Åpent brev til klubbene i toppfotballen

Norsk supporterallianse (NSA) har i år valgt å rette fokuset litt ekstra mot bortesupporterforhold. Vi så før sesongstart mot våre venner i Sverige; Svenska Fotbollssupporterunionen (SFSU). De hadde allerede laget et bortesupportermanifest for sine medlemmer som vi nikket anerkjennende til, da vi leste gjennom innholdet. Her var det mye vi kjente oss igjen i, her var det mye som var overførbart til norske forhold.

Vi i styret i NSA satte oss derfor ned på årets første styremøte for å lage vårt eget manifest. Noen av dere kjenner godt til NSAs arbeid, andre har kanskje knapt hørt om oss. NSA er i alle fall paraplyorganisasjonen for alle norske supporterklubber. Ikke bare for klubbene i toppfotballen, men også for enkelte klubber nedover i divisjonene. Vårt styre er like sammensatt som medlemsmassen vår. Vi har et visst spenn i alder, og en god kjønnsfordeling. Vi representerer noen av de største supporterklubbene i Eliteserien, og vi har en representant fra en liten supporterklubb i andre divisjon. Og noen midt i mellom. Vi er rett og slett samlet med kun et formål, et formål dere nok kjenner dere godt igjen i. Vi elsker norsk fotball, rett og slett. Alt vi ønsker er at norsk fotball skal være best mulig, og at våre medlemmer i størst mulig grad får oppleve norsk fotball på stadion. I tillegg ønsker vi å legge til rette for at alle våre medlemmer får bidra på sin måte til å gjøre sin klubb litt bedre. Gjennom å få skape stemning på stadion, og gjennom å rekruttere flere mennesker til den fantastiske arenaen som fotballen er.

Dette ligger til bakgrunnen for alt vi jobber med, og dermed også dette manifestet, og fokuset på bortesupporterforhold. Vi har ikke laget et manifest for å kjefte på det som ikke fungerer, men for å identifisere hvilke faktorer som er viktigst når det gjelder å legge til rette for at supportere kan reise på kamp og bidra. Disse faktorene har vi samlet i visse punkter, og vi har gjennomført en undersøkelse blant dere for å se hvordan ståa er i dag. I resten av dette brevet vil vi gå gjennom punkt for punkt, hvordan vi ønsker å ha det på norske stadioner. På noen områder fungerer dette rimelig smertefritt per i dag, på andre områder er det store forskjeller mellom de ulike vertskap. Vårt håp er at dere vil lese gjennom dette og gjøre dere opp noen meninger, og at vi i felleskap kan sørge for at vi får skapt like forhold og lik behandling på stadioner rundt om i Norge. Vi tror sterkt på at dette vil bidra til at flere mennesker vil velge å legge igjen pengene i norsk fotball, slik vi alle ønsker.

Økonomisk forsvarlighet

Det første temaet vi ønsker å ta opp er økonomisk forsvarlighet. Her er våre krav:

* Det skal alltid være mulighet til å kjøpe billetter i tilknytning til bortefeltet

* Billettprisen skal alltid være den samme uansett hvilket lag som gjester stadion

* Billettprisen skal være den samme uansett hvilken dag og på hvilken måte billetten blir kjøpt

* Billettprisen på bortefeltet skal være den samme som på hjemmelagets supporterfelt, men aldri mer enn 200,- under tak, og aldri mer enn 150,- uten tak

Dette var de kravene vi satte i manifestet, men i ettertid har vi kommet til at vi egentlig vil legge til følgende punkt:

* Det skal være mulighet til å kjøpe rabatterte billetter til barn, også på bortefeltet

Felles for alle disse punktene er det at vi ønsker at billettprisen på bortefeltene skal settes slik at «alle» har råd til å dra på kamp. Det skal ikke være slik at man betaler ulik sum for den samme opplevelsen avhengig av hvor i Norge man befinner seg, eller hvor mange medsupportere du har i din klubb. Det kan heller ikke være sånn at man prøver å melke de mest trofaste supporterne ved at man øker prisene på kampdag bare fordi man vet at enkelte venter med å kjøpe til de står i døra, fordi det bruker å være billetter igjen. Det er allerede et krav fra forbundet om at man skal holde av et visst antal plasser til bortelaget, da kan man ikke snu dette kravet slik at man straffer bortesupporterne med uforholdsmessig høye priser, eller ved å ta en pris som ikke gjenspeiler det man betaler for. Det er oppskriften på å motarbeide rekruttering, og man sørger dermed for lavere omsetning for seg selv, fordi flere supportere vil kvie seg fra å besøke deres stadion. Vi ønsker også å innføre differensierte pristak, fordi det er stor differanse mellom de ulike stadionene rundt omkring.

Vår undersøkelse på disse punktene viser variasjon i svarene. Vi fikk totalt inn svar fra 20 klubber, og av disse kunne 19 melde om mulighet for kortbetaling og samtlige om kontantbetaling. Noen klubber melder også tilbake om muligheten for å betale ved ulike apper. Det er bra, fordi det er veien å gå i fremtiden, da færre og færre bruker kontanter i det norske samfunnet. At alle skal kunne betale med kort er et åpenbart krav som man ikke skal behøve å nevne en gang.

7 av 20 klubber melder om at det er billigere er å kjøpe på forhånd eller på nett, dette er en uting som må bort. Det finnes ingen god begrunnelse for dette, annet enn det åpenbare at man forsøker å melke bortesupportere for penger. Bortesupportere har krav på disse plassene uansett, så det har ingen hensikt å forsøke å «skremme» dem til valg av betalingsmåte eller -tidspunkt.

12 av klubbene sier at bortesupportere betaler det samme som hjemmesupporterne, og vi spør; hvorfor i all verden gjelder ikke dette alle steder? Forsøker man her igjen å melke mer penger ut av norsk fotballs mest trofaste publikum? Er dette veien å gå for å få fulle tribuner?

Billettprisene varierer fra 100 til 230 kroner. Noe som er til dels forståelig, da det er forskjell på hva man får for pengene på ulike stadioner. Men her er det viktig å få på plass et pristak, og gjøre det billigere på bortefelt som mangler tak eller ikke fyller andre krav vi kommer tilbake til.

Helsemessig forsvarlighet

Her har vi samlet en del punkter som skal sørge for at man rett og slett tar hensyn til at det er mennesker som skal besøke bortefeltene. Mennesker med visse primærbehov, og som har de samme forutsetningene som hjemmelagets supportere når de skal på kamp. Her er våre krav:

* Serveringen på bortefeltene skal være den samme som tilbys til hjemmelagets supportere

* Drikkevann skal tilbys uten kostnad til samtlige på borteseksjonen

* Det skal gå an å betale mat og drikke med kort og kontant

* Det skal alltid være respektable toalettforhold, inklusive HC, på borteseksjonen. Toalettene skal være ettersett og i orden under hele kampen

* Toalettene skal alltid ha rennende vann, såpe, papirkurv og toalettpapir. Toalettene skal kunne låses

* Tilskuere med funksjonshemming skal ha sikre plasser med god sikt

* Det skal ikke finnes nett som forverrer sikten foran borteseksjonen

Vi har ikke mye å legge til disse kravene utover det vi skrev i det innledende avsnittet over. Dette er stort sett en samling av selvfølgeligheter som forteller at det er mennesker, og ikke dyr, som besøker bortefeltene. Disse menneskene har behov som må dekkes, som å få i seg næring og kunne gå på do. En del mennesker har også ulik funksjonshemming som det tas hensyn til i alle områder i samfunnet, bortefeltene bør være en del av dette.

18 av 20 klubber melder om egen kiosk til bortesupportere. Det er bra! Men vi ser gjerne at denne prosenten økes fra 90 til 100 umiddelbart. Alle disse 18 melder om samme tilbud til bortelag som hjemmelag i nevnte kiosker. Det er også bra!

Gratis drikkevann tilbys i 3(!) av kioskene. Dette er horribelt, og noe som må rettes opp nå som vi går inn i de varme månedene. Det kan være direkte helsefarlig å ikke ha tilgang til vann på stadion nå som det blir varmt på tribunene, og vi ser ingen grunn til at dette ikke er noe man skal tilby gratis. Det koster ingen klubber spesielt mye ekstra penger at bortesupporterne får muligheten til å få en kopp med vann.

2 klubber har nett foran bortefeltet, dette er en uting vi gjerne skulle hatt bukt med.

2 klubber tilbyr ikke funksjonshemmede plasser med god sikt. Dette vitner om et menneskesyn blant disse 10 % som vi gjerne liker å tro at de selv ikke ønsker å stå for.

Sikkerhetsmessig forsvarlighet

Disse punktene tar for seg at det skal være trygt å gå på kamp. Hverken mer eller mindre. Og det er vel noe alle kan være enige om? Våre krav er som følger:

* Bortesupportere skal alltid tilbys egen seksjon på stadion

* Det skal alltid være mulighet for bussparkering i tilknytning til borteseksjonen

Alle melder om egen seksjon for bortesupportere, og det er bra, og i henhold til forbundets krav. Vi har fått tilbakemelding fra klubber i inneværende sesong om at dette ikke har vært praktisert til alle kamper, så vi vil gjerne minne om dette kravet nok en gang for sikkerhets skyld. I forlengelsen av dette vil vi presisere at det er viktig at denne seksjonen har egen inngang og vakthold. Vi vil også, for å øke en sikker gjennomføring av kampen be om at alle har mulighet for bussparkering i tilknytning til bortefeltet, da de fleste tilreisende bortefølger kommer med buss. 15 av 20 klubber meldte tilbake om dette, og der har vi en vei å gå.

Tilrettelegge for stemning

Til slutt har vi en samling av punkter som ikke direkte berører menneskelige behov, men våre behov som supportere. Vi er forhåpentligvis fortsatt enige om at hensikten med alt vi gjør er å rekruttere flest mulig supportere til norske stadioner. Våre medlemmer er en viktig bidragsyter til denne rekrutteringen. Uten supportere som løser billett og bidrar til god stemning, hva er da igjen av «produktet» norsk fotball. For å kunne skape denne stemningen vi gjør i dag er det visse forutsetninger som må ligge til grunn. Dette er våre krav:

* Seksjonen for bortesupportere skal alltid være ståplass

* Det skal alltid være satt av et område ved borteseksjonen der det er tillatt å henge opp bannere

* Aktive syngende supportere skal alltid ha et eget avgrenset felt sentralt på bortefeltet, et såkalt «lokomotivfelt» for de ivrigste

* Nett foran borteseksjonen skal ikke være i veien for flagg eller andre visuelle virkemidler

9 av 20 borteseksjoner er ståplass. Dette er drepende for stemningen på norske stadioner. Det burde være mulig å stå på kamp på bortefeltet, på samme måte som på hjemmelagets supporterfelt

16 av 20 klubber har egen bannerplass. Det er en god start, men vi ser ingen grunn til at dette ikke skal gjelde overalt?

12 klubber hevder at det har et slikt felt som vi har valgt å kalle «lokomotivfelt», noe vi dessverre velger å stille oss tvilende til at stemmer. Vi tar selvkritikk på eventuelt dårlig formulering i vår spørsmålsstilling, men dette er et aspekt vi mener er mangelvare rundt om på norske stadioner. Vi vet, bedre enn de fleste, hvordan sammensetningen av mennesker på norske bortefelt er. Vi er dermed klar over at det finnes en del mennesker der som ikke tilhører vår medlemsmasse. Dette kan typisk være barnefamilier som bor i området, eller utflyttere som holder med bortelaget. Mange av disse kjenner ikke like godt til uskrevne regler som finnes på supporterfelt, og vet ikke hva som kreves for å å få skapt best mulig stemning. Men vi opplever at de aller fleste av disse ønsker at det skal være best mulig stemning på feltet.

Vår løsning på dette er dermed at man deler opp bortfeltet slik at den sentrale delen av feltet settes av til de mest aktive supporterne som ønsker å skape stemning. Det løses stort sett greit ved hjelp av internjustis per i dag, men om en slik avgrensing hadde eksistert hadde det bidratt til å avklare misforståelser rundt seteplasseringer og sørget for at alle hadde blitt mest mulig fornøyde.

Da var vi til veis ende på listen vår. Vi tror ikke at noen av disse kravene kommer som et sjokk, eller som noe helt ukjent for de fleste av dere. Men vi vil gjerne ha respons fra dere;

Hva kan vi gjøre for å få disse kravene til å bli virkelighet?

Hvordan kan vi sørge for at alle trekker i samme retning, og at man får den samme gode opplevelsen overalt?

Er det noen krav dere mener er urimelige, eller som dere ville ha justert?

“Motivasjonen er på bunn”. “De lovet oss bedring uten at noe skjer”. “Klubben min bruker meg mest som informant”. “Flere ganger nær ved å gi opp”.

Seriestarten er over oss, og det betyr vanligvis julaften og 17.mai på en gang for oss i NSA, og for medlemmene våre. Og det betyr det heldigvis i år også. Men vi må dessverre si at det i år er med et trist bakteppe. Derfor den dramatiske overskriften.

For slike dramatiske overskrifter er vanligvis det verste vi vet. Det er vår største fiende. Men nå tyr vi altså til det selv.

Read More

The legalization of pyro has come further in the last few years, and we often hear that people point to Norway when they talk about a practical approach to pyro in football. First of all, we know that the fanbases in Norway can differ a lot from fanbases in many European countries, and a solution that works here may not work other places. Anyhow;

What we do know is that fan groups often want not just influence on their teams, but responsibility and the opportunity to self-regulate their stands. Simplified in the term “our game, our rules” and so on, but lets not be fooled into thinking that we’ve given into anarchy in this case.

In the greater picture

What we find is that justice and safety in the stands is best served internally, from supporter to supporter, rather than from police or FA. We know that a ban will not prevent anything from happening. If anything, it provokes even more illegal events. We also know that unexpected situations, damage or panic is virtually non-existant in the some 50-60 legal shows that are performed here each season. So, we try our best to maintain a legal option for the fans that want to use pyro. Wich is basically all groups.

In the greater picture, this has more to do than just pyro and the people who wants to use it. It also comes down to having an established, respectful connection between the FA, police, stewards and the very most of fans.

 

When believe that when we satisfy the majority of the fans we make it harder for the extreme individuals to influence the rest in behavior that may be harmful. Such behavior often occurs when there is a black-and-white conflict with the club or the FA, where there is little or no understanding for a set of rules or a decision. For instance, if the punishment for the use of a flare were to be 1 year in prison. A vast group of fans would then fall into the same category as the more extreme ones, and may act like so as a consequence. So we need to find a way for the fans to feel seen, understood and trusted with responsibility. As they should be.

Those were some initial thoughts to remind us that this is not just about someone wanting to use fireworks because it’s cool.

The divide when pyro is a problem

When pyro is being used wether or not it’s okay for the FA and the police, one can turn either towards a continued ban and whatever battles lies ahead, or one can turn to legalization in one way or another. Here are two examples:

The thorough way

“The everyone approves way” (This is the way things work for us)

Our form, the one we use to apply for pyro, is a single A4 page with the date of the match, what kind of pyro being used, how it is ment to be used and so on. This is filled out by the supporters, and then formally sent by the club to the respective parts.


    • Then the fire department has to sign, as the use of fireworks is usually not allowed except on new years eve.

    • Then the police has to sign, because they are responsible for the handling of masses of people on public events.

    • Then the owner of the stadium has to sign. Sometimes the club owns it, sometimes a standalone company, sometimes the county.

    • Then the club has to sign it, and formally send it to the FA.

    • The FA then approves (in most cases) or declines the application. This whole process usually takes a week.


Pro’s:

      • The responsibility is formally distributed and if something happens one can say that we did everything by the book.

      • No one is overrun – everyone will have the feeling of being involved in the process.

      • There will be no conflict with police or guards on the match

      • People know the maximum of pyro that will be used and may scale security and preventive measures from this.

      • One is able to have a better dialogue between club, fans, police and so on (We know this may be difficult sometimes).


Cons:

      • Paperwork.

      • One of the parts that has to sign may decline and disrupt the whole process. Yes, this happens from time to time, and it usually turns into trouble because of one person.

      • It breaks the unwritten rule that things that happen on the stands is impulsive and “alive”.

      • If the pyro turns out to be bigger or different than agreed upon, some parts may feel that they have been fooled and react to this.

The damage control way

“The we did everything we could way”

The clubs and the FA can come together and agree on the following: “A club that has taken every possible step that can be expected to prevent the use of illegal pyro, may not be fined if the pyro does not interrupt the match or harm players or other fans.”

As we know, pyro can be smuggled in even on airplanes and there is just no way we will ever change that. And, we know that neither clubs or the FA can dictate fan groups. They will show their support, on their terms, for the club – not the administration or a director in charge.

Key is this: The FA will probably still want to punish behavior that interrupts matches, like pyro on the pitch or throwing pyro from one section to the other, but non-aggressive use of pyro by the supporters and amongst the supporters should be considered a less serious violation of such a harmless degree that a fine will not be issued from the FA.

There are some pro’s and obviously some serious cons here aswell, and this road may only be an option for those who are in a very different place than us in terms of dialogue and cooperation with fans.


The road up until today

As we can see, the world of pyro is filled with potential conflict. For our part, the legalization as we know it today has come from a mixture of a great deal of pressure from the fans on their clubs and the FA, and goodwill from local police and fire department. A lot of frustration has come out, mistakes have been made, we have gone back and forth. However, on Sunday 29th of January 2017, The Norwegian Supporters Alliance started to sell flares, smoke and strobos to our member clubs – all legal. Our member clubs can now be sure to have proper quality products for use in our stands, and the authorities will have more documentation and a more reliable workflow.

From reasons we’ve mentioned, we do urge other countries to approach the legalization way rather than a continous ban that seems to know no end, nor effect. We do believe that the use of pyro in the stands is a natural element in football and also a natural element in how we show passion for our clubs. For that reason, we should not make criminals of those who seek only to support their clubs.

Norge – Tyskland

4. september 20:45

150,-


585 plasser har vi fått på Ullevaal. Et Ullevaal som har vært utsolgt til denne kampen i lang tid. Men ikke hos oss. Under halvparten av billettene som er satt av til de stående, syngende supporterne er holdt av, og nå står vi i fare for å måtte sende resten tilbake til NFF. Det kommer til å bli jævlig flaut for oss.

Det er 2 grunner til at vi har plasser til stående supportere på Ullevaal. Den første er at vi, som kulturbærere for supportermiljøet, kan gi landet vårt den støtten de trenger for å kanskje endelig kvalifisere seg til et mesterskap. Den andre er at det også er en viktig inntektskilde for NSA, for at organisasjonen skal kunne stå opp for grupper og enkeltpersoner slik at dere blir behandlet med respekt når dere reiser rundt for klubbene deres.

Vi har sagt at stående, syngende supportere fortjener en synlig, god plass på stadion når landslaget spiller. De siste kampene har vi vært så få at vi har måttet flytte ut i et hjørne. Nå er vi så langt bak med billettsalget at vi kanskje må erkjenne at vi ikke kan kreve en dritt.

250 av 585 er solgt. Sånn er det nå. Om noen dager sender vi resten av billettene tilbake til NFF der en haug med folk står i kø for å kjøpe dem. Hvorfor er det slik? Har dere glemt kampen? Har dere ikke fått beskjed om at vi har billetter til dere? Eller bare bryr ikke folk seg lenger?

Vi kan velge å dra på stadion for å vise at norsk supporterkultur er mer enn sittende medgangssupportere med sponsorklappere og popcornbeger, eller vi kan drite i landskamper og bli hjemme mens landet vårt blir sunget ut av 20, 50, 100 drita fulle bortesupportere. Men jeg må si, med hånda på hjertet, at det er jævlig overraskende at vi med over 20 000 medlemmer ikke klarer å selge ut mer enn 250 billetter til 150 spenn når vi møter regjerende verdensmester til VM-kvalik på Ullevaal.

Så vær så snille å ikke la det bli slik. Ta kontakt med kontaktpersonen i din supporterklubb, så stapper vi feltet fullt og lager trøkk på Ullevaal 4. september.

Nå haster det.

-Posse

 

Hvordan få tak i billetter?

 

Hver supporterklubb får muligheten til å reservere billetter på sin kvote. Du melder din interesse for billetter til din supporterklubbs landslagskontakt. De ulike styrene i supporterklubbene har ansvaret for å ha en kontaktperson for NSA, og videreformidle informasjon om billetter.

Supporterklubb Kontaktperson Epost
3050 Beate Ørjansen beate@3050web.no
Bastionen Morten Haugen mort.haugen@gmail.com
BB Bergen Stig Helsing stig@bataljonen.no
BB Øst Harald Bonaventura Borchgrevink
B-Gjengen Morten Seland morten@b-gjengen.com
Blåhvalane Jan Richard Marthinsen Jan.Richard.Marthinsen@basf.com
Blåsarane Anders Hasund anders.hasund@hotmail.com
Briskebybanden Tommy Finstad
Followers Ukjent postmaster@followers.nu
Fosseberget Alf Ingar Fremstad leder@fosseberget.no
Fossefallet Tommy Kvam tommy@fossefallet.net
Fusk Peder Grundt
Gaukereiret Odd Erik Nygaard oddi.fly.svg@gmail.com
GLIS Jan Ivar Pettersen landskamp@glimtsupporter.com
GodsetUnionen Thor Arne Hanssen Guleder@godsetunionen.com
Isberget Alf Edvard Masternes alfedvard@isberget.no
Isberget – Oslo Arne Jonny Johnsen arne@isberget.no
KFL Ståle Nordhagen Styret@kanari-fansen.no
KIL Supporterklubb Thomas Ramstad ramstad.thomas@gmail.com
Kjernen Sveinung Groven Kjernen.com/landskamper
Klanen Steffen Moe Angell steffen.moe@hotmail.com
Kråkevingen Roy K. Nilsbakken roy@kraakevingen.no
Maakeberget Herr og Fru Flesjå flesjaa@online.no
Oddrane Dag Harald Johansen dag.harald.johansen@gmail.com
Plankehaugen Linda Gulbrandsen linda.m@gmail.com
Rallarberget Frank Rulnes
Saftkokaradn Odd Martin Stigen stigen75@hotmail.com
Skeidoksene Kim Aarli Larsen
Stabæk Support Morten Dahl mortimer@stabaek.no
Strømmen Greyhounds Steinar Norrøne s.norrone@hotmail.com
Steinberget Aase Elise Geithung aaseelise@hotmail.com
Stormen Anita anita@stormensupport.no
Tigerberget Sigurd Bakke sigurd_bakke@hotmail.com
Tornekrattet Ståle Fagervik stale.fagervik@vestbyskolen.no
Ultras 1814 Bjørnar Posse Sandboe posse@www.fotballsupporter.no
VikingHordene Markus styret@vikinghordene.no
Ørneredet Ray Olaussen

Et stadig tilbakevendende tema i fotballnorge er alternative undergrupper som kommer i en viss form for konflikt med klubben eller den lokale supporterklubben. Senest ut i denne sjangeren er Sandefjord, som nå går igjennom de samme voksesmertene som så mange andre har vært igjennom. Det vi dessverre ser er at også mange av de samme feilene som blir gjort ofte blir gjort igjen. Derfor vil vi dele noen refleksjoner om dette.

Skal vi snakke om ultras, må vi først og fremst se på vår lokale variant. I din lokale fotballklubb har du kanskje en gjeng med ungdommer som kaller seg ultras. Ultras legger seg gjerne opptil en romantisk tolkning av fotballen, der det penge- og TV-styrte foraktes, og det tradisjonelle spillet og kompromissløs kjærlighet dyrkes. Og som de fleste av oss har erfart i nære relasjoner, kjærlighet er ingen smågodthylle der man kan velge ut de bitene man liker. En engasjert supporter vil kanskje stå på et sete eller klatre på et gjerde, selv om han får beskjed om at han ikke får lov. Gjennom tap og frem til seier skal man lide seg gjennom mye motgang, og man må regne med at det ikke er en opplagt sak at en slik supporter med glede vil løfte bort banneret som er med på alle lagets kamper for at TV-kameraene skal ha klar sikt til reklameskiltet for bringebærsyltetøy. For eksempel.

I større eller mindre grad er veien med engasjerte supportere brolagt med ulike utfordringer. For mennesker bryr seg, når de bryr seg om. Det fremste poenget jeg vil trekke frem om ultras eller hva nå de alternative supporterne kaller seg er at du som medsupporter eller klubbleder først og fremst ser de samme lokale studentene, lærerne, rørleggerne, fotografene, elektrikerne, advokatene og butikkmedarbeiderne som lever i sameksistens med deg til vanlig. Derfor…

Å trekke streken “et sted”

…må man være nøye med å ikke dømme gruppe eller kultur, men handling. Dette er noe vi gjentar i det kjedsommelige i ulike sammenhenger, et av de beste grepene man kan gjøre for å unngå stridigheter med en gruppe er helt konkrete eksempler på hva som er lov og ikke lov – og hva konsekvensene er for brudd på denne avtalen. En ullen instruks om å rette seg etter stadionverters instruks kan by på problemer all den tid mennesker er så ulike at hendelser blir håndhevet forskjellig. Det er ikke veldig lenge siden en ung jente ble skjelt ut av en skrikende stadionvert et sted på Østlandet fordi hun krøp under tribunen for å hente et flagg som falt ned mellom trinnene, noe som igjen resulterte i helt unødvendig dårlig stemning mellom supporterne og vertskapet. En annen stadionvert på vestlandet begynte å slå etter supportere fordi de fortsatte å klatre på gjerdet foran feltet deres. I det hele tatt, mye av konfliktene vi ser rundt om i landet er oppsamling av hendelser som er relativt små i den store sammenhengen. Det handler først og fremst om såret stolthet, og når to kulturer er på kollisjonskurs er det denne stoltheten som holder frontene steile. Men er man enige om at blussing utenfor stadion eller knusing av et sete medfører en reaksjon, slipper man å ta den diskusjonen i tillegg når det først skjer noe.

Det vi i alle tilfeller anbefaler de vi snakker med er dialogmøter der supportere og klubb møtes fysisk og er helt åpne og ærlige om hendelser, reaksjoner, ambisjoner og følelser – uansett hvor betent situasjonen synes å være. I nær sagt alle tilfeller vil dette være mindre konfronterende enn om man sitter på hver sin kant og fyller luften med frustrasjon og påstander. Vi ser jo at det ofte må blåses litt ut i det offentlige rom uansett, men jeg må innrømme at vi var flere i styret som hevet øyenbrynene et godt stykke opp i pannen da vi så at Sandefjord Fotball publiserte et innlegg på sine offisielle nettsider der det ble gjennomført et ganske greit karakterdrap på det alternative miljøet i klubben. Ispedd litt generaliserende og motsigende retorikk var det også en del påstander, blant annet om at dette alternativmiljøet har kostet Sandefjord Fotball 40-50 000,- kr i bøter (vår informasjon tilsier at det reelle beløpet er rundt 1/10 av dette). Vi anbefaler ikke denne fremgangsmåten dersom man har ambisjoner om å faktisk komme til en forsoning med felles forståelse og gjensidig tillit. Å drive en fotballklubb av en viss størrelse krever også at man er dyktig til å få vidt forskjellige kulturer til å fungere sammen.

Det profesjonelle ansvaret hviler på klubben som arrangør, men vi maner også våre medlemmer til å opptré redelig i den forstand at man holder ord og avtaler man har inngått, er konsekvente i hva man forlanger og hva man gir tilbake, og beholder hodet selv når man får en bakoversveis fra klubben eller andre. Erfaringer vi har gjort viser at det ikke er spesielt stor forskjell på hvor følelsesstyrte mennesker er uansett om de jobber i klubben eller er supportere som kaller seg ultras.

Vi håper dialogen i Sandefjord bedrer seg i nær fremtid, og at de fleste norske klubber klarer seg gjennom voksesmertene uten at det blir for mye klinsj mellom ny og gammel kultur. Ingen har helt “rett” annet enn i sine egne øyne, for fotballen er levende og i stadig utvikling – men om man deler et ektefølt ønske om å fungere sammen er det håp om at man kan finne sin plass på stadion uten å komme i konflikt med hverandre. Dette ansvaret hviler på oss alle sammen.

-Posse
Talsmann NSA

Denne nettsiden deler ikke din informasjon med andre.

Det betyr at du ikke kan dele artikkelen med et enkelt trykk på sosiale medier. Men vi håper at du setter pris på innholdet, og deler på Twitter og Face på gamlemåten, ved å kopiere adressen. Takk for ditt engasjement og ha et trivelig privatliv.