Ifølge VAR-rapporten har norske dommere en nøyaktighet/presisjon på 86 % før VAR. Det var en påstand som 3 av deltakerne ikke ville stå inne for. Vi har i en tidligere artikkel sablet ned måten flertallet av VAR-utvalget (og NFF, UEFA og FIFA) regner «forbedring i nøyaktighet med VAR». En påstått forbedring fra 86 % til 97 % nøyaktighet høres jo ut som en ålreit deal det, vel?

Men siden vi supportere i noen kretser er kjent for å bare syte og klage er det på sin plass innimellom å være konstruktive. Vi har nemlig funnet en måte å heve norske dommeres nøyaktighet betydelig på, og det helt gratis!

«Nøyaktighet før VAR»

86 % nøyaktighet «før VAR»! Huffameg! Det betyr at dommerne gjør feil i 14 % av avgjørelsene sine! Eller vent nå litt. Hadde det ikke vært opptøyer i gatene dersom de gjorde så mye feil? La oss regne litt.

Det var spilt 22 serierunder da tallene ble samlet opp. (17. september). Dette er egentlig 176 kamper, men tall fra rapporten gir inntrykk av at det regnes med 167 kamper, pga snittet for VAR-inngripen per kamp (0,27).

UEFA opplyser om at hver kamp inneholder 200-250 dommeravgjørelser, der dommeren enten blåser eller lar spillet gå videre. Dette tilvarer 33 400-41 750 avgjørelser. La oss bare velge tallet i midten, 225 avgjørelser pr kamp = 35 575 avgjørelser.

Av 35 576 avgjørelser er 1442 vurdert av VAR. Dette tilsvarer 4,05 % av alle avgjørelser dommeren tar.

Av 35 576 avgjørelser er det 349 VAR har sett grundigere på.  Dette tilsvarer 0,98 %.

Av de 349 avgjørelser er det 304 som raskt bekreftes av VAR.

Av 35 576 avgjørelser er det dermed 45 som blir underlagt grundigere kontroll med TV-bilder. Det er dette tallet som gjør at snittet for «VAR-inngripen» ligger på 0,27 inngripener per kamp.

I 39 av situasjonene endret dommeren oppfatning og gjorde om avgjørelsen. I 9 tilfeller «burde» dommeren endret avgjørelsen og 1 feil der dommer valgte å ikke endre. Derav tallet 49 «dommerfeil på 349 situasjoner».

Let’s make dommernes nøyaktighet great again!

86% påstått nøyaktighet gir en lav score fordi det er basert på 349 situasjoner OG på hvorvidt VAR gjør om avgjørelsen (les den andre artikkelen!).

La oss gjøre tallet litt bedre!

86 % basert på 349 utvalgte situasjoner

96,6 % basert på 1442 situasjoner som VAR har kontrollert

99,86 % basert på alle (35 576) avgjørelser.

Grovt sett, basert på VARs egne tall og måte å regne på, kan man påstå at norske dommere «før VAR» gjør feil i 0,138 % av avgjørelsene.

Nøyaktighet «med VAR»

97 % basert på 349 utvalgte situasjoner

99,3 % basert på 1442 situasjoner som VAR har kontrollert

99,97 % basert på alle avgjørelser dommerne har tatt på 167 kamper

Nøyaktigheten er altså «forbedret» fra 99,86 % uten VAR til 99,97 % med VAR. 0,11 prosentpoeng, til en pris av 18 000 000,- i året. Målt i kroner og øre koster det dermed 163 636 363,- kr per prosent man vil forbedre nøyaktigheten. Det tilsvarer nøyaktig 1,8 milliarder kroner om man skal gå fra 86 – 97 %! Da gjelder det å velge litt strategisk!

Det høres jo litt bedre ut å gå fra 86 % til 97 % nøyaktighet for 18 mill. Så da velger man de tallene, for det er neppe noen som kommer til å ettergå dem. Kanskje pressen til og med sier at «VAR kommer oppsiktsvekkende godt ut» av rapporten.

Nøyaktigheten er hevet til 99,86 %, helt gratis!

Det er altså ikke verre enn å fikse litt på regnestykket. Nå er dommernes nøyaktighet mye, mye bedre, kanskje til og med innenfor et nivå der man ikke trenger å kaste på 18 millioner for VAR.

Uttalelse fra NSA om rapporten fra Arbeidsgruppe VAR.

Rapporten fra arbeidsgruppe VAR viser at videodømming er et blindspor for norsk fotball.

  • Den store majoriteten av både spillere og supportere mener at dagens VAR ikke fungerer.
  • Kostnadene av å videreutvikle dagens system er enorme. Det er dermed ingen realistiske løsninger på problemene med VAR.
  • VAR øker forskjellene mellom herre- og kvinnefotball, og mellom bredde og topp
  • Pengene som i dag går til VAR bør heller brukes til å profesjonalisere dommerne i Norge, både i Eliteserien, OBOS-ligaen og Toppserien.

Rapporten bekrefter at VAR ikke fungerer

Erfaringene fra nesten to sesonger med VAR har bekreftet advarselen fra det organiserte tribunemiljøet. Videodømming ødelegger scoringsøyeblikket og gir kunstige stopp i spillet, samtidig som det er mange kontroversielle avgjørelser. Særlig opplevelsen for kjernepublikumet, de som går på kamp, har blitt dårligere. VAR er i tillegg dyrt og ble innført etter en kritikkverdig prosess. De norske supportermiljøene har i lang tid protestert mot innføringen av VAR og har gitt Norsk supporterallianse et tydelig mandat. NSA skal jobbe mot VAR.

Rapporten fra Arbeidsgruppen om VAR, lagt frem 20. november, endrer ikke dette standpunktet. Rapporten viser at det er store problemer med VAR og en mangel på realistiske løsninger. Informasjonen som utvalget har innhentet viser at VAR er upopulært blant kjernepublikumet til eliteserien, og den store majoriteten av både spillere og supportere mener at dagens VAR ikke virker godt nok. Etter 2 år der NFF har brukt hele sin prestisje på innføringen av VAR, er det kun en fjerdedel av det norske fotballpublikummet som synes dette er en bra greie.

For store kostnader ved å utvikle VAR i Norge

Rapporten viser at videreutvikling av systemet, som NFF har tatt til orde for, vil medføre store kostnader. Eksempelvis vil en økning fra fem til åtte kamera på hvert stadion koste 25 millioner kroner årlig. Det er mer enn dobling av hva VAR koster i dag. Bruk av sensorer i ballen for å nøyaktig fastsette posisjonen vil koste 10 millioner kroner årlig. Andre teknologiske oppgraderinger har tilsvarende høye prislapper, eller mangler rett og slett kostnadsoverslag.

Det mangler forklaring på hvem som skal betale for en slik videreutvikling og hvor pengene skal komme fra. Blir det de 32 klubbene i OBOS og Eliteserien eller må hele norsk fotball bære byrden? NSA er bekymret for at deler av regningen for prestigeprosjektet VAR til syvende og sist ender på breddeklubbenes bord.

VAR øker forskjellene i norsk fotball

Legger vi innholdet i rapporten til grunn, er det stor fare for at VAR vil øke forskjellene mellom bredde og topp, og mellom herre- og kvinnefotball. Noe av det vakreste med fotball er at det er fundamentalt likt på alle nivå. VAR øker avstanden mellom mellom “den teknologiske” og “den vanlige fotballen”, mellom fotballen på løkka og den som stjernene spiller. 

Det er ingen tegn til at VAR skal innføres i Toppserien, noe som gir et markant skille i rammene for fotball på toppnivå mellom menn og kvinner. Å insistere på å bruke titalls millioner på herrefotballen uten at kvinnefotballen får noe som helst, rimer dårlig med fotballens mål om likestilling. Pengene burde heller vært brukt på formål som kommer både herre- og damefotballen til gode.

VAR-pengene bør brukes på profesjonalisering av dommere

NFF gjorde dommerne en bjørnetjeneste ved å innføre VAR. Alle forstår og aksepterer at dommere kan gjøre feil. Med videodømming som hjelpemiddel blir det økt oppmerksomhet rundt feil, samtidig som aksepten forsvinner. Det er kontroverser rundt VAR-avgjørelser nesten hver uke, og det blir ikke bare diskutert om dommer gjorde feil, men også hvorvidt VAR skulle vært brukt eller ikke. Det reduserer dommerens autoritet. 

Det er en myte at supportere er mot alt nytt. Problemet med VAR er at det ikke fungerer, er kostbart, og gjør det kjipere å se på fotball på stadion. Pengene kan komme bedre til nytte på andre områder. NSA ønsker å styrke dommernes posisjon og gjøre jobben deres lettere. Vi foreslår derfor at pengene som i dag brukes på VAR, skal gå til profesjonalisering av dommerne. Ved å dømme på fulltid kan dommerne trene mer, utvikle seg faglig og bygge et sterkt proffesjonelt miljø. Noen av pengene bør øremerkes dommerne i Toppserien. Vi tror bedre utviklingsmuligheter for toppdommerne kommer hele dommerstanden og hele norsk fotball til gode.

Også teknologi kan være positivt for norsk fotball, gitt at den ikke er inngripende på spillet eller koster for mye. Mållinjeteknologi er et eksempel på et hjelpemiddel som er allment akseptert, og fjerner tvil uten å tilføre pauser i spillet. I skrivende stund koster mållinjeteknologi for mye. Skulle den bli rimeligere, er
dette et virkemiddel som kan vurderes.

Om arbeidsgruppen

NSA var representert av Agnes Nærland Viljugrein (Klanen) og Mads Skauge (J-feltet) i utvalget. Prosess, mandat og overordnet sammensetning av arbeidsgruppen ble bestemt av NFF. NSA har sett det på sin oppgave å delta i utvalget for fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt.

Arbeidsgruppen om VAR fikk et vanskelig og ambisiøst oppdrag. På tre måneder, og på fritiden for de fleste deltakerne, skulle de produsere en rapport som vurdere fordeler og ulemper med VAR, sikre legitimitet for den videre prosessen og gi forbundsstyret et faktabasert grunnlag for innstillingen til fotballtinget 2025. Denne ambisjonen var ikke mulig å realisere på den korte tiden arbeidsgruppen
har hatt til rådighet. Dette er en hasterapport fra et hasteutvalg som legger frem de ulike synspunktene på VAR. Det betyr at den ikke representerer én fasit, men ulike perspektiver fra ulike miljøer. Samtidig står hele utvalget bak enkelte avklaringer knyttet til økonomi og innføring av VAR i Norge. Norsk fotball har enda ikke fått utredningen som ble bestilt på fotballtinget 2020.

Kroken på døren for VAR

Manglene til tross, gir denne rapporten to viktige svar. For det første bekrefter den at VAR, slik det er i dag, ikke fungerer. Det er kontroverser hver eneste runde og den store majoriteten av både spillere og supportere mener at VAR i dag ikke fungerer. Det er med andre ord ikke holdbart å fortsette med dagens VAR. For det andre slår rapporten fast at oppgradering av dagens system og innføring av ny teknologi vil koste enorme summer. En videreutvikling av VAR er dermed ikke realistisk. Denne rapporten betyr kroken på døren for VAR i Norge.

Valget for klubbene på eiermøtet i NTF 22. januar, og for delegatene som skal stille på fotballtinget i begynnelsen av mars, bør derfor være enkelt. Stem for avskaffelsen av VAR.

Kan vi stole på rapporten?

Denne rapporten legger frem de ulike synspunktene på VAR. Det betyr at den ikke presenterer én fasit, men ulike perspektiver fra ulike miljøer. Samtidig står hele utvalget bak enkelte avklaringer knyttet til økonomi og innføring av VAR i Norge. 

Det er f.eks. ingen overraskelse at norske toppdommere ønsker seg VAR i Eliteserien, og dette er ikke noe NSA sine representanter i utvalget har brukt tid på å utfordre. NSA har sett på det som sin oppgave å delta i utvalget for å fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt. Prosess, mandat og overordnet sammensetning av arbeidsgruppen ble bestemt av NFF. 

Hvorfor stiller representantene til NSA seg bak denne rapporten?

NSA har sett på det som sin oppgave å delta i utvalget for å fremme synspunktene til det organiserte supportermiljøet og bidra med saklig informasjon som støtter vårt standpunkt. Denne rapporten representerer ulike perspektiver i norsk fotball, og må forstås med utgangspunkt i hva de ulike representantene tenker fra sitt ståsted. Det betyr med andre ord ikke at NSA sine representanter oppfatter VAR på lik linje som dommere eller trenere, men lever med at disse er oppsummert i en rapport. 

Samtidig gir rapporten noen viktige funn å ta med seg videre i arbeidet med å avskaffe VAR. Den viser at det ikke står noe juridisk i veien for å avvikle var, at videreutvikling er svært dyrt og at oppslutningen rundt dagens VAR er svært lav. Den viser også til eksempler på hvordan den svenske ligaen avskaffet VAR, og at det samme er mulig her hjemme i Norge. Det er viktig informasjon til den videre diskusjonen om avvikling av VAR.

“Vi må ha VAR for å spille i internasjonale turneringer”
Nei, denne rapporten avklarer at det ikke ligger an til noen internasjonale krav om VAR. Vårt naboland Sverige har stemt imot VAR og har ikke VAR i dag. Norge bør følge etter, sammen med vår nordiske naboland, framfor å dilte etter FIFA. 

Er NSA mot teknologisk utvikling i fotballen?
Nei, men vi må ha teknologi som virker. NSA er positive til innføringen av mållinjeteknologi i norsk liga dersom prisen blir rimelig nok. Enn så lenge viser VAR i Norge at det er kontroversielle avgjørelser hver runde, at teknologien fortsatt skaper stor usikkerhet og at det er svært kostbart å videreutvikle VAR videre. 

“Vi må ha VAR for at dommerne skal kunne dømme internasjonalt” 
Det er fullt mulig for norske dommere å dømme internasjonalt, men skal det gjøres med VAR må det gis opplæring i ligaer utenfor Norge. En slik hospiteringsordning foregår allerede for den svenske ligaen, og det vil være fullt mulig for Norge å samarbeide med naboligaer med VAR. Dermed er det ingenting som står i veien for at norske dommere kan dømme internasjonalt selv om Norge bestemmer seg for å avvikle var. 

“VAR forbedres hele tiden” 
Når VAR ble innført sa dommersjef Terje Hauge at de trengte 10 innføringsrunder med VAR. Nå har det gått to fulle sesonger og VAR fungerer fortsatt ikke. VAR-rapporten viser kostnaden for å forbedre VAR. Det billigste tiltaket som kan gi en lite reell mulig forbedring koster 10 millioner ekstra i året. 

“Teknologien til VAR kommer til å bli billigere” 

Denne påstanden har vi ikke grunnlag for å konstatere. Det er mulig at teknologiske løsninger blir billigere. Samtidig krever oppgraderinger og flere kameraer innkjøp av nytt utstyr, og trolig omlegging av eksisterende systemer som vil være svært dyrt.

Konsekvensene av dette er dessuten at vi må leve med VAR mens det er elendig 

“Motstanden mot VAR er bare på 18 prosent” 
Befolkningsundersøkelsen har spurt alle med kjennskap til VAR, om de er for eller mot bruk av VAR i fotball. For det første er det ikke relevant hva en tilfeldig bestemor mener om VAR og for det andre er det ikke relevant å vite hva folk tenker om VAR i andre ligaer enn de norske.

Befolkningsundersøkelsen viser en totalslakt av VAR slik det fungerer i dag. Kun 24 % støtter VAR i dag. Til sammen er det 18 % som er mot bruk av VAR slik det fungerer i dag og hele 35 % som mener at VAR må videreutvikles før man kan ta stilling til teknologien. Det utgjør over halvparten av den norske befolkningen. 

“Supporterne føler et aggressivt debattklima”
Gjennom deltakelsen i denne arbeidsgruppa har vi hele veien bidratt konstruktivt og med saklige argumenter for hvorfor vi mener VAR bør avvikles i Norge. 

Det store flertallet av norske supportere har vist motstand mot VAR gjennom argumentasjon, protester på tribunene, i innlegg i aviser og gjennom egne fotballklubber. Det organiserte supportermiljøet har hele veien brukt de demokratiske kanalene som eksisterer i fotball-Norge for å markere vår motstand mot VAR.

Samtidig er det ingen tvil om at VAR vekker sterke følelser. Både fordi innføringen ble gjort på et mangelfullt grunnlag, med korte tidsfrister og uten forankring blant aktørene i fotballen. NSA støtter ikke hets eller hatefulle ytringer mot enkeltpersoner, men vil samtidig understreke at også demokratiske organisasjoner må tåle sterke meninger blant sine medlemmer. 

Vi må ha VAR for å være en konkurransedyktig og attraktiv liga
Denne rapporten viser at denne påstanden ikke stemmer. Norge klarer seg fint som liga uten VAR, på lik linje som de gjør i Sverige. 

Till NTB/Eurosport uppger huvuddomaren Terje Hauge att VAR har uppnått en minskning av tidsåtgången med 35 sekunder 2024. NTB-artikeln avslutas med ”Förra säsongen tog det i snitt drygt två minuter när huvuddomarna ombads att kontrollera VAR-situationer på skärmen. I år har tiden minskat med över en halv minut.»

– Allt går snabbare. Utvecklingen är positiv, säger Terje Hauge.

Isolerat, som skrivet, är detta förmodligen korrekt. Men betyder det verkligen att tiden som läggs på VAR har minskat?

Den punkt man väljer för att mäta tiden

Om man hade velat titta på realtid som spenderas av VAR, skulle man ha klockat tiden från när VAR faktiskt börjar titta på en situation.

Det är ett sätt att mäta hur lång tid det tar att göra en VAR-bedömning/beslut/ingripande. Det är från det att domaren blåser för ett regelbrott, tills det har beslutats att ändra/inte ändra beslutet och spelet kan fortsätta.

NFF använder en lite annorlunda metod. De mäter tiden från det att spelet skulle ha startat, och tills ett beslut fattas. Det resulterar naturligtvis i «mycket goda tider», som VAR-chefen Moen konstaterar i samma artikel.

Detta är inte helt olikt tidigare fall där man bara räknar «VAR-situationer» om de ändrar domarens beslut, eller när två NFF-domare använt siffror från sin arbetsgivare för att hävda att domarens träffsäkerhet ökar från 92,1 till 98,3 procent med VAR.

Oavsett: Det tar tid från att en boll är i mål, spelarna jublar, motståndaren strosar tillbaka mot mittfältet för att ta avspark. Under hela denna period fungerar VAR, men tiden räknas inte. Det startar först när spelet startas om. Det finns en trolig anledning till att man ska räkna tiden så här; för att få tiden att verka kortare.

Omöjligt att jämföra

Men att beräkna på detta sätt gör hela kalkylen för tidsanvändning omöjlig. Det tar aldrig lika lång tid för två lag att vara redo att starta spelet. Under 2024 har lagen vänt sig till VAR-kontroll ändå. Drar de kvar mer på vägen tillbaka till avspark? Ett lag som är på väg att komma ikapp med ledning kommer att ha goda skäl att dröja ännu mer. När är du redo att börja?

Ju längre tid det tar innan NFF startar sitt stoppur, desto bättre tid har VAR-rummet på sig att förbereda repriser och olika vinklar. Så det ska inte förnekas att VAR förmodligen har blivit snabbare med erfarenhet, men att komma upp med 35 sekunder idag är lika poröst som att hävda 35,5 cm offside i juli.

Kedjan, kedjan, kedjan

Återigen måste vi dra ut denna kedja (chain of events, som det är frestande att kalla det). Du kan inte lita på slutresultatet om du inte känner till variablerna längs vägen. Här har vi en domaransvarig som avslutar med en minskning av tidsanvändningen på 35 sekunder, men det gäller bara en del av VAR-situationen och utan att veta hur lång tid spelarna eller domarna har lagt ner på att göra sig redo för att starta spelet igen.

Om man hade velat titta på realtid som spenderas av VAR, skulle man ha klockat tiden från när VAR faktiskt börjar titta på en situation. Sedan kunde du se säsong för säsong om du förbättrade din tid. Men det skulle naturligtvis resultera i flera minuter och sekunder totalt – och det går inte bra när man ska få allmänheten och klubbarna att rösta på VAR.

Det är därför lite roligt att Eurosport beskriver det som att «VAR-åtgärder har burit frukt». För på Hauge og Moens fruktträd växer både äpplen och päron i vacker harmoni. Vilken frukt får du idag?

Til NTB/Eurosport uttaler dommersjef Terje Hauge at VAR har oppnådd en reduksjon i tidsbruk på 35 sekunder i 2024. NTB-artikkelen konkluderer med «Sist sesong tok det i snitt drøye to minutter når hoveddommerne ble bedt om å sjekke VAR-situasjoner på skjerm. I år er tidsbruken redusert med over et halvt minutt.»

– Alt går fortere. Utviklingen er positiv, sier Terje Hauge.

Isolert sett, slik det er skrevet, er nok dette riktig. Men forteller det egentlig at tidsbruken til VAR har gått ned?

Tidspunkt for tidtakning

Hadde man hatt et ønske om å se på reell tidsbruk for VAR, ville man klokket tiden fra VAR faktisk begynner å se på en situasjon.

Det er én måte å måle hvor lang tid det tar å gjøre en VAR-vurdering/avgjørelse/inngripen på. Det er fra kampleder blåser for forseelse, til man har besluttet å gjøre om/ikke gjøre om avgjørelsen og spillet kan gå videre.

NFF bruker en litt annen metode. De måler tiden fra spillet skulle vært satt i gang, og til avgjørelse foreligger. Dette resulterer naturligvis i «veldig gode tider», slik VAR-sjef Moen uttaler i samme artikkel.

Dette er ikke helt ulikt tidligere tilfeller der man kun teller «VAR-situasjoner» dersom de endrer dommerens avgjørelse, eller da to NFF-dommere brukte tall fra sin arbeidsgiver for å påstå at dommernes nøyaktighet øker fra 92,1 til 98,3 prosent med VAR.

Uansett: Det tar tid fra en ball er i mål, spillerne jubler, motstander rusler tilbake mot midtstreken for å ta avspark. I hele denne perioden jobber VAR, men tiden teller ikke. Den starter først når spillet skal settes i gang igjen. Det er én sannsynlig årsak til at man skal telle tid slik; å få tiden til å se mindre ut.

Umulig å sammenligne

Men å regne på denne måten umuliggjør hele regnestykket for tidsbruk. Det tar aldri like lang tid for to lag å være klare til å sette i gang spillet. I 2024 har lagene vendt seg til at VAR uansett skal sjekke. Somler de mer på vei tilbake til avspark? Et lag som er i ferd med å bli innhentet på en ledelse vil ha gode grunner til å somle enda mer. Når er man da helt klare til å starte?

Jo lenger tid det tar før NFF starter sin stoppeklokke, jo bedre tid har VAR-rommet til å legge klar repriser og ulike vinkler. Så skal det ikke underslås at VAR antakelig har blitt raskere med erfaring, men å komme med 35 sekunder i dag er like porøst som å påstå 35,5 cm offside i juli.

Kjeden, kjeden, kjeden

Igjen så må vi dra fram denne kjeden (chain of events, som det er fristende å kalle den). Du kan ikke stole på resultatet i enden om du ikke kjenner til variablene underveis. Her har vi en dommersjef som konkluderer med en reduksjon i tidsbruk på 35 sekunder, men dette gjelder kun en del av VAR-situasjonen og helt uten å vite hvor lang tid spillerne eller dommerne har brukt på å bli klare til å sette i gang spillet igjen.

Hadde man hatt et ønske om å se på reell tidsbruk for VAR, ville man klokket tiden fra VAR faktisk begynner å se på en situasjon. Da kunne man sett sesong for sesong hvorvidt man forbedret tiden. Men det ville naturligvis resultert i flere minutter og sekunder totalt sett – og det står seg dårlig når man skal få publikum og klubbene til å stemme for VAR.

Litt fornøyelig er det derfor at Eurosport beskriver det som at «VAR-grep har båret frukter». For på Hauge og Moens frukttre vokser det både epler og pærer i skjønn forening. Hvilken frukt får du i dag?

Denne nettsiden deler ikke din informasjon med andre.

Det betyr at du ikke kan dele artikkelen med et enkelt trykk på sosiale medier. Men vi håper at du setter pris på innholdet, og deler på Twitter og Face på gamlemåten, ved å kopiere adressen. Takk for ditt engasjement og ha et trivelig privatliv.