Åpent brev til klubbene i toppfotballen

Norsk supporterallianse (NSA) har i år valgt å rette fokuset litt ekstra mot bortesupporterforhold. Vi så før sesongstart mot våre venner i Sverige; Svenska Fotbollssupporterunionen (SFSU). De hadde allerede laget et bortesupportermanifest for sine medlemmer som vi nikket anerkjennende til, da vi leste gjennom innholdet. Her var det mye vi kjente oss igjen i, her var det mye som var overførbart til norske forhold.

Vi i styret i NSA satte oss derfor ned på årets første styremøte for å lage vårt eget manifest. Noen av dere kjenner godt til NSAs arbeid, andre har kanskje knapt hørt om oss. NSA er i alle fall paraplyorganisasjonen for alle norske supporterklubber. Ikke bare for klubbene i toppfotballen, men også for enkelte klubber nedover i divisjonene. Vårt styre er like sammensatt som medlemsmassen vår. Vi har et visst spenn i alder, og en god kjønnsfordeling. Vi representerer noen av de største supporterklubbene i Eliteserien, og vi har en representant fra en liten supporterklubb i andre divisjon. Og noen midt i mellom. Vi er rett og slett samlet med kun et formål, et formål dere nok kjenner dere godt igjen i. Vi elsker norsk fotball, rett og slett. Alt vi ønsker er at norsk fotball skal være best mulig, og at våre medlemmer i størst mulig grad får oppleve norsk fotball på stadion. I tillegg ønsker vi å legge til rette for at alle våre medlemmer får bidra på sin måte til å gjøre sin klubb litt bedre. Gjennom å få skape stemning på stadion, og gjennom å rekruttere flere mennesker til den fantastiske arenaen som fotballen er.

Dette ligger til bakgrunnen for alt vi jobber med, og dermed også dette manifestet, og fokuset på bortesupporterforhold. Vi har ikke laget et manifest for å kjefte på det som ikke fungerer, men for å identifisere hvilke faktorer som er viktigst når det gjelder å legge til rette for at supportere kan reise på kamp og bidra. Disse faktorene har vi samlet i visse punkter, og vi har gjennomført en undersøkelse blant dere for å se hvordan ståa er i dag. I resten av dette brevet vil vi gå gjennom punkt for punkt, hvordan vi ønsker å ha det på norske stadioner. På noen områder fungerer dette rimelig smertefritt per i dag, på andre områder er det store forskjeller mellom de ulike vertskap. Vårt håp er at dere vil lese gjennom dette og gjøre dere opp noen meninger, og at vi i felleskap kan sørge for at vi får skapt like forhold og lik behandling på stadioner rundt om i Norge. Vi tror sterkt på at dette vil bidra til at flere mennesker vil velge å legge igjen pengene i norsk fotball, slik vi alle ønsker.

Økonomisk forsvarlighet

Det første temaet vi ønsker å ta opp er økonomisk forsvarlighet. Her er våre krav:

* Det skal alltid være mulighet til å kjøpe billetter i tilknytning til bortefeltet

* Billettprisen skal alltid være den samme uansett hvilket lag som gjester stadion

* Billettprisen skal være den samme uansett hvilken dag og på hvilken måte billetten blir kjøpt

* Billettprisen på bortefeltet skal være den samme som på hjemmelagets supporterfelt, men aldri mer enn 200,- under tak, og aldri mer enn 150,- uten tak

Dette var de kravene vi satte i manifestet, men i ettertid har vi kommet til at vi egentlig vil legge til følgende punkt:

* Det skal være mulighet til å kjøpe rabatterte billetter til barn, også på bortefeltet

Felles for alle disse punktene er det at vi ønsker at billettprisen på bortefeltene skal settes slik at «alle» har råd til å dra på kamp. Det skal ikke være slik at man betaler ulik sum for den samme opplevelsen avhengig av hvor i Norge man befinner seg, eller hvor mange medsupportere du har i din klubb. Det kan heller ikke være sånn at man prøver å melke de mest trofaste supporterne ved at man øker prisene på kampdag bare fordi man vet at enkelte venter med å kjøpe til de står i døra, fordi det bruker å være billetter igjen. Det er allerede et krav fra forbundet om at man skal holde av et visst antal plasser til bortelaget, da kan man ikke snu dette kravet slik at man straffer bortesupporterne med uforholdsmessig høye priser, eller ved å ta en pris som ikke gjenspeiler det man betaler for. Det er oppskriften på å motarbeide rekruttering, og man sørger dermed for lavere omsetning for seg selv, fordi flere supportere vil kvie seg fra å besøke deres stadion. Vi ønsker også å innføre differensierte pristak, fordi det er stor differanse mellom de ulike stadionene rundt omkring.

Vår undersøkelse på disse punktene viser variasjon i svarene. Vi fikk totalt inn svar fra 20 klubber, og av disse kunne 19 melde om mulighet for kortbetaling og samtlige om kontantbetaling. Noen klubber melder også tilbake om muligheten for å betale ved ulike apper. Det er bra, fordi det er veien å gå i fremtiden, da færre og færre bruker kontanter i det norske samfunnet. At alle skal kunne betale med kort er et åpenbart krav som man ikke skal behøve å nevne en gang.

7 av 20 klubber melder om at det er billigere er å kjøpe på forhånd eller på nett, dette er en uting som må bort. Det finnes ingen god begrunnelse for dette, annet enn det åpenbare at man forsøker å melke bortesupportere for penger. Bortesupportere har krav på disse plassene uansett, så det har ingen hensikt å forsøke å «skremme» dem til valg av betalingsmåte eller -tidspunkt.

12 av klubbene sier at bortesupportere betaler det samme som hjemmesupporterne, og vi spør; hvorfor i all verden gjelder ikke dette alle steder? Forsøker man her igjen å melke mer penger ut av norsk fotballs mest trofaste publikum? Er dette veien å gå for å få fulle tribuner?

Billettprisene varierer fra 100 til 230 kroner. Noe som er til dels forståelig, da det er forskjell på hva man får for pengene på ulike stadioner. Men her er det viktig å få på plass et pristak, og gjøre det billigere på bortefelt som mangler tak eller ikke fyller andre krav vi kommer tilbake til.

Helsemessig forsvarlighet

Her har vi samlet en del punkter som skal sørge for at man rett og slett tar hensyn til at det er mennesker som skal besøke bortefeltene. Mennesker med visse primærbehov, og som har de samme forutsetningene som hjemmelagets supportere når de skal på kamp. Her er våre krav:

* Serveringen på bortefeltene skal være den samme som tilbys til hjemmelagets supportere

* Drikkevann skal tilbys uten kostnad til samtlige på borteseksjonen

* Det skal gå an å betale mat og drikke med kort og kontant

* Det skal alltid være respektable toalettforhold, inklusive HC, på borteseksjonen. Toalettene skal være ettersett og i orden under hele kampen

* Toalettene skal alltid ha rennende vann, såpe, papirkurv og toalettpapir. Toalettene skal kunne låses

* Tilskuere med funksjonshemming skal ha sikre plasser med god sikt

* Det skal ikke finnes nett som forverrer sikten foran borteseksjonen

Vi har ikke mye å legge til disse kravene utover det vi skrev i det innledende avsnittet over. Dette er stort sett en samling av selvfølgeligheter som forteller at det er mennesker, og ikke dyr, som besøker bortefeltene. Disse menneskene har behov som må dekkes, som å få i seg næring og kunne gå på do. En del mennesker har også ulik funksjonshemming som det tas hensyn til i alle områder i samfunnet, bortefeltene bør være en del av dette.

18 av 20 klubber melder om egen kiosk til bortesupportere. Det er bra! Men vi ser gjerne at denne prosenten økes fra 90 til 100 umiddelbart. Alle disse 18 melder om samme tilbud til bortelag som hjemmelag i nevnte kiosker. Det er også bra!

Gratis drikkevann tilbys i 3(!) av kioskene. Dette er horribelt, og noe som må rettes opp nå som vi går inn i de varme månedene. Det kan være direkte helsefarlig å ikke ha tilgang til vann på stadion nå som det blir varmt på tribunene, og vi ser ingen grunn til at dette ikke er noe man skal tilby gratis. Det koster ingen klubber spesielt mye ekstra penger at bortesupporterne får muligheten til å få en kopp med vann.

2 klubber har nett foran bortefeltet, dette er en uting vi gjerne skulle hatt bukt med.

2 klubber tilbyr ikke funksjonshemmede plasser med god sikt. Dette vitner om et menneskesyn blant disse 10 % som vi gjerne liker å tro at de selv ikke ønsker å stå for.

Sikkerhetsmessig forsvarlighet

Disse punktene tar for seg at det skal være trygt å gå på kamp. Hverken mer eller mindre. Og det er vel noe alle kan være enige om? Våre krav er som følger:

* Bortesupportere skal alltid tilbys egen seksjon på stadion

* Det skal alltid være mulighet for bussparkering i tilknytning til borteseksjonen

Alle melder om egen seksjon for bortesupportere, og det er bra, og i henhold til forbundets krav. Vi har fått tilbakemelding fra klubber i inneværende sesong om at dette ikke har vært praktisert til alle kamper, så vi vil gjerne minne om dette kravet nok en gang for sikkerhets skyld. I forlengelsen av dette vil vi presisere at det er viktig at denne seksjonen har egen inngang og vakthold. Vi vil også, for å øke en sikker gjennomføring av kampen be om at alle har mulighet for bussparkering i tilknytning til bortefeltet, da de fleste tilreisende bortefølger kommer med buss. 15 av 20 klubber meldte tilbake om dette, og der har vi en vei å gå.

Tilrettelegge for stemning

Til slutt har vi en samling av punkter som ikke direkte berører menneskelige behov, men våre behov som supportere. Vi er forhåpentligvis fortsatt enige om at hensikten med alt vi gjør er å rekruttere flest mulig supportere til norske stadioner. Våre medlemmer er en viktig bidragsyter til denne rekrutteringen. Uten supportere som løser billett og bidrar til god stemning, hva er da igjen av «produktet» norsk fotball. For å kunne skape denne stemningen vi gjør i dag er det visse forutsetninger som må ligge til grunn. Dette er våre krav:

* Seksjonen for bortesupportere skal alltid være ståplass

* Det skal alltid være satt av et område ved borteseksjonen der det er tillatt å henge opp bannere

* Aktive syngende supportere skal alltid ha et eget avgrenset felt sentralt på bortefeltet, et såkalt «lokomotivfelt» for de ivrigste

* Nett foran borteseksjonen skal ikke være i veien for flagg eller andre visuelle virkemidler

9 av 20 borteseksjoner er ståplass. Dette er drepende for stemningen på norske stadioner. Det burde være mulig å stå på kamp på bortefeltet, på samme måte som på hjemmelagets supporterfelt

16 av 20 klubber har egen bannerplass. Det er en god start, men vi ser ingen grunn til at dette ikke skal gjelde overalt?

12 klubber hevder at det har et slikt felt som vi har valgt å kalle «lokomotivfelt», noe vi dessverre velger å stille oss tvilende til at stemmer. Vi tar selvkritikk på eventuelt dårlig formulering i vår spørsmålsstilling, men dette er et aspekt vi mener er mangelvare rundt om på norske stadioner. Vi vet, bedre enn de fleste, hvordan sammensetningen av mennesker på norske bortefelt er. Vi er dermed klar over at det finnes en del mennesker der som ikke tilhører vår medlemsmasse. Dette kan typisk være barnefamilier som bor i området, eller utflyttere som holder med bortelaget. Mange av disse kjenner ikke like godt til uskrevne regler som finnes på supporterfelt, og vet ikke hva som kreves for å å få skapt best mulig stemning. Men vi opplever at de aller fleste av disse ønsker at det skal være best mulig stemning på feltet.

Vår løsning på dette er dermed at man deler opp bortfeltet slik at den sentrale delen av feltet settes av til de mest aktive supporterne som ønsker å skape stemning. Det løses stort sett greit ved hjelp av internjustis per i dag, men om en slik avgrensing hadde eksistert hadde det bidratt til å avklare misforståelser rundt seteplasseringer og sørget for at alle hadde blitt mest mulig fornøyde.

Da var vi til veis ende på listen vår. Vi tror ikke at noen av disse kravene kommer som et sjokk, eller som noe helt ukjent for de fleste av dere. Men vi vil gjerne ha respons fra dere;

Hva kan vi gjøre for å få disse kravene til å bli virkelighet?

Hvordan kan vi sørge for at alle trekker i samme retning, og at man får den samme gode opplevelsen overalt?

Er det noen krav dere mener er urimelige, eller som dere ville ha justert?

«Motivasjonen er på bunn». «De lovet oss bedring uten at noe skjer». «Klubben min bruker meg mest som informant». «Flere ganger nær ved å gi opp».

Seriestarten er over oss, og det betyr vanligvis julaften og 17.mai på en gang for oss i NSA, og for medlemmene våre. Og det betyr det heldigvis i år også. Men vi må dessverre si at det i år er med et trist bakteppe. Derfor den dramatiske overskriften.

For slike dramatiske overskrifter er vanligvis det verste vi vet. Det er vår største fiende. Men nå tyr vi altså til det selv.

Read More

Hvorfor er det bare feite gamle gubber her? – Del 2

I går presenterte vi første artikkel om økta vår med fokus på rekruttering, og utfordringene med ulike miljø med ulike ønsker for utviklingen av supporterkulturen på norske tribuner. Det kan du lese mer om her

Her ønsker vi å presentere de to siste casene, og svarene på disse, for å opprettholde fokuset på dette viktige temaet for utviklingen av en fortsatt god supporterkultur i Norge.

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 3

Dere utgjør styret i en norsk supporterklubb. Det er ingen konflikt mellom ulike miljø innad i supporterklubben, men dere sliter med medlemsfrafall og lite rekruttering. De fleste som melder seg inn er av forholdsvis høy alder. Dere har hatt en undersøkelse blant tidligere medlemmer om hvorfor de melder seg ut, og de sier at det er mer attraktivt å se kampene på tv. De synes ikke stemningen er god nok på tribunen til å velge det over sofaen, og de føler at styret ikke har vært villig til å ta i mot forslag til nye tiltak og å la folk få bidra til å bedre stemningen. Hva gjør dere for å sørge for at miljøet blir mer attraktivt for nye medlemmer, og da spesielt yngre krefter? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Man ser umiddelbart at denne casen er ganske lik den forrige, men her er det snakk om at en del medlemmer har forsøkt å finne seg til rette i miljøet og meldt seg ut igjen. De peker ganske spesifikt på at det er stemningen på tribunen, og muligheten til å bidra til denne som er ankepunktet. I motsetning til i forrige case der folk savnet noe mer enn å møtes på kamp, så er det altså her fullt fokus på å la flest mulig få bidra til bedre stemning på kampdag.

Her er svarene fra våre deltakere:

* Man må være villig til å gjøre endringer. Man må finne nye måter å gjøre ting på, som gjerne er mellomløsninger basert på dagens situasjon. Alle må få muligheten til å påvirke

* Man må skape en god kultur for inkludering. Sørge for at alle er velkomne.

* Man kan oppsøke skoler/idrettslag og vise filmer om hvordan supportermiljøet og tribunekulturen faktisk er. Holde foredrag om tribunekultur og samholdet i supporterklubben.

* Det kan innføres støtteordninger for å få med folk på feltet. For eksempel i form av å dele ut billetter, 2 for 1, ta med en venn på kamp.

* Det er viktig å få frem det visuelle i en rekrutteringssituasjon. Flagg, pyro, dans og hopp. Har man fokus på det visuelle på tribunen kan dette også skape muligheten for kule filmer som brukes på «markedsføring» av supporterklubben.

* De unge tiltrekkes av tribuneliv, og gjerne mot ultrasgrupperinger. Man må sørge for at de grupperingene føler seg «med».

* Man kan arrangere tifokvelder

* Man kan skape undergrupper for yngre

* Man kan sette opp en «ungdomsbuss» når man skal på tur

* Man kan samarbeide med klubben, få de til å komme på besøk

* Samarbeid med ungdomsgrupper rundt om i de lokale klubbene

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 4

Dere utgjør kjernen i en alternativ gruppering som har fått etablere dere og nå sitter med flertallet i styret i den lokale supporterklubben. Dere er godt likt av fotbalklubben, og det er ingen større konflikter der. Men dere representerer nå en større supporterklubb der ikke alle deler deres syn på supporterkulturen, eller er like ivrige som dere. Mange sier de ikke lengre føler seg hjemme i supporterklubben, og ønsker noen tiltak for å se at supporterklubben fortsatt er for «alle». Hva gjør dere for å sørge for at miljøet blir mer attraktivt for alle medlemmer? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Her er altså utfordringen snudd litt «på hodet». Men dette beskriver nok en situasjon som også er mer og mer vanlig i supporter-Norge. Mange steder har de yngre ropt høyt og tydelig, og tatt til seg makt i sin lokale klubb. Det er også viktig for å bygge en fremtid at yngre krefter får lov til å ta over. Da oppstår situasjonen som beskrevet over. Det er fortsatt en del gamle travere igjen som har lagt ned mye innsats for å komme dit man er i dag. Disse skal det også tas hensyn til.

Her er de svarene vi fikk:

* Punkt nummer en er kommunikasjon. Sørg for at alle parter blir hørt og kommuniserer med hverandre.

* Det neste punktet er inkludering. Alle må få en mulighet til å delta i de valg som blir tatt, og i de aktiviteter man har i felleskap.

* En god ide er å arrangere et medlemsmøte der alle får si sine meninger, og der man prøver å finne en løsning i felleskap på de uenigheter man måtte se på veien mot det felles målet man har.

* Det er også en god ide å velge en sentral leder på feltet, som styrer tribunen og alle forholder seg til

* En ide kan også være å dele feltet opp i ulike deler for de ulike undergruppene og de ulike miljøene som finnes, slik at alle har sin plass på feltet.

* Man kan arrangere noen felles arrangementer for å skape sosial omgang utenfor kamp

* Man kan utarbeide en felles tribuneoversikt/plan som bidrar til at alle har kjennskap til tribunekulturen

Da var vi ved veis ende. Er det noe du vil at vi skal presisere, eller vil at NSA skal jobbe videre med? Gi gjerne beskjed til oss i styret i så fall. På samme måte synes vi det er viktige at de ulike medlemsklubbene jobber videre med dette. Har man ikke rekrutteringsproblemer akkurat nå, så er det uansett ikke feil å være forberedt når det kreves at man setter inn tiltak. Eller så kan man sette seg ned og se på hva man faktisk gjør riktig, og så sørge for å opprettholde de strukturene og dele dem videre. Vi er alle tjent med en best mulig tribunekultur i hele Norge. Selvfølgelig skal vi vinne på tribunen selv, men det er mye morsommere å vinne mot god motstand.

Måtte alle sammen bidra til at 2017 blir et toppår for norsk tribunekultur!

Hvorfor er det bare feite gamle gubber her? – Del 1

Dette var tittelen på en av øktene vi arrangerte på supporterseminaret vårt i forrige måned, og her hadde vi laget fire ulike caser som deltakerne skulle finne løsninger på. Felles for dem alle var at de handlet om reelle situasjoner som flere av våre medlemsklubber har vært gjennom eller står midt oppe i akkurat nå. Nemlig utfordringene som oppstår ved at en del av de etablerte klubbene har fått noen år på baken, og dermed har en del medlemmer som har vært med lenge og en etablert kultur.

Det som er utfordringen med denne situasjonen er at mange av medlemmene som har vært med lenge når en alder der livssituasjonen fører til at man ikke har like mye tid til supportermiljøet. Skal ikke supporterklubben dø ut da, må man rekruttere yngre krefter som ikke nødvendigvis har det samme synet på hva som er god supporterkultur.

De fleste gruppene kom godt i gang og fikk skrevet ned mye med en gang under denne økta, så forhåpentligvis var det noen som plukket opp noen tips for best mulig håndtering av utfordringer med rekruttering. Her ønsker vi å presentere oppgavene, og svarene, for å opprettholde fokuset på dette viktige temaet for utviklingen av en fortsatt god supporterkultur i Norge.

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 1

Dere utgjør styret i en mellomstor supporterklubb som har en lang og god historie, men der medlemstallet har vært synkende de siste årene og alderssnittet stadig går opp. Klubben har den siste halvannen sesongen fått en ny yngre gruppering som kaller seg ultras og står for andre typer sanger og tifo enn det som har vært vanlig på deres tribune. De yngre krever å få bestemme mer hva som skjer på tribunen, nå som de har vokst seg til en viss størrelse. Enkelte av de toneangivende og trofaste medlemmene som har vært der lenge sier at de vil melde seg ut om dere lar det skje. Hva gjør dere? Hvordan sørger dere for at klubben får et best mulig og samlet supportermiljø i tiden fremover? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Her er altså utfordringen ganske klar. Supporterklubben har lenge vært den ene store samlende faktoren som har holdt supporternes røst for den aktuelle klubben. Men klubben har vært gjennom tidens tann, og mange medlemmer har falt fra. Samtidig opplever man at nye fjes dukker opp på tribunen, noe som er bra og en nødvendighet. Men veien videre er mer usikker enn hva den har vært frem til nå. Hvilken kultur skal man bygge videre på? Skal supporterklubben kjøre videre på det samme løpet som de har hatt til nå? Skal de la de yngre kreftene ta over helt, og risikere å miste en del av de eksisterende medlemmene? Eller skal man forsøke å finne en gylden middelvei?

Her er svarene fra våre deltakere:

* Man må ha helheten i tribunen i fokus, og satse på det felles målet man tross alt har; en best mulig støtte fra tribunen for sitt lag

* Man må gå inn i situasjonen med et åpent sinn, med endringsvilje, og et ønske om å fornye seg

* Man må være forberedt på å svelge noen kameler

* Man må sikre en god kommunikasjon mellom partene, gjerne via klubbens supporterkoordinator. I dette ligger det en gjensidig respekt for hverandre, og en vilje til å se hva de andre kan bidra med.

* Man må passe på å ikke være avvisende for nye ideer, og heller finne felles møtesteder.

* De yngre kreftene må inviteres inn i styre og stell, for å bli gitt en stemme i de eksisterende strukturene. På samme måte kan man sørge for å ha en yngre talsmann, som kan snakke godt med, og representere begge miljøer.

* Tifoarbeid er en fin kanal for samarbeid, og å jobbe sammen mot et felles mål

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 2

Dere utgjør styret i en norsk supporterklubb. Det er ingen konflikt mellom ulike miljø innad i supporterklubben, men dere sliter med medlemsfrafall og lite rekruttering. De fleste som melder seg inn er av forholdsvis høy alder. Dere har hatt en undersøkelse i lokalmiljøet om hvorfor folk ikke melder seg inn, og de fleste svarene tyder på at mange savner et miljø der det skjer noe også utenfor stadion som kan bidra til å skape tilhørighet til miljøet. Hva gjør dere for å sørge for at miljøet blir mer attraktivt for nye medlemmer, og da spesielt yngre krefter? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Her er altså utfordringen litt annerledes. Det er ikke ulike miljø som har ulike syn på veien videre på tribunen, men likevel er altså problemet noe av det samme. De potensielle nye medlemmene uteblir fordi man ikke finner den eksisterende supporterklubben attraktiv nok. Det var dermed opp til deltakerne våre å finne et svar på hvordan man kunne skape et supportermiljø som flere ønsket å ta en del av.

Her er de svarene vi fikk:

* Barn og unge gjør det vennene deres gjør – følg opp vennene, gi dem ansvar for å ta med noen.

* Følge opp «rekruttene på kamp», knytte til både supportermiljø og klubb, for eksempel i form av å møte noen før kamp. Hvis mulig ansvarliggjøre klubben på en eller annen måte. Kanskje i form av supportertreff eller å treffe rekruttlag og fotballspillere på egen alder. Ekskursjon til garderoben og lignende.

* Trekke nye med i arbeidslag-innsats, for eksempel i form av tifo, bortetur med mer.

* Bruk og mangfoldiggjør rollen med supporterkoordinater, og drøft med SK/styre ulike aktiviteter som kan styrke samarbeidet utover «på ledernivå». Lag også felles rekrutt- og klubbmiljøer slik at det oppstår kontakt og interesse ut over det faste laget, med mulighet til å møte noen på egen alder.

* Supporterne går mye på pub, men tilby også alkoholfrie møter/arrangementer. Dette kan være i form av varierte medlemsmøter der supportere kan møte andre supportere, spillere, trenere eller styre. Det kan også avholdes på ulike lokasjoner som: – pub – klubbhuset – litteraturhuset

* Sørg for at det lønner seg å være supporter, eksempelvis i form av billigere sesongkort, konkurranser, premier som supporterutstyr

* Hvis vi klarer å få dem inn døra, sørg for at de blir, og tar med vennene sine. Folk liker å delta og gjøre noe sammen, uansett alder – gi dem oppgaver.

* Arranger åpen dag sammen med fotballklubben, der man skaper supporteraktiviteter for barn. Her kan man vise frem godsiden, og la barna få være med å lage tifo eller sanger.

* Sørg for en åpnere tilgang til undergrupper og aktiviteter som tifo, borteturer og sanger. Gjør terskelen for å tørre og delta lavere.

* Ta opp dette internt for å skape en felles forståelse og holdning til å ta inn nye på en god måte

* Invitere og rekruttere ildsjeler/ ressurser som kan være med å bidra

Er det noe du føler mangler? Er det noe du vil at vi skal presisere, eller vil at NSA skal jobbe videre med? Gi gjerne beskjed til oss i styret i så fall. På samme måte synes vi det er viktige at de ulike medlemsklubbene jobber videre med dette. Har man ikke rekrutteringsproblemer akkurat nå, så er det uansett ikke feil å være forberedt når det kreves at man setter inn tiltak. Eller så kan man sette seg ned og se på hva man faktisk gjør riktig, og så sørge for å opprettholde de strukturene og dele dem videre. Vi er alle tjent med en best mulig tribunekultur i hele Norge. Selvfølgelig skal vi vinne på tribunen selv, men det er mye morsommere å vinne mot god motstand.

Del 2 kommer plutselig, og da skal vi dele de to siste casene vi tok for oss.

Supporterseminaret 2017

Det skjedde i de dager, som det heter, at norsk fotballs «vanskeligste kunder» samlet seg i pampenes hjem på Ullevaal for å sosialisere og snakke om sine felles interesser. Kanskje har du hørt rykter om at din supporterklubbs leder bruker å dra ned til Oslo i januar for å drikke øl med motstandersupporterne. Eller du har sett bilder av at vi hadde fotballpresidenten på besøk på seminaret og lurer på hva i all verden han gjorde der. Det kan til og med hende at du har sett bilder fra noe vi kaller gruppeoppgave, men som tilsynelatende går ut på å få deltakerne til å sitte å surfe på hver sin smarttelefon eller ipad.

Og da tenker du kanskje; hvilken nytte har det at min supporterklubb sender noen til disse greiene?

Så det har vi tenkt å forsøke å forklare deg nå. Her følger en oppsummering av NSAs supporterseminar, spesielt for deg som ikke var til stede. Og høyst sannsynlig til nytte for noen av deltakerne også, som ikke husker alt de har vært med på 🙂

Hva er supporterseminaret?

Supporternes hverdag er kompleks, har mange interessenter og mange fallgruver. Du som supporter er sterkere stilt dersom du kjenner omgivelsene, dine egne og andres rettigheter og kan ta til deg tips fra supporterverdenen om hvordan vi driver, hva vi gjør riktig og hva vi ikke gjør fullt så riktig.

NSA arrangerer derfor hvert år et seminar med fokus på ulike tema som er relevant for supportere. Seminaret er åpent for alle, slik at hvem som helst med interesse for supporternorge kan melde seg på – supporterklubber som ikke er medlemmer i NSA (ennå!), en enkel og selvstendig supporter, ultrasgrupperinger og så videre. NSA kan imidlertid kun kompensere reise for medlemmer. NSA dekker reise for inntil to personer fra hver supporterklubb.

I år ble dette seminaret holdt i NTFs lokaler på Ullevaal den siste helga i januar.

Årsmøtet

Vi starter alltid seminaret med den formelle biten. Årsmøtet er for medlemsklubbene i NSA og fungerer som et vanlig årsmøte i en hvilken som helst supporterklubb.

Årets årsmøte forløp uten noe større drama, men noe diskusjon ble det likevel rundt enkelte punkter. Størst diskusjon var det rundt handlingsplanen vår for neste år, og medlemmene bestemte at NSA skal holde oppe fokuset på kampen for pyro på tribunene. Det ble også lagt klare føringer fra årsmøtet om at kampen for best mulig vilkår for SK-rollen i Norge er viktig å kjempe.

På slutten av årsmøtet var det valg av nye tillitspersoner. Her gikk alle innstillinger fra styre og valgkomite gjennom. Det betyr blant annet at vi ønsker Anita Hansen fra Maakeberget velkommen som nytt styremedlem.

SD Europe – europeisk supportersamarbeid

Neste post på programmet var et foredrag fra Niamh O’Mahoney, som jobber for SD Europe. Dette er en organisasjon som ble offisielt stiftet mot slutten av 2016, men har eksistert og fungert som en avlegger av britiske SD i en del år.

Kort fortalt er SD Europe per i dag en europeisk organsiasjon for fotballsupportere, med nasjonale organisasjoner som NSA som medlemmer (og medstiftere). SD Europe har spesielt fokus på supportermedvirkning både gjennom eierskap i sin egen fotballklubb, arbeid opp mot nasjonale forbund og utvikling av supporterkoordinatorrollen.

Da medlemsklubbene og medlemslandene i SD Europe har totalt forskjellige utgangspunkt, så er også organisasjonen nødt til å jobbe på ulike måter for å hjelpe medlemmene sine. De er derfor interessert i å vite hvordan våre medlemmer måtte ønske å få hjelp. Hvis noen har ideer til saker, som SD Europe burde jobbe med er de derfor velkommen til å ta kontakt, enten direkte eller gjennom NSA.

Er du interessert i å lese mer om SD Europe kan du gjøre det her.

FOTO: NSA

Presentasjon av Eliteserien v/Leif Øverland (NTF)

Deretter fulgte en kjapp introduksjon til det nye Eliteserie-konseptet fra NTF sin side gjennom flotte bilder og flotte ord. Våre medlemmer tok ordet og valgte å utfordre NTF på saker som lå forbi de flotte ordene. Leif Øverland har derfor i etterkant av debatten som oppsto her lovet å se nærmere på nye løsninger for å få på plass en bedre ordning for SK-rollen til tross for budsjettmessige utfordringer.

FOTO: NSA

Hvorfor er det bare feite gamle gubber her? – Rekruttering, utfordringer ved undergrupper

Etter å ha sittet i ro i salen, og stort sett tatt i mot informasjon fra scenen så langt, så var det tid for deltakerne til å dele seg inn i grupper og diskutere seg i mellom. Vi kommer nærmere tilbake til denne økta gjennom en egen sak senere, men her hadde vi laget fire ulike caser som deltakerne skulle finne løsninger på. Felles for dem alle var at de handlet om reelle situasjoner som flere av våre medlemsklubber har vært gjennom eller står midt oppe i akkurat nå. Nemlig utfordringene som oppstår ved at en del av de etablerte klubbene har fått noen år på baken, og dermed har en del medlemmer som har vært med lenge og en etablert kultur.

Det som er utfordringen med denne situasjonen er at mange av medlemmene som har vært med lenge når en alder der livssituasjonen fører til at man ikke har like mye tid til supportermiljøet. Skal ikke supporterklubben dø ut da, må man rekruttere yngre krefter som ikke nødvendigvis har det samme synet på hva som er god supporterkultur.

De fleste gruppene kom godt i gang og fikk skrevet ned mye med en gang under denne økta, så forhåpentligvis var det noen som plukket opp noen tips for best mulig håndtering av utfordringer med rekruttering. Vi kommer som sagt til å komme med en egen sak rundt svarene på denne oppgaven.

FOTO: NSA

FOTO: NSA

EUREKA! Du stiller spørsmål og toppene svarer. Vi krydrer det litt og tar med Josimar.

>

Det siste faglige punktet på programmet på lørdag var en god gammeldags spørretime. Men deltakerne var ikke hvem som helst. Vi hadde invitert fotballpresident Terje Svendsen på scenen sammen med Leif Øverland fra NTF. For å sikre gode kritiske spørsmål hadde vi også invitert Lars Johnsen fra Josimar.

Men vi hadde ikke trengt å invitere eksterne parter for å få i gang gode spørsmål, for her imponerte seminardeltakerne med sin taletrang og lista over ventende innlegg var lang i hele totimersøkta.

NFF og NTF ble utfordret på en rekke temaer som etikk og moral i internasjonal fotball, bedre kår for norsk kvinnefotball, ståa for det norske herrelandslaget, kamptidspunkter og konsekvensene det har for supportere, samarbeidet mellom supportere og NFF, og ikke minst mulighetene for å utvikle supporterkulturen i Norge. For å sitere fotballpresidenten; «Hvorfor er det egentlig ikke lov for bortesupportere å søke om å benytte pyro?»

Hadde ikke deltakerne vært avhengig av å rekke et fly hjem, så kunne fort denne økta vært kjørt lengre. For det var ikke mangel på gode relevante spørsmål. NFF og NTF har notert seg mange gode innspill, og alle parter ønsker en enda tettere dialog om mange av disse temaene i tiden fremover. Vi i NSA-styret skal ta vår oppgave alvorlig med å sørge for at det ikke går i glemmeboka.

FOTO: NSA

«Nå blir dere grisefucka!»

Lørdag aften var det lagt opp til sosialisering. Vi har ikke mye å referere derfra, men øl, pizza og quiz får være fine stikkord. I alle fall fra den offisielle delen av sosialiseringen 🙂

Mange var i dermed noe mer slitne å se til da vi tok fatt på nok en faglig økt på søndag morgen. Her hadde vi igjen lagt opp til at man skulle jobbe i grupper.

Dere får høre mer fra oss om resultatet av denne også, men her var oppgaven å finlese hverandres vedtekter og rette fokus mot god drift av supporterklubbene. Supporterklubber er gjerne startet som kameratgjenger som støtter et felles lag, men mange ender opp som lønnsomme foreninger med mye penger på bok. Da er det viktig å ha fokus på god, trygg økonomisk drift også.

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Vi importerer pyro!

Etter at vi hadde en oppsummering og evaluering av helga, så slapp vi til Gunnar Bentzen fra CFC i samspann med vår egen pyroguru Posse. Her ble det informert om utfordringer ved import av pyro, fokus på trygg fyring og hvilke retningslinjer som gjelder. Og så fikk vi se noen fete bilder og videoer 🙂

Vi avsluttet med det mange av dere har ventet på; muligheten til å bestille pyro fra NSA. Det har mange av dere allerede benyttet dere av, har dere det ikke så finnes muligheten her

FOTO: NSA

Deretter ble seminaret avsluttet for i år, og dermed er vi også kommet til slutten av dette referatet. Forhåpentligvis ble noen litt klokere på hva det går ut på, men det som er viktig for både oss og dere er at vi jobber videre med disse temaene. På den måten kan vi skape en bedre supporterkultur i Norge sammen. Så hvis noen gjerne vil høre mer om noen av disse temaene, så oppfordrer vi dere til å utfordre deres valgte representanter eller ta kontakt med oss i NSA-styret.