svsporngames.com wish4book.com Supporterhåndboka – Side 5 – NSA

Den økonomiske aktiviteten i en supporterklubb er vanligvis ikke av en slik størrelse eller art at det offentlige krever regnskap og innrapportering til Brønnøysundregisteret. De aller fleste supporterklubber vil likevel føle seg forpliktet til å presentere en oversikt som viser medlemmene hvordan pengene er brukt. Dette er som regel også forankret i supporterklubbens vedtekter. Et regnskap er en alternativ årsberetning hvor aktiviteten i supporterklubben telles i kroner og ører. Regnskapet skal gi oss informasjon om hvordan den økonomiske utviklingen er målt mot budsjettet og handlingsplanen. Mens målet til en bedrift er overskudd er målet for en supporterklubb å gi best mulig støtte til moderklubben. Felles er at det ønskes en best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Det finnes en uendelighet av bøker som handler om å føre regnskap. Dette skal ikke dreie seg om de tekniske sidene ved dette, men om hva som er viktig for de som driver med penger og tall i supporterklubben. En trenger ikke formell regnskapsutdanning for å føre regnskapet i en frivillig organisasjon med mindre supporterklubben driver butikk, pub eller har et slikt volum av salg av varer/tjenester at skatte- og momsregler utløser krav fra det offentlige.

Den som skal føre regnskapet trenger altså ikke ha formelle kvalifikasjoner, men noen egenskaper kan det være greit å ha – noe også valgkomiteen bør være klar over. Den/de som er ansvarlige for økonomistyring bør være noen med evne til å følge rutiner og sørge for at jobben blir gjort som den skal. Det å være nøye og pliktoppfyllende passer altså godt overens med et slikt verv.

Dersom supporterklubben velger å ha en regnskapsfører må en være klar over at denne gjerne fører tallene etter Norsk Standard som er tilrettelagt skattemyndighetene og totalt verdiløs for supporterklubbene. Supporterklubben må da uansett lage sin egen kontoplan som gir mening for styret og medlemmene. Selv med regnskapsfører trengs det uansett kasserer som sørger for at regninger blir betalt, som passer på at rutiner blir utarbeidet og fulgt og sørger for alle bilag, bankutskrifter og så videre kommer regnskapsfører i hende. Se her for kasserers oppgaver.

Regnskapet deles opp i kontoer som medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo og så videre. Posteringer/transaksjoner (enten inntekter og utgifter) sorteres inn under kontoene. Det bør være kjent hvordan kontoene brukes slik at en type postering kun registreres under én konto. Kontoene bør derfor i størst mulig grad være gjensidig utelukkende og det gjør ingenting om det gjøres kjent hva som posteres hvor.

En konto kan for eksempel være ”medlemskap” hvor inntekter og utgifter knyttet til medlemskap (for eksempel vil medlemskontingenten og trykkingen av logoen til en sponsor kunne gi inntekter knyttet til dette mens det på utgiftssiden knyttes kostnader til innkjøp av blanke medlemskort og trykking av disse). Medlemskap er for øvrig den kontoen med utvilsomt flest posteringer på inntektssiden. Den som skal føre regnskapet tilgis dersom kun en sum månedlig føres inn her – totalsummen av innmeldingene i løpet av måneden.

En konto er altså en oppstilling med to sider – inntekter og utgifter. En kontoplan er en oversikt over hvilke kontoer supporterklubben bruker (altså medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo med mer). Hver supporterklubb står fritt til å velge hvilke kontoer de selv ønsker å bruke. Kontoplanen bør være såpass detaljert at en kan danne seg et bilde av aktiviteten i supporterklubben ved å lese regnskapet, men såpass generell at det ikke blir for mange kontoer og problemer med å danne seg et bilde av helheten.

Regnskapet bør føres regelmessig for oversiktens skyld. Visse rutiner bør finnes. Det kan være en idé at økonomiansvarlig presenter en regelmessig økonomioversikt (månedlig/hver annen måned) hvor inntekter og utgifter balanseres opp mot saldo slik at en vet en har oversikt på alle inn- og utbetalinger som har foregått over konto. Oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen muliggjør korrigerende tiltak før det for sent. Krev om regelmessig oppdatering av regnskapet sikrer en også mot at bilagene fortløpende blir lagt i en plastikkpose og ikke ser dagens lys før kvelden før årsmøtet. Da blir kontoen for ”diverse” lett ganske stor…

Nesten alle supporterklubber har eiendeler og noen har varelager. En oversikt over dette bør foreligge og oppdateres regelmessig – minst en gang årlig. Denne lista kan for eksempel inneholde eiendeler over en viss verdi (1000,-?). Den kan gjerne presenteres på årsmøtet sammen med årsregnskapet, muligens med et anslag over antatt verdi, og inngå i balansekontoen. (balansekontoen viser alle supporterklubbens eiendeler (også pengene i banken og kontantkassa) og hvordan disse er finansiert ved egenkapital og/eller gjeld. Eiendeler = gjeld + egenkapital. Dersom supporterklubben ikke har gjeld vil alt være egenkapital.) Husk nå for all del å skrive ned verdien av varelageret – utgiftsfør gjerne alt i samme år som lageret ble kjøpt inn. Eier supporterklubben større eiendeler bør disse også avskrives slik at eiendelene ikke gir et feilaktig bilde av den økonomiske situasjonen. Generelt gjelder det at eiendeler nedskrives over den levetiden de antas å ha. Vår anbefaling er tre år for datautstyr, fem år for møbler, kontorutstyr, etc, og et år for større tifo-investeringer av varig verdi (Flaggstenger, etc). Ved nedskriving reduseres verdien på eiendelene i balansen, mens nedskrivingen føres som en kostnad i regnskapet.

Alle posteringer i regnskapet bør inn på bankkonto fortest mulig. Kontantkassa bør være minst mulig, både fordi det er vanskelig å holde oversikt og fordi en kontantkasse er en stor fristelse for de lett påvirkelige av oss.

Det som er interessant er de reelle størrelser i regnskapet. Det betyr at dersom en tar penger fra kontantsalg av for eksempel CDer eller medlemskontingent og bruker dette til å betale de som har stått på stand må dette komme til syne i regnskapet. Dersom beløpet bare trekkes fra inntektene blir flere forhold påvirket. Inntektssiden stemmer ikke lenger og kostnadene som standen medfører kommer ikke til syne. De reelle tall i regnskapets blir underrapportert. Regnskapet føres ikke for at myndighetene skal se hva vi holder på med, men vi har en forpliktelse overfor medlemmene at de reelle tallene kommer til syne. Det er også en fordel at en bruker reelle tall i regnskapet når videre drift skal planlegges og budsjettet lages.

Vanligvis følger regnskapet kalenderåret. Supporterklubbene gjør selvsagt som de vil, men det enkleste er selvsagt å gjøre opp regnskapet ved årsskiftet fordi en da drar nytte av bankenes oppsummeringer i forhold til renter og gebyrer. Dersom årsmøtet arrangeres tett etter sesongavslutningen blir dette annerledes og regnskapsåret går for eksempel fra 1. november år til 31. oktober neste år.

I årsregnskapet vises resultatkontoen hvor alle inntekter og utgifter i perioden slås sammen og enten gir et over- eller underskudd. Dette over- eller underskuddet slås sammen med hva supporterklubben har stående i banken fra før av, kontantkassa og verdien av eiendelene/varelageret. Trekker en fra eventuell gjeld får en da egenkapitalen.

Styrets forslag til årsregnskap bør foreligge i god tid før årsmøtet slik at dette kan sendes ut sammen med øvrige årsmøtepapirer og slik at revisorer/kontrollkomité kan gjennomgå regnskapet og skrive sine beretninger. Regnskapet bør også foreligge i god tid fordi styret i supporterklubben da kan bruke dette i arbeidet med neste års budsjett.

Noen supporterklubber er involvert i butikkdrift (for eksempel pubdrift, supportershop, investeringselskap…). Dette kan trekkes ut av supporterklubbens regnskap ved at butikkdriften organiseres i egne selskaper. På den måten står butikkdriften på egne bein og supporterklubben unngår å stå ansvarlig dersom økonomiske problemer oppstår i butikken.

Fotballsupportere er en del av en muntlig kultur hvor ikke alt bestandig går etter boka og dette kan i noen grad gjenspeiles i måten man forholder seg til penger på. Tradisjonelt har ikke alle leverandører beregnet seg skatt på pristilbudet de har gitt oss og vi har ikke sagt nei takk! Igjen, skattemyndighetene er på ingen måte dumme. Som alle andre, ikke minst vi selv, ynder å utbasunere er medlemstallene i supporterklubbene på vei opp. Det betyr mer aktivitet og større pengesummer inn/ut og vips kan noen lokale skattekontor fatte interesse. Vi blåser selvsagt i den moralske siden av saken. Som hovedregel er supporterklubber ideelle organisasjoner som ikke er skattepliktige. Driver supporterklubben kommersiell virksomhet av noen grad, vil det likevel kunne utløses skatteansvar for dette spesielt hvis dette er organisert som egne selskap.

Når det gjelder moms, inntrer det krav om å føre momsregnskap når omsetningen av momspliktige tjenester passerer 50.000 kroner. Medlemskap er ikke momspliktig, men det er alt annet av det supporterklubber gjør. Effektsalg, turer, fester, fanzinesalg, etc er alt momspliktig. Fordelen med å være momspliktig er at man også får igjen moms på det man kjøper. Ulempen er at det er noe papirarbeid som må gjøres annenhver måned. Se positivt på det: Skal man levere momsoppgave kreves det at regnskapet faktisk er oppdatert i forbindelse med dette. Vær nøye med å levere oppgavene i tide og gjør det på en ryddig måte.

Vi har laget et forslag til hvordan regnskapsark kan bygges opp. Kontoplanen er laget slik at den gir nyttig informasjon om driften av supporterklubben. Ark 1 er inntekter, ark 2 er utgifter og ark 3 brukes til kontroll slik at summene stemmer.

Artikkelforfatterne har ingen forestilling om at teksten dekker alt som er verdt å vite om emnet. Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Teksten endres fortløpende dersom dette er nødvendig.

Dokumentet opprettet dato: 12. februar 2006
Dokumentet sist revidert dato: 12. februar 2006

Akkurat som med regnskapet, er ingen supporterklubb nødt til å ha et budsjett. Like sikkert som en supporterklubb har vedtekter finnes det likevel også et punkt hvor det spesifiseres at årsmøtet skal behandle nettopp budsjettet. Budsjettet er handlingsplanen uttrykt i kroner. Det står sjelden noe krav til supporterklubben om å utarbeide en handlingsplan i vedtektene, men kravet om budsjett kan med fordel utløse noen tanker om driften i den kommende perioden. Den kommende perioden er for de fleste tiden fram til neste årsmøte. Budsjettet er altså en oversikt om hvordan supporterklubbens aktivitet i en framtidig tidsperiode år er tenkt finansiert. Tallene i seg selv betyr lite, men må ses i sammenheng med hvilke mål supporterklubben har tenkt å nå og knyttes opp til hvilke handlinger som er planlagt for å nå målene.

Et godt budsjett er avhengig av et godt regnskap. Selv om et budsjett ikke skal være en blåkopi av forrige års regnskap er det godt å planlegge med utgangspunkt i faste størrelser – nemlig inntektene og utgiftene i forrige periode. Det er blant annet derfor viktig at regnskap og budsjett følger samme kontoplan slik at disse kan sammenliknes. En konto er altså en oppstilling med to sider – inntekter og utgifter. En kontoplan er en oversikt over hvilke kontoer supporterklubben bruker (altså medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo med mer). Budsjettet skal altså settes opp med punkter som gir mening for supporterklubben, for eksempel som medlemskap, turer, administrasjon, web, renter/gebyr, arrangement, tifo og så videre.

Budsjettet har en inntektsside og en utgiftsside. Dersom det er penger i banken går det an å budsjettere med underskudd. Ellers er det velkjent at det ikke går an å bruke penger en ikke har, såframt supporterklubben ikke bruker muligheten som ligger i lån/kassakreditt. De pengene må imidlertid betales tilbake uansett, med renter. Budsjettering blir viktig i den forstand at den setter en ramme for aktivitet og kan bevisstgjøre en del valg som en ellers ikke har forutsetninger for å gjøre. ”Vi er nødt til å øke inntektene for å opprettholde det aktivitetsnivået vi ønsker”.

I virkeligheten er selvsagt ofte budsjettet venstrehåndsarbeid som gjøres kvelden før årsmøtet – i halvtimen etter at regnskapet er avsluttet. Et budsjett kan imidlertid brukes til mer enn en pliktpost på årsmøtet – nemlig som en rettesnor, som et signal om hva supporterklubben anser som viktig og hvordan den ser for seg det kommende året. Et gjennomarbeidet budsjett gir supporterklubben muligheten til å planlegge kommende aktiviteter med stor grad av ”presisjon” og muligheten til å avdekke svake punkter og forbedringsområder.

De fleste supporterklubber har det slik at mye av inntektene kommer på våren i form av medlemskontingent og sponsorbidrag. Det kan være smart å ha noen tanker om hvordan aktivitetene på høsten skal finansieres. Det kan da være en fordel å periodisere budsjettet slik at tallene blir mulig å sammenlikne. Medlemskontingenten er som regel den største inntektskilden. Dersom en vet at tre fjerdedeler av medlemskontingenten normalt sett er innbetalt innen utgangen av april (se på tallene fra fjorårets regnskap!) er det viktig å sammenholde dette med regnskapstallene fra samme tertial. Ved avvik er det da mulig å igangsette tiltak på et så tidlig tidspunkt at skipet kan snus.

Det er muligens noe kunstig å sette opp hva en skal tjene og hva en skal bruke i løpet av det kommende året. Et helt år er lang tid. Budsjettet er likevel en pekepinn hvordan en skal finansiere handlingsplanen og disse må stå i forhold til hverandre. Det må være rom for gode ideer, men det er nå engang slik at inntekter og utgifter må balansere. I tillegg til at en setter opp budsjett for hele året kan det være smart å sette opp budsjett for enkeltprosjekter. Dersom en skal ha større arrangementer kan det være smart å sette opp budsjett kun for dette for å få oversikten over hva arrangementet egentlig vil bety i kroner og øre. Det krever også at en skjenker gjennomføringen av arrangementet mer enn noen overfladiske tanker, også her med muligheter for å avsløre svake punkter og optimistiske anslag.

Artikkelforfatterne har ingen forestilling om at teksten dekker alt som er verdt å vite om emnet. Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Teksten endres fortløpende dersom dette er nødvendig.

Dokumentet opprettet dato: 12. februar 2006
Dokumentet sist revidert dato: 12. februar 2006

Arbeidet i valgkomiteen er viktig for supporterklubben. I en frivillig organisasjon med demokratiske valg, blir kvaliteten på arbeidet bestemt av kvaliteten på de tillitsvalgte. Og det er valgkomiteens oppgave å finne entusiastiske og dyktige kandidater. Tiden for årsmøtene nærmer seg. Her er noen råd og tips til valgkomiteene.
Valgkomiteen og dens arbeid

Hva er en valgkomité:
En valgkomité skal fremme forslag til årsmøtet om aktuelle kandidater til verv i supporterklubben. Valgkomiteen har en viktig oppgave og et stort ansvar for finne dyktige og entusiastiske kandidater og dermed legge grunnlaget for driften i supporterklubben. Komiteen velges selv av årsmøtet og svarer kun for dette.

Vervene som valgkomiteen skal finne kandidater til kan være styremedlemmer, revisorer, kontrollkomité, valgkomité og eventuelt representanter til andre råd/utvalg. Hvem som er på valg vil framgå av vedtekter og årsmøteprotokoll.

Det er en kjensgjerning at arbeidet i valgkomiteen som regel starter for sent. Det er derfor nyttig om det i valgkomiteens retningslinjer er spesifisert at den skal melde til styret senest 2-3 måneder før årsmøtet om at arbeidet er igangsatt. Valgkomiteen bør videre ha en leder med særskilt ansvar for å starte arbeidet. Starter arbeidet for sent blir ikke komiteens arbeid å finne riktig person til riktig verv, men å finne hvem som helst til hva som helst.

Valgkomiteen bør bestå av minst to, men helst flere personer. For at valgkomiteen skal utføre sin oppgave er kommunikasjon med det sittende styret viktig. Tilgang til vedtekter, årsmøteprotokoller, styremøtereferat, handlingsplaner, regnskapsoversikt og liknende gjør arbeidet enklere. Dersom det eksisterer ”arbeidsbeskrivelser”, årsplaner, oversikter over arbeidsoppgaver, kompetansematriser og så videre må disse stilles til valgkomiteens disposisjon.

I periodene mellom årsmøtene er det som regel styret selv som erstatter styremedlemmer og andre som av ulike årsaker ikke fullfører perioden. Styret kan i slike tilfeller gjerne involvere valgkomiteen, i det minste holde den informert.

Arbeidet i valgkomiteen er altså viktig for supporterklubben. I en frivillig organisasjon med demokratiske valg, blir kvaliteten på arbeidet bestemt av kvaliteten på de tillitsvalgte. Det er valgkomiteens oppgave å finne entusiastiske og dyktige kandidater.

Riktig person på riktig sted.
Det å finne de riktige personer til riktig verv er som å sette sammen et fotballag. I tillegg til motivasjon må kandidatene ha kompetanse som gjør vedkommende egnet for oppgaven. Styret og de ulike utvalgene må settes sammen av mennesker med egenskaper som utfyller hverandre i forhold til oppgavene. Styremedlemmer bør rekrutteres fra ulike miljøer for å sikre mangfold. Sammensetningen må ellers vurderes i forhold til alder, kjønn, kontinuitet, kompetanse og personlig egnethet. Ved siden av de som har ideer og er igangsettere må styret også bestå av noen med evne til å gjennomføre rutineoppgaver og holde den røde tråden.

Vedtektene, årsmøteprotokollen, og en oversikt over hvem som er på valg, klargjør omfanget av valgkomiteens arbeid. Som regel er det styremedlemmene valgkomiteen brukes mest tid på å finne. I noen supporterklubber konstituerer styret seg selv etter at det valgt, andre velger kandidater til bestemt verv. Uansett praksis bør valgkomiteen forholde seg til hvilke oppgaver som skal utføres – riktig person på rett sted. Her en kort oversikt over hvilke egenskaper kandidater til ulike verv kan ha:

§ En leder bør ha evne til strategisk tenkning, ha oversikt over hvilke oppgaver som skal utføres når og kunne delegere. Vedkommende skal også fungere som kaptein og bør derfor ha evnen til å få folk til å trekke sammen mot felles definert mål.

§ Talsmannen bør gjerne erfaring med media, evne til å ordlegge seg med vekselvis spissformuleringer og tåkelegging avhengig av omstendighetene.

§ Til oppgaver som økonomistyring og medlemskap trengs ikke nødvendigvis noen med revisorbakgrunn eller økonomisk utdanning, men noen som er stødige med et sunt forhold til andres penger og evne til å gjennomføre rutineoppgaver.

§ Andre utvalgsledere bør ha spesiell kjennskap og interesse for emnet. Uten motivasjon for å gjennomføre en oppgave blir som regel resultatet deretter. For vellykket resultat kreves handlekraft og evne til å ta ansvar på et begrenset område

Valgkomiteens arbeidsmåte:
Når valgkomiteen igangsetter arbeidet, i god tid før årsmøtet, gjøres en henvendelse til styremedlemmer, og andre i verv på valg, om hvordan de stiller seg til gjenvalg. Da oppnås en grov oversikt over omfanget av oppgaven.
En av oppgavene er å vurdere arbeidsinnsatsen til det sittende styret og andre som innehar verv. Dersom det finnes dokumenter (handlingsplan, målsettinger og annet) det er mulig å vurdere styrets arbeid ut fra, bør valgkomiteen ha tilgang til disse (eventuelt med taushetsplikt dersom dokumentene er ”følsomme”). Valgkomiteen bør ha uformelle samtaler med samtlige styremedlemmer, og personer i andre verv i supporterklubben, for å evaluere innsats og få deres tanker om hvordan arbeidet i supporterklubben har forløpt. Innholdet i samtalene er selvsagt fortrolige. Det kan også lønne seg å prate med ”vanlige” medlemmer i supporterklubben og høre hva de mener om styrets arbeid – både om hva som er bra og hva som kan gjøres annerledes og bedre.

Skal valgkomiteen gjøre jobben tilfredsstillende bør også nye kandidater vurderes i forkant av komiteens innstilling. En samtale med aktuelle kandidater på forhånd vil som regel vise om de innehar riktig motivasjon, kompetanse, holdninger og tid til oppgaven. Har vedkommende mange andre interesser, er i gang med husbygging, etablering av familie, oppstart av utdanning/videreutdanning er det store muligheter for det er vervet i supporterklubben som blir skadelidende når tiden kniper. Det bør også avklares om vedkommende har avklart sitt kandidatur med andre viktige instanser i livet (arbeidsgiver, samboer og så videre). Om mulig er det også nyttig å ta kontakt med ”referanser” – det vil si noen som har jobbet/sittet i styrer med vedkommende tidligere. Har aktuelle kandidater gjort en dårlig jobb i tilsvarende jobb/verv før er mulighetene store for at dette vil gjenta seg. I arbeidet med å finne riktige kandidater bør en unngå ukjente, men overdrevent positive og entusiastiske folk som dukker opp på puben og melder sin interesse.

Aktuelle kandidater må få vite hva de går til, de må ha kunnskap om supporterklubben, omfanget av arbeidsoppgavene og hvordan klubben har tenkt å utvikle seg videre. For å gjøre arbeidet enklere for valgkomiteen er det en fordel at oppgavene i supporterklubben er formulert relativt tydelig. Utfordringen er å finne den riktige pedagogiske innfallsvinkelen, men det er lettere å få ja dersom en spør direkte og formidler ærlig og konkret hva vervet medfører av arbeid, oppgaver og tidsbruk.

Det å sitte i et verv i en supporterklubb er frivillig arbeid. Det som kan få folk til å utføre oppgavene er at de føler vervet gir dem noe tilbake, at de har tid og at de opplever det meningsfylt. Respekter derfor at folk sier nei. Er vedkommende en ressursperson, noter navnet og spør eventuelt neste år – ting kan andre seg.

Årsmøtet
Ofte er det vedtektsfestet at valgkomiteens innstilling skal være klar slik at den kan sendes ut sammen med årsmøtepapirene. I virkeligheten presenteres ofte valgkomiteens innstilling på årsmøtet. Sittende styremedlemmer som har signalisert ønske om å være med videre, men som valgkomiteen ønsker å bytte ut, må få informasjon om dette før innstillingen foreligger.

Komiteen skal presentere sin innstilling på årsmøtet. Dersom innstillingen følger årsmøtepapirene er deler av manuskriptet gitt, men komiteen bør i tillegg presentere hvordan komiteen har jobbet og gi en slags kronologisk gjennomgang av hva som er gjort, I presentasjonen av kandidatene bør det begrunnes muntlig hvorfor kandidatene er innstilt. Dersom innstillingen først foreligger til årsmøtet bør innstillingen presenteres skriftlig i en eller annen form.

Valgkomiteens medlemmer velges av årsmøtet. Den bør bestå av folk med stort kontaktnett, organisatorisk erfaring og forståelse av betydningen av sitt verv. Det er naturlig å vurdere tidligere styremedlemmer til slike verv så lenge en er klar over at det å foreslå tidligere styremedlemmer til andre verv i supporterklubben ikke automatisk bidrar til fornyelse.

Artikkelforfatterne har ingen forestilling om at teksten dekker alt som er verdt å vite om emnet. Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Teksten endres fortløpende dersom dette er nødvendig.

Dokumentet opprettet dato: 27. oktober 2006
Dokumentet sist revidert dato: 27. oktober 2006

Råd og tips om hva en bør være oppmerksom på når egen klubb bygger nytt eller oppgraderer gammelt, har lenge vært et ønske fra flere medlemsklubber. Vi har gjort vårt beste, men mottar gjerne råd og tips om tillegg og endringer.

HUSKELISTE VED BYGGING AV STADION:

Supporternes interesser:

• Best mulig akustikk. Betydningen av ordet ”supporter” er velkjent og da bør den vokale støtten til laget sendes ut på banen og ikke bli borte andre steder. Et kvadratisk felt med (lavt) tak over er muligens en ideell løsning både for å støtte laget og for å få en opplevelse av egen lyd.
• Moderne fotballstadioner bygges med avanserte lydanlegg. Et poeng her er at lydkildene må kunne seksjoneres og lyden tilpasses de ulike feltene
• Best mulig plassering. De fleste vil ha et ønske om å stå på langsiden for å se best mulig mens andre vil stå bak mål. Her er det ingen fasitløsninger, men det er greit at supporterklubben blir enige internt før en går videre. Klubben vil vanligvis ikke uten videre gi slipp på ”gode” plasser på langsida. Supporterklubbens argumenter kan være:
• Supporterklubben er de beste kundene og ønskene må derfor tas hensyn til
• Ser bedre, følger kampen vokalt også når ballen er på motsatt banehalvdel
• Best mulig sikt. Det vil si uten forstyrrende søyler eller andre hindringer
• Mest mulig samlende felt uten mange oppganger og atskillelse i ulike seksjoner. Et meget viktig punkt er å unngå lave og lange felt samt etasjeløsninger og høydeforskjell mellom seksjonene. Da blir det vanskelig med samsynging.
• Ståplasser uten stoler. Om ikke dette er mulig – klarsignal for å stå på sitteplasser, eventuelt argumentere for kombiløsninger ala BayArena i Leverkusen hvor setene kan fjernes ved behov og mengden av bølgebrytere er tilstrekkelig til at plassene kan brukes både som sitte- og ståplasser.
• Muligheter for vekst
• Fotballsupportere er interessert i fotballopplevelser og da må stadionene bygges for dette. Det vil si nærhet til banen og gjerne bratte tribuner for intimitet. Noen utbyggere har kombiløsninger i tankene, men stadion må bygges for primæraktiviteten – fotball. Tiden for fotballstadioner med friidrettsbaner rundt (det vil si idrettsanlegg) er forbi.
• Fotballstadioner skal ikke bygges kun for supportere eller VIPer. Utbyggere bør legge til rette for at flest mulig grupper skal tilgodeses når stadion bygges (ikke glem handikappede med behov for rullestoler og assistenter). Da vil også klubben få flere bein å stå på når kamparrangementene skal markedsføres.

Felles interesser for hjemme- og bortesupportere:

• Plass for å henge opp banner
• Egne innganger
• Egne toaletter og kioskløsninger (hjemmefansen tåler å dele med resten av publikum) med såpass kapasitet at det er mulig å late vannet og kjøpe ei pølse i løpet av pausen.
• Inngangs- og utgangsområder med tilstrekkelig kapasitet slik at en faktisk kommer inn til kampstart selv om en kommer tett opp mot avspark
• Egne billettluker
• Supportergruppene skal være plassert slik at de ikke krysser hverandres felt eller har felles fasiliteter
De fleste av disse punktene dekkes av NFFs retningslinjer for arrangement og sikkerhet, men må overraskende ofte gjentas overfor klubbene.

Når skal vi tas med:

• Supporterne bør være med allerede i forprosjektet og gjennom hele utviklingsfasen frem til åpning
• Vi er representanter for framtidige kunder og mange har lang erfaring og mye kunnskap om hva som fungerer og ikke.
• Når spaden er stukket i jorda er mulighetene for endringer og påvirkning veldig begrenset
• Egne hensyn først, men tal også bortesupporternes sak

Hvem skal gjøre dette:

• Supporterklubben er den første og nærmeste til å være med på dette.
• NSA kan bistå ved behov, men ser helst at supporterklubben selv er spydspissen

Hvordan få innflytelse:

• Gå først tjenestevei, altså styret i supporterklubben til styret/daglig ledelse i klubben.
• Kontakt også samtidig arkitekt, utbygger og investor.
• Stadionutbygging innebærer masse penger og investorene vil at anlegget skal bli så optimalt som mulig.
• Det bør derfor være av interesse å få innspill fra kundene
• Vær kynisk, men konstruktiv

Tenk framover:

• Organisert fotballsupport i Norge er fortsatt bare i sin begynnelse
• Sportslig suksess gjør at flere vil være stående, syngende supportere
• Engasjerte, fargerike og hørbare fans øker verdien på produktet klubbene selger til sine sponsorer og kunder.

Artikkelforfatterne har ingen forestilling om at teksten dekker alt som er verdt å vite om emnet. Vi setter stor pris på kommentarer og innspill. Teksten endres fortløpende dersom dette er nødvendig.

Artikkelen er opprettet onsdag 4. oktober 2006.
Artikkelen er sist endret tirsdag 10. oktober 2006

Det er delte meninger om hva som er god supporterskikk. Dette har vært diskutert i NSA siden starten. Det er laget et forslag som mange synes er nyttig. Det er ikke “regler” man må følge for å være en del av NSA, men anbefalinger vi vet har vært ålreit.

Før kamp:
Ta kontakt med motstanders supporterklubb før kamp, avtal utesteder, plassering på tribune, evt. nachspiel og evt. fellesarrangementer (f. eks. fotballkamp mellom supportere før kamp). Møt opp i god tid før kampstart og gi laget ditt en god velkomst under oppvarmingen.

På kamp:
Du er på fotballkamp for å se fotball, ikke for å sette ny personlig rekord i promille. Din rolle som supporter er å støtte ditt lag – uansett. Konsentrer deg om å rope fram ditt lag, i medgang og motgang. Hetsing av egne spillere godtas ikke. Det er i motgang laget ditt trenger mest støtte! Hetsing av dommer og motstandere kan være morsomt, men glem aldri at du er der for å gi dine egne støtte. Uansett er utfall med rasistiske utsagn og voldstrusler ikke akseptabelt. Homohetsing, vitsing på folks handicap, familie osv. bør unngås. Unngå meningsløse provokasjoner som å gi andre supportere finger´n osv. Hetsing må ha et snev av saklighet og ta utgangspunkt i hva folk selv har valgt å være eller gjøre. All bruk av fysisk vold, spytting, kasting av ting på dommere, spillere, andre supportere eller tilskuere er uakseptabelt. Hvis noen av dine supportere gjør dette, få dem vekk fra tribunen.

Etter kampen:
Forlat ikke banen før kampen er slutt og ditt lags spillere har forlatt banen. Takk laget ditt for innsatsen, uansett kamputfall. Vær god vinner og la det tapende lags supportere i fred. Hvis dere taper, ikke gjør dere til de dårligste supporterne også ved å lage bråk på vei hjem.

Generelt:
Hold deg sammen med dine egne supportere, før, under og etter kampen, samt inn og ut av tribunen. Alle fotballsupportere har én ting felles: fotballinteressen. Uten supportere på andre lag forsvinner all moroa på tribunen og utenfor. En kamp er 2×45 minutter med “hat”. Ellers er vi venner, med helt ulik oppfatning av hvilket lag som er Norges beste og hvilket lag som har de beste supporterne. Norgesflagget skal ikke ligge på bakken, ei heller supporterflagg. Alt supporterutstyr, uansett lag skal behandles med respekt. Opplever du bråk eller unødige provokasjoner, si fra til din supporterklubb, som tar det opp med motstandernes supporterklubb. Hvis det ikke hjelper, bruk SupporterAlliansen.