal være best mulig stemning på feltet.

Vår løsning på dette er dermed at man deler opp bortfeltet slik at den sentrale delen av feltet settes av til de mest aktive supporterne som ønsker å skape stemning. Det løses stort sett greit ved hjelp av internjustis per i dag, men om en slik avgrensing hadde eksistert hadde det bidratt til å avklare misforståelser rundt seteplasseringer og sørget for at alle hadde blitt mest mulig fornøyde.

Da var vi til veis ende på listen vår. Vi tror ikke at noen av disse kravene kommer som et sjokk, eller som noe helt ukjent for de fleste av dere. Men vi vil gjerne ha respons fra dere;

Hva kan vi gjøre for å få disse kravene til å bli virkelighet?

Hvordan kan vi sørge for at alle trekker i samme retning, og at man får den samme gode opplevelsen overalt?

Er det noen krav dere mener er urimelige, eller som dere ville ha justert?

“Motivasjonen er på bunn”. “De lovet oss bedring uten at noe skjer”. “Klubben min bruker meg mest som informant”. “Flere ganger nær ved å gi opp”.

Seriestarten er over oss, og det betyr vanligvis julaften og 17.mai på en gang for oss i NSA, og for medlemmene våre. Og det betyr det heldigvis i år også. Men vi må dessverre si at det i år er med et trist bakteppe. Derfor den dramatiske overskriften.

For slike dramatiske overskrifter er vanligvis det verste vi vet. Det er vår største fiende. Men nå tyr vi altså til det selv.

Read More

Hvorfor er det bare feite gamle gubber her? – Del 2

I går presenterte vi første artikkel om økta vår med fokus på rekruttering, og utfordringene med ulike miljø med ulike ønsker for utviklingen av supporterkulturen på norske tribuner. Det kan du lese mer om her

Her ønsker vi å presentere de to siste casene, og svarene på disse, for å opprettholde fokuset på dette viktige temaet for utviklingen av en fortsatt god supporterkultur i Norge.

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 3

Dere utgjør styret i en norsk supporterklubb. Det er ingen konflikt mellom ulike miljø innad i supporterklubben, men dere sliter med medlemsfrafall og lite rekruttering. De fleste som melder seg inn er av forholdsvis høy alder. Dere har hatt en undersøkelse blant tidligere medlemmer om hvorfor de melder seg ut, og de sier at det er mer attraktivt å se kampene på tv. De synes ikke stemningen er god nok på tribunen til å velge det over sofaen, og de føler at styret ikke har vært villig til å ta i mot forslag til nye tiltak og å la folk få bidra til å bedre stemningen. Hva gjør dere for å sørge for at miljøet blir mer attraktivt for nye medlemmer, og da spesielt yngre krefter? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Man ser umiddelbart at denne casen er ganske lik den forrige, men her er det snakk om at en del medlemmer har forsøkt å finne seg til rette i miljøet og meldt seg ut igjen. De peker ganske spesifikt på at det er stemningen på tribunen, og muligheten til å bidra til denne som er ankepunktet. I motsetning til i forrige case der folk savnet noe mer enn å møtes på kamp, så er det altså her fullt fokus på å la flest mulig få bidra til bedre stemning på kampdag.

Her er svarene fra våre deltakere:

* Man må være villig til å gjøre endringer. Man må finne nye måter å gjøre ting på, som gjerne er mellomløsninger basert på dagens situasjon. Alle må få muligheten til å påvirke

* Man må skape en god kultur for inkludering. Sørge for at alle er velkomne.

* Man kan oppsøke skoler/idrettslag og vise filmer om hvordan supportermiljøet og tribunekulturen faktisk er. Holde foredrag om tribunekultur og samholdet i supporterklubben.

* Det kan innføres støtteordninger for å få med folk på feltet. For eksempel i form av å dele ut billetter, 2 for 1, ta med en venn på kamp.

* Det er viktig å få frem det visuelle i en rekrutteringssituasjon. Flagg, pyro, dans og hopp. Har man fokus på det visuelle på tribunen kan dette også skape muligheten for kule filmer som brukes på “markedsføring” av supporterklubben.

* De unge tiltrekkes av tribuneliv, og gjerne mot ultrasgrupperinger. Man må sørge for at de grupperingene føler seg “med”.

* Man kan arrangere tifokvelder

* Man kan skape undergrupper for yngre

* Man kan sette opp en “ungdomsbuss” når man skal på tur

* Man kan samarbeide med klubben, få de til å komme på besøk

* Samarbeid med ungdomsgrupper rundt om i de lokale klubbene

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 4

Dere utgjør kjernen i en alternativ gruppering som har fått etablere dere og nå sitter med flertallet i styret i den lokale supporterklubben. Dere er godt likt av fotbalklubben, og det er ingen større konflikter der. Men dere representerer nå en større supporterklubb der ikke alle deler deres syn på supporterkulturen, eller er like ivrige som dere. Mange sier de ikke lengre føler seg hjemme i supporterklubben, og ønsker noen tiltak for å se at supporterklubben fortsatt er for «alle». Hva gjør dere for å sørge for at miljøet blir mer attraktivt for alle medlemmer? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Her er altså utfordringen snudd litt “på hodet”. Men dette beskriver nok en situasjon som også er mer og mer vanlig i supporter-Norge. Mange steder har de yngre ropt høyt og tydelig, og tatt til seg makt i sin lokale klubb. Det er også viktig for å bygge en fremtid at yngre krefter får lov til å ta over. Da oppstår situasjonen som beskrevet over. Det er fortsatt en del gamle travere igjen som har lagt ned mye innsats for å komme dit man er i dag. Disse skal det også tas hensyn til.

Her er de svarene vi fikk:

* Punkt nummer en er kommunikasjon. Sørg for at alle parter blir hørt og kommuniserer med hverandre.

* Det neste punktet er inkludering. Alle må få en mulighet til å delta i de valg som blir tatt, og i de aktiviteter man har i felleskap.

* En god ide er å arrangere et medlemsmøte der alle får si sine meninger, og der man prøver å finne en løsning i felleskap på de uenigheter man måtte se på veien mot det felles målet man har.

* Det er også en god ide å velge en sentral leder på feltet, som styrer tribunen og alle forholder seg til

* En ide kan også være å dele feltet opp i ulike deler for de ulike undergruppene og de ulike miljøene som finnes, slik at alle har sin plass på feltet.

* Man kan arrangere noen felles arrangementer for å skape sosial omgang utenfor kamp

* Man kan utarbeide en felles tribuneoversikt/plan som bidrar til at alle har kjennskap til tribunekulturen

Da var vi ved veis ende. Er det noe du vil at vi skal presisere, eller vil at NSA skal jobbe videre med? Gi gjerne beskjed til oss i styret i så fall. På samme måte synes vi det er viktige at de ulike medlemsklubbene jobber videre med dette. Har man ikke rekrutteringsproblemer akkurat nå, så er det uansett ikke feil å være forberedt når det kreves at man setter inn tiltak. Eller så kan man sette seg ned og se på hva man faktisk gjør riktig, og så sørge for å opprettholde de strukturene og dele dem videre. Vi er alle tjent med en best mulig tribunekultur i hele Norge. Selvfølgelig skal vi vinne på tribunen selv, men det er mye morsommere å vinne mot god motstand.

Måtte alle sammen bidra til at 2017 blir et toppår for norsk tribunekultur!