Hvorfor er det bare feite gamle gubber her? – Del 2

I går presenterte vi første artikkel om økta vår med fokus på rekruttering, og utfordringene med ulike miljø med ulike ønsker for utviklingen av supporterkulturen på norske tribuner. Det kan du lese mer om her

Her ønsker vi å presentere de to siste casene, og svarene på disse, for å opprettholde fokuset på dette viktige temaet for utviklingen av en fortsatt god supporterkultur i Norge.

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 3

Dere utgjør styret i en norsk supporterklubb. Det er ingen konflikt mellom ulike miljø innad i supporterklubben, men dere sliter med medlemsfrafall og lite rekruttering. De fleste som melder seg inn er av forholdsvis høy alder. Dere har hatt en undersøkelse blant tidligere medlemmer om hvorfor de melder seg ut, og de sier at det er mer attraktivt å se kampene på tv. De synes ikke stemningen er god nok på tribunen til å velge det over sofaen, og de føler at styret ikke har vært villig til å ta i mot forslag til nye tiltak og å la folk få bidra til å bedre stemningen. Hva gjør dere for å sørge for at miljøet blir mer attraktivt for nye medlemmer, og da spesielt yngre krefter? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Man ser umiddelbart at denne casen er ganske lik den forrige, men her er det snakk om at en del medlemmer har forsøkt å finne seg til rette i miljøet og meldt seg ut igjen. De peker ganske spesifikt på at det er stemningen på tribunen, og muligheten til å bidra til denne som er ankepunktet. I motsetning til i forrige case der folk savnet noe mer enn å møtes på kamp, så er det altså her fullt fokus på å la flest mulig få bidra til bedre stemning på kampdag.

Her er svarene fra våre deltakere:

* Man må være villig til å gjøre endringer. Man må finne nye måter å gjøre ting på, som gjerne er mellomløsninger basert på dagens situasjon. Alle må få muligheten til å påvirke

* Man må skape en god kultur for inkludering. Sørge for at alle er velkomne.

* Man kan oppsøke skoler/idrettslag og vise filmer om hvordan supportermiljøet og tribunekulturen faktisk er. Holde foredrag om tribunekultur og samholdet i supporterklubben.

* Det kan innføres støtteordninger for å få med folk på feltet. For eksempel i form av å dele ut billetter, 2 for 1, ta med en venn på kamp.

* Det er viktig å få frem det visuelle i en rekrutteringssituasjon. Flagg, pyro, dans og hopp. Har man fokus på det visuelle på tribunen kan dette også skape muligheten for kule filmer som brukes på «markedsføring» av supporterklubben.

* De unge tiltrekkes av tribuneliv, og gjerne mot ultrasgrupperinger. Man må sørge for at de grupperingene føler seg «med».

* Man kan arrangere tifokvelder

* Man kan skape undergrupper for yngre

* Man kan sette opp en «ungdomsbuss» når man skal på tur

* Man kan samarbeide med klubben, få de til å komme på besøk

* Samarbeid med ungdomsgrupper rundt om i de lokale klubbene

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 4

Dere utgjør kjernen i en alternativ gruppering som har fått etablere dere og nå sitter med flertallet i styret i den lokale supporterklubben. Dere er godt likt av fotbalklubben, og det er ingen større konflikter der. Men dere representerer nå en større supporterklubb der ikke alle deler deres syn på supporterkulturen, eller er like ivrige som dere. Mange sier de ikke lengre føler seg hjemme i supporterklubben, og ønsker noen tiltak for å se at supporterklubben fortsatt er for «alle». Hva gjør dere for å sørge for at miljøet blir mer attraktivt for alle medlemmer? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Her er altså utfordringen snudd litt «på hodet». Men dette beskriver nok en situasjon som også er mer og mer vanlig i supporter-Norge. Mange steder har de yngre ropt høyt og tydelig, og tatt til seg makt i sin lokale klubb. Det er også viktig for å bygge en fremtid at yngre krefter får lov til å ta over. Da oppstår situasjonen som beskrevet over. Det er fortsatt en del gamle travere igjen som har lagt ned mye innsats for å komme dit man er i dag. Disse skal det også tas hensyn til.

Her er de svarene vi fikk:

* Punkt nummer en er kommunikasjon. Sørg for at alle parter blir hørt og kommuniserer med hverandre.

* Det neste punktet er inkludering. Alle må få en mulighet til å delta i de valg som blir tatt, og i de aktiviteter man har i felleskap.

* En god ide er å arrangere et medlemsmøte der alle får si sine meninger, og der man prøver å finne en løsning i felleskap på de uenigheter man måtte se på veien mot det felles målet man har.

* Det er også en god ide å velge en sentral leder på feltet, som styrer tribunen og alle forholder seg til

* En ide kan også være å dele feltet opp i ulike deler for de ulike undergruppene og de ulike miljøene som finnes, slik at alle har sin plass på feltet.

* Man kan arrangere noen felles arrangementer for å skape sosial omgang utenfor kamp

* Man kan utarbeide en felles tribuneoversikt/plan som bidrar til at alle har kjennskap til tribunekulturen

Da var vi ved veis ende. Er det noe du vil at vi skal presisere, eller vil at NSA skal jobbe videre med? Gi gjerne beskjed til oss i styret i så fall. På samme måte synes vi det er viktige at de ulike medlemsklubbene jobber videre med dette. Har man ikke rekrutteringsproblemer akkurat nå, så er det uansett ikke feil å være forberedt når det kreves at man setter inn tiltak. Eller så kan man sette seg ned og se på hva man faktisk gjør riktig, og så sørge for å opprettholde de strukturene og dele dem videre. Vi er alle tjent med en best mulig tribunekultur i hele Norge. Selvfølgelig skal vi vinne på tribunen selv, men det er mye morsommere å vinne mot god motstand.

Måtte alle sammen bidra til at 2017 blir et toppår for norsk tribunekultur!

Hvorfor er det bare feite gamle gubber her? – Del 1

Dette var tittelen på en av øktene vi arrangerte på supporterseminaret vårt i forrige måned, og her hadde vi laget fire ulike caser som deltakerne skulle finne løsninger på. Felles for dem alle var at de handlet om reelle situasjoner som flere av våre medlemsklubber har vært gjennom eller står midt oppe i akkurat nå. Nemlig utfordringene som oppstår ved at en del av de etablerte klubbene har fått noen år på baken, og dermed har en del medlemmer som har vært med lenge og en etablert kultur.

Det som er utfordringen med denne situasjonen er at mange av medlemmene som har vært med lenge når en alder der livssituasjonen fører til at man ikke har like mye tid til supportermiljøet. Skal ikke supporterklubben dø ut da, må man rekruttere yngre krefter som ikke nødvendigvis har det samme synet på hva som er god supporterkultur.

De fleste gruppene kom godt i gang og fikk skrevet ned mye med en gang under denne økta, så forhåpentligvis var det noen som plukket opp noen tips for best mulig håndtering av utfordringer med rekruttering. Her ønsker vi å presentere oppgavene, og svarene, for å opprettholde fokuset på dette viktige temaet for utviklingen av en fortsatt god supporterkultur i Norge.

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 1

Dere utgjør styret i en mellomstor supporterklubb som har en lang og god historie, men der medlemstallet har vært synkende de siste årene og alderssnittet stadig går opp. Klubben har den siste halvannen sesongen fått en ny yngre gruppering som kaller seg ultras og står for andre typer sanger og tifo enn det som har vært vanlig på deres tribune. De yngre krever å få bestemme mer hva som skjer på tribunen, nå som de har vokst seg til en viss størrelse. Enkelte av de toneangivende og trofaste medlemmene som har vært der lenge sier at de vil melde seg ut om dere lar det skje. Hva gjør dere? Hvordan sørger dere for at klubben får et best mulig og samlet supportermiljø i tiden fremover? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Her er altså utfordringen ganske klar. Supporterklubben har lenge vært den ene store samlende faktoren som har holdt supporternes røst for den aktuelle klubben. Men klubben har vært gjennom tidens tann, og mange medlemmer har falt fra. Samtidig opplever man at nye fjes dukker opp på tribunen, noe som er bra og en nødvendighet. Men veien videre er mer usikker enn hva den har vært frem til nå. Hvilken kultur skal man bygge videre på? Skal supporterklubben kjøre videre på det samme løpet som de har hatt til nå? Skal de la de yngre kreftene ta over helt, og risikere å miste en del av de eksisterende medlemmene? Eller skal man forsøke å finne en gylden middelvei?

Her er svarene fra våre deltakere:

* Man må ha helheten i tribunen i fokus, og satse på det felles målet man tross alt har; en best mulig støtte fra tribunen for sitt lag

* Man må gå inn i situasjonen med et åpent sinn, med endringsvilje, og et ønske om å fornye seg

* Man må være forberedt på å svelge noen kameler

* Man må sikre en god kommunikasjon mellom partene, gjerne via klubbens supporterkoordinator. I dette ligger det en gjensidig respekt for hverandre, og en vilje til å se hva de andre kan bidra med.

* Man må passe på å ikke være avvisende for nye ideer, og heller finne felles møtesteder.

* De yngre kreftene må inviteres inn i styre og stell, for å bli gitt en stemme i de eksisterende strukturene. På samme måte kan man sørge for å ha en yngre talsmann, som kan snakke godt med, og representere begge miljøer.

* Tifoarbeid er en fin kanal for samarbeid, og å jobbe sammen mot et felles mål

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Case nummer 2

Dere utgjør styret i en norsk supporterklubb. Det er ingen konflikt mellom ulike miljø innad i supporterklubben, men dere sliter med medlemsfrafall og lite rekruttering. De fleste som melder seg inn er av forholdsvis høy alder. Dere har hatt en undersøkelse i lokalmiljøet om hvorfor folk ikke melder seg inn, og de fleste svarene tyder på at mange savner et miljø der det skjer noe også utenfor stadion som kan bidra til å skape tilhørighet til miljøet. Hva gjør dere for å sørge for at miljøet blir mer attraktivt for nye medlemmer, og da spesielt yngre krefter? Diskuter og noter ned minst fem punkter dere kan presentere for resten etterpå.

Her er altså utfordringen litt annerledes. Det er ikke ulike miljø som har ulike syn på veien videre på tribunen, men likevel er altså problemet noe av det samme. De potensielle nye medlemmene uteblir fordi man ikke finner den eksisterende supporterklubben attraktiv nok. Det var dermed opp til deltakerne våre å finne et svar på hvordan man kunne skape et supportermiljø som flere ønsket å ta en del av.

Her er de svarene vi fikk:

* Barn og unge gjør det vennene deres gjør – følg opp vennene, gi dem ansvar for å ta med noen.

* Følge opp «rekruttene på kamp», knytte til både supportermiljø og klubb, for eksempel i form av å møte noen før kamp. Hvis mulig ansvarliggjøre klubben på en eller annen måte. Kanskje i form av supportertreff eller å treffe rekruttlag og fotballspillere på egen alder. Ekskursjon til garderoben og lignende.

* Trekke nye med i arbeidslag-innsats, for eksempel i form av tifo, bortetur med mer.

* Bruk og mangfoldiggjør rollen med supporterkoordinater, og drøft med SK/styre ulike aktiviteter som kan styrke samarbeidet utover «på ledernivå». Lag også felles rekrutt- og klubbmiljøer slik at det oppstår kontakt og interesse ut over det faste laget, med mulighet til å møte noen på egen alder.

* Supporterne går mye på pub, men tilby også alkoholfrie møter/arrangementer. Dette kan være i form av varierte medlemsmøter der supportere kan møte andre supportere, spillere, trenere eller styre. Det kan også avholdes på ulike lokasjoner som: – pub – klubbhuset – litteraturhuset

* Sørg for at det lønner seg å være supporter, eksempelvis i form av billigere sesongkort, konkurranser, premier som supporterutstyr

* Hvis vi klarer å få dem inn døra, sørg for at de blir, og tar med vennene sine. Folk liker å delta og gjøre noe sammen, uansett alder – gi dem oppgaver.

* Arranger åpen dag sammen med fotballklubben, der man skaper supporteraktiviteter for barn. Her kan man vise frem godsiden, og la barna få være med å lage tifo eller sanger.

* Sørg for en åpnere tilgang til undergrupper og aktiviteter som tifo, borteturer og sanger. Gjør terskelen for å tørre og delta lavere.

* Ta opp dette internt for å skape en felles forståelse og holdning til å ta inn nye på en god måte

* Invitere og rekruttere ildsjeler/ ressurser som kan være med å bidra

Er det noe du føler mangler? Er det noe du vil at vi skal presisere, eller vil at NSA skal jobbe videre med? Gi gjerne beskjed til oss i styret i så fall. På samme måte synes vi det er viktige at de ulike medlemsklubbene jobber videre med dette. Har man ikke rekrutteringsproblemer akkurat nå, så er det uansett ikke feil å være forberedt når det kreves at man setter inn tiltak. Eller så kan man sette seg ned og se på hva man faktisk gjør riktig, og så sørge for å opprettholde de strukturene og dele dem videre. Vi er alle tjent med en best mulig tribunekultur i hele Norge. Selvfølgelig skal vi vinne på tribunen selv, men det er mye morsommere å vinne mot god motstand.

Del 2 kommer plutselig, og da skal vi dele de to siste casene vi tok for oss.

Supporterseminaret 2017

Det skjedde i de dager, som det heter, at norsk fotballs «vanskeligste kunder» samlet seg i pampenes hjem på Ullevaal for å sosialisere og snakke om sine felles interesser. Kanskje har du hørt rykter om at din supporterklubbs leder bruker å dra ned til Oslo i januar for å drikke øl med motstandersupporterne. Eller du har sett bilder av at vi hadde fotballpresidenten på besøk på seminaret og lurer på hva i all verden han gjorde der. Det kan til og med hende at du har sett bilder fra noe vi kaller gruppeoppgave, men som tilsynelatende går ut på å få deltakerne til å sitte å surfe på hver sin smarttelefon eller ipad.

Og da tenker du kanskje; hvilken nytte har det at min supporterklubb sender noen til disse greiene?

Så det har vi tenkt å forsøke å forklare deg nå. Her følger en oppsummering av NSAs supporterseminar, spesielt for deg som ikke var til stede. Og høyst sannsynlig til nytte for noen av deltakerne også, som ikke husker alt de har vært med på 🙂

Hva er supporterseminaret?

Supporternes hverdag er kompleks, har mange interessenter og mange fallgruver. Du som supporter er sterkere stilt dersom du kjenner omgivelsene, dine egne og andres rettigheter og kan ta til deg tips fra supporterverdenen om hvordan vi driver, hva vi gjør riktig og hva vi ikke gjør fullt så riktig.

NSA arrangerer derfor hvert år et seminar med fokus på ulike tema som er relevant for supportere. Seminaret er åpent for alle, slik at hvem som helst med interesse for supporternorge kan melde seg på – supporterklubber som ikke er medlemmer i NSA (ennå!), en enkel og selvstendig supporter, ultrasgrupperinger og så videre. NSA kan imidlertid kun kompensere reise for medlemmer. NSA dekker reise for inntil to personer fra hver supporterklubb.

I år ble dette seminaret holdt i NTFs lokaler på Ullevaal den siste helga i januar.

Årsmøtet

Vi starter alltid seminaret med den formelle biten. Årsmøtet er for medlemsklubbene i NSA og fungerer som et vanlig årsmøte i en hvilken som helst supporterklubb.

Årets årsmøte forløp uten noe større drama, men noe diskusjon ble det likevel rundt enkelte punkter. Størst diskusjon var det rundt handlingsplanen vår for neste år, og medlemmene bestemte at NSA skal holde oppe fokuset på kampen for pyro på tribunene. Det ble også lagt klare føringer fra årsmøtet om at kampen for best mulig vilkår for SK-rollen i Norge er viktig å kjempe.

På slutten av årsmøtet var det valg av nye tillitspersoner. Her gikk alle innstillinger fra styre og valgkomite gjennom. Det betyr blant annet at vi ønsker Anita Hansen fra Maakeberget velkommen som nytt styremedlem.

SD Europe – europeisk supportersamarbeid

Neste post på programmet var et foredrag fra Niamh O’Mahoney, som jobber for SD Europe. Dette er en organisasjon som ble offisielt stiftet mot slutten av 2016, men har eksistert og fungert som en avlegger av britiske SD i en del år.

Kort fortalt er SD Europe per i dag en europeisk organsiasjon for fotballsupportere, med nasjonale organisasjoner som NSA som medlemmer (og medstiftere). SD Europe har spesielt fokus på supportermedvirkning både gjennom eierskap i sin egen fotballklubb, arbeid opp mot nasjonale forbund og utvikling av supporterkoordinatorrollen.

Da medlemsklubbene og medlemslandene i SD Europe har totalt forskjellige utgangspunkt, så er også organisasjonen nødt til å jobbe på ulike måter for å hjelpe medlemmene sine. De er derfor interessert i å vite hvordan våre medlemmer måtte ønske å få hjelp. Hvis noen har ideer til saker, som SD Europe burde jobbe med er de derfor velkommen til å ta kontakt, enten direkte eller gjennom NSA.

Er du interessert i å lese mer om SD Europe kan du gjøre det her.

FOTO: NSA

Presentasjon av Eliteserien v/Leif Øverland (NTF)

Deretter fulgte en kjapp introduksjon til det nye Eliteserie-konseptet fra NTF sin side gjennom flotte bilder og flotte ord. Våre medlemmer tok ordet og valgte å utfordre NTF på saker som lå forbi de flotte ordene. Leif Øverland har derfor i etterkant av debatten som oppsto her lovet å se nærmere på nye løsninger for å få på plass en bedre ordning for SK-rollen til tross for budsjettmessige utfordringer.

FOTO: NSA

Hvorfor er det bare feite gamle gubber her? – Rekruttering, utfordringer ved undergrupper

Etter å ha sittet i ro i salen, og stort sett tatt i mot informasjon fra scenen så langt, så var det tid for deltakerne til å dele seg inn i grupper og diskutere seg i mellom. Vi kommer nærmere tilbake til denne økta gjennom en egen sak senere, men her hadde vi laget fire ulike caser som deltakerne skulle finne løsninger på. Felles for dem alle var at de handlet om reelle situasjoner som flere av våre medlemsklubber har vært gjennom eller står midt oppe i akkurat nå. Nemlig utfordringene som oppstår ved at en del av de etablerte klubbene har fått noen år på baken, og dermed har en del medlemmer som har vært med lenge og en etablert kultur.

Det som er utfordringen med denne situasjonen er at mange av medlemmene som har vært med lenge når en alder der livssituasjonen fører til at man ikke har like mye tid til supportermiljøet. Skal ikke supporterklubben dø ut da, må man rekruttere yngre krefter som ikke nødvendigvis har det samme synet på hva som er god supporterkultur.

De fleste gruppene kom godt i gang og fikk skrevet ned mye med en gang under denne økta, så forhåpentligvis var det noen som plukket opp noen tips for best mulig håndtering av utfordringer med rekruttering. Vi kommer som sagt til å komme med en egen sak rundt svarene på denne oppgaven.

FOTO: NSA

FOTO: NSA

EUREKA! Du stiller spørsmål og toppene svarer. Vi krydrer det litt og tar med Josimar.

>

Det siste faglige punktet på programmet på lørdag var en god gammeldags spørretime. Men deltakerne var ikke hvem som helst. Vi hadde invitert fotballpresident Terje Svendsen på scenen sammen med Leif Øverland fra NTF. For å sikre gode kritiske spørsmål hadde vi også invitert Lars Johnsen fra Josimar.

Men vi hadde ikke trengt å invitere eksterne parter for å få i gang gode spørsmål, for her imponerte seminardeltakerne med sin taletrang og lista over ventende innlegg var lang i hele totimersøkta.

NFF og NTF ble utfordret på en rekke temaer som etikk og moral i internasjonal fotball, bedre kår for norsk kvinnefotball, ståa for det norske herrelandslaget, kamptidspunkter og konsekvensene det har for supportere, samarbeidet mellom supportere og NFF, og ikke minst mulighetene for å utvikle supporterkulturen i Norge. For å sitere fotballpresidenten; «Hvorfor er det egentlig ikke lov for bortesupportere å søke om å benytte pyro?»

Hadde ikke deltakerne vært avhengig av å rekke et fly hjem, så kunne fort denne økta vært kjørt lengre. For det var ikke mangel på gode relevante spørsmål. NFF og NTF har notert seg mange gode innspill, og alle parter ønsker en enda tettere dialog om mange av disse temaene i tiden fremover. Vi i NSA-styret skal ta vår oppgave alvorlig med å sørge for at det ikke går i glemmeboka.

FOTO: NSA

«Nå blir dere grisefucka!»

Lørdag aften var det lagt opp til sosialisering. Vi har ikke mye å referere derfra, men øl, pizza og quiz får være fine stikkord. I alle fall fra den offisielle delen av sosialiseringen 🙂

Mange var i dermed noe mer slitne å se til da vi tok fatt på nok en faglig økt på søndag morgen. Her hadde vi igjen lagt opp til at man skulle jobbe i grupper.

Dere får høre mer fra oss om resultatet av denne også, men her var oppgaven å finlese hverandres vedtekter og rette fokus mot god drift av supporterklubbene. Supporterklubber er gjerne startet som kameratgjenger som støtter et felles lag, men mange ender opp som lønnsomme foreninger med mye penger på bok. Da er det viktig å ha fokus på god, trygg økonomisk drift også.

FOTO: NSA

FOTO: NSA

Vi importerer pyro!

Etter at vi hadde en oppsummering og evaluering av helga, så slapp vi til Gunnar Bentzen fra CFC i samspann med vår egen pyroguru Posse. Her ble det informert om utfordringer ved import av pyro, fokus på trygg fyring og hvilke retningslinjer som gjelder. Og så fikk vi se noen fete bilder og videoer 🙂

Vi avsluttet med det mange av dere har ventet på; muligheten til å bestille pyro fra NSA. Det har mange av dere allerede benyttet dere av, har dere det ikke så finnes muligheten her

FOTO: NSA

Deretter ble seminaret avsluttet for i år, og dermed er vi også kommet til slutten av dette referatet. Forhåpentligvis ble noen litt klokere på hva det går ut på, men det som er viktig for både oss og dere er at vi jobber videre med disse temaene. På den måten kan vi skape en bedre supporterkultur i Norge sammen. Så hvis noen gjerne vil høre mer om noen av disse temaene, så oppfordrer vi dere til å utfordre deres valgte representanter eller ta kontakt med oss i NSA-styret.