Uttalelse fra NSA om rapporten fra Arbeidsgruppe VAR.

Rapporten fra arbeidsgruppe VAR viser at videodømming er et blindspor for norsk fotball.

• Den store majoriteten av både spillere og supportere mener at dagens VAR ikke fungerer.
• Kostnadene av å videreutvikle dagens system er enorme. Det er dermed ingen realistiske løsninger på problemene med VAR.
• VAR øker forskjellene mellom herre- og kvinnefotball, og mellom bredde og topp
• Pengene som i dag går til VAR bør heller brukes til å profesjonalisere dommerne i Norge, både i Eliteserien, OBOS-ligaen og Toppserien.

Rapporten bekrefter at VAR ikke fungerer

Erfaringene fra nesten to sesonger med VAR har bekreftet advarselen fra det organiserte tribunemiljøet. Videodømming ødelegger scoringsøyeblikket og gir kunstige stopp i spillet, samtidig som det er mange kontroversielle avgjørelser. Særlig opplevelsen for kjernepublikumet, de som går på kamp, har blitt dårligere. VAR er i tillegg dyrt og ble innført etter en kritikkverdig prosess. De norske supportermiljøene har i lang tid protestert mot innføringen av VAR og har gitt Norsk supporterallianse et tydelig mandat. NSA skal jobbe mot VAR.

Rapporten fra Arbeidsgruppen om VAR, lagt frem 20. november, endrer ikke dette standpunktet. Rapporten viser at det er store problemer med VAR og en mangel på realistiske løsninger. Informasjonen som utvalget har innhentet viser at VAR er upopulært blant kjernepublikumet til eliteserien, og den store majoriteten av både spillere og supportere mener at dagens VAR ikke virker godt nok. Etter 2 år der NFF har brukt hele sin prestisje på innføringen av VAR, er det kun en fjerdedel av det norske fotballpublikummet som synes dette er en bra greie.

For store kostnader ved å utvikle VAR i Norge

Rapporten viser at videreutvikling av systemet, som NFF har tatt til orde for, vil medføre store kostnader. Eksempelvis vil en økning fra fem til åtte kamera på hvert stadion koste 25 millioner kroner årlig. Det er mer enn dobling av hva VAR koster i dag. Bruk av sensorer i ballen for å nøyaktig fastsette posisjonen vil koste 10 millioner kroner årlig. Andre teknologiske oppgraderinger har tilsvarende høye prislapper, eller mangler rett og slett kostnadsoverslag.

Det mangler forklaring på hvem som skal betale for en slik videreutvikling og hvor pengene skal komme fra. Blir det de 32 klubbene i OBOS og Eliteserien eller må hele norsk fotball bære byrden? NSA er bekymret for at deler av regningen for prestigeprosjektet VAR til syvende og sist ender på breddeklubbenes bord.

VAR øker forskjellene i norsk fotball

Legger vi innholdet i rapporten til grunn, er det stor fare for at VAR vil øke forskjellene mellom bredde og topp, og mellom herre- og kvinnefotball. Noe av det vakreste med fotball er at det er fundamentalt likt på alle nivå. VAR øker avstanden mellom mellom “den teknologiske” og “den vanlige fotballen”, mellom fotballen på løkka og den som stjernene spiller. 

Det er ingen tegn til at VAR skal innføres i Toppserien, noe som gir et markant skille i rammene for fotball på toppnivå mellom menn og kvinner. Å insistere på å bruke titalls millioner på herrefotballen uten at kvinnefotballen får noe som helst, rimer dårlig med fotballens mål om likestilling. Pengene burde heller vært brukt på formål som kommer både herre- og damefotballen til gode.

VAR-pengene bør brukes på profesjonalisering av dommere

NFF gjorde dommerne en bjørnetjeneste ved å innføre VAR. Alle forstår og aksepterer at dommere kan gjøre feil. Med videodømming som hjelpemiddel blir det økt oppmerksomhet rundt feil, samtidig som aksepten forsvinner. Det er kontroverser rundt VAR-avgjørelser nesten hver uke, og det blir ikke bare diskutert om dommer gjorde feil, men også hvorvidt VAR skulle vært brukt eller ikke. Det reduserer dommerens autoritet. 

Det er en myte at supportere er mot alt nytt. Problemet med VAR er at det ikke fungerer, er kostbart, og gjør det kjipere å se på fotball på stadion. Pengene kan komme bedre til nytte på andre områder. NSA ønsker å styrke dommernes posisjon og gjøre jobben deres lettere. Vi foreslår derfor at pengene som i dag brukes på VAR, skal gå til profesjonalisering av dommerne. Ved å dømme på fulltid kan dommerne trene mer, utvikle seg faglig og bygge et sterkt proffesjonelt miljø. Noen av pengene bør øremerkes dommerne i Toppserien. Vi tror bedre utviklingsmuligheter for toppdommerne kommer hele dommerstanden og hele norsk fotball til gode.

Også teknologi kan være positivt for norsk fotball, gitt at den ikke er inngripende på spillet eller koster for mye. Mållinjeteknologi er et eksempel på et hjelpemiddel som er allment akseptert, og fjerner tvil uten å tilføre pauser i spillet. I skrivende stund koster mållinjeteknologi for mye. Skulle den bli rimeligere, er
dette et virkemiddel som kan vurderes.

Om arbeidsgruppen

NSA var representert av Agnes Nærland Viljugrein (Klanen) og Mads Skauge (J-feltet) i utvalget. Prosess, mandat og overordnet sammensetning av arbeidsgruppen ble bestemt av NFF. NSA har sett det på sin oppgave å delta i utvalget for fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt.

Arbeidsgruppen om VAR fikk et vanskelig og ambisiøst oppdrag. På tre måneder, og på fritiden for de fleste deltakerne, skulle de produsere en rapport som vurdere fordeler og ulemper med VAR, sikre legitimitet for den videre prosessen og gi forbundsstyret et faktabasert grunnlag for innstillingen til fotballtinget 2025. Denne ambisjonen var ikke mulig å realisere på den korte tiden arbeidsgruppen
har hatt til rådighet. Dette er en hasterapport fra et hasteutvalg som legger frem de ulike synspunktene på VAR. Det betyr at den ikke representerer én fasit, men ulike perspektiver fra ulike miljøer. Samtidig står hele utvalget bak enkelte avklaringer knyttet til økonomi og innføring av VAR i Norge. Norsk fotball har enda ikke fått utredningen som ble bestilt på fotballtinget 2020.

Kroken på døren for VAR

Manglene til tross, gir denne rapporten to viktige svar. For det første bekrefter den at VAR, slik det er i dag, ikke fungerer. Det er kontroverser hver eneste runde og den store majoriteten av både spillere og supportere mener at VAR i dag ikke fungerer. Det er med andre ord ikke holdbart å fortsette med dagens VAR. For det andre slår rapporten fast at oppgradering av dagens system og innføring av ny teknologi vil koste enorme summer. En videreutvikling av VAR er dermed ikke realistisk. Denne rapporten betyr kroken på døren for VAR i Norge.

Valget for klubbene på eiermøtet i NTF 22. januar, og for delegatene som skal stille på fotballtinget i begynnelsen av mars, bør derfor være enkelt. Stem for avskaffelsen av VAR.

Kan vi stole på rapporten?

Denne rapporten legger frem de ulike synspunktene på VAR. Det betyr at den ikke presenterer én fasit, men ulike perspektiver fra ulike miljøer. Samtidig står hele utvalget bak enkelte avklaringer knyttet til økonomi og innføring av VAR i Norge. 

Det er f.eks. ingen overraskelse at norske toppdommere ønsker seg VAR i Eliteserien, og dette er ikke noe NSA sine representanter i utvalget har brukt tid på å utfordre. NSA har sett på det som sin oppgave å delta i utvalget for å fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt. Prosess, mandat og overordnet sammensetning av arbeidsgruppen ble bestemt av NFF. 

Hvorfor stiller representantene til NSA seg bak denne rapporten?

NSA har sett på det som sin oppgave å delta i utvalget for å fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt. Denne rapporten representerer ulike perspektiver i norsk fotball, og må forstås med utgangspunkt i hva de ulike representantene tenker fra sitt ståsted. Det betyr med andre ord ikke at NSA sine representanter oppfatter VAR på lik linje som dommere eller trenere, men lever med at disse er oppsummert i en rapport. 

Samtidig gir rapporten noen viktige funn å ta med seg videre i arbeidet med å avskaffe VAR. Den viser at det ikke står noe juridisk i veien for å avvikle var, at videreutvikling er svært dyrt og at oppslutningen rundt dagens VAR er svært lav. Den viser også til eksempler på hvordan den svenske ligaen avskaffet VAR, og at det samme er mulig her hjemme i Norge. Det er viktig informasjon til den videre diskusjonen om avvikling av VAR.

“Vi må ha VAR for å spille i internasjonale turneringer”
Nei, denne rapporten avklarer at det ikke ligger an til noen internasjonale krav om VAR. Vårt naboland Sverige har stemt imot VAR og har ikke VAR i dag. Norge bør følge etter, sammen med vår nordiske naboland, framfor å dilte etter FIFA. 

Er NSA mot teknologisk utvikling i fotballen?
Nei, men vi må ha teknologi som virker. NSA er positive til innføringen av mållinjeteknologi i norsk liga dersom prisen blir rimelig nok. Enn så lenge viser VAR i Norge at det er kontroversielle avgjørelser hver runde, at teknologien fortsatt skaper stor usikkerhet og at det er svært kostbart å videreutvikle VAR videre. 

“Vi må ha VAR for at dommerne skal kunne dømme internasjonalt” 
Det er fullt mulig for norske dommere å dømme internasjonalt, men skal det gjøres med VAR må det gis opplæring i ligaer utenfor Norge. En slik hospiteringsordning foregår allerede for den svenske ligaen, og det vil være fullt mulig for Norge å samarbeide med naboligaer med VAR. Dermed er det ingenting som står i veien for at norske dommere kan dømme internasjonalt selv om Norge bestemmer seg for å avvikle var. 

“VAR forbedres hele tiden” 
Når VAR ble innført sa dommersjef Terje Hauge at de trengte 10 innføringsrunder med VAR. Nå har det gått to fulle sesonger og VAR fungerer fortsatt ikke. VAR-rapporten viser kostnaden for å forbedre VAR. Det billigste tiltaket som kan gi en lite reell mulig forbedring koster 10 millioner ekstra i året. 

“Teknologien til VAR kommer til å bli billigere” 

Denne påstanden har vi ikke grunnlag for å konstatere. Det er mulig at teknologiske løsninger blir billigere. Samtidig krever oppgraderinger og flere kameraer innkjøp av nytt utstyr, og trolig omlegging av eksisterende systemer som vil være svært dyrt.

Konsekvensene av dette er dessuten at vi må leve med VAR mens det er elendig 

“Motstanden mot VAR er bare på 18 prosent” 
Befolkningsundersøkelsen har spurt alle med kjennskap til VAR, om de er for eller mot bruk av VAR i fotball. For det første er det ikke relevant hva en tilfeldig bestemor mener om VAR og for det andre er det ikke relevant å vite hva folk tenker om VAR i andre ligaer enn de norske.

Befolkningsundersøkelsen viser en totalslakt av VAR slik det fungerer i dag. Kun 24 % støtter VAR i dag. Til sammen er det 18 % som er mot bruk av VAR slik det fungerer i dag og hele 35 % som mener at VAR må videreutvikles før man kan ta stilling til teknologien. Det utgjør over halvparten av den norske befolkningen. 

“Supporterne føler et aggressivt debattklima”
Gjennom deltakelsen i denne arbeidsgruppa har vi hele veien bidratt konstruktivt og med saklige argumenter for hvorfor vi mener VAR bør avvikles i Norge. 

Det store flertallet av norske supportere har vist motstand mot VAR gjennom argumentasjon, protester på tribunene, i innlegg i aviser og gjennom egne fotballklubber. Det organiserte supportermiljøet har hele veien brukt de demokratiske kanalene som eksisterer i fotball-Norge for å markere vår motstand mot VAR.

Samtidig er det ingen tvil om at VAR vekker sterke følelser. Både fordi innføringen ble gjort på et mangelfullt grunnlag, med korte tidsfrister og uten forankring blant aktørene i fotballen. NSA støtter ikke hets eller hatefulle ytringer mot enkeltpersoner, men vil samtidig understreke at også demokratiske organisasjoner må tåle sterke meninger blant sine medlemmer. 

Vi må ha VAR for å være en konkurransedyktig og attraktiv liga
Denne rapporten viser at denne påstanden ikke stemmer. Norge klarer seg fint som liga uten VAR, på lik linje som de gjør i Sverige.