Vi blir fortalt at flere klubber opplever at både styreleder og styremedlemmer blir oppringt av personer fra forbundet og presset for å endre standpunkt. I noen tilfeller blir resterende styremedlemmer ringt etter at styreleder har vært avvisende til å endre standpunkt. Dette er helt uakseptabelt.
Klubber må ikke delta på et obligatorisk intervju der de må forsvare standpunktet sitt, slik det blir hevdet.
Vi ber om at klubber som opplever denne typen press tar kontakt med oss. Diskresjon er naturligvis mulig om klubben ønsker dette. Vi ber også på det sterkeste Fotballforbundet om å stoppe disse svært udemokratiske metodene umiddelbart.
Fotballens verdier står på spill. Nå må vi avgjøre om det skal være handling bak ord, eller om det holder å sende et brev i ny og ne og håpe kritikerne slipper ut av fengsel før det blir pinlig.
Vi vet at flere klubber har blitt utsatt for et stort press den siste tiden, der det særlig har blitt lagt vekt på at breddeklubber vil lide kraftig økonomisk dersom de ikke stemmer slik fotballforbundet ønsker. Dette oppsummerer vi nedenfor.
Vi ser også at debatten nå blir forsøkt dreid i et spor der NFF omtaler seg selv som en del av løsningen, og hevder sin tilstedeværelse i Qatar vil ha positiv innflytelse på menneskerettighetene der.
Vi har forståelse for at hele debatten blir uoversiktlig, derfor har vi samlet opp noen nøkkelpunkter nedenfor som forhåpentligvis vil gi grunnlag for en veloverveid avgjørelse.
Det er sunt å tvile, reflektere og være djevelens advokat overfor seg selv når vi står overfor et valg som dette. Om man hele tiden går rundt og er bombesikker på at man har rett har man antakelig bare tatt på skylapper. Men her oppsummerer vi noen påstander om Qatar-saken som vi mener er med på å påvirke klubbene på en måte som er villedende, og dels påstander som brukes til å presse klubber med anstrengt økonomi. Det mener vi ikke kan stå uimotsagt. Og vi, i likhet med alle supporterklubbene som har tatt et standpunkt, er i sluttspurten her samstemte i at det ikke er riktig å delta i sluttspillet i Qatar.
Vi har blitt beskyldt for korrupsjon av en kretsleder og blitt sammenlignet med metodene til høyreekstreme av seksjonsleder i NFF. Men i denne stormen må vi stå oppreist, for fotballens verdier og redelighet. Det er opp til oss nå. Vi håper du vil stemme mot korrupsjon, sportsvasking og brudd på menneskerettighetene.
NFF-styret legger i sin innstilling vekt på at alle organisasjoner som jobber med arbeidstaker- og menneskerettigheter anbefaler at “vi” er til stede i Qatar og ikke stiller oss på sidelinjen ved å boikotte. Det nevnes ikke at Raftostiftelsen mener at NFF bør boikotte VM i Qatar, og heller ikke at store deler av norsk fabevegelse – blant annet Arbeidsmandsforbundet og flere avdelinger i Fellesforbundet – mener det samme. Det nevnes heller ikke at Amnesty prinsipielt ikke tar stilling verken for eller mot boikott.
For det andre er ikke påstanden sann. Ifølge det som faktisk står i Qatar-rapporten, påpeker organisasjoner som ILO, BWI, ITUC og Amnesty at arbeidstaker- og menneskerettighetsorganisasjoner bør være til stede for å påvirke situasjonen i Qatar. Dette er det ingen som er uenig i. Men fotballen må ikke være til stede i Qatar. Qatar-utvalget viser at FIFA har gjort ingenting for å forbedre forholdene i Qatar, og innsatsen til NFF har vært minimal. Amnesty sier eksplisitt at FIFA står helt på sidelinjen i arbeidet med å forbedre menneskerettighetene i landet, mens andre organisasjoner gjør jobben.
Når NFF påstår at Amnesty også mener NFF bør være tilstede i Qatar gjør de mye av det samme som de gjorde i mars, da de gikk ut og påstod at Amnesty var enige med dem i standpunktet mot boikott. Amnesty måtte rykke ut og presisere at de ikke tar stilling til hvorvidt Norge skal boikotte VM eller ikke.
Mange breddeklubber blir igjen og igjen fortalt at de vil måtte lide store økonomiske tap dersom de stemmer ja til boikott. Men regnestykket er høyst tvilsomt.
For det første er over halvparten hypotetiske konsekvenser der NFF forutsetter at vi ikke møter opp til resten av kvaliken, dersom vi boikotter sluttspillet. Men det er bare NFF som legger dette premisset til grunn.
FIFA kan velge å reagere med bøter om man trekker seg fra et påbegynt mesterskap, men de har ikke svart på om man må trekke seg fra kvaliken - og dermed er det helt i det blå om Norge i det hele tatt vil måtte betale en krone. Likevel pushes disse pengene som et reelt tap som må dekkes på kort tid.
I tillegg var rundt 50 millioner av tapet fra sponsorer som ikke ville fått oppfylt sine avtaler. Dette er nå plutselig justert ned til 19 millioner. Men da sponsorene ble spurt av Josimar om de ville endre sine avtaler om Norge boikottet VM, svarte alle nei. Dette tallet fremstår også som ren gjetning - i worst case scenario - med det formål å få et så høyt tall som mulig.
Vi vet at ledere i kretser og sentralt i NFF prøver å presse klubber som ikke har hatt aktivitet på et år med enda større økonomiske konsekvenser og drastiske kutt. Dette er ikke annet enn skremselspropaganda. Selv med NFFs eksempel, med kutt på 10 millioner i bredden, vil konsekvensene for den enkelte klubb bli helt minimal.
Budsjettforslaget bør avslås kontant. Det ville være helt vanvittig uansvarlig å gjennomføre kutt eller si opp stillinger basert på oppblåste kostnader og erstatninger man ikke engang aner om man vil være juridisk forpliktet til å betale.
Inntil 4. juni var dette påstanden på NFFs Qatar-sider. Dette er ikke riktig. Rapporten sier faktisk noe annet, at boikott har en effekt. Det er flertallet av utvalget som har landet på at de ikke vil anbefale boikott.
I innstillingen til forbundstinget skriver NFF-styret:
Forbundsstyret har lyttet til de entydige faglige rådene vi har fått i denne saken, også gjennom utvalgsrapporten. Boikott er ikke et egnet virkemiddel, hverken for å bedre menneskerettighets- og arbeidsforholdene i Qatar, heller ikke for å få til ønskede endringer i FIFA.
For det første, de faglige rådene er på ingen måte "entydige" som NFF påstår. Faktisk har flere fagorganisasjoner, som Rafto-stiftelsen, Arbeidermandsforbundet, Bygningsarbeidere i Fellesforbundet i Oslo, Bergen og Telemark, EL-og IT forbundet, LO i Bergen, Trondheim, Vestland og Kristiansand, vært uttalte tilhengere av boikott. Rapporten slår heller ikke fast at boikott ikke er egnet virkemiddel. Faktisk sier den at boikott for å påvirke menneskerettigheter fungerer i ca 50% av tilfellene.
RAFTO-stiftelsen, som er tilhenger av boikott, oppsummerer det godt;
- Det å ha et utgangspunkt der man avviser boikott er lite klokt. Alle er enige om at det er best å oppnå noe gjennom dialog. Men for at det skal være effektivt, må det trekkes opp en rød linje, som hele tiden må vurderes.I Qatar har det vært omfattende menneskerettighetsbrudd knyttet til bygging av VM-arenaer. Da mener vi boikott må vurderes.
For om det ikke finnes noen reell trussel om boikott, hvorfor skal Qatar bry seg om hva Norge mener?
Vi vet at klubber har blitt fortalt følgende:
"FIFA vil kreve erstatning fra NFF og sier norske landslag vil bli utestengt også i neste kvalifisering. Både kvinner og menn og aldersbestemte lag.
På sine nettsider skriver NFF per nå som sant er, at det er et disiplinærorgan som avgjør straffen for å trekke seg fra et påbegynt mesterskap. I henhold til FIFAs reglement betyr dette en bot fra 38 000,- sveitserfranc, i tillegg til at de forbeholder seg retten til å reagere etter sitt eget forgodtbefinnende.
Men det er ingen presedens i dette tilfellet, og etter 3 måneder har FIFA tross purringer ikke klart å gi noe tydelig svar på hva som er realistiske konsekvenser.
Derfor er det svært problematisk at det på kretsnivå blir feilinformert om at både kvinner og aldersbestemte landslag vil bli nektet deltakelse i framtidige mesterskap. Vi vil oppfordre idrettens ledere til å avstå fra disse utspillene.
Noen kilder NFF og Qatar-utvalget stadig støtter seg på, ILO og ITUC, er betalt av Qatar. Førstnevnte var kritisk fra Qatar ble tildelt VM, men kritikken opphørte da Qatar begynte med årlige overføringer på til sammen flere hundre millioner kr.
Det bør i seg selv få en del varsellamper til å ringe når man snakker om korrupsjon, men det er fortsatt bare NSA som har blitt anklaget for korrupsjon i denne sammenheng.
I november 2017 inngikk Qatar en avtale med ILO om såkalt "teknisk assistanse", altså at de skulle begynne å betale dem selv for å være tilstede og observere dem. Dette er det ingen andre land som har gjort.
Samtidig stoppet ILO all behandling av klagesaker som omhandlet migrantarbeidere. Rapportene som Qatar-utvalget bruker er kun fra de siste tre årene, altså kun i perioden der Qatar selv betaler ILO. Det er på bakgrunn av dette at NFF påstår at ting er i ferd med å bedres i Qatar.
Men egentlig kan man bare konkludere med at dersom Qatar betaler ILO, vil ILO si at ting går bedre i Qatar.
Personer som ytrer seg kritisk, som Malcolm Bidali, risikerer å bli arrestert. Bidali ble bortført om natta og holdt fanget i 25 dager, før han ble løslatt med en tiltale på opptil 10 års fengsel.
Gjestearbeidere forteller fortsatt om at arbeidsgiverne deres, noen av dem er på jobb i FIFA-arrangementer, at de er utsatt for den samme undertrykkelsen som før. En sikkerhetsvakt forteller at han fortsatt må jobbe for under minstelønn, og uten fridager.