For supportere kan det være aktuelt å organisere seg om gruppen ser på seg selv, eller blir betraktet av andre, som noe mer og varig enn en løst sammensatt gjeng. Med et navn på supporterklubben, valgte personer i tillitsverv, adresse, telefon, registrering i Enhetsregisteret osv, kan det også være enklere å drifte organisasjonen og sørge for kontinuitet.

I Norge er det sterke tradisjoner for at slike grupper/klubber drives på demokratisk vis. Denne artikkelen føyer seg pent inn der. Årsmøtet er vanligvis organisasjonens øverste organ og avvikles én gang i året. Årsmøtet velger et styre som er ansvarlig for driften av supporterklubben mellom årsmøtene. Styrets drift er forankret i årsmøtets vedtak, og skrevne lover og regler. Disse lover og regler kalles vedtekter, lover eller statutter.

Vedtekter beskriver hva formålet til organisasjonen er, hvordan den er bygget opp, hvordan den drives, samt hvordan den kan oppløses. Vedtektene tolkes av styret mellom årsmøtene. Om supporterklubben har en kontrollkomité er det naturlig at den konsulteres. Ellers er det årsmøtet som bestemmer tolkningen av vedtektene.

Vedtektene må ses i sammenheng med hvilke forhold de skal regulere. En liten supporterklubb kan klare seg med enklere vedtekter enn en større med mer omfattende forhold å regulere. De skrevne lover og regler bør være så korte og oversiktlige som mulig, men likevel inkludere de forholdene som er viktigst. Forhold som bør avklares, men som vurderes som for omfattende til å inngå i vedtektene, kan reguleres i retningslinjer. Tolkning av vedtektene kan gjøres av Kontrollkomiteen – valgt av årsmøtet.

Artikkelen er et forslag om hvilke forhold vedtekter kan inneholde og regulere. Den kan brukes når vedtekter skal lages eller revideres og er en blanding refleksjoner og råd.

Navn

Alt innenfor Norges Lover er tillatt. Tenk gjerne kreativt. Det er mange «haugen», «berget» og så videre. Du har ditt lokale lag, ditt lokale sted med sitt fotavtrykk på denne jorda. Vær unik!

Stiftelsesdato

Om dato ikke er eksakt kjent, enten fordi det ikke var et tidfestet stiftelsesmøte eller kanskje fordi folk var drita og nesten ikke husker noe, kan man skrive årstall.

Besluttende organ

I god demokratisk ånd er supporterklubbens høyeste organ årsmøtet, og det ekstraordinære årsmøtet. Mellom årsmøtene er styret det øverste besluttende organet. Noen supporterklubber presiserer dette i vedtektene.

Organisatorisk tilknytning

Beskriver tilknytningen til moderklubben, og evt andre organisasjoner supporterklubben er medlem av (for eksempel Norsk Supporterallianse, Football Supporters Europe, Frivillighet Norge).

Formål og målgruppe

Det bør framkomme i vedtektene at målet er å støtte moderklubben. Da vil også supporterklubben ha status som frivillig, veldedig og allmennyttig organisasjon med de positive konsekvenser dette har for beregning av skatt og moms.

Utenomsportslige formål

Historiske årsaker eller andre forhold kan gjøre at noen ønsker å inkludere formuleringer om at rasisme/nazisme/vold og lignende ikke godtas av medlemmer, ikke er forenlig med supporterklubbens grunnholdninger og kan sanksjoneres.

Ofte blir det i paragrafen om formål også knyttet formuleringer som uavhengig, upolitisk og livssynsnøytral alt etter hva supporterklubben finner nødvendig for å forankre eget ståsted.

Noen formulerer spesifikt at det er stående, syngende supportere som primært er målgruppen, men dette kan være unødvendig ekskluderende.

Medlemmer

Presiser at dette kun kan være fysiske mennesker, slik at medlemsregisteret ikke må ryddes for marsvin og katter med jevne mellomrom. Samtidig kan jo dette være en grei ekstrainntekt, men da kan det kanskje være lurt å sette opp denne muligheten på andre måter, som for eksempel en tifo-innsamling eller lignende.

upporterklubben kan ha ulike medlemskapsformer (enkeltmedlemmer, barn/voksne, familiemedlemskap, bedriftsmedlemskap, livstidsmedlemskap). Det bør presiseres hvilke rettigheter og plikter de ulike typene medlemskap gir noe som kan være et nyttig redskap ved fordeling av knapphetsgoder (billetter til cupfinalen).

Skillet mellom barn og voksne i denne sammenheng blir utvetydig om det presiseres at de er voksne det året de fyller 16/18 år.

Medlemsstatus

Status som medlem får en normalt når kontingenten er betalt. Om kontingentperioden ikke følger kalenderåret bør dette presiseres. For eksempel at alle medlemskap innbetalt etter 1. oktober er gyldige sesongen etter.

Det bør spesifiseres at utmeldelse må skje skriftlig til styret i supporterklubben og at betalt kontingent ikke refunderes.

Innmelding bør kunne avslås av styret, men retningslinjen om så skulle skje, bør være kjent.

Om noen unnlater å betale sitt medlemskap må medlemskapets rettigheter og plikter opphøre på et tidspunkt, og dette bør være kjent. For eksempel:

Kontingenten vedtas av årsmøtet, mens kontingentperioden kan bestemmes av styret. Noen supporterklubber har vedtektsfestet at styret kan regulere kontingenten innen visse rammer.

Medlemmers plikter og rettigheter

Medlemmene har møte- og stemmerett på årsmøtet og er valgbare til verv i supporterklubben.

Medlemmer har rett til informasjon og innsyn i driften av supporterklubben og skal gå foran ikke-medlemmer i alle forhold i regi av supporterklubben, for eksempel tildeling av billetter til arrangementer som cupfinale.

Det bør muligens presiseres at supporterklubbens medlemmer plikter å forholde seg til gjeldende retningslinjer ved kamparrangement og andre sammenhenger som reguleres av norsk lov eller supporterklubbens retningslinjer. Om klubb eller supporterklubb straffes pga handlinger utført av supporterklubbens medlemmer, ønsker noen å ha mulighet til å sanksjonere vedkommende. Dette bør i tilfelle angis i vedtektene.

Utestengelse

Styret bør ha mulighet til å utestenge (suspendere/ekskludere) medlemmer. Detaljer rundt dette må presiseres i vedtektene hvor spesielt type flertall som kreves må tydeliggjøres. Det bør være mulighet for den det gjelder å uttale seg før styret fatter vedtak. Årsmøtet kan være en ankeinstans om dette er ønskelig.

Styret

Detaljer rundt styrets drift kan beskrives i vedtektene, f.eks. hvem som skal innkalle til styremøter, når styret er vedtaksdyktig, hyppighet på styremøter, at protokoll skal føres, samt hvilke prosedyrer som gjelder ved stemmelikhet i styret.

Styrets organisering kan inngå i vedtektene. Enten kan styret konstituere seg selv, eller så kan årsmøtet velge personer til definerte oppgaver. Enkelte har også som prinsipp at en leder velges, mens de andre styremedlemmene konstitueres av styret.

Styret bør ha mulighet til å opprette undergrupper ved behov, evt med eget styre og budsjett. Driften av disse må skje under samme rammer som styrets drift for øvrig (handlingsplan og budsjett). Styret kan ikke delegere sluttansvar. Undergruppene kan ha møte- og talerett på styremøtene.

Styret bør ha muligheten til å utestenge styremedlemmer. En slik avgjørelse kun kan tas med kvalifisert flertall (en på forhånd bestemt majoritet – ofte 2/3) i styret.

Det bør presiseres i vedtektene om det skal innkalles til ekstraordinært årsmøte når en bestemt andel av de valgte styremedlemmene og deres vararepresentanter er utstengt eller har trukket seg.

Årsmøtet

Årsmøteperioden varierer fra klubb til klubb, men perioden bør spesifiseres i vedtektene. For enkelthets skyld kan regnskapsperioden følge kalenderåret og årsmøtet avholdes etter 31. desember, men før seriestart, slik at regnskapet kan følge kalenderåret.

Fristen for innkalling til årsmøtet må angis i vedtektene i tillegg til detaljer om hvordan dette skal skje (for eksempel på egne websider). Innkallingen til årsmøtet skal inneholde tid og sted.

Videre må fristen for innsending av forslag og vedtektsendringer presiseres i tillegg godkjent framgangsmåte (vanligvis vil e-post være tilstrekkelig).

Til sist bør det vurderes om vedtektene skal inneholde en frist for når årsmøtepapirene skal gjøres tilgjengelig og hva de skal inneholde (for eksempel årsberetning, regnskap, revisors og kontrollkomiteens beretning, kontingentforslag og andre innkomne forslag, forslag til handlingsplan og budsjett, forslag om vedtektsendringer samt valgkomiteens innstilling og styrets forslag til ny valgkomité).

Årsmøtets gang

Et eksempel på årsmøtets gang følger under. Det kan være lurt å inkludere dette i supporterklubbens vedtekter.

1. Godkjenning av fremmøtte medlemmer
2. Godkjenning av innkalling
3. Godkjenning av saksliste
4. Valg av ordstyrer, referent og underskrivere av referat
5. Utnevne tellekorps
6. Behandling av styrets årsberetning
7. Behandling av regnskap
8. Revisors og kontrollkomiteens betraktning
9. Fastsettelse av neste års kontigenter
10. Behandling av innkommende forslag
11. Behandling av handlingsplan
12. Behandling av budsjett
13. Vedtektsendringer
14. Valg
    • 5-7 styremedlemmer og eventuelle varamedlemmer
    • Revisor(er)
    • Kontrollkomité
    • Valgkomité

Stemmedyktighet

En slipper mye tvilsom stemmegivning om det kun godkjennes personlig oppmøte. Det bør derfor angis at medlemmer ikke kan avgi stemme pr fullmakt. Har store deler av medlemsmassen bosatt seg andre steder i landet må dette muligens revurderes. Gode løsninger som ivaretar medlemmenes interesser, selv om de bor langt borte, og samtidig sikrer det grunnleggende demokratiske prinsippet at hvert medlem kun har en stemme, kan være vanskelig å finne.

Avstemming

Avgjøres vanlig av vanlig flertall. Skjer ved håndsopprekning. Avgjørelse om skriftlige avstemninger kan vedtas av de frammøtte.

Valg

Avgjøres vanlig av vanlig flertall. Kun betalende medlemmer som ikke er utestengt er valgbare til verv. Valg av personer bør foregå skriftlig om det er flere kandidater eller om dette blir forlangt av de fremmøtte. Alt annet avgjøres ved håndsopprekning.

Noen supporterklubber legger inn en klausul om at gyldig medlemskap må ha vart et bestemt tidsrom før medlemmene er valgbare, for eksempel tre måneder. Det kan være gunstig å presisere om forslag til øvrige styrekandidater skal sendes inn skriftlig innen et bestemt tidspunkt før årsmøtet. I så fall må valgkomiteens innstilling komme ut så tidlig at forslag til motkandidater rekker innsendelsesfristen.

Valgperioden må presiseres. Det vanlige er alternerende toårige perioder for styremedlemmer og ettårige perioder for øvrige verv.

Vedtektsendringer

Bør kun vedtas med kvalifisert flertall (2/3 flertall)

Ekstraordinært årsmøte

Styret kan innkalle til ekstraordinært årsmøte. Ekstraordinært årsmøte innkalles gjerne med samme frister som ordinært årsmøte og behandler kun saken/sakene det er innkalt for.

Styret bør kalle inn til ekstraordinært årsmøte om en viss andel (for eksempel ¼) eller at absolutt antall av medlemmene krever det. I små og mellomstore supporterklubber opp til for eksempel 500 medlemmer, er det muligens nyttig at det må en bestemt andel til. I større supporterklubber bør det være kanskje være et absolutt antall medlemmer som krever dette. Kravet bør framsettes skriftlig med reelle underskrifter.

Oppløsning av supporterklubben

Klargjør hvor eventuelle resterende ressurser havner. For eksempel at pengene går til ungdomsavdelingen i moderklubben.

Oppløsningen bør skje ved kvalifisert flertall på årsmøte. Et kvalifisert flertall er et på forhånd bestemt flertall, for eksempel 2/3 av de avgitte stemmer. For å forebygge kuppliknende forhold sikrer noen seg med at en slik avgjørelse kun er gyldig ved at den vedtas på to påfølgende årsmøter (ekstraordinære årsmøter) med minst et halvt års mellomrom.

Æresmedlemskap

Det bør vurderes om æresmedlemskap, eller utnevnelser av samme betydning (livsvarig medlem osv), kun skal gis av årsmøtet. Vår erfaring er at styret kan settes under sterkt press om de sitter med muligheten til å utnevne æresmedlemmer. Forslag til æresmedlemskap bør fremmes med samme frist som øvrige forslag til årsmøtet. Det anbefales også at styret i vedtektene gis muligheten til å frata noen æresmedlemskapet om spesielle forhold skulle inntreffe.

Datér vedtektene og angi sist endringer

For å unngå pinlige situasjoner hvor det foreligger flere versjoner av de samme vedtektene, er det nyttig å angi når vedtektene er laget (første gang), og når siste endringer er gjort.

Norsk Supporterallianse (NSA) er en interesseorganisasjon for norske supporterklubber som støtter norske lag. En av våre viktigste oppgaver er å jobbe for norsk supporterkultur. I denne artikkelen diskuterer vi noen forhold en kan tenke gjennom når supportermiljøet organiserer seg og blir en supporterklubb.

Innledning

For å være veldig tydelig på det med en gang – selvsagt må ikke et supportermiljø bli en supporterklubb. Mange synes det akkurat passe å la interessen strekke seg til å møte på stadion omtrent annenhver helg i sommerhalvåret uten å tenke noe lenger enn som så. Om en har ambisjoner om å bli noe mer varig og større enn en vennegjeng, kan det dog være et alternativ å organisere seg.

Og tar en seg først bryet med å organisere seg må det være for å gjøre det NSA mener alltid må være supportermiljøet/-klubbens hovedoppgave: Nemlig å støtte laget fra tribunen. Både på hjemme- og bortebane.

Hva betyr det å være supporter?

Hva det betyr å være supporter er et omdiskutert tema. Her er vårt innspill: Det å være supporter betyr i hovedsak å støtte laget fra tribunen med rop, sanger, flagg, banner og annen tifo på både hjemme- og bortebane. Ved å være synlige og hørbare fra tribunen bidrar supporterne til en bedre innsats på banen. Tror vi … Ved å engasjere seg på tribunen forlater en også en passiv tilskuerrolle til fordel for en aktiv supporterrolle.

Ingen organisasjon klarer dette uten at noen bidrar mer enn andre. Disse kan ikke kjøpes. Drivkraften må komme innenfra. Det betyr ikke at alle vet at de egentlig gløder, men det kan jo andre hjelpe dem til å oppdage. Noen sier at en god selger får folk til å erkjenne behov de egentlig ikke visste de hadde, og slik er det vel også her.

Oppstart

Selv på tribunen jobber en som et lag. For å skape et supportermiljø må en selvsagt være flere. Kjernen i miljøet trenger likevel ikke være så mange i starten. En stamme på tre til fem dedikerte personer kan være tilstrekkelig i starten med flere som henger seg på etter hvert. Utgangspunktet for enhver supporterklubb må være at noen faktisk føler såpass mye for stedet og klubben at de lar seg engasjere litt ekstra. Ofte er det er sportslige framganger som gjør at noen lar seg inspirere det lille ekstra som er nok for å komme i gang. Andre faktorer kan være besøk av Rosenborg og deres supportere i første runde i cupen, bilder fra tribunene i Bundesliga eller at en gruppe ungdommer har de samme interessene samtidig.

Identitet

Oppstart av et supportermiljø rundt egen klubb kan/bør ha utgangspunktet i noe lokalt, noe historisk, noe som er kjent blant flere og som forbindes med stedet og klubben. Dette gir et utgangspunkt for godvilje, markedsføring og rekruttering. Det er likevel det som skjer på tribunen som vil bestemme om supportermiljøet er levedyktig.

Ikke start med å lage navn, logo, vedtekter, regler og tribunereglement. Start med det essensielle – hvordan få mest mulig ut av støtten fra tribunen – hvordan synes og høres best mulig. Til slutt vil det være det en skaper på tribunen som bestemmer om miljøet er livskraftig, ikke kvaliteten på vedtektene. Først når interessen er på plass, kan det være greit med vedtekter og regler.

Når du gjør en fotballklubb til din er det ikke bare på grunn av trofésamlingen, spillerne eller historien. Det er også fordi du har funnet et sted du hører hjemme.

Dennis Bergkamp

Sanger og rop

Supportere forbindes ofte med sang, farger og engasjement. Det er også det spillerne setter pris på.

Man synger både for å støtte de på banen, bidra til kampatmosfæren og for å markere seg selv. Sangene/ropene bør være enkle, lette å lære og mulig å avlevere med høyt volum. Estetikeren i oss anbefaler alle å unngå de verste nødrimene (best – fest, hjerte – smerte) når tekster skal lages, men bruk for all del melodier som er kjente fra før. Engelske chants kan være et greit sted å hente inspirasjon. Sangene/ropene bør ikke ha en tekst eller budskap som er for kontroversielt. Forhold og formuleringer som er rasende morsomt for vennegjengen når teksten prøves ut på puben før kampen, kan falle gjennom når de luftes på stadion. Ytringer fra tribunen som sneier innom forhold som vold, etnisk opprinnelse, funksjonshemming, religion og tro, kjønn og seksuell orientering blir ofte oppfattet negativt av andre. Uansett hvor ironisk intensjonen egentlig er forsvinner ofte humoren i uttrykksformen. Selv om tribunen er et fristed på mange måter gjelder fortsatt alminnelig folkeskikk her også.

Bruk av instrumenter er valgfritt, men trommer og bruk av mikrofoner/høyttalere, selv diskret, er ikke alltid uproblematisk i norsk supportermiljø. Vi anbefaler ikke å tenke på hva andre mener, men at dere finner deres egen stil. Men ligg unna vuvuzelaer … 😉

Steget fra å være en vanlig tilhenger, til å åpne kjeften og rope/synge på kamp er høyt og det krever litt mot. NSAs anbefaling: Ikke bry dere! Faktum er at undersøkelser viser at god stemning på kamp er en viktig faktor for å lokke flere tilskuere på kamp, og få flest mulig av disse til å komme tilbake neste gang (Brustadrapporten). Dere trenger ikke være 100 stykker for å lage liv på kamp. I mange tilfeller kan fire-fem ivrige supportere være tilstrekkelig for å lage god stemning på stadion. I noen tilfeller holder det å være én (Steinberget). Ofte er det likevel greit å være 20-30 stykker. På den måten er man ikke avhengig av at alle møter opp hver gang.

Fra supportermiljø til supporterklubb

Et supportermiljø er ikke nødvendigvis en supporterklubb. I mange tilfeller kan en løs sammenslutning av dedikerte supportere som kjenner hverandre være tilstrekkelig i oppstarten. Supportermiljøet har ikke nødvendigvis behov for å bli noe større. Først når en opplever et behov for å organisere ting formelt kan det være riktig å stifte en supporterklubb.

For supporterklubben skjer det viktigste på tribunen når kampen spilles. Som supporterklubb er det likevel viktig å være synlig ut over dette. Start aktiv markedsføring av supporterklubben og rekrutter nye medlemmer så tidlig som mulig. Det er sjelden problem å få støtte fra klubb og lokalmiljø. Kontakt lokalavisen om det positive tiltaket som er satt i gang (unngå stigmatiserende omtale), ha stand i byen, kom i dialog med klubben, lag ei nettside og sist, men ikke minst: vær inkluderende overfor nye medlemmer. Selv om et supportermiljø i ekspansjon er tiltrekkende på outsidere, har en nystartet supporterklubb ikke råd til å være kresne.

Husk at en supporterklubb skal være positive støttespillere for klubben sin. Ved å være gode ambassadører for dere selv og klubben, vil omdømmet til supporterklubben øke. Dere vil da oppleve goodwill fra klubben, media og lokalsamfunnet. I tillegg vil sannsynligvis supporterklubben få flere nye medlemmer.

Oppslutning

Kritisk masse er et begrep som betyr at det må en viss mengde/masse til for at ting skal rulle og gå av seg selv. I supportersammenheng betyr det at det bør være en del mennesker før ildsjelene kan slakke av tempoet og ting går (litt mer) av seg selv. Desto flere, desto bedre. Små supportermiljøer er avhengige av ildsjeler, det er det ingen tvil om. Det er derfor viktig å rekruttere flest mulig medlemmer.

Markedsføring

Hvor mange medlemmer supporterklubben greier å rekruttere avhenger selvsagt av flere faktorer: Lagets sportslige suksess ut fra forutsetningene, tribuneforhold, imaget til supporterklubben osv. Det å være med i en supportergruppe er per definisjon ikke noe en gjør alene, men sammen med andre. Om det hele skal bli vellykket er en nødt til å gløde sammen med andre for å få det til. Det er en kunst å legge lista akkurat høyt nok, bruke kreftene riktig og si seg fornøyd med det som er godt nok forutsetningene tatt i betraktning.

Spill på lag

Noe vi i NSA selv har erfart er at vi er nødt til å være klovner i hverandres tivoli noen ganger. Selv om moderklubben har en i overkant sterk slagside til familiesegmentet, eller journalisten fra lokalavisen har en annen vinkling på saken enn deres, så har man fått vist seg og standpunktene sine. Dette kan gi nyvunnen respekt blant andre.

Fotball uten supportere er en fritidssyssel. Fotball med supportere blir hurtig en livsstil.

En eller annen smarting

Nettsider

Opprett eget domenenavn knyttet til navnet på supporterklubben, dens initialer og lignende. Hjemmesidene forenkler alt som har å gjøre med å få informasjon ut til medlemmene som i «hva skjer når?». I tillegg til å få informasjon ut til medlemmer og andre interesserte, bør nettsidene selvsagt inneholde en del standardinformasjon. Vi ønsker å understreke at nettsidene er et hjelpemiddel for supporterklubbens egentlige formål, nemlig å støtte laget fra tribunen på hjemmebane, og gjerne bortebane i tillegg.

Forum

Det er selvsagt gull å ha et forum hvor neste kamp, skaden på venstrebacken og det udugelige styret i moderklubben diskuteres. Dette er en berikelse. Vår erfaring er imidlertid at et åpent forum med anonymiserte brukere må moderes relativt tett for å unngå at diskusjonen sklir ut i usakligheter og trakassering. Vi anbefaler derfor innlegg kun lagt inn med brukernavn.

Sosiale medier

Facebook-side, Twitter-konto osv gjør det lett å få ut beskjeder.

Epostadresser

Styremedlemmene bør få egne e-postadresser knyttet opp til domenenavnet til klubben. Dette gjør det enklere å kontakte styremedlemmene og skiller deres private e-poster fra vervet i supporterklubben. Det gjør det også enkelt for administrator å fange opp e-post som sendes til domenet, men hvor styremedlemmet ikke lenger har et verv. Trolig rekker man 90% ved å kommunisere med omverdenen fra den digitale postkassa.

Møtested

Før/etter kampen

Av en eller annen grunn blir dette ofte en pub … Hvis mange i miljøet er under 18 år må dette naturlig nok være avklart med puben. Supportermiljøet skal vokse seg stort (i norsk sammenheng) før puben blir for liten…

Under kampen

Supportermiljøer/-klubber identifiseres ofte ut fra hvor de står på stadion. Fast plassering gir identitet og samhold. Noen stikkord for plassering – tenk på volum, synlighet og akustikk.

Borteturer

Det er ofte bortekampene som gjør organisering nødvendig. Mens ting ofte går av seg selv på hjemmekamp er det aldri slik på borteturer. Om en ønsker å reise flere enn det noen biler rommer, er buss et alternativ. Skal en leie buss, markedsføre turen, ta inn penger, avtale med arrangørklubb om inngangsprosedyrer og plassering osv, vokser behovet for grundigere organisering fram om det hele skal bli vellykket.

I slike sammenhenger er det også mulig at grenser for akseptabel atferd/opptreden må settes. Supportermiljøer trekker til seg outsidere. Om supportergruppa umiddelbart får rykte som fyllebøtter og bråkmakere er det vanskelig å få aksept (og fordeler) i klubben. De kan også bli vanskelig å rekruttere nye medlemmer. Et relativt greit sted å sette en grense er NSAs dokument om ”Supporterskikk”, som er et forsøk på å sette en grense uten å bli altfor moralsk.

På den annen side kan det selvsagt være gunstig å ha et noe rufsete rykte pga kulhetsfaktoren. Mange supportermiljøer har heller ingen ønsker om å vokse seg større enn at alle kjenner alle.

Er det en organisert supportertur i Tippeligaen/1. divisjon, må supporterkoordinatoren, evt en delegat fra fotballklubben, være med.

Kontakt med klubb og spillere

Det er vår oppfatning at supporterklubben bør være uavhengig. Vi tror det er mest gunstig for alle parter. Det gir hverandre gjensidig handlingsfrihet og en har mulighet for benektelse. Samtidig gjør et godt samarbeid mellom moderklubben og supporterklubben livet enklere. En kan ofte ha felles interesser i å samkjøre borteturer, innkjøp av supporterutstyr, sosial avslutning etter serieavslutning og diverse underveis. Husk alltid skriftlige avtaler. Historien har vist at det ikke alltid er like viktig å overholde avtalene som er gjort. Vi anbefaler å lage samarbeidsavtaler (fan charters).

I en fotballklubb er det en treenighet – spillerne, treneren og supporterne.

Bill Shankly

Ambisjonsnivå

Sliter klubben nedover i divisjonene vil en, for eksempel, aldri få samme trøkk på stadion som Klanen får til på Ullevaal. Å stå på et forblåst stadion langt utenfor allfarvei – under åpen himmel og med nedbørsrekord – stimulerer ikke interessen. Derfor kan nye krav til stadion og kamparrangement nedover i divisjonene også være gunstig på sikt for supporterklubbene, fordi fasilitetene blir bedre.

Kontinuitet

Når ildsjelene er borte blir det vanskelig å fortsette. En viss hjelp kan det likevel være at de som skal overta kommer til et noenlunde dekket bord – med frisk økonomi og nedskrevne rutiner.

Supporterutstyr

Om økonomien tillater det bør supporterartikler skaffes til veie. Dette kan være skjerf, t-skjorter og flagg. Supporterutstyr kan skaffes i lave kvanta for eksempel hos: … eller hos lokale trykkerier som kan gi dere tilbud på lavt kvanta til gunstige priser. Mulig fotballklubben bruker et trykkeri lokalt, som også vil gi supportergjengen rabatter.

Årsmøte/generalforsamling

På årsmøtet legges retningslinjene for resten av året. Da framlegges årsmelding for foregående år, regnskap, budsjett og handlingsplan for det kommende året. I tillegg avholdes det valg av styret. På årsmøtet bestemmes også vedtektene og evt vedtektsendringer senere. Vedtekter: Det er supporterklubbens regler. Disse må inngå i stiftelsesdokumentet.

Brønnøysundregisteret

Har dere ambisjoner for supporterklubben er det like greit å registrere seg i Enhetsregisteret og få et organisasjonsnummer. Fyll ut skjemaet nøyaktig og ha alle relevante opplysninger fra årsmøtet og vedtektene med: http://www.brreg.no/registrering/elreg_ny_enhet.html

Bankkonti

For å få bankkonto må supporterklubben må banken få: Referatet fra styremøtet der det har blitt bestemt hvilken bank som skal brukes, i tillegg til stiftelsesdokumentet og organisasjonsnummeret.

Økonomi

Gjør det oversiktlig med en gang. Sponsorer er kan være greie å ha, om man ikke klarer å drive kun på medlemskontigenter. Desto mindre krav sponsorene stiller, desto bedre er det. Det har vært tilfeller der en gitt supporterklubb lovte å holde et reklamebanner mot penger. Det gir ikke formelle reaksjoner fra NSA, men det kan være alle andre ler av dere. Det handler jo om integritet også…

Tifo

Tifo-bruk lager en spesiell ramme rundt kampen og gir ekstra liv: Mosaikk-tifo, bannerbruk, flagg, pyro osv. Du kan lese en utvidet artikkel om tifo og pyro her.

Fanzine

Supporterklubben kan lage et hefte som dreier seg om klubben, supportere, sanger, klubb osv. Første gang man gir ut et slikt blad, kan man søke om støtte hos NSA.

Webside supporterklubb: www.bataljonen.no
Webside klubb: www.brann.no

Webside supporterklubb: www.menigheden.no
Webside klubb: www.ikstart.no