The legalization of pyro has come further in the last few years, and we often hear that people point to Norway when they talk about a practical approach to pyro in football. First of all, we know that the fanbases in Norway can differ a lot from fanbases in many European countries, and a solution that works here may not work other places. Anyhow;

What we do know is that fan groups often want not just influence on their teams, but responsibility and the opportunity to self-regulate their stands. Simplified in the term “our game, our rules” and so on, but lets not be fooled into thinking that we’ve given into anarchy in this case.

In the greater picture

What we find is that justice and safety in the stands is best served internally, from supporter to supporter, rather than from police or FA. We know that a ban will not prevent anything from happening. If anything, it provokes even more illegal events. We also know that unexpected situations, damage or panic is virtually non-existant in the some 50-60 legal shows that are performed here each season. So, we try our best to maintain a legal option for the fans that want to use pyro. Wich is basically all groups.

In the greater picture, this has more to do than just pyro and the people who wants to use it. It also comes down to having an established, respectful connection between the FA, police, stewards and the very most of fans.

 

When believe that when we satisfy the majority of the fans we make it harder for the extreme individuals to influence the rest in behavior that may be harmful. Such behavior often occurs when there is a black-and-white conflict with the club or the FA, where there is little or no understanding for a set of rules or a decision. For instance, if the punishment for the use of a flare were to be 1 year in prison. A vast group of fans would then fall into the same category as the more extreme ones, and may act like so as a consequence. So we need to find a way for the fans to feel seen, understood and trusted with responsibility. As they should be.

Those were some initial thoughts to remind us that this is not just about someone wanting to use fireworks because it’s cool.

The divide when pyro is a problem

When pyro is being used wether or not it’s okay for the FA and the police, one can turn either towards a continued ban and whatever battles lies ahead, or one can turn to legalization in one way or another. Here are two examples:

The thorough way

“The everyone approves way” (This is the way things work for us)

Our form, the one we use to apply for pyro, is a single A4 page with the date of the match, what kind of pyro being used, how it is ment to be used and so on. This is filled out by the supporters, and then formally sent by the club to the respective parts.


    • Then the fire department has to sign, as the use of fireworks is usually not allowed except on new years eve.

    • Then the police has to sign, because they are responsible for the handling of masses of people on public events.

    • Then the owner of the stadium has to sign. Sometimes the club owns it, sometimes a standalone company, sometimes the county.

    • Then the club has to sign it, and formally send it to the FA.

    • The FA then approves (in most cases) or declines the application. This whole process usually takes a week.


Pro’s:

      • The responsibility is formally distributed and if something happens one can say that we did everything by the book.

      • No one is overrun – everyone will have the feeling of being involved in the process.

      • There will be no conflict with police or guards on the match

      • People know the maximum of pyro that will be used and may scale security and preventive measures from this.

      • One is able to have a better dialogue between club, fans, police and so on (We know this may be difficult sometimes).


Cons:

      • Paperwork.

      • One of the parts that has to sign may decline and disrupt the whole process. Yes, this happens from time to time, and it usually turns into trouble because of one person.

      • It breaks the unwritten rule that things that happen on the stands is impulsive and “alive”.

      • If the pyro turns out to be bigger or different than agreed upon, some parts may feel that they have been fooled and react to this.

The damage control way

“The we did everything we could way”

The clubs and the FA can come together and agree on the following: “A club that has taken every possible step that can be expected to prevent the use of illegal pyro, may not be fined if the pyro does not interrupt the match or harm players or other fans.”

As we know, pyro can be smuggled in even on airplanes and there is just no way we will ever change that. And, we know that neither clubs or the FA can dictate fan groups. They will show their support, on their terms, for the club – not the administration or a director in charge.

Key is this: The FA will probably still want to punish behavior that interrupts matches, like pyro on the pitch or throwing pyro from one section to the other, but non-aggressive use of pyro by the supporters and amongst the supporters should be considered a less serious violation of such a harmless degree that a fine will not be issued from the FA.

There are some pro’s and obviously some serious cons here aswell, and this road may only be an option for those who are in a very different place than us in terms of dialogue and cooperation with fans.


The road up until today

As we can see, the world of pyro is filled with potential conflict. For our part, the legalization as we know it today has come from a mixture of a great deal of pressure from the fans on their clubs and the FA, and goodwill from local police and fire department. A lot of frustration has come out, mistakes have been made, we have gone back and forth. However, on Sunday 29th of January 2017, The Norwegian Supporters Alliance started to sell flares, smoke and strobos to our member clubs – all legal. Our member clubs can now be sure to have proper quality products for use in our stands, and the authorities will have more documentation and a more reliable workflow.

From reasons we’ve mentioned, we do urge other countries to approach the legalization way rather than a continous ban that seems to know no end, nor effect. We do believe that the use of pyro in the stands is a natural element in football and also a natural element in how we show passion for our clubs. For that reason, we should not make criminals of those who seek only to support their clubs.

Norge – Tyskland

4. september 20:45

150,-


585 plasser har vi fått på Ullevaal. Et Ullevaal som har vært utsolgt til denne kampen i lang tid. Men ikke hos oss. Under halvparten av billettene som er satt av til de stående, syngende supporterne er holdt av, og nå står vi i fare for å måtte sende resten tilbake til NFF. Det kommer til å bli jævlig flaut for oss.

Det er 2 grunner til at vi har plasser til stående supportere på Ullevaal. Den første er at vi, som kulturbærere for supportermiljøet, kan gi landet vårt den støtten de trenger for å kanskje endelig kvalifisere seg til et mesterskap. Den andre er at det også er en viktig inntektskilde for NSA, for at organisasjonen skal kunne stå opp for grupper og enkeltpersoner slik at dere blir behandlet med respekt når dere reiser rundt for klubbene deres.

Vi har sagt at stående, syngende supportere fortjener en synlig, god plass på stadion når landslaget spiller. De siste kampene har vi vært så få at vi har måttet flytte ut i et hjørne. Nå er vi så langt bak med billettsalget at vi kanskje må erkjenne at vi ikke kan kreve en dritt.

250 av 585 er solgt. Sånn er det nå. Om noen dager sender vi resten av billettene tilbake til NFF der en haug med folk står i kø for å kjøpe dem. Hvorfor er det slik? Har dere glemt kampen? Har dere ikke fått beskjed om at vi har billetter til dere? Eller bare bryr ikke folk seg lenger?

Vi kan velge å dra på stadion for å vise at norsk supporterkultur er mer enn sittende medgangssupportere med sponsorklappere og popcornbeger, eller vi kan drite i landskamper og bli hjemme mens landet vårt blir sunget ut av 20, 50, 100 drita fulle bortesupportere. Men jeg må si, med hånda på hjertet, at det er jævlig overraskende at vi med over 20 000 medlemmer ikke klarer å selge ut mer enn 250 billetter til 150 spenn når vi møter regjerende verdensmester til VM-kvalik på Ullevaal.

Så vær så snille å ikke la det bli slik. Ta kontakt med kontaktpersonen i din supporterklubb, så stapper vi feltet fullt og lager trøkk på Ullevaal 4. september.

Nå haster det.

-Posse

 

Hvordan få tak i billetter?

 

Hver supporterklubb får muligheten til å reservere billetter på sin kvote. Du melder din interesse for billetter til din supporterklubbs landslagskontakt. De ulike styrene i supporterklubbene har ansvaret for å ha en kontaktperson for NSA, og videreformidle informasjon om billetter.

Supporterklubb Kontaktperson Epost
3050 Beate Ørjansen beate@3050web.no
Bastionen Morten Haugen mort.haugen@gmail.com
BB Bergen Stig Helsing stig@bataljonen.no
BB Øst Harald Bonaventura Borchgrevink
B-Gjengen Morten Seland morten@b-gjengen.com
Blåhvalane Jan Richard Marthinsen Jan.Richard.Marthinsen@basf.com
Blåsarane Anders Hasund anders.hasund@hotmail.com
Briskebybanden Tommy Finstad
Followers Ukjent postmaster@followers.nu
Fosseberget Alf Ingar Fremstad leder@fosseberget.no
Fossefallet Tommy Kvam tommy@fossefallet.net
Fusk Peder Grundt
Gaukereiret Odd Erik Nygaard oddi.fly.svg@gmail.com
GLIS Jan Ivar Pettersen landskamp@glimtsupporter.com
GodsetUnionen Thor Arne Hanssen Guleder@godsetunionen.com
Isberget Alf Edvard Masternes alfedvard@isberget.no
Isberget – Oslo Arne Jonny Johnsen arne@isberget.no
KFL Ståle Nordhagen Styret@kanari-fansen.no
KIL Supporterklubb Thomas Ramstad ramstad.thomas@gmail.com
Kjernen Sveinung Groven Kjernen.com/landskamper
Klanen Steffen Moe Angell steffen.moe@hotmail.com
Kråkevingen Roy K. Nilsbakken roy@kraakevingen.no
Maakeberget Herr og Fru Flesjå flesjaa@online.no
Oddrane Dag Harald Johansen dag.harald.johansen@gmail.com
Plankehaugen Linda Gulbrandsen linda.m@gmail.com
Rallarberget Frank Rulnes
Saftkokaradn Odd Martin Stigen stigen75@hotmail.com
Skeidoksene Kim Aarli Larsen
Stabæk Support Morten Dahl mortimer@stabaek.no
Strømmen Greyhounds Steinar Norrøne s.norrone@hotmail.com
Steinberget Aase Elise Geithung aaseelise@hotmail.com
Stormen Anita anita@stormensupport.no
Tigerberget Sigurd Bakke sigurd_bakke@hotmail.com
Tornekrattet Ståle Fagervik stale.fagervik@vestbyskolen.no
Ultras 1814 Bjørnar Posse Sandboe posse@www.fotballsupporter.no
VikingHordene Markus styret@vikinghordene.no
Ørneredet Ray Olaussen

Et stadig tilbakevendende tema i fotballnorge er alternative undergrupper som kommer i en viss form for konflikt med klubben eller den lokale supporterklubben. Senest ut i denne sjangeren er Sandefjord, som nå går igjennom de samme voksesmertene som så mange andre har vært igjennom. Det vi dessverre ser er at også mange av de samme feilene som blir gjort ofte blir gjort igjen. Derfor vil vi dele noen refleksjoner om dette.

Skal vi snakke om ultras, må vi først og fremst se på vår lokale variant. I din lokale fotballklubb har du kanskje en gjeng med ungdommer som kaller seg ultras. Ultras legger seg gjerne opptil en romantisk tolkning av fotballen, der det penge- og TV-styrte foraktes, og det tradisjonelle spillet og kompromissløs kjærlighet dyrkes. Og som de fleste av oss har erfart i nære relasjoner, kjærlighet er ingen smågodthylle der man kan velge ut de bitene man liker. En engasjert supporter vil kanskje stå på et sete eller klatre på et gjerde, selv om han får beskjed om at han ikke får lov. Gjennom tap og frem til seier skal man lide seg gjennom mye motgang, og man må regne med at det ikke er en opplagt sak at en slik supporter med glede vil løfte bort banneret som er med på alle lagets kamper for at TV-kameraene skal ha klar sikt til reklameskiltet for bringebærsyltetøy. For eksempel.

I større eller mindre grad er veien med engasjerte supportere brolagt med ulike utfordringer. For mennesker bryr seg, når de bryr seg om. Det fremste poenget jeg vil trekke frem om ultras eller hva nå de alternative supporterne kaller seg er at du som medsupporter eller klubbleder først og fremst ser de samme lokale studentene, lærerne, rørleggerne, fotografene, elektrikerne, advokatene og butikkmedarbeiderne som lever i sameksistens med deg til vanlig. Derfor…

Å trekke streken “et sted”

…må man være nøye med å ikke dømme gruppe eller kultur, men handling. Dette er noe vi gjentar i det kjedsommelige i ulike sammenhenger, et av de beste grepene man kan gjøre for å unngå stridigheter med en gruppe er helt konkrete eksempler på hva som er lov og ikke lov – og hva konsekvensene er for brudd på denne avtalen. En ullen instruks om å rette seg etter stadionverters instruks kan by på problemer all den tid mennesker er så ulike at hendelser blir håndhevet forskjellig. Det er ikke veldig lenge siden en ung jente ble skjelt ut av en skrikende stadionvert et sted på Østlandet fordi hun krøp under tribunen for å hente et flagg som falt ned mellom trinnene, noe som igjen resulterte i helt unødvendig dårlig stemning mellom supporterne og vertskapet. En annen stadionvert på vestlandet begynte å slå etter supportere fordi de fortsatte å klatre på gjerdet foran feltet deres. I det hele tatt, mye av konfliktene vi ser rundt om i landet er oppsamling av hendelser som er relativt små i den store sammenhengen. Det handler først og fremst om såret stolthet, og når to kulturer er på kollisjonskurs er det denne stoltheten som holder frontene steile. Men er man enige om at blussing utenfor stadion eller knusing av et sete medfører en reaksjon, slipper man å ta den diskusjonen i tillegg når det først skjer noe.

Det vi i alle tilfeller anbefaler de vi snakker med er dialogmøter der supportere og klubb møtes fysisk og er helt åpne og ærlige om hendelser, reaksjoner, ambisjoner og følelser – uansett hvor betent situasjonen synes å være. I nær sagt alle tilfeller vil dette være mindre konfronterende enn om man sitter på hver sin kant og fyller luften med frustrasjon og påstander. Vi ser jo at det ofte må blåses litt ut i det offentlige rom uansett, men jeg må innrømme at vi var flere i styret som hevet øyenbrynene et godt stykke opp i pannen da vi så at Sandefjord Fotball publiserte et innlegg på sine offisielle nettsider der det ble gjennomført et ganske greit karakterdrap på det alternative miljøet i klubben. Ispedd litt generaliserende og motsigende retorikk var det også en del påstander, blant annet om at dette alternativmiljøet har kostet Sandefjord Fotball 40-50 000,- kr i bøter (vår informasjon tilsier at det reelle beløpet er rundt 1/10 av dette). Vi anbefaler ikke denne fremgangsmåten dersom man har ambisjoner om å faktisk komme til en forsoning med felles forståelse og gjensidig tillit. Å drive en fotballklubb av en viss størrelse krever også at man er dyktig til å få vidt forskjellige kulturer til å fungere sammen.

Det profesjonelle ansvaret hviler på klubben som arrangør, men vi maner også våre medlemmer til å opptré redelig i den forstand at man holder ord og avtaler man har inngått, er konsekvente i hva man forlanger og hva man gir tilbake, og beholder hodet selv når man får en bakoversveis fra klubben eller andre. Erfaringer vi har gjort viser at det ikke er spesielt stor forskjell på hvor følelsesstyrte mennesker er uansett om de jobber i klubben eller er supportere som kaller seg ultras.

Vi håper dialogen i Sandefjord bedrer seg i nær fremtid, og at de fleste norske klubber klarer seg gjennom voksesmertene uten at det blir for mye klinsj mellom ny og gammel kultur. Ingen har helt “rett” annet enn i sine egne øyne, for fotballen er levende og i stadig utvikling – men om man deler et ektefølt ønske om å fungere sammen er det håp om at man kan finne sin plass på stadion uten å komme i konflikt med hverandre. Dette ansvaret hviler på oss alle sammen.

-Posse
Talsmann NSA

(Montasje, ikke representativt for Oslo Brann- og Redningsetat eller deres kolleger i Bærum)


I løpet av de siste dagene har det fremkommet at Oslo Brann- og Redningsetat v. Synøve Xantippe Moen vil nekte å godkjenne håndbluss på fotballarenaer slik praksis har vært de siste årene, med den begrunnelse at håndbluss ansees som et nødsignal og ikke skal brukes til underholdning – og som et virkemiddel for å motvirke ulovlig bruk av pyroteknikk. Fotballforbundet fikk vite dette først etter at OBRE hadde sendt en mail til en av eliteserieklubbene, og det kom således svært overraskende på dem også. Norges Fotballforbund, Oslo Politidistrikt og Norsk Supporterallianse stiller seg uforstående og kritiske til denne plutselige og uventede endringen. Vi blir fortalt at OBRE har sendt ut oppfordring til at øvrig brannvesen i Norge følger deres forslag, og flere andre klubber melder at deres lokale brannvesen allerede har fulgt etter. Vi vet også at Asker og Bærum Brannvesen skal ha vært involvert i dialogen. OBRE hevder at dette har skjedd i dialog med politiet, men Oslo Politidistrikt visste ingenting om dette før de fikk vite det av andre kilder. Dette er Supporteralliansens åpne brev til brannvesenet i hele Norge om hvorfor dette er en fryktelig idé.

Dette påfunnet er begrunnet med vekt på 2 punkter, som vi skal se nærmere på her.

1. Prinsippet om at nødbluss kun skal brukes i nødstilfeller

 


Ved pyroteknikk brukt på norske tribuner de siste 20 år har det aldri oppstått noen misforståelse om at personer skal ha vært i nød. Konteksten er så lettfattelig at ingen kan forveksle dette med et nødsignal, i likhet med andre kjente nødsignaler som også skjer på arenaen; fløyte og bruk av signalflagg. Dette koker derfor ned til kun et prinsipp.

Et prinsipp er noe vi bruker for å forenkle eller automatisere en avgjørelse, fremfor å gjøre en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. I tilfellet der norske fotballklubber søker NFF, anleggseier, klubbene, politi og brannvesen om tillatelse hviler det gjensidig tillit til at både gjennomføringen skjer i henhold til det avtalte, og at de ulike instansene tiltrer med en faglig vurdering basert på deres kompetanse. Dette tillitsforholdet bør derfor ikke lide av behandling, eller manglende behandling, som ikke møter forståelse hos de øvrige partene – og spesielt ikke som en følge av branninspektør Moens personlige ønske om at privatpersoner ikke skal kunne bruke fyrverkeri i det hele tatt.

I 2015 ble det godkjent oppunder 80 pyrotekniske arrangementer i regi av supporterne i eliteserien og 1. divisjon. Etter disse 80 arrangementene har hverken NFF eller politiet funnet noe negativt å bemerke. Ingenting. Alle arrangementer har blitt utført i henhold til avtalen. Supporterne har vist seg tilliten verdig.

2. Et virkemiddel for å unngå ulovlig bruk av pyroteknikk?

 


Uten å kunne begrunne dette spesielt mener OBRE at denne endringen, i motsetning til tallrike tidligere erfaringer, plutselig skal gjøre at de som allerede har valgt å bryte regler nå skal gjøre helomvending og begynne å følge dem. Dette er helt uforståelig. Nekt av bruk av pyroteknikk vil kun ramme de som allerede følger reglene. OBRE vil med dette straffe de tusenvis av supporterne som gjennomførte 80 lovlige arrangementer i fjor, fordi de tror dette vil gjøre at de som ikke følger reglene vil bli lovlydige borgere. Det er illojalt overfor supporterne, og avslører svært utilstrekkelig kunnskap om sosiologi generelt og norsk supporterkultur spesielt.

Hvorfor er dette skadelig?

Norsk fotball og supportermiljøet er i 2016 i en særstilling sett i forhold til andre sammenlignbare land. Der våre naboland har vesentlige problemer med stor splid mellom ordensmakt og fotballsupportere har vi i Norge over tid og med enorm arbeidsinnsats opparbeidet et balansert forhold, der publikum i det store bildet viser seg sin tillit verdig, og ordensmakten i stor grad viser forståelse for kulturen og ønsker for positive opplevelser på norske arenaer. Denne balansen trues med en gang et vedtak, straff eller endring ikke møter forståelse hos publikum. Dette har vi sett ved mangfoldige anledninger, og mange dyrkjøpte erfaringer har blitt gjort. Som oftest er dette forårsaket av enkeltpersoner med lite kunnskap og stor beslutningsmakt. Derfor er det svært viktig at det ikke unødig skjer igjen.

Et forbud mot håndbluss fordi det på sjøen eller i villmarken anses som et nødsignal møter ingen forståelse hos publikum. Det fremstår som en dårlig unnskyldning for å gjøre en lite gjennomtenkt innstramming. Dermed står vi igjen med en uforståelig endring som kun rammer de som har fulgt avtalte retningslinjer og en gjensidig tillitsavtale mellom NFF, anleggseier, klubbene, politi og brannvesen.

Antallet personskader ved lovlige arrangementer er forsvinnende lavt, nærmest ikke-eksisterende. Personskader og ødeleggelser ved ulovlige arrangementer er betydelig høyere, og disse kommer uten forvarsel. En innstramming mot de lovlige arrangementene vil slå bena under tillitsavtalen som er bygget opp, og vi frykter da vi vil se en økning av ulovlig pyro – noe historien viser er umulig å forhindre og veldig vanskelig å forebygge. I tillegg vil viljen til et samarbeid med ordensmaktene forvitre, og holdningsarbeidet internt blir betydelig vanskeligere.

En holdning om at man kan forby noe med et pennestrøk på et kontor og så forvente at publikum automatisk tilpasser seg er både historieløst, respektløst og farlig. Det er et autoritært spill med publikums tillit og respekt for ordensmakten som innsats. Det er farlig for oss, våre medlemmer og øvrig publikum. Dette handler om vår sikkerhet og vår rett til å føre et samarbeid for å ivareta denne.

Norge har de siste par årene blitt vist til som et prakteksempel i internasjonal sammenheng på grunn av det gode samarbeidet med lovlig pyroteknikk, og dette arbeidets forebyggende effekt. Dette arbeidet er OBRE nå i ferd med å sabotere, etter å ha ført både NFF, klubbene og Supporteralliansen bak lyset ved å legge ned et veto overfor klubbene og forsøke å oppfordre andre distrikter til å gjøre det samme.

Vi ber derfor et samlet norsk brannvesen – spesielt OBRE – på det sterkeste om å ikke velge denne taktikken. Endringer som påvirker tillitsbalansen i fotballnorge bør diskuteres internt med Supporteralliansen, NFF, politi og brannvesen for en grundig gjennomgang før en av aktørene legger ned et veto på egenhånd.

Det er i alles interesse at ikke avstanden mellom publikum i fotballnorge og ordensmakt øker. Det kan gi negative og kanskje irreversible konsekvenser, og ødelegge et langsiktig tillitsforhold.

Norsk Supporterallianse
Spørsmål kan rettes til posse@www.fotballsupporter.no

– Supporterklubber ser ut til å være spesialister på hatefulle ytringer, skriver PR- og kriserådgiver Jarle Aabø i sin kronikk. Montasje: NSA/Dagbladet.no

Folk som hater og en PR-rådgiver i pølsebua

 


I Dagbladet 14. desember, skriver PR-rådgiver Jarle Aabø at Ingebrigt Steen-Jensens tiltak mot hat på internett mangler tyngde. Ikke misforstå, han mener tiltaket er flott og sånn, men Steen-Jensen må feie for egen dør før han kan kaste den første stenen. Dessuten er det ikke noe vits, skal vi tro Aabø.

Skrevet av talsmann i Norsk Supporterallianse Bjørnar Posse Sandboe, og talsmann i Klanen Erling Rostvåg – også publisert på Klanen.no.

Aabø trekker fram fotballtribunen som eksempel. Steen-Jensen er som kjent leder i en fotballklubb, og folk som heier på fotballklubber fra en tribune, sier masse stygge ting på tribunen. Derfor bør ikke Steen-Jensen mene noe om hat i samfunnet. Det er flere ting å ta tak i her, men vi skal nøye oss med et par konkrete eksempler – og litt refleksjon.

For det første; Er Steen-Jensens hat det samme som Aabøs hat? Betydningen av et ord må ses i rett kontekst. En tenåring som fra sin plass på tribunen i Norge har naturligvis helt andre forutsetninger for å mene hva “hat” er, når han “hater” dommeren eller en motspiller, enn en innbygger i et land som rives mellom to fraksjoner – delt opp av etnisitet, religion eller gammel strid. Naturligvis, vil nok mange si. Unntatt Aabø, da.

For det andre er det forskjell på å gjøre narr av noen som er med på leken og folk som har mistet alt. Der fotballsupporterne kan sammenlignes med en kompisgjeng som tegner bart på fyren som sover i sofaen, er enkelte av kommentartrollene ekvivalenten til en mann som dytter tilfeldige gamle damer på isen. Selvsagt kan kompisgjengen også gå for langt, og selvsagt kan den nyanlagte sprittusjbarten såre mer enn man så for seg, men det er fortsatt ikke sammenlignbart.

Det er viktig å understreke, at mens deler av tribunesangene er langt utafor hva man kan komme unna med å si ellers i samfunnet, handler de aller fleste sangene om (tidvis ufortjent) hyllest av de 11 folka som til enhver tid løper utpå matta. Og selv om en del gamle «klassikere» ikke dør fra tribunen i takt med at holdningene i samfunnet endrer seg, er det liten tvil om at nye sanger bærer preg av et mer moderne syn på både kvinner og dyr.

Når man forstår disse forholdsvis enkle konseptene, kan man også stadfeste noen holdninger og prinsipper. Man kan f.eks. synge at man hater bønda, samtidig som man vedtektsfester at man “tar avstand fra enhver form for fordommer basert på hudfarge, nasjonalitet, legning og tro.”

Jarle Aabø er PR-rådgiver og bør vite hvordan hans kommunikasjon bidrar til inntrykket av Ingebrigt Steen-Jensens kampanje. Med det i bakhuet, minner hans «det er ikke noe i veien med Jensens fantastiske engasjement, men» mest om kommentarfeltets berømmelige «ikke rasist, men».

Mens Aabø hamret ned sine tanker om det han mener er hat på norske fotballtribuner, samlet supportere og medlemmer av 4 rivaliserende klubber på østlandet, FK Gjøvik/Lyn, Raufoss IL, Vardal IL og Vind IL krefter og arrangerte fotballkamp med 50 beboere fra mottaket på Bondelia. Vi skal ikke se bort i fra at opptil flere tilhengere av disse klubbene har sagt stygge ting på en tribune i løpet av livet. Og det er jo det fine ved det, at “hatet” som har utspilt seg på tribunene her ikke ser ut til å ha hatt negativ innflytelse på et positivt samfunnsengasjement – kanskje tvert i mot.

Fotballen lærer oss flere ting. Den lærer oss å takle tap og nedtur, skaper felleskap og bygger lojalitet. Den gir oss en arena der vi tar ut følelser i sin relevante kontekst. Der det er lov til å juble, og lov til å banne. Eller hate, om man vil. Og fotballen lærer oss at det (klisjétungt nok) finnes et felles språk som knytter oss sammen på planeten vi deler. Og det er først når vi har noe til felles, når vi ser noe av oss selv i andre, at vi ser hverandre som mennesker og ikke som “kveg” eller “lykkejegere” som strømmer mot oss for å ta fra oss alt vi eier.

PR-rådgiver Aabø mente kanskje å kommunisere et eller annet med innlegget sitt. Men alt som kom ut i vår ende var støy. Ikke helt ulikt kommentarfeltene Steen-Jensen vil bekjempe.

Denne nettsiden deler ikke din informasjon med andre.

Det betyr at du ikke kan dele artikkelen med et enkelt trykk på sosiale medier. Men vi håper at du setter pris på innholdet, og deler på Twitter og Face på gamlemåten, ved å kopiere adressen. Takk for ditt engasjement og ha et trivelig privatliv.