Uttalelse fra NSA, 22. januar

I dagens eiermøte i Norsk Toppfotball ble det formelt klart at klubbene samlet sett ønsker VAR bort fra norsk fotball. Konsekvensen av dette vedtaket må være at NFFs innstilling til forbundstinget er avvikling av VAR. 

Møtet i NTF kunne bare få ett utfall. Det er et tydelig flertall mot VAR blant klubbene i NTF. Flertallet er enda større blant klubbene i Eliteserien, hvor VAR brukes, og blant klubbene som har direkte erfaring med VAR. 

Det er likevel positivt at NTF og klubbene har kommet frem til et tydelig vedtak som reflekterer flertallet. Det viser respekt for klubbdemokratiet og prosessen som er lagt opp.

Klubbene har landet på sitt kollektive standpunkt etter mange måneder med offentlig debatt, publisering av en utredning, og ekstraordinære årsmøter. Det har vært rikelig med tid til å legge frem argumenter, og til å vurdere dem. Avgjørelsen i NTF skjer på et solid grunnlag.

Toppklubbenes konklusjon må bli avgjørende for forbundsstyret. Det er førstnevntes lag som må spille med VAR (eller risikerer å måtte gjøre det), og det er de som må betale mye av gildet. Det vil være merkelig om forbundsstyret anbefaler breddeklubbene, som befinner seg velsignet langt unna VAR, å pålegge eliteserieklubbene et system de ikke vil ha.

Engasjerte VAR-motstandere har fulgt oppfordringen fra fotballpresidenten med å løfte saken i demokratiske kanaler. Det er nå opp til forbundsstyret å vise at engasjementet ikke var forgjeves.

Mads Skauge: idrettssosiolog med doktorgrad ved Nord universitet, forsker på fotball- og supporterkultur, foreleser i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, og utvalgsmedlem

Raymond Johansens VAR-utvalg har fremlagt sin rapport.1 Den fremhever mye, inkludert kritiske innspill, som å være føre VAR: Å trå VARsomt på fotballens popularitetsgrunnlag. Her er min, sosiologisk forankrede, tidelte VAR-kritikk.

1. Å hoppe bukk over analysen: Innføring uten utredning

Bakgrunnen for VAR-innføringen i Norge er forbundets strategi om å «utrede med mål om etablering». Fremfor å belyse hvordan VAR påvirker ulike sider av fotballen, hoppet man altså rett til innføringskonklusjonen, og dermed bukk over analysen.

Det naturlige er å utrede og deretter konkludere (på bakgrunn av utredningen), ikke motsatt – som blir en selvoppfyllende profeti: Man finner det man leter etter for å bekrefte målet.

Styreleder i LSK, Morten Kokkim (også utvalgsmedlem), sa at innføringsgrunnlaget var tynnere enn det han bruker for å kjøpe sofa.2

2. Å gjøre opp regning uten vert

Særlig publikumsperspektivet var aldri en del av innføringsgrunnlaget. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende når vi snakker om verdens største publikumsfenomen.

Klubbmedlemmene ble verken spurt eller hørt, i en «prosess» som taklet medlemsdemokratiet ut på sidelinjen.3 Instansene gjorde altså opp regning uten vert – som ikke engang satt ved (forhandlings)bordet.

Innføringen kan altså særlig kritiseres for to forhold. For det første ble ikke VAR-spørsmålet behandlet blant klubbmedlemmene. For det andre hadde sakspapirene ingen analyse av hvorvidt og hvordan VAR påvirker fotball, kun korte oversikter over bruksområde, dommerutdanning og kostnader.

Tidenes største endring i tidenes største spill, bør være både velforankret og velbegrunnet. Ingen av delene var tilfellet.

I det følgende borrer jeg i det sistnevnte.

3. Å telle seg til fant: Det som teller når det telles

Det internasjonale VAR-grunnlaget4 er én(!) studie, som anslår seks prosentpoeng økt treffsikkerhet.5

Da Raymond Johansen frontet VAR-rapporten på pressetreffet, understrekte han at tre av utvalgsmedlemmene tok dissens på påstanden om økt presisjon i VAR-avgjørelser6 – i rapporten basert på NFFs tall (s. 37). Det er neppe egnet til å overraske at to av disse representerte NSA. 

Tallene selges nemlig inn som en sammenligning av dømming med og uten VAR. Det er det ikke.7

Tallgrunnlaget bygger på diskrepansen mellom dommeravgjørelser før VAR kommer inn i bildet, og etter at VAR har konkludert.

VAR- og VAR-fri dømming, kan uansett ikke sammenlignes.

I nær sagt alle VAR-kamper er det for eksempel minst ett tilfelle av «tungt flagg»8: Linjedommer avventer i tilfelle angrepet ender i straffe/skåring – for hvis det vinkes før situasjonen er avklart og spillet stopper, er det for sent for VAR å korrigere. Derfor er tungt flagg og «tung fløyte» en opplagt – ja, nødvendig – endring i dommeradferd etter at VAR ble en del av fotballen.

Dermed er følgende syn blitt normalisert etter VARs inntog i fotball: Linjedommer avventer en offsidesituasjon som synes åpenbar, for så å vinke ti sekunder senere når det viser seg at situasjonen ikke ledet til straffe/skåring.

Men hvis offsidesituasjonen – som altså ofte er åpenbar og som altså ofte får gå i påvente av VAR – fører til en skårings-/straffesituasjon, oppstår et statistisk problem. I slike tilfeller – nei, det skjer ikke så ofte, men ofte nok til at det er nærliggende å tro at det gir betydelig utslag på VAR-statistikken – regnes annullering som en bedring, for VAR retter jo i praksis opp en dommerfeil. Problemet er bare at mange av disse offsidesituasjonene aldri ville passert i VAR-fri fotball.

Slik er VARs logikk paradoksal: Den skaper flere dommerfeil i førsteomgang, for så å rette opp en del av dem i andreomgang. Det er altså langt fra ensbetydende med at VAR forbedrer nøyaktigheten i nøkkelsituasjoner (skåring, straffe, direkte utvisning og spillerforveksling ved kort) i forhold til fotball uten VAR.

Selv om tellemåten hadde sammenlignet VAR- og VAR-fri dømming, hadde det vært et håpløst prosjekt. For telling forutsetter en fasit, men knapt noen avgjørelser er svart-hvite, i betydningen 100–0.9 Der én dommer vekter 70–30 straffe, vekter neste 60–40, og tredjemann kanskje 50–50. Konsekvent vekting av skjønn er umulig.

4. Sammenhenger og årsakssammenhenger

Det er altså nummeret før meningsløst å telle andelen rette nøkkelavgjørelser, fordi utgangspunktet er umulig, nemlig at det dømmes likt med og uten VAR.

For all del: Det er logisk at VAR luker bort noen dommertabber, men andelen er uklar, ja helt i det blå – i motsetning til prisen, både økonomisk og tribunekulturelt.

Det er for øvrig også langt på vei umulig å uomtvistelig tallfeste hvorvidt VAR for eksempel øker rettferdigheten, begrenser filming, styrker spilleres attraktivitet på overgangsmarkedet, påvirker publikumstall etc. Disse variablene påvirkes nemlig av en haug med andre variabler enn VAR.

Delene om dette i rapporten (særlig s. 37–38) bygger på sammenhenger, ikke årsakssammenhenger:Vi kan ikke vite om VAR er årsak til disse virkningene, altså om sammenhengene er kausale eller vilkårlige.

De eneste VAR-effektene som kan måles nokså presist og troverdig, er holdninger og kostnader.Rapporten viser at begge deler taler til nei-sidens inntekt: Folk vil ikke ha (dagens) VAR, og «utvikling» (innvikling, mener jeg) koster uansett skjorta. Disse to funnene er det mest bemerkelsesverdige ved rapporten.

Telle-, tenke- og rapporteringsmåten om VARs effekter, er altså misforstått. Knapt noen medier har pirket i det, men jeg mener det er selve hovedmisforståelsen om VAR. I stedet tas tallene for god fisk.

5. Likhet og likestilling

At VAR bidrar til å skyve toppfotballen bort fra grasrota – slik VAR- og VAR-fri fotball blir to ulike spill, som gradvis vil ligne mindre og mindre på hverandre etter hvert som regelverket tilpasses VAR – er en kjent sak.

Det kanskje mest overraskende ved rapporten, er betoningen av VAR ikke bare som et likhetsproblem, men også et likestillingsproblem. Den VAR-påstanden som får høyest oppslutning i befolkningsundersøkelsen, er at «VAR bør brukes likt i herre- og kvinnefotball» (s. 103).

6. Misforstått rettferdighet: Å forveksle rett og rettferdig

Også rettferdighetsargumentet vakler. Kun siste ledd i sammenhengende situasjonsrekker tas. Det hjelper ikke med rett straffe, om den utløses av dommerfeil – ett eller 40 trekk før.

Denne situasjonen10 er beskrivende: Angriper dytter forsvarer utenfor straffefeltet, slik at forsvarers arm treffer angriper i feltet. Det rette er frispark utover, men feilen er ikke stor nok. Straffe gis, uten at det som førte til situasjonen hensyntas. Rettferdigheten minker.

Eventuelt marginalt flere rette nøkkelavgjørelser, må uansett ikke forveksles med økt rettferdighet.

I fjorårets kvinne-cupfinale, skårer RBK på straffe – med en spiller i feltet, som setter returen.11 VAR endrer ikke. VIF utligner. VAR annullerer. Dommerne gjør én feil mindre, men utfallet er mindre rettferdig.

I herrefinalen roptes på straffe, for soleklar nedrivning,12 men det var også noe holding fra angriper. Dommersjefen sa at man like gjerne kunne dømt frispark utover.13

Nettopp: VAR leter etter fasit der fasit ikke finnes – og bruker tid og ressurser på diskutable avgjørelser. Hvor er fremskrittet? Jeg ser flest side- og tilbakeskritt, til en høy pris.

7. Innvikling fremfor utvikling

Før var spørsmålet om det skjedde noe galt. VAR-spørsmålet er hvor galt – som er udefinerbart.

Dermed ender VAR nesten alltid opp med diskutable avgjørelser, inkludert mange offsider: Dekker for eksempel offside-plassert angriper målvakts sikt nok?14

Merk at offsidelinjen kan flyttes 15 centimeter på én hundredel. Og bildet må fryses i tusendelen ballen treffes, ikke når den sendes. VAR har trolig bommet med over 40 cm.15

8. Å tråkke på fotballens popularitetsgrunnlag

Fotball er ikke populært på tross av, men på grunn av at det skåres lite sammenlignet med andre idretter.16

David beseirer ofte Goliat, fordi det kan holde med én skåring – som feires deretter. I målrike idretter taper serielederen sjeldnere mot bunnlaget, grunnet mange skåringsmuligheter. Og det er liten grunn til skåringsjubel, for det kommer straks en ny.

Å se på fotball, er å vente – på skåringen som kanskje, kanskje ikke, kommer.17

Som regel skjer ingenting. 90 hendelsesløse minutter til ende. Sånn sett er fotball i utakt med tidsånden: Det meste som er populært i vår tid består av tette høydepunkter. Fotball består av «lavpunkter».

Men om noe mot formodning skjer, blir det viktig – og her berøres nok noe av fotballens tiltrekningskraft.

Vi er alt frie, men vår tids største kultur består i å vente på en frigjørende pasning – trolig fordi fotballens logikk skiller seg fra samtidens, og slik blir en tiltrekkende motvekt til populærkulturen og ikke minst andre (mål- og/eller hendelsesrike) idretter.18

Som publikumsidrett er fotball først og fremst lidelse, bortsett fra ved skåring.19

Dagevis forventning utløses, på sin side avløst av frykt for motstanderskåring.

Fra veksel mellom lang redsel og kort glede (som alltid har vært fotballens grunnstemning), er mange nå kun redde – også for VAR. Skåring er ikke lenger skåring, men en søknad – med uforutsigbar behandlingstid, lite gjennomsiktig beslutningsprosess og tvilsom konklusjon.

9. Opinionens opponering

7–8 av 10 – i befolkningen(rapporten s. 100), fotballinteresserte20, Eliteserien-interesserte (s. 108) og Eliteserien-spillere21 – er tvilende til eller mot (dagens) VAR. Motstanden er størst blant stadiongjengere og de som bryr seg om resultatet (s. 109).

For mange av disse er skåringsøyeblikket selve poenget med fotball: Fotball er påkobling fremfor avkobling – og da øker sjansen for at VAR fremstår som et fremmedgjørende system bak deres rygg, som legger lokk på store følelser og spontane emosjonsutløp. Slik blir fotball mindre engasjerende for mange.

10. Hovedproblemene kan ikke løses av dommere og teknologi

Hovedproblemene – skåringsøyeblikkets forfall (selv en ti sekunders VAR-sjekk spolerer skåringsøyeblikket), og grensedragningen mellom store og små feil, og mellom sammenhengende situasjoner – er uløselige, uansett dommer- og teknologikvalitet.

Problemene er medfødte, ikke barnesykdommer som man vokser av seg med tid og stunder. Derfor er nesten halvparten av VAR-motstanderne grunnleggende motstandere: De vil ikke ha VAR i noen form (rapporten s. 100).

VAR-skepsis betyr ikke nødvendigvis at man er mot teknologi. Mållinjeteknologi er ett eksempel. Forskjellen på VAR og mållinjeteknologi, er at sistnevnte kan noe førstnevnte aldri vil kunne: Ta uomtvistelige avgjørelser på sekundet. Derfor er knapt noen mot mållinjeteknologi.

Hva bør ofres av penger, tid og spontanitet, for «bedre» (kompliserende, mener jeg) beslutningsgrunnlag for situasjoner uten fasit, og som ikke løser hovedproblemene?

For forkjemperne trumfer beslutningsgrunnlag alt. Kritikerne påpeker at fordelen er marginal og bakdelen åpenbar: VAR flytter bare diskusjonen til bakrommet, og tråkker på mye av fotballens popularitetsgrunnlag på veien. Det er VAR-vippehuskens vekting. På hvilken side står du?

Fra innvikling til avvikling?

VAR-motstanden i Norge får oppmerksomhet i utlandet.22 Vi kan bli første land som skroter VAR.

Alternativet er dyrt. Norsk VAR koster i dag 17 millioner årlig (rapporten s. 27). En oppgradering koster i beste fall 25 millioner ekstra (kun for økning fra 5–8 kameraer), i verste fall 76,4 millioner (toppmodellen, blant annet inkludert sensor i ball) – som altså kommer oppå de 17 millionene vi bruker på VAR i dag, noe som gir en totalpris på 93,4 millioner (s. 72–76). 

Tidenes største inngrep i tidenes største spill, koster – i dobbel forstand. Har vi råd?

NB! En (kort)versjon av teksten er vedlagt VAR-rapporten på side 111–112.

Litteratur

  1. Johansen, R., et al. (2024). Utredning av VAR i norsk fotball. 20.11.

2. Pyro & Pivo (2024). Episode #322 – Norsk fotballs fremtid (med Morten Kokkim). 28.06.2024

3. Sandboe, B. P. (2024). Prosessen er en bløff. TV 2. 6.8.

https://www.tv2.no/mening_og_analyse/prosessen-er-en-bloff/16890849

4. IFAB (2018). 132nd Annual Business Meeting. Media Package: Information on the

Video Assistant Referee (VAR) Experiment, Incl. Provisional Results. 22.1.

http://static-3eb8.kxcdn.com/documents/639/165902_220118_IFAB_Media_Package_ABM2017_all_media_FINAL.pdf

5. Spitz, J., et al. (2020). Video Assistant Referees (VAR): The Impact of Technology on

Decision Making in Association Football Referees. Journal of Sports Sciences39(2), 147–153.

https://doi.org/10.1080/02640414.2020.1809163

6. NFF (2024). VAR-rapport offentliggjort. 20.11.

https://www.fotball.no/tema/nff-nyheter/2024/var-rapport-offentliggjort

7. Skauge, M., og Sandboe, B. P. (2024). Å telle seg til fant: Det som teller når det telles.

NSA. 23.11.

8. NRK (2018). Jo Nesbø hjalp FIFA med VAR: – De var veldig åpne for våre innspill. 30.6.

https://www.nrk.no/sport/jo-nesbo-hjalp-fifa-med-var_-_-de-var-veldig-apne-for-vare-innspill-1.14107189

9. Hjelseth, A. (2024). Tvilsomt fra forskere om VAR. Forskersonen, 30.7.

https://www.forskersonen.no/debattinnlegg-fotball-meninger/tvilsomt-fra-forskere-om-var/2392727?fbclid=IwY2xjawEZ6RlleHRuA2FlbQIxMQABHStTj_9E2GS-hOniDgkFxTREObHx61LkvJdQFc0ObA6r3PPREpFJv1imZw_aem_IV__mgt_dwFrdP11mY7X_A

10. TV 2 Sport (2023). X/Twitter, 24.6.

https://twitter.com/tv2sport/status/1683546294030049297

11. VG (2023). Reagerer på VAR-bruken da Rosenborg sikret sin første cuptriumf på 21 år: – Irriterende. 25.11.

https://www.vg.no/sport/i/KnJ494/var-drama-da-rosenborg-sikret-sin-foerste-cuptriumf-paa-21-aar

12. Nettavisen (2023). Kraftige reaksjoner etter cupfinalen: – Skandale. 9.12.

https://www.nettavisen.no/sport/kraftige-reaksjoner-etter-cupfinalen-skandale/s/5-95-1509244

13. AN (2023). Dommersjefen med innrømmelser etter kontroversen: – Dette må vi lære av. 11.12.

https://www.an.no/dommersjefen-med-innrommelser-etter-kontroversen-dette-ma-vi-lare-av/s/5-4-1877408

14. PM (2024). X/Twitter, 28.10.

https://twitter.com/PMAJohansen/status/1851019597853368423

15. Sandboe, B. P. (2024). Hvor nøyaktig er VAR i Norge? NSA.

16. Hjelseth, A. (2006). Mellom børs, katedral og karneval: Norske supporteres forhandlinger om kommersialisering av fotball. Avhandling for dr. polit-graden, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen, f.eks. s. 33–36.

17. Hjelseth, A. (2004). Fra stille lidelse til hyklerisk livsglede – om Dag Solstads fem VM-bøker fra 1982–1998. Prosa,5, 20–27.

https://arvehjelseth.blogspot.com/2004/11/fra-stille-lidelse-til-hyklerisk.html

18. Michelet, J., og Solstad, D. (1990). VM i fotball 1990. Forlaget Oktober.

19. Dølvik, J. (1985). Fotball – individuell og kollektiv utfoldelse (kapittel 8). I: Olsen, E. (red.), Fotball: Mer enn et spill. Cappelen.

Goksøyr, M. (2014). Hva er fotball.Universitetsforlaget. Kapittel 3. Hognestad, H. (2012). Kampen om tribunen – introduksjon (kapittel 1). I: Hognestad, H., og Hjelseth, A. (red.), Kampen om tribunen: fotball, identitet & makt. Fagbokforlaget.
Hornby, N. (2005). Tribunefeber. Aschehoug. Kapittel 2.

20. NRK (2024). Stor undersøkelse: Flertallet av fotballinteresserte vil ikke ha dagens

VAR-løsning i norsk fotball.1.8.

https://www.nrk.no/sport/stor-undersokelse_-flertallet-av-fotballinteresserte-vil-ikke-ha-dagens-var-losning-i-norsk-fotball-1.16985027

21. VG (2024). Norske spillere med VAR-oppgjør – nesten halvparten negative. 21.5.

https://www.vg.no/sport/i/rPAozw/eliteserien-norske-spillere-med-var-oppgjoer-i-undersoekelse

22. ESPN (2024). Fans vs. VAR: Norway’s Fight for Football’s Future.12.9.

https://www.espn.co.uk/football/story/_/id/41193617/norway-var-fan-protest-fishcakes-croissants-tennis-balls

            11 Freunde (2024). Mads Skauge. Nr. 274, s. 82–83. September.

https://www.11freunde.de/international/norwegens-fans-kaempfen-gegen-den-var-die-fischfrikadellen-waren-ein-hilfeschrei-a-edc200df-09f0-4f6a-a395-35cb0096eca8

Ifølge VAR-rapporten har norske dommere en nøyaktighet/presisjon på 86 % før VAR. Det var en påstand som 3 av deltakerne ikke ville stå inne for. Vi har i en tidligere artikkel sablet ned måten flertallet av VAR-utvalget (og NFF, UEFA og FIFA) regner «forbedring i nøyaktighet med VAR». En påstått forbedring fra 86 % til 97 % nøyaktighet høres jo ut som en ålreit deal det, vel?

Men siden vi supportere i noen kretser er kjent for å bare syte og klage er det på sin plass innimellom å være konstruktive. Vi har nemlig funnet en måte å heve norske dommeres nøyaktighet betydelig på, og det helt gratis!

«Nøyaktighet før VAR»

86 % nøyaktighet «før VAR»! Huffameg! Det betyr at dommerne gjør feil i 14 % av avgjørelsene sine! Eller vent nå litt. Hadde det ikke vært opptøyer i gatene dersom de gjorde så mye feil? La oss regne litt.

Det var spilt 22 serierunder da tallene ble samlet opp. (17. september). Dette er egentlig 176 kamper, men tall fra rapporten gir inntrykk av at det regnes med 167 kamper, pga snittet for VAR-inngripen per kamp (0,27).

UEFA opplyser om at hver kamp inneholder 200-250 dommeravgjørelser, der dommeren enten blåser eller lar spillet gå videre. Dette tilvarer 33 400-41 750 avgjørelser. La oss bare velge tallet i midten, 225 avgjørelser pr kamp = 35 575 avgjørelser.

Av 35 576 avgjørelser er 1442 vurdert av VAR. Dette tilsvarer 4,05 % av alle avgjørelser dommeren tar.

Av 35 576 avgjørelser er det 349 VAR har sett grundigere på.  Dette tilsvarer 0,98 %.

Av de 349 avgjørelser er det 304 som raskt bekreftes av VAR.

Av 35 576 avgjørelser er det dermed 45 som blir underlagt grundigere kontroll med TV-bilder. Det er dette tallet som gjør at snittet for «VAR-inngripen» ligger på 0,27 inngripener per kamp.

I 39 av situasjonene endret dommeren oppfatning og gjorde om avgjørelsen. I 9 tilfeller «burde» dommeren endret avgjørelsen og 1 feil der dommer valgte å ikke endre. Derav tallet 49 «dommerfeil på 349 situasjoner».

Let’s make dommernes nøyaktighet great again!

86% påstått nøyaktighet gir en lav score fordi det er basert på 349 situasjoner OG på hvorvidt VAR gjør om avgjørelsen (les den andre artikkelen!).

La oss gjøre tallet litt bedre!

86 % basert på 349 utvalgte situasjoner

96,6 % basert på 1442 situasjoner som VAR har kontrollert

99,86 % basert på alle (35 576) avgjørelser.

Grovt sett, basert på VARs egne tall og måte å regne på, kan man påstå at norske dommere «før VAR» gjør feil i 0,138 % av avgjørelsene.

Nøyaktighet «med VAR»

97 % basert på 349 utvalgte situasjoner

99,3 % basert på 1442 situasjoner som VAR har kontrollert

99,97 % basert på alle avgjørelser dommerne har tatt på 167 kamper

Nøyaktigheten er altså «forbedret» fra 99,86 % uten VAR til 99,97 % med VAR. 0,11 prosentpoeng, til en pris av 18 000 000,- i året. Målt i kroner og øre koster det dermed 163 636 363,- kr per prosent man vil forbedre nøyaktigheten. Det tilsvarer nøyaktig 1,8 milliarder kroner om man skal gå fra 86 – 97 %! Da gjelder det å velge litt strategisk!

Det høres jo litt bedre ut å gå fra 86 % til 97 % nøyaktighet for 18 mill. Så da velger man de tallene, for det er neppe noen som kommer til å ettergå dem. Kanskje pressen til og med sier at «VAR kommer oppsiktsvekkende godt ut» av rapporten.

Nøyaktigheten er hevet til 99,86 %, helt gratis!

Det er altså ikke verre enn å fikse litt på regnestykket. Nå er dommernes nøyaktighet mye, mye bedre, kanskje til og med innenfor et nivå der man ikke trenger å kaste på 18 millioner for VAR.

Uttalelse fra NSA om rapporten fra Arbeidsgruppe VAR.

Rapporten fra arbeidsgruppe VAR viser at videodømming er et blindspor for norsk fotball.

  • Den store majoriteten av både spillere og supportere mener at dagens VAR ikke fungerer.
  • Kostnadene av å videreutvikle dagens system er enorme. Det er dermed ingen realistiske løsninger på problemene med VAR.
  • VAR øker forskjellene mellom herre- og kvinnefotball, og mellom bredde og topp
  • Pengene som i dag går til VAR bør heller brukes til å profesjonalisere dommerne i Norge, både i Eliteserien, OBOS-ligaen og Toppserien.

Rapporten bekrefter at VAR ikke fungerer

Erfaringene fra nesten to sesonger med VAR har bekreftet advarselen fra det organiserte tribunemiljøet. Videodømming ødelegger scoringsøyeblikket og gir kunstige stopp i spillet, samtidig som det er mange kontroversielle avgjørelser. Særlig opplevelsen for kjernepublikumet, de som går på kamp, har blitt dårligere. VAR er i tillegg dyrt og ble innført etter en kritikkverdig prosess. De norske supportermiljøene har i lang tid protestert mot innføringen av VAR og har gitt Norsk supporterallianse et tydelig mandat. NSA skal jobbe mot VAR.

Rapporten fra Arbeidsgruppen om VAR, lagt frem 20. november, endrer ikke dette standpunktet. Rapporten viser at det er store problemer med VAR og en mangel på realistiske løsninger. Informasjonen som utvalget har innhentet viser at VAR er upopulært blant kjernepublikumet til eliteserien, og den store majoriteten av både spillere og supportere mener at dagens VAR ikke virker godt nok. Etter 2 år der NFF har brukt hele sin prestisje på innføringen av VAR, er det kun en fjerdedel av det norske fotballpublikummet som synes dette er en bra greie.

For store kostnader ved å utvikle VAR i Norge

Rapporten viser at videreutvikling av systemet, som NFF har tatt til orde for, vil medføre store kostnader. Eksempelvis vil en økning fra fem til åtte kamera på hvert stadion koste 25 millioner kroner årlig. Det er mer enn dobling av hva VAR koster i dag. Bruk av sensorer i ballen for å nøyaktig fastsette posisjonen vil koste 10 millioner kroner årlig. Andre teknologiske oppgraderinger har tilsvarende høye prislapper, eller mangler rett og slett kostnadsoverslag.

Det mangler forklaring på hvem som skal betale for en slik videreutvikling og hvor pengene skal komme fra. Blir det de 32 klubbene i OBOS og Eliteserien eller må hele norsk fotball bære byrden? NSA er bekymret for at deler av regningen for prestigeprosjektet VAR til syvende og sist ender på breddeklubbenes bord.

VAR øker forskjellene i norsk fotball

Legger vi innholdet i rapporten til grunn, er det stor fare for at VAR vil øke forskjellene mellom bredde og topp, og mellom herre- og kvinnefotball. Noe av det vakreste med fotball er at det er fundamentalt likt på alle nivå. VAR øker avstanden mellom mellom “den teknologiske” og “den vanlige fotballen”, mellom fotballen på løkka og den som stjernene spiller. 

Det er ingen tegn til at VAR skal innføres i Toppserien, noe som gir et markant skille i rammene for fotball på toppnivå mellom menn og kvinner. Å insistere på å bruke titalls millioner på herrefotballen uten at kvinnefotballen får noe som helst, rimer dårlig med fotballens mål om likestilling. Pengene burde heller vært brukt på formål som kommer både herre- og damefotballen til gode.

VAR-pengene bør brukes på profesjonalisering av dommere

NFF gjorde dommerne en bjørnetjeneste ved å innføre VAR. Alle forstår og aksepterer at dommere kan gjøre feil. Med videodømming som hjelpemiddel blir det økt oppmerksomhet rundt feil, samtidig som aksepten forsvinner. Det er kontroverser rundt VAR-avgjørelser nesten hver uke, og det blir ikke bare diskutert om dommer gjorde feil, men også hvorvidt VAR skulle vært brukt eller ikke. Det reduserer dommerens autoritet. 

Det er en myte at supportere er mot alt nytt. Problemet med VAR er at det ikke fungerer, er kostbart, og gjør det kjipere å se på fotball på stadion. Pengene kan komme bedre til nytte på andre områder. NSA ønsker å styrke dommernes posisjon og gjøre jobben deres lettere. Vi foreslår derfor at pengene som i dag brukes på VAR, skal gå til profesjonalisering av dommerne. Ved å dømme på fulltid kan dommerne trene mer, utvikle seg faglig og bygge et sterkt proffesjonelt miljø. Noen av pengene bør øremerkes dommerne i Toppserien. Vi tror bedre utviklingsmuligheter for toppdommerne kommer hele dommerstanden og hele norsk fotball til gode.

Også teknologi kan være positivt for norsk fotball, gitt at den ikke er inngripende på spillet eller koster for mye. Mållinjeteknologi er et eksempel på et hjelpemiddel som er allment akseptert, og fjerner tvil uten å tilføre pauser i spillet. I skrivende stund koster mållinjeteknologi for mye. Skulle den bli rimeligere, er
dette et virkemiddel som kan vurderes.

Om arbeidsgruppen

NSA var representert av Agnes Nærland Viljugrein (Klanen) og Mads Skauge (J-feltet) i utvalget. Prosess, mandat og overordnet sammensetning av arbeidsgruppen ble bestemt av NFF. NSA har sett det på sin oppgave å delta i utvalget for fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt.

Arbeidsgruppen om VAR fikk et vanskelig og ambisiøst oppdrag. På tre måneder, og på fritiden for de fleste deltakerne, skulle de produsere en rapport som vurdere fordeler og ulemper med VAR, sikre legitimitet for den videre prosessen og gi forbundsstyret et faktabasert grunnlag for innstillingen til fotballtinget 2025. Denne ambisjonen var ikke mulig å realisere på den korte tiden arbeidsgruppen
har hatt til rådighet. Dette er en hasterapport fra et hasteutvalg som legger frem de ulike synspunktene på VAR. Det betyr at den ikke representerer én fasit, men ulike perspektiver fra ulike miljøer. Samtidig står hele utvalget bak enkelte avklaringer knyttet til økonomi og innføring av VAR i Norge. Norsk fotball har enda ikke fått utredningen som ble bestilt på fotballtinget 2020.

Kroken på døren for VAR

Manglene til tross, gir denne rapporten to viktige svar. For det første bekrefter den at VAR, slik det er i dag, ikke fungerer. Det er kontroverser hver eneste runde og den store majoriteten av både spillere og supportere mener at VAR i dag ikke fungerer. Det er med andre ord ikke holdbart å fortsette med dagens VAR. For det andre slår rapporten fast at oppgradering av dagens system og innføring av ny teknologi vil koste enorme summer. En videreutvikling av VAR er dermed ikke realistisk. Denne rapporten betyr kroken på døren for VAR i Norge.

Valget for klubbene på eiermøtet i NTF 22. januar, og for delegatene som skal stille på fotballtinget i begynnelsen av mars, bør derfor være enkelt. Stem for avskaffelsen av VAR.

Kan vi stole på rapporten?

Denne rapporten legger frem de ulike synspunktene på VAR. Det betyr at den ikke presenterer én fasit, men ulike perspektiver fra ulike miljøer. Samtidig står hele utvalget bak enkelte avklaringer knyttet til økonomi og innføring av VAR i Norge. 

Det er f.eks. ingen overraskelse at norske toppdommere ønsker seg VAR i Eliteserien, og dette er ikke noe NSA sine representanter i utvalget har brukt tid på å utfordre. NSA har sett på det som sin oppgave å delta i utvalget for å fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt. Prosess, mandat og overordnet sammensetning av arbeidsgruppen ble bestemt av NFF. 

Hvorfor stiller representantene til NSA seg bak denne rapporten?

NSA har sett på det som sin oppgave å delta i utvalget for å fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt. Denne rapporten representerer ulike perspektiver i norsk fotball, og må forstås med utgangspunkt i hva de ulike representantene tenker fra sitt ståsted. Det betyr med andre ord ikke at NSA sine representanter oppfatter VAR på lik linje som dommere eller trenere, men lever med at disse er oppsummert i en rapport. 

Samtidig gir rapporten noen viktige funn å ta med seg videre i arbeidet med å avskaffe VAR. Den viser at det ikke står noe juridisk i veien for å avvikle var, at videreutvikling er svært dyrt og at oppslutningen rundt dagens VAR er svært lav. Den viser også til eksempler på hvordan den svenske ligaen avskaffet VAR, og at det samme er mulig her hjemme i Norge. Det er viktig informasjon til den videre diskusjonen om avvikling av VAR.

“Vi må ha VAR for å spille i internasjonale turneringer”
Nei, denne rapporten avklarer at det ikke ligger an til noen internasjonale krav om VAR. Vårt naboland Sverige har stemt imot VAR og har ikke VAR i dag. Norge bør følge etter, sammen med vår nordiske naboland, framfor å dilte etter FIFA. 

Er NSA mot teknologisk utvikling i fotballen?
Nei, men vi må ha teknologi som virker. NSA er positive til innføringen av mållinjeteknologi i norsk liga dersom prisen blir rimelig nok. Enn så lenge viser VAR i Norge at det er kontroversielle avgjørelser hver runde, at teknologien fortsatt skaper stor usikkerhet og at det er svært kostbart å videreutvikle VAR videre. 

“Vi må ha VAR for at dommerne skal kunne dømme internasjonalt” 
Det er fullt mulig for norske dommere å dømme internasjonalt, men skal det gjøres med VAR må det gis opplæring i ligaer utenfor Norge. En slik hospiteringsordning foregår allerede for den svenske ligaen, og det vil være fullt mulig for Norge å samarbeide med naboligaer med VAR. Dermed er det ingenting som står i veien for at norske dommere kan dømme internasjonalt selv om Norge bestemmer seg for å avvikle var. 

“VAR forbedres hele tiden” 
Når VAR ble innført sa dommersjef Terje Hauge at de trengte 10 innføringsrunder med VAR. Nå har det gått to fulle sesonger og VAR fungerer fortsatt ikke. VAR-rapporten viser kostnaden for å forbedre VAR. Det billigste tiltaket som kan gi en lite reell mulig forbedring koster 10 millioner ekstra i året. 

“Teknologien til VAR kommer til å bli billigere” 

Denne påstanden har vi ikke grunnlag for å konstatere. Det er mulig at teknologiske løsninger blir billigere. Samtidig krever oppgraderinger og flere kameraer innkjøp av nytt utstyr, og trolig omlegging av eksisterende systemer som vil være svært dyrt.

Konsekvensene av dette er dessuten at vi må leve med VAR mens det er elendig 

“Motstanden mot VAR er bare på 18 prosent” 
Befolkningsundersøkelsen har spurt alle med kjennskap til VAR, om de er for eller mot bruk av VAR i fotball. For det første er det ikke relevant hva en tilfeldig bestemor mener om VAR og for det andre er det ikke relevant å vite hva folk tenker om VAR i andre ligaer enn de norske.

Befolkningsundersøkelsen viser en totalslakt av VAR slik det fungerer i dag. Kun 24 % støtter VAR i dag. Til sammen er det 18 % som er mot bruk av VAR slik det fungerer i dag og hele 35 % som mener at VAR må videreutvikles før man kan ta stilling til teknologien. Det utgjør over halvparten av den norske befolkningen. 

“Supporterne føler et aggressivt debattklima”
Gjennom deltakelsen i denne arbeidsgruppa har vi hele veien bidratt konstruktivt og med saklige argumenter for hvorfor vi mener VAR bør avvikles i Norge. 

Det store flertallet av norske supportere har vist motstand mot VAR gjennom argumentasjon, protester på tribunene, i innlegg i aviser og gjennom egne fotballklubber. Det organiserte supportermiljøet har hele veien brukt de demokratiske kanalene som eksisterer i fotball-Norge for å markere vår motstand mot VAR.

Samtidig er det ingen tvil om at VAR vekker sterke følelser. Både fordi innføringen ble gjort på et mangelfullt grunnlag, med korte tidsfrister og uten forankring blant aktørene i fotballen. NSA støtter ikke hets eller hatefulle ytringer mot enkeltpersoner, men vil samtidig understreke at også demokratiske organisasjoner må tåle sterke meninger blant sine medlemmer. 

Vi må ha VAR for å være en konkurransedyktig og attraktiv liga
Denne rapporten viser at denne påstanden ikke stemmer. Norge klarer seg fint som liga uten VAR, på lik linje som de gjør i Sverige. 

Denne nettsiden deler ikke din informasjon med andre.

Det betyr at du ikke kan dele artikkelen med et enkelt trykk på sosiale medier. Men vi håper at du setter pris på innholdet, og deler på Twitter og Face på gamlemåten, ved å kopiere adressen. Takk for ditt engasjement og ha et trivelig privatliv.