Norge – Tyskland

4. september 20:45

150,-


585 plasser har vi fått på Ullevaal. Et Ullevaal som har vært utsolgt til denne kampen i lang tid. Men ikke hos oss. Under halvparten av billettene som er satt av til de stående, syngende supporterne er holdt av, og nå står vi i fare for å måtte sende resten tilbake til NFF. Det kommer til å bli jævlig flaut for oss.

Det er 2 grunner til at vi har plasser til stående supportere på Ullevaal. Den første er at vi, som kulturbærere for supportermiljøet, kan gi landet vårt den støtten de trenger for å kanskje endelig kvalifisere seg til et mesterskap. Den andre er at det også er en viktig inntektskilde for NSA, for at organisasjonen skal kunne stå opp for grupper og enkeltpersoner slik at dere blir behandlet med respekt når dere reiser rundt for klubbene deres.

Vi har sagt at stående, syngende supportere fortjener en synlig, god plass på stadion når landslaget spiller. De siste kampene har vi vært så få at vi har måttet flytte ut i et hjørne. Nå er vi så langt bak med billettsalget at vi kanskje må erkjenne at vi ikke kan kreve en dritt.

250 av 585 er solgt. Sånn er det nå. Om noen dager sender vi resten av billettene tilbake til NFF der en haug med folk står i kø for å kjøpe dem. Hvorfor er det slik? Har dere glemt kampen? Har dere ikke fått beskjed om at vi har billetter til dere? Eller bare bryr ikke folk seg lenger?

Vi kan velge å dra på stadion for å vise at norsk supporterkultur er mer enn sittende medgangssupportere med sponsorklappere og popcornbeger, eller vi kan drite i landskamper og bli hjemme mens landet vårt blir sunget ut av 20, 50, 100 drita fulle bortesupportere. Men jeg må si, med hånda på hjertet, at det er jævlig overraskende at vi med over 20 000 medlemmer ikke klarer å selge ut mer enn 250 billetter til 150 spenn når vi møter regjerende verdensmester til VM-kvalik på Ullevaal.

Så vær så snille å ikke la det bli slik. Ta kontakt med kontaktpersonen i din supporterklubb, så stapper vi feltet fullt og lager trøkk på Ullevaal 4. september.

Nå haster det.

-Posse

 

Hvordan få tak i billetter?

 

Hver supporterklubb får muligheten til å reservere billetter på sin kvote. Du melder din interesse for billetter til din supporterklubbs landslagskontakt. De ulike styrene i supporterklubbene har ansvaret for å ha en kontaktperson for NSA, og videreformidle informasjon om billetter.

Supporterklubb Kontaktperson Epost
3050 Beate Ørjansen beate@3050web.no
Bastionen Morten Haugen mort.haugen@gmail.com
BB Bergen Stig Helsing stig@bataljonen.no
BB Øst Harald Bonaventura Borchgrevink
B-Gjengen Morten Seland morten@b-gjengen.com
Blåhvalane Jan Richard Marthinsen Jan.Richard.Marthinsen@basf.com
Blåsarane Anders Hasund anders.hasund@hotmail.com
Briskebybanden Tommy Finstad
Followers Ukjent postmaster@followers.nu
Fosseberget Alf Ingar Fremstad leder@fosseberget.no
Fossefallet Tommy Kvam tommy@fossefallet.net
Fusk Peder Grundt
Gaukereiret Odd Erik Nygaard oddi.fly.svg@gmail.com
GLIS Jan Ivar Pettersen landskamp@glimtsupporter.com
GodsetUnionen Thor Arne Hanssen Guleder@godsetunionen.com
Isberget Alf Edvard Masternes alfedvard@isberget.no
Isberget – Oslo Arne Jonny Johnsen arne@isberget.no
KFL Ståle Nordhagen Styret@kanari-fansen.no
KIL Supporterklubb Thomas Ramstad ramstad.thomas@gmail.com
Kjernen Sveinung Groven Kjernen.com/landskamper
Klanen Steffen Moe Angell steffen.moe@hotmail.com
Kråkevingen Roy K. Nilsbakken roy@kraakevingen.no
Maakeberget Herr og Fru Flesjå flesjaa@online.no
Oddrane Dag Harald Johansen dag.harald.johansen@gmail.com
Plankehaugen Linda Gulbrandsen linda.m@gmail.com
Rallarberget Frank Rulnes
Saftkokaradn Odd Martin Stigen stigen75@hotmail.com
Skeidoksene Kim Aarli Larsen
Stabæk Support Morten Dahl mortimer@stabaek.no
Strømmen Greyhounds Steinar Norrøne s.norrone@hotmail.com
Steinberget Aase Elise Geithung aaseelise@hotmail.com
Stormen Anita anita@stormensupport.no
Tigerberget Sigurd Bakke sigurd_bakke@hotmail.com
Tornekrattet Ståle Fagervik stale.fagervik@vestbyskolen.no
Ultras 1814 Bjørnar Posse Sandboe posse@www.fotballsupporter.no
VikingHordene Markus styret@vikinghordene.no
Ørneredet Ray Olaussen

Et stadig tilbakevendende tema i fotballnorge er alternative undergrupper som kommer i en viss form for konflikt med klubben eller den lokale supporterklubben. Senest ut i denne sjangeren er Sandefjord, som nå går igjennom de samme voksesmertene som så mange andre har vært igjennom. Det vi dessverre ser er at også mange av de samme feilene som blir gjort ofte blir gjort igjen. Derfor vil vi dele noen refleksjoner om dette.

Skal vi snakke om ultras, må vi først og fremst se på vår lokale variant. I din lokale fotballklubb har du kanskje en gjeng med ungdommer som kaller seg ultras. Ultras legger seg gjerne opptil en romantisk tolkning av fotballen, der det penge- og TV-styrte foraktes, og det tradisjonelle spillet og kompromissløs kjærlighet dyrkes. Og som de fleste av oss har erfart i nære relasjoner, kjærlighet er ingen smågodthylle der man kan velge ut de bitene man liker. En engasjert supporter vil kanskje stå på et sete eller klatre på et gjerde, selv om han får beskjed om at han ikke får lov. Gjennom tap og frem til seier skal man lide seg gjennom mye motgang, og man må regne med at det ikke er en opplagt sak at en slik supporter med glede vil løfte bort banneret som er med på alle lagets kamper for at TV-kameraene skal ha klar sikt til reklameskiltet for bringebærsyltetøy. For eksempel.

I større eller mindre grad er veien med engasjerte supportere brolagt med ulike utfordringer. For mennesker bryr seg, når de bryr seg om. Det fremste poenget jeg vil trekke frem om ultras eller hva nå de alternative supporterne kaller seg er at du som medsupporter eller klubbleder først og fremst ser de samme lokale studentene, lærerne, rørleggerne, fotografene, elektrikerne, advokatene og butikkmedarbeiderne som lever i sameksistens med deg til vanlig. Derfor…

Å trekke streken “et sted”

…må man være nøye med å ikke dømme gruppe eller kultur, men handling. Dette er noe vi gjentar i det kjedsommelige i ulike sammenhenger, et av de beste grepene man kan gjøre for å unngå stridigheter med en gruppe er helt konkrete eksempler på hva som er lov og ikke lov – og hva konsekvensene er for brudd på denne avtalen. En ullen instruks om å rette seg etter stadionverters instruks kan by på problemer all den tid mennesker er så ulike at hendelser blir håndhevet forskjellig. Det er ikke veldig lenge siden en ung jente ble skjelt ut av en skrikende stadionvert et sted på Østlandet fordi hun krøp under tribunen for å hente et flagg som falt ned mellom trinnene, noe som igjen resulterte i helt unødvendig dårlig stemning mellom supporterne og vertskapet. En annen stadionvert på vestlandet begynte å slå etter supportere fordi de fortsatte å klatre på gjerdet foran feltet deres. I det hele tatt, mye av konfliktene vi ser rundt om i landet er oppsamling av hendelser som er relativt små i den store sammenhengen. Det handler først og fremst om såret stolthet, og når to kulturer er på kollisjonskurs er det denne stoltheten som holder frontene steile. Men er man enige om at blussing utenfor stadion eller knusing av et sete medfører en reaksjon, slipper man å ta den diskusjonen i tillegg når det først skjer noe.

Det vi i alle tilfeller anbefaler de vi snakker med er dialogmøter der supportere og klubb møtes fysisk og er helt åpne og ærlige om hendelser, reaksjoner, ambisjoner og følelser – uansett hvor betent situasjonen synes å være. I nær sagt alle tilfeller vil dette være mindre konfronterende enn om man sitter på hver sin kant og fyller luften med frustrasjon og påstander. Vi ser jo at det ofte må blåses litt ut i det offentlige rom uansett, men jeg må innrømme at vi var flere i styret som hevet øyenbrynene et godt stykke opp i pannen da vi så at Sandefjord Fotball publiserte et innlegg på sine offisielle nettsider der det ble gjennomført et ganske greit karakterdrap på det alternative miljøet i klubben. Ispedd litt generaliserende og motsigende retorikk var det også en del påstander, blant annet om at dette alternativmiljøet har kostet Sandefjord Fotball 40-50 000,- kr i bøter (vår informasjon tilsier at det reelle beløpet er rundt 1/10 av dette). Vi anbefaler ikke denne fremgangsmåten dersom man har ambisjoner om å faktisk komme til en forsoning med felles forståelse og gjensidig tillit. Å drive en fotballklubb av en viss størrelse krever også at man er dyktig til å få vidt forskjellige kulturer til å fungere sammen.

Det profesjonelle ansvaret hviler på klubben som arrangør, men vi maner også våre medlemmer til å opptré redelig i den forstand at man holder ord og avtaler man har inngått, er konsekvente i hva man forlanger og hva man gir tilbake, og beholder hodet selv når man får en bakoversveis fra klubben eller andre. Erfaringer vi har gjort viser at det ikke er spesielt stor forskjell på hvor følelsesstyrte mennesker er uansett om de jobber i klubben eller er supportere som kaller seg ultras.

Vi håper dialogen i Sandefjord bedrer seg i nær fremtid, og at de fleste norske klubber klarer seg gjennom voksesmertene uten at det blir for mye klinsj mellom ny og gammel kultur. Ingen har helt “rett” annet enn i sine egne øyne, for fotballen er levende og i stadig utvikling – men om man deler et ektefølt ønske om å fungere sammen er det håp om at man kan finne sin plass på stadion uten å komme i konflikt med hverandre. Dette ansvaret hviler på oss alle sammen.

-Posse
Talsmann NSA

(Montasje, ikke representativt for Oslo Brann- og Redningsetat eller deres kolleger i Bærum)


I løpet av de siste dagene har det fremkommet at Oslo Brann- og Redningsetat v. Synøve Xantippe Moen vil nekte å godkjenne håndbluss på fotballarenaer slik praksis har vært de siste årene, med den begrunnelse at håndbluss ansees som et nødsignal og ikke skal brukes til underholdning – og som et virkemiddel for å motvirke ulovlig bruk av pyroteknikk. Fotballforbundet fikk vite dette først etter at OBRE hadde sendt en mail til en av eliteserieklubbene, og det kom således svært overraskende på dem også. Norges Fotballforbund, Oslo Politidistrikt og Norsk Supporterallianse stiller seg uforstående og kritiske til denne plutselige og uventede endringen. Vi blir fortalt at OBRE har sendt ut oppfordring til at øvrig brannvesen i Norge følger deres forslag, og flere andre klubber melder at deres lokale brannvesen allerede har fulgt etter. Vi vet også at Asker og Bærum Brannvesen skal ha vært involvert i dialogen. OBRE hevder at dette har skjedd i dialog med politiet, men Oslo Politidistrikt visste ingenting om dette før de fikk vite det av andre kilder. Dette er Supporteralliansens åpne brev til brannvesenet i hele Norge om hvorfor dette er en fryktelig idé.

Dette påfunnet er begrunnet med vekt på 2 punkter, som vi skal se nærmere på her.

1. Prinsippet om at nødbluss kun skal brukes i nødstilfeller

 


Ved pyroteknikk brukt på norske tribuner de siste 20 år har det aldri oppstått noen misforståelse om at personer skal ha vært i nød. Konteksten er så lettfattelig at ingen kan forveksle dette med et nødsignal, i likhet med andre kjente nødsignaler som også skjer på arenaen; fløyte og bruk av signalflagg. Dette koker derfor ned til kun et prinsipp.

Et prinsipp er noe vi bruker for å forenkle eller automatisere en avgjørelse, fremfor å gjøre en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. I tilfellet der norske fotballklubber søker NFF, anleggseier, klubbene, politi og brannvesen om tillatelse hviler det gjensidig tillit til at både gjennomføringen skjer i henhold til det avtalte, og at de ulike instansene tiltrer med en faglig vurdering basert på deres kompetanse. Dette tillitsforholdet bør derfor ikke lide av behandling, eller manglende behandling, som ikke møter forståelse hos de øvrige partene – og spesielt ikke som en følge av branninspektør Moens personlige ønske om at privatpersoner ikke skal kunne bruke fyrverkeri i det hele tatt.

I 2015 ble det godkjent oppunder 80 pyrotekniske arrangementer i regi av supporterne i eliteserien og 1. divisjon. Etter disse 80 arrangementene har hverken NFF eller politiet funnet noe negativt å bemerke. Ingenting. Alle arrangementer har blitt utført i henhold til avtalen. Supporterne har vist seg tilliten verdig.

2. Et virkemiddel for å unngå ulovlig bruk av pyroteknikk?

 


Uten å kunne begrunne dette spesielt mener OBRE at denne endringen, i motsetning til tallrike tidligere erfaringer, plutselig skal gjøre at de som allerede har valgt å bryte regler nå skal gjøre helomvending og begynne å følge dem. Dette er helt uforståelig. Nekt av bruk av pyroteknikk vil kun ramme de som allerede følger reglene. OBRE vil med dette straffe de tusenvis av supporterne som gjennomførte 80 lovlige arrangementer i fjor, fordi de tror dette vil gjøre at de som ikke følger reglene vil bli lovlydige borgere. Det er illojalt overfor supporterne, og avslører svært utilstrekkelig kunnskap om sosiologi generelt og norsk supporterkultur spesielt.

Hvorfor er dette skadelig?

Norsk fotball og supportermiljøet er i 2016 i en særstilling sett i forhold til andre sammenlignbare land. Der våre naboland har vesentlige problemer med stor splid mellom ordensmakt og fotballsupportere har vi i Norge over tid og med enorm arbeidsinnsats opparbeidet et balansert forhold, der publikum i det store bildet viser seg sin tillit verdig, og ordensmakten i stor grad viser forståelse for kulturen og ønsker for positive opplevelser på norske arenaer. Denne balansen trues med en gang et vedtak, straff eller endring ikke møter forståelse hos publikum. Dette har vi sett ved mangfoldige anledninger, og mange dyrkjøpte erfaringer har blitt gjort. Som oftest er dette forårsaket av enkeltpersoner med lite kunnskap og stor beslutningsmakt. Derfor er det svært viktig at det ikke unødig skjer igjen.

Et forbud mot håndbluss fordi det på sjøen eller i villmarken anses som et nødsignal møter ingen forståelse hos publikum. Det fremstår som en dårlig unnskyldning for å gjøre en lite gjennomtenkt innstramming. Dermed står vi igjen med en uforståelig endring som kun rammer de som har fulgt avtalte retningslinjer og en gjensidig tillitsavtale mellom NFF, anleggseier, klubbene, politi og brannvesen.

Antallet personskader ved lovlige arrangementer er forsvinnende lavt, nærmest ikke-eksisterende. Personskader og ødeleggelser ved ulovlige arrangementer er betydelig høyere, og disse kommer uten forvarsel. En innstramming mot de lovlige arrangementene vil slå bena under tillitsavtalen som er bygget opp, og vi frykter da vi vil se en økning av ulovlig pyro – noe historien viser er umulig å forhindre og veldig vanskelig å forebygge. I tillegg vil viljen til et samarbeid med ordensmaktene forvitre, og holdningsarbeidet internt blir betydelig vanskeligere.

En holdning om at man kan forby noe med et pennestrøk på et kontor og så forvente at publikum automatisk tilpasser seg er både historieløst, respektløst og farlig. Det er et autoritært spill med publikums tillit og respekt for ordensmakten som innsats. Det er farlig for oss, våre medlemmer og øvrig publikum. Dette handler om vår sikkerhet og vår rett til å føre et samarbeid for å ivareta denne.

Norge har de siste par årene blitt vist til som et prakteksempel i internasjonal sammenheng på grunn av det gode samarbeidet med lovlig pyroteknikk, og dette arbeidets forebyggende effekt. Dette arbeidet er OBRE nå i ferd med å sabotere, etter å ha ført både NFF, klubbene og Supporteralliansen bak lyset ved å legge ned et veto overfor klubbene og forsøke å oppfordre andre distrikter til å gjøre det samme.

Vi ber derfor et samlet norsk brannvesen – spesielt OBRE – på det sterkeste om å ikke velge denne taktikken. Endringer som påvirker tillitsbalansen i fotballnorge bør diskuteres internt med Supporteralliansen, NFF, politi og brannvesen for en grundig gjennomgang før en av aktørene legger ned et veto på egenhånd.

Det er i alles interesse at ikke avstanden mellom publikum i fotballnorge og ordensmakt øker. Det kan gi negative og kanskje irreversible konsekvenser, og ødelegge et langsiktig tillitsforhold.

Norsk Supporterallianse
Spørsmål kan rettes til posse@www.fotballsupporter.no

– Supporterklubber ser ut til å være spesialister på hatefulle ytringer, skriver PR- og kriserådgiver Jarle Aabø i sin kronikk. Montasje: NSA/Dagbladet.no

Folk som hater og en PR-rådgiver i pølsebua

 


I Dagbladet 14. desember, skriver PR-rådgiver Jarle Aabø at Ingebrigt Steen-Jensens tiltak mot hat på internett mangler tyngde. Ikke misforstå, han mener tiltaket er flott og sånn, men Steen-Jensen må feie for egen dør før han kan kaste den første stenen. Dessuten er det ikke noe vits, skal vi tro Aabø.

Skrevet av talsmann i Norsk Supporterallianse Bjørnar Posse Sandboe, og talsmann i Klanen Erling Rostvåg – også publisert på Klanen.no.

Aabø trekker fram fotballtribunen som eksempel. Steen-Jensen er som kjent leder i en fotballklubb, og folk som heier på fotballklubber fra en tribune, sier masse stygge ting på tribunen. Derfor bør ikke Steen-Jensen mene noe om hat i samfunnet. Det er flere ting å ta tak i her, men vi skal nøye oss med et par konkrete eksempler – og litt refleksjon.

For det første; Er Steen-Jensens hat det samme som Aabøs hat? Betydningen av et ord må ses i rett kontekst. En tenåring som fra sin plass på tribunen i Norge har naturligvis helt andre forutsetninger for å mene hva “hat” er, når han “hater” dommeren eller en motspiller, enn en innbygger i et land som rives mellom to fraksjoner – delt opp av etnisitet, religion eller gammel strid. Naturligvis, vil nok mange si. Unntatt Aabø, da.

For det andre er det forskjell på å gjøre narr av noen som er med på leken og folk som har mistet alt. Der fotballsupporterne kan sammenlignes med en kompisgjeng som tegner bart på fyren som sover i sofaen, er enkelte av kommentartrollene ekvivalenten til en mann som dytter tilfeldige gamle damer på isen. Selvsagt kan kompisgjengen også gå for langt, og selvsagt kan den nyanlagte sprittusjbarten såre mer enn man så for seg, men det er fortsatt ikke sammenlignbart.

Det er viktig å understreke, at mens deler av tribunesangene er langt utafor hva man kan komme unna med å si ellers i samfunnet, handler de aller fleste sangene om (tidvis ufortjent) hyllest av de 11 folka som til enhver tid løper utpå matta. Og selv om en del gamle «klassikere» ikke dør fra tribunen i takt med at holdningene i samfunnet endrer seg, er det liten tvil om at nye sanger bærer preg av et mer moderne syn på både kvinner og dyr.

Når man forstår disse forholdsvis enkle konseptene, kan man også stadfeste noen holdninger og prinsipper. Man kan f.eks. synge at man hater bønda, samtidig som man vedtektsfester at man “tar avstand fra enhver form for fordommer basert på hudfarge, nasjonalitet, legning og tro.”

Jarle Aabø er PR-rådgiver og bør vite hvordan hans kommunikasjon bidrar til inntrykket av Ingebrigt Steen-Jensens kampanje. Med det i bakhuet, minner hans «det er ikke noe i veien med Jensens fantastiske engasjement, men» mest om kommentarfeltets berømmelige «ikke rasist, men».

Mens Aabø hamret ned sine tanker om det han mener er hat på norske fotballtribuner, samlet supportere og medlemmer av 4 rivaliserende klubber på østlandet, FK Gjøvik/Lyn, Raufoss IL, Vardal IL og Vind IL krefter og arrangerte fotballkamp med 50 beboere fra mottaket på Bondelia. Vi skal ikke se bort i fra at opptil flere tilhengere av disse klubbene har sagt stygge ting på en tribune i løpet av livet. Og det er jo det fine ved det, at “hatet” som har utspilt seg på tribunene her ikke ser ut til å ha hatt negativ innflytelse på et positivt samfunnsengasjement – kanskje tvert i mot.

Fotballen lærer oss flere ting. Den lærer oss å takle tap og nedtur, skaper felleskap og bygger lojalitet. Den gir oss en arena der vi tar ut følelser i sin relevante kontekst. Der det er lov til å juble, og lov til å banne. Eller hate, om man vil. Og fotballen lærer oss at det (klisjétungt nok) finnes et felles språk som knytter oss sammen på planeten vi deler. Og det er først når vi har noe til felles, når vi ser noe av oss selv i andre, at vi ser hverandre som mennesker og ikke som “kveg” eller “lykkejegere” som strømmer mot oss for å ta fra oss alt vi eier.

PR-rådgiver Aabø mente kanskje å kommunisere et eller annet med innlegget sitt. Men alt som kom ut i vår ende var støy. Ikke helt ulikt kommentarfeltene Steen-Jensen vil bekjempe.

En sesong fylt med 161-kampanjen og mye generell drakamp, lobbyvirksomhet og møter er over. Medieavtalen er undertegnet. Discovery har sammen med VG kjøpt norsk serie i 6 år fremover. Det er en del å glede seg over, og én kamel. La oss liste opp de viktigste punktene, i den rekkefølgen vi anser dem som viktige for oss og supporterne våre.

Som i den komplekse artikkelen om forslaget til nytt seriesystem i fjor ber vi våre supportere om å ta seg litt tid til å lese igjennom det vi oppsummerer nedenfor. Det er betydelige forandringer, og det tar litt tid å fordøye alt sammen. Men vi tror dere vil bli ganske glade totalt sett.

1. Hovedrunden er styrket.

 


Kamper

Tidspunkt

1

Lørdag 18:00

5

Søndag 18:00

1

Søndag 20:00

1

Mandag 19:00

Antallet kamper som flyttes ut av hovedrunden søndag 18:00 har dermed gått fra 5 til 3. 15:30-kampene lørdag og søndag er helt borte. Fredag er byttet ut med mandag. Noen andre nøkkelpunkter:

  • Lørdagskamper er primært tiltenkt lokaloppgjør

  • Søndag 20:00 regnes nå som en kampflytting, og en klubb kan maksimalt få 4 hjemmekamper søndag 20:00*

  • Klubber kan maksimalt få 2 hjemmekamper, og maksimalt 3 bortekamper mandag 19:00*

  • Antall kamptidspunkter reduseres fra 6 til 4

* Klubber kan selv be om å få flere kamper flyttet ut av hovedrunden.

 

For å sette ting i perspektiv, dette er den gamle avtalen som gjelder ut 2016:

Medieavtale ut 2016

Antall kamper

Tidspunkt

1

Fredag 19:00

1

Lørdag 15:30

1

Lørdag 18:00

1

Søndag 15:30

3

Søndag 18:00

1

Søndag 20:00

Nøkkelpunkter som gjelder for avtalen ut 2016:

  • 6 ulike kamptidspunkter

  • Søndag 15:30 og 20:00 regnes ikke som kampflyttinger, og kampflyttinger til disse to tidspunktene kan dermed forekomme i ubegrenset omfang

  • Fredag 19:00 har begrensning på 2 hjemmekamper, men ingen begrensning på bortekamper

 

2. Mandagskampen er tilbake, men.

 


Supporteralliansen vil aldri støtte kamptidspunkter som gjør det vanskelig for supportere å komme seg på kamp. Det er nok de aller fleste i fotballnorge klar over. Dette punktet er da også det vi er minst fornøyde med, naturlig nok. Men, som vi allerede har nevnt over;

  • Hver klubb kan maksimalt spille 2 kamper hjemme mandag kl 19:00*

  • Hver klubb kan maksimalt spille 3 kamper borte mandag kl 19:00*

* Klubber kan selv be om å få flere kamper flyttet ut av hovedrunden.

 

Det gjør at man unngår grelle tilfeller der noen klubber får flyttet veldig mange kamper til mandag.

Totalt sett betyr begrensningene at klubbene vil spille minst 7 av 15 hjemmekamper søndag 18:00. Det er 7 ganger så mange kamper søndag 18:00 som Vålerenga hadde i løpet av de første 9 rundene i 2015.

I avtalen som gjelder ut 2016 er hovedregelen at 3 av 8 kamper spilles søndag kl 18:00. I den nye avtalen spilles 5 av 8 kamper søndag 18:00.

3. Mer rettferdige flyttinger i 1. divisjon.

 


Kamper

Tidspunkt

1

Søndag 15:30

6

Søndag 18:00

1

Tirsdag 19:00

Hver klubb kan maksimalt få flyttet 5 hjemmekamper og 5 bortekamper ut av hovedrunden*. I avtalen som gjelder ut 2016 er det ingen begrensning. Med andre ord vil minst 2/3 av en tilfeldig valgt klubbs kamper spilles søndag 18:00.

* Klubber kan selv be om å få flere kamper flyttet ut av hovedrunden.

4. Forutsigbarheten blir bedre.

 


Avtalen med Discovery/VG er at kamper i de 15 første rundene av sesongen berammes 1. februar – og dermed ligger fast. Etter dette skal det berammes 4-5 runder om gangen minimum 8 uker før kamp. Her kan det forekomme flyttinger på grunn av europacup, men dette ligger i fotballens natur – ikke medieavtalene.

I avtalen som gjelder ut 2016 berammes kun de 9 første rundene, deretter 3 runder på minimum 6 ukers varsel (5 uker for runde 22-28).

Den nye avtalen er en voldsom forbedring.

5. Vi har gått fra 6 kamptidspunkter til 4.

 


Et av de største problemene med dagens avtale har vært at det har vært for mange mulige tidspunkter å forholde seg til. Dette har nå blitt mye bedre, kun én kamp unna det 161-kampanjen la opp til. I tillegg er det lagt betydelige begrensninger på antall mulige flyttinger per klubb, og når avtalen først inneholder en mandag er det lagt opp til en jevn fordeling av disse kampene.

6. Bredere redaksjonell flate.

 


VG har nå en sterk egeninteresse i å bygge opp om norsk fotball med sine redaksjonelle krefter, der et lukket og eksklusivt økosystem på Cmore/Csports ikke har den samme rekkevidden. Dette er dog et tema for refleksjon. På den ene siden vil bred dekning av norsk fotball forringe eksklusivitet og bidra til at fotball er noe som er tilgjengelig overalt og bare “skjer i bakgrunnen”. På den andre siden gjør det at fotballen er tilgjengelig for mange også at mange snakker om dette. Det kan være mer motiverende for mange publikummere å møte opp på stadion dersom kampene er en snakkis.

7. Avtalen inneholder mye penger og gjelder for flere år.

 


Den nye avtalen gjelder for 6 år, den forrige for 4. Klubbene får nå mer forutsigbare rammer å jobbe etter. Tidshorisonten for medieinntekter er utvidet, og overraskende nok er det mer penger i denne medieavtalen enn den forrige. Så til alle klubbledere der ute; dere har fått veldig gode forhold og mer penger enn man hadde regnet med. Dette er fotballens penger. Bruk disse klokt.

Hva tenker vi om dette?

 


I det store og det hele er dette mye å glede seg over. Antallet positive punkter veier godt opp for de negative. Vi er bare én kamp (mandagskampen) unna det 161-kampanjen har jobbet for, og store deler av sesongen blir betydelig mer forutsigbar enn før. Det er lov til å reflektere litt rundt mandagskampen. Talsmannen var blant de som startet opp Fotball Skal Spilles I Helgen for en del år tilbake, og er fortsatt av den oppfatning av at mandag ikke er kult for supporterne. Eller hverdag forøvrig. Samtidig synes vi mandagskampen ikke skal få overskygge de positive sidene av denne avtalen. For en kommersiell kanal er sendeflate på ukedagene av en altomfattende verdi sett i forhold til helgen. Uten at vi har sett budene som har kommet inn fortløpende, ultimatum om spilledager kan stilles begge veier. Både fra supportere og klubber, og fra kjøperne. Det vi har fått avduket nå ser ut til å være det beste av de realistiske alternativene.

En annen ting er veien hit. Den forrige avtalen ble undertegnet nærmest under bordet, i en svært lukket prosess som i ettertid fikk enormt med pepper. Det siste året har Supporteralliansen vært tett involvert i både denne og andre prosesser med NTF, NFF, og Fotball Media. Det har resultert i en del gledelige ting, blant annet rimelige priser på landskampene og et videoarkiv med all TV-produsert norsk fotball som ligger åpent for supporterbruk – og vi håper å kunne slippe flere gode nyheter i nær fremtid. NSA har blitt anerkjent som en seriøs aktør som blir invitert, involvert, og lyttet til. Det er det all grunn til å være glade for, for slik er det absolutt ikke i andre land.

Vi har fått byttet fredag med mandag, noe som ikke er så bra. Men vi har fått 6/8 kamper på søndager, hvorav 5 i hovedrunden, langt bedre forutsigbarhet med tanke på fordeling av kamper og strengere restriksjoner på hvor mange ganger en klubbs kamper kan flyttes. Alt i alt, er dette en god dag.

Og en viktig ting til slutt.

 


Vi skylder én ting som vi ikke kan få sagt tydelig nok. Og det er å takke alle supportergruppene der ute som har brukt tid, penger og dugnadsånd på å fronte 161-kampanjen med tifo, promotering, og påvirkning av egen klubb. Det har vært en helt enorm innsats hele sesongen igjennom. Vi aner ikke hvordan dette ville sett ut om det ikke var for dere. Dere er de virkelige heltene her.

161-collage