I løpet av fjoråret utarbeidet en arbeidsgruppe bestående av sentrale personer i NFF, NTF, Politiet og NSA et nytt regelverk for bruk av pyroteknikk på norske fotballkamper. Det nye reglementet kom i kjølvannet av en stor og turbulent konflikt, der det ble hevet over enhver tvil at forbud ikke løser noe som helst – snarere tvert imot.
De som ikke kjenner historien kan lese seg opp her:
Så tenker man kanskje at det umulig kan gå så kort tid før det skjærer seg igjen. Men denne gangen er det ikke Fotballforbundet som er problemet. NFFs holdning til pyrosøknader er at de først og fremst lar lokalt politi og brannvesen, pluss anleggseier og arrangørklubb, vurdere søknaden. Deretter har de, etter det vi erfarer siden ordningen kom på plass i fjor sommer, godkjent det som kommer inn – med unntak av de to siste serierundene der det ble en litt pinlig og unødvendig klump med dritt i grøten.
Men, så hender det jo da at en klubb sier nei, en anleggseier sier nei, eller at politi og brannvesen sier nei. Og det er et av premissene som er lagt for å bruke ordningen – disse må si ja. Det som gjør situasjonen uhåndterlig er når en av disse sier nei på feil grunnlag, basert på subjektive hypoteser eller bare ren cowboy-stil. En slik situasjon utspiller seg nå.
Hva er problemet?
Rosenborg var en av de utvalgte klubbene som startet med ordningen der man kunne blusse på tribunen, og det gikk bra. Kun én episode der det ble litt for mye røyk under et overheadbanner har det vært, med den nødvendige lærdommen som fulgte av dette som gevinst. Dessverre er Rosenborg nå en av de ytterst få klubbene som nå får nei, av Sør-Trøndelag Politidistrikt.
De avslo RBKs søknad for RBK-VIF, en av sesongens siste storkamper. Søknaden var relativt beskjeden, vi har sett 3-gangern av dette på flere andre arenaer – og den var også veldokumentert med datablader og vedlegg. I det hele tatt, det var ingenting i veien med søknaden. Distriktet avslår imidlertid søknaden, med en argumentasjon som oppfattes ganske merkelig i vår ende.
Politiets avslag
Situasjon:
Viser til Rosenborg ballklubbs og supporterklubben ”Kjernen” sin søknad om bruk av pyroteknikk i forbindelse med avviklingen av tippeligakampen RBK – Vålerengen på Lerkendal stadion, søndag 19.10.14, kl. 2000.
Typen pyroteknikk som er omsøkt benyttet er dokumentert i form av vedlegg og spesifika- sjoner og sorterer under klasse 2 og 3.
NFF har som grunnleggende holdning at all bruk av pyroteknikk er forbudt men kan tillates dersom politi og brannvesen gir sin tilslutning av slik bruk.
Vurdering:
Politiet er av den formening at bruk av pyroteknikk ikke hører hjemme på idrettarrangement. Ved å innvilge enkeltstående søknader er politiet redd for at dette kan mistolkes som lemping på forbudet og etter hvert skli ut av kontroll.
Vi ser at i land det er naturlig å sammenligne oss med, f. eks. Sverige, er bruk av pyrotek-nikk totalt forbudt og straffbart. Dette er etter hvert blitt et stort problem i Sverige og tillatelser til bruk innvilges aldri. Heller ikke Sør-Trøndelag politidistrikt ønsker slike til- stander verken på norske idrettsarrangementer generelt eller Lerkendal stadion spesielt.
I tillegg til den generelle brannfaren, er den enorme røykutviklingen bruk av slikt fyrverkeri medfører, til stor sjenanse og ubehag for publikum. Tett røyk utvikles, stiger opp og legger seg under taket på tribunene hvor den blir liggende over tid og irritere åndedrettet. Politi har ved tidligere anledninger blitt gjort kjent at publikum uttrykte stor misnøye med og ubehag av denne røyken som blir liggende lenge oppe på tribunen.
Man kan lett tenke seg at barn, astmatikere og andre vil kvie seg for å puste inn denne tykke røyken. Det verst tenkelige scenarioet, slik politiet ser det, er at denne tette konsentrasjonen av røyk kan skape og utløse panikk på tribunene.
Politiets betenkelighet i denne saken deles helt og holdent av Trondheim brann- og redningsetat.
Konklusjon
Som følge av ovenfor anførte argumentasjon ser Sør-Trøndelag politidistrikt, med støtte fra Trondheim brann- og redningsetat, ingen gode nok argumenter til å kunne innfri søknaden om bruk av pyroteknikk av omsøkt type.
Vedtak:
Søknaden avslås.
Hva er greia her, egentlig?
De greier allerede helt innledningsvis ut om at deres subjektive mening er at pyroteknikk ikke hører hjemme på en idrettsarena. For det å hevde at Politiet generelt er av denne oppfatningen, er på jordet, og ikke en påstand de har belegg for å komme med – all den tid Politiet godkjenner søknader overalt ellers i landet. Videre kommer resultatet av deres studieturer til Sverige, noe vi har fryktet skulle komme. NSA anfører i en opplysende mail til distriktet like etter avslaget at det ikke er naturlig å sammenligne oss med Sverige. Det er ikke naturlig å sammenligne norsk og svensk fankultur. Sverige har betydelige forskjeller fra Norge, først og fremst på grunn av demografiske elementer med mye større grupper med unge som har mindre å tape – med mye arbeidsledighet og liten tro på at samfunnet tar vare på dem. Det er også et betydelig større skille mellom Politi og publikum, noe som gjør at det blir større protestaksjoner og mer bråk i gatene nærmest samme hva konflikten er. Det som er riktig er at det benyttes veldig mye ulovlig pyro i Sverige, og om det er noe som blir bevist her så er det at et forbud ikke virker. At tillatelser til bruk ikke innvilges kan bli en utdatert påstand i løpet av kort tid, de prøver ut lovlige pyroarrangementer allerede i høst. Resultatet av disse testene vil avgjøre om Sverige følger Norge i legaliseringen.
Flere andre europeiske land har grupper og media som har kontaktet oss og spurt om suksessoppskriften på hvordan konfliktnivået er så lavt. NSA mener at et sentralt punkt her er at det er bra dialog, noen ganger med mellomledd, mellom NSA, NFF, NTF, Politi, Brannvesen, klubbene, supporterklubbene og risikosupportere. Dette gjør at vi kan finne løsninger som gir oss resultatene som ligger nært opptil det vi ønsker. Vi er veldig interesserte i å fortsette det arbeidet.
For å raskt oppsummere punktene som har gjort legaliseringen til en suksess:
- Muligheten for å anvende pyroteknikk på tribunen gjør at man i stor grad kan planlegge og kontrollere et arrangement, og erfaring viser at arrangementer som gjennomføres i henhold til søknad har vært vellykkede og uten personskader
- Det at man kan anvende pyroteknikk på sitt tribuneområde gjør at man kan unngå utbrytergrupperinger som motsetter seg forbudet. En uforutsett fyring vil komme overraskende, i ukjent omfang og i tillegg vil personene som gjennomfører denne være under et større press for å beholde sin anonymitet – derfor en betydelig større fare for konfrontasjon. Man vil ved en ulovlig fyring heller ikke ha mulighet til å informere øvrig publikum om røykutvikling.
- Etter legaliseringen av pyroteknikk på tribunen fra NFFs side har antallet ulovlige fyringer gått ned med rundt 3/4 på bare én sesong, og det er forsiktige tall – siden de fleste av de ulovlige fyringene i fjor kom i første halvdel av sesongen da det var en midlertidig pause i ordningen
- All historisk erfaring tilsier at et forbud ikke virker. Det er tilnærmet umulig å oppdage om personer tar med seg pyroteknikk inn på stadion, og arrangementssjefer har fortalt oss at de kun praktiserer kroppsvisitasjon fordi de da «ihvertfall kan si at de har gjort noe for å hindre noe».
- NFF uttrykker at de er fornøyde med hvordan utviklingen har gått så langt, og det har også vært arrangert pyro på landskamp på Ullevaal (Norge-Russland).
En sunn og stabil tilnærming til pyroteknikk er slik vi, NFF og våre distrikter av hhv Brannvesen og Politi ser det dialog og en gjensidig tillitsutveksling der supportergruppene og klubbene utarbeider et arrangement og sørger for sikkerheten – noe som styrker interndisiplinen og på sikt skolerer aktørene i hvordan bruken kan være trygg og vellykket.
Et forbud har vært forsøkt før, ved flere anledninger. Det siste tilfellet var i fjor, da klubbene mistet muligheten til å søke etter at det hadde vært en stor ulovlig pyro på Ullevaal i 2012. Dette førte til store reaksjoner og protestaksjoner, både på klubbkamper og landskamp. I etterkant av dette kom legaliseringen igjen på plass, og siden da har det kun vært ett tilfelle av ulovlig blussing (Lerkendal, RBK-LSK) samt to-tre mindre episoder med enkle røykbomber. Det ble igjen hevet over enhver tvil at forbud ikke løste noenting.
Kjernen har en heldig tribuneplassering som gjør at de ikke har masse ordinære tilskuere eller barnetribuner over seg, følgelig er det da de selv som blir eksponert for røyk. Med muligheten for å planlegge dette på forhånd har man som nevnt også muligheten til å informere godt i forkant slik at ikke astmatikere eller andre som ikke ønsker å være i nærheten utsettes for noe. Kjernen har veldig gode forhold for å organisere seg og arrangere noe på sin tribuneseksjon.
Så hva skjedde videre?
NSA oppsummerte budskapet sitt på mail til de involverte, kl 16:00 15.10.2014, på denne måten:
Vi vil på det sterkeste anbefale dere å gjøre en ny gjennomgang av denne søknaden, og sammen komme fram til en løsning som fungerer. Vi ser av historisk erfaring at forbud gjør at pyroarrangementene som (uansett!) kommer er uforutsette, til tider resulterer i personskader, skaper konflikt og kostnader for klubbene – og det er ihvertfall ikke noe til hjelp for astmatikerne som måtte befinne seg i nærheten. Man må finne ut av om effekten av tiltaket er den samme som hensikten med tiltaket – og der har vi kommet et stykke i arbeidet med NFF og Politiet her nede (Oslo). Det var mange som gjorde seg noen nye erfaringer i den prosessen. Forøvrig kan vi nevne at vi ikke har registrert tribunepanikk med noen lovlige pyroarrangementer så langt i historien, og det inkluderer arrangementer med betydelig flere enheter av både bluss og røyk enn det Kjernen søker om her (vi snakker om 3 x). Under ulovlige aksjoner har det forekommet både personskader og panikk, og dét er nettopp det vi jobber for å unngå. Jeg er bekymret for at en firkantet tilnærming og avgjørelser fattet på utdatert kunnskap kan gjøre at risikoen for ulovlige arrangementer igjen øker. Møter man ikke forståelse for et forbud hos supporterne, som tidligere har gjennomført vellykkede arrangementer – da kan man regne med at et stort antall mennesker vil motsette seg dette. Det er bare et år siden sist det skjedde. Det vil skape problemer for både oss, dere og Fotballforbundet dersom det skulle eskalere til en konflikt igjen.
Rosenborgs sikkerhetssjef sendte også et eget, langt brev, der han på det sterkeste anmodet om at søknaden skulle revurderes. Det ble påpekt at det er lagt ned et stort og godt arbeid med interndisiplin og dialog i og med supportermiljøet som vil ta skade av et avslag. Også han advarer mot at «Svenske tilstander» ikke er noe som forhindres ved et avslag, snarere at det beveger seg i denne retningen. Sikkerhetssjefen uttrykker en bekymring for «alvorlig svikt i samarbeidet mellom supportere, klubb og politi», en bekymring NSA deler fullt ut. Han påpeker også at legalisering ikke har ført til økt bruk og har resultert i at ulovlig og farlig bruk har forsvunnet fra hjemmetribunene på Lerkendal.
Hva var svaret?
De besvarer aktørene på denne måten.
Ad: Avslag på søknad om bruk av pyroteknikk
Viser innledningsvis til sakens dokumenter.
Situasjon
Rosenborg Ballklubb har søkt om bruk av pyroteknikk i forbindelse med avviklingen av Tippeligakampen mellom RBK og Vålerengen, søndag 19.10.
Sør-Trøndelag politidistrikt har vurdert søknaden og valgt å avslå denne i brev av 16.10. Dette etter bl.a. å ha konferert med Trondheim brann- og redningsetat.
Rosenborg Ballklubb ved sikkerhetssjef Arne Engtrø har i brev av 17.10 klaget på avslaget og anmodet om en omgjørelse.
RBK viser til tidligere anledninger hvor bruken av pyroteknikk er gitt tillatelse og at dette har gått bra. RBK roser sin supporterfraksjon «Kjernen» som opptatt av dialog og lovlydighet. Dette er jo selvfølgelig flott, men etter undertegnedes mening skulle det bare mangle.
Vi ser veldig godt hva «Kjernen» betyr for RBK som klubb. Det er viktig at det legges til rette for at supporterne skal kunne bistå sin klubb.
Politiet innser og forstår at RBK er «avhengig» av sine mest ihuga supportere som teller 200-300 i tallet. Politiet er av den oppfatning at disse i all vesentlighet gjør en glimrende jobb for klubben sin. Vi har vel alle hørt disse under kamp.
Men politiet vil også påstå at de øvrige 14000 – 15000 er vel så viktige for RBK. Dersom kun èn av disse uttrykker ubehag av å sitte å supe inn røyk fra denne pyroteknikken en hel omgang, bør vel hensynet til denne ene veie tyngre en leken til en liten del av supporterne.
RBK v/ Engtrø tror ikke at en tillatelse vil medføre at bruken sklir ut. Dette er ikke politiet enig i. Engtrø viser til at RBK i år ikke har hatt en eneste uønsket avsetting av pyroteknikk på Lerkendal. Dette skulle bare mangle da supporterne vet at det er klubben som vil kunne bli holdt økonomisk ansvarlig iht. NFFs reglement. Å begynne å lempe på et uttrykkelig uttalt forbud fra fotballsportens eget forbund, vil kunne medføre at supporterne ikke tar forbudet alvorlig og faren er til stede for at dette glir ut.
Hensikten med å søke er at tillatende myndigheter skal kunne gjøre en vurdering av situa- sjonen. Dette er demokrati. Det er også demokrati å akseptere et begrunnet avslag, som i dette tilfellet. Da blir det, etter politiets oppfatning, ikke uproblematisk dersom det antydes at forholdet mellom klubb/supportere og politi vil bli skadelidende. Det gir faktisk grunn til ytterligere å frykte, og anta, at supporterfraksjonen likevel ikke er så regjerlig og disiplinert som påstått.
Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å rose både «Kjernen» som supportergruppe og RBK som klubb for at de har evnet å opprette, og videreutvikle, den gode dialogen om ulike utfordringer. Dette er et viktig middel for å høyne underholdningsverdien, freden og fordrageligheten på Lerkendal stadion. Fotballkamp på Lerkendal skal alltid være en opplevelse….for alle.
Konklusjon
Politiet er av den oppfatning at hensynet til øvrig publikum må veie tyngst i denne problematikken. Avslaget om bruk av pyroteknikk under tippeligakampen mellom RBK og Vålerengen på Lerkendal, søndag 19.10, kl.2000, står følgelig fast.
Hva er dette for et svar?
De inntar en usmakelig, arrogant rolle – der de i første omgang bagatelliserer alt arbeidet som er nedlagt som at det «bare skulle mangle». Det er ingen tvil om at det gikk fort i svingene på kontoret i dag, for de bommer på datoer for både søknad og klage – og gir ikke inntrykk av å ha lest spesielt mye av informasjonen RBK og NSA har beriket ham med.
Det virker for NSA som om Politiet v. Sør-Trøndelag Politidistrikt har misforstått NFFs retningslinjer for bruk av pyroteknikk. Innledningen om totalforbud er der fordi man dermed kan forenkle og spisse reglementet helt ned i en A4-side med unntakene fra reglene, noe som gjør regelverket anvendelig. NFF har gjennom siste del av fjoråret godkjent og vært tilfredse med dusinvis av lovlig gjennomførte pyroer, helt i tråd med regelverket slik det er ment å fungere. At de skyver formuleringen om totalforbud foran seg er en fullstendig avsporing som hverken vi eller antakeligvis initiativtakerne i NFF kan stille oss bak.
De trenger ikke egentlig lære oss noe om demokrati, vi er alle deler av og aktive i demokratiske organisasjoner. Det har ingenting med demokrati å gjøre å akseptere en avgjørelse som er tatt på galt grunnlag. At publikum (supporterne) som ikke viser forståelse for et negativt avslag kommer med reaksjoner, er ikke nødvendigvis et tegn på at fraksjonene er uregjerlige – selv om de på sleskete vis forsøker å hinte om dette. Det kan også bety at avgjørelsen er gal og i utakt med samfunnet.
De avslutter med å rose Kjernen og RBK for å ha opprettet og videreutviklet den gode dialogen om ulike utfordringer. Men, han legger ned et godt stykke arbeid for å sabotere det arbeidet. Er de redde for «svenske tilstander»? Dette er akkurat slik man nærmer deg dem, ved å helt unødvendig skape en utrolig vanskelig situasjon for Rosenborg og internt i supportermiljøet. Rosenborgs supportere ser resten av Norge benytte det samme regelverket og bruker pyro slik ordningen fungerer, mens de selv er avskåret på grunn av en subjektiv vurdering. Hvis man ikke er i stand til å se at dét vil skape reaksjoner, og snarere hinter til at dette handler om at supporterfraksjonene er uregjerlige – da burde man, helt ærlig, ikke jobbe med fotballsupportere.
De har fullstendig hoppet bukk over all historisk erfaring om at forbud ikke fungerer. De bringer ingenting nytt til bordet som kan underbygge deres påstand om at tillatelse vil medføre at bruken sklir ut, utover sin egen mening – og motsier dermed RBKs egen sikkerhetssjef som strengt tatt kan mer om dette. Derimot viser all erfaring at ulovlig pyro kommer mye mer overraskende på øvrig publikum og har langt større skadepotensiale. De tar ikke hensyn til han ene, eller eventuelt flere, av de 15 000 som vil oppleve ubehag ved røyk når han avslår denne søknaden. De fratar dem muligheten til å være informert på forhånd og dermed forskånet for eventuelt ubehag, og de gjør det selv om de ettertrykkelig er informert om at det er slik det fungerer. De utsetter øvrig publikum, øvrige supportere og stadionvakter for fare ved å bygge opp til en konflikt, mot bedre viten.
NSA-styret, Oslo-Politiet, Norsk Toppfotball, sikkerhetssjefer i klubbene, supporterkoordinatorer og en mengde folk i Fotballforbundet akkurat har jobbet oss gjennom en lang konflikt der vi endelig har kommet til et historisk lavt konfliktnivå og historisk trygge tribuner, med plass til – tro det eller ei, – alle. Noen av oss har jobbet ulønnet med dette i flere år. Så ser det ikke engang ut til at Sør-Trøndelag Politidistrikt tar seg 5 minutter til å lese seg opp på informasjon om ordningen engang. Det hele ser svært useriøst ut når man skal anse Politiet som en av de profesjonelle faginstansene vi stoler på i forbindelse med søknader.
NSAs talsmann setter ikke kaffen i halsen om noen om kort tid står i lokalavisa og klør seg i hodet mens de svarer unnvikende på hvordan de skal håndtere en stor, ulovlig pyroprotest. Selvsagt er det noen andre som er problemet, da også. Det som er kjipt er at det antakelig ikke er Politiet det går utover, det er alle andre. Sannsynligheten for ulovlig pyro på bortebane er statistisk sett mye høyere. Så er det supportere som må se at det blir større sprik internt, klubben må håndtere en vanskelig situasjon med påfølgende sanksjonering – og det etter at samtlige har prøvd å fortelle distriktet at det er akkurat dette som kommer til å skje. Det er bare litt over 1 år siden en god del andre gikk i nøyaktig samme fella som nå, med store konsekvenser langt utover det de ante – og de vandrer nå inn i den samme fella med skylapper mens de holder seg for ørene for å skjerme seg fra alle som prøver å advare dem.
NSA oppfordrer til større respekt for klubbens egen sikkerhetssjef og dennes innstendige anmodninger.
Nå er det bare å vente på at en stor gruppe mennesker blir fed up av avslaget i Trondheimspolitiet og setter skapet på plass slik bare sinte, unge menn kan. I mellomtiden kan distriktet få lese igjennom oppsummeringen av konflikten i fjor – det er vel mer eller mindre slik arbeidsdagene deres blir framover.
NSA har et godt samarbeid med politi i mange ulike plasser og posisjoner. Vi er av den oppfatning at holdningen til Sør-Trøndelag avviker markant fra den forståelsen og dialogen vi har opplevd andre steder.
NSA jobber for at alle skal trives på fotballkamp. Det er ikke det samme som å si at alle skal kunne oppholde seg alle steder på stadion. Familier har sine plasser, juniorgrupperinger har sine, VIPer har sine, bortesupportere har sine, og stående, syngende hjemmesupportere som vil benytte flagg, bannere og pyro har sine. Dette er en del av et økosystem, et system med dynamikk og mekanismer det krever kløkt, tålmodighet og dialog å få til å fungere bra rundt klubben. Da er det vanvittig destruktivt at et politidistrikt, satt til å tjene samfunnet, skal la sin subjektive mening og fullstendig fraværende evne til å ta til seg ny informasjon rasere den jobben som gjøres.
17.10.2014
Bjørnar Posse Sandboe
Talsmann, NSA
