Raymond Johansens VAR-utvalg har fremlagt sin rapport. Noe som har fått mye oppmerksomhet etter lanseringen, er den såkalte «forbedringen» i andelen rette nøkkelavgjørelser med VAR.

Ifølge rapporten har treffsikkerheten i nøkkelavgjørelser økt fra 86–97 % (s. 37). Det høres jo innbydende ut – men bak fasaden skjuler det seg fundamentale metodiske misforståelser og/eller mangler.

La oss først fastslå at den norske dommerstanden ikke står alene om denne telle-, tenke- og rapporteringsmåten. Hele det internasjonale VAR-grunnlaget er én(!) studie, som anslår seks prosentpoeng økt treffsikkerhet. Og lignende kvantifisering gjentas stadig, av ulike instanser (Uefa, Fifa, Ifab etc.), og til og med enkelte forskningsmiljøer.

Da Raymond Johansen frontet rapporten på pressetreffet, presiserte han at tre av utvalgsmedlemmene tok dissens på påstanden om økt presisjon i VAR-avgjørelser. Det er neppe egnet til å overraske at to av disse representerte NSA. La oss fortelle om bakgrunnen for dette.

1. Tallene forteller ikke om presisjonen før man begynte med VAR

Etter innføringen av VAR har dette (treffsikkerheten, vår anm.) økt til 97 %.
– VAR-rapporten

Tallene selges inn som en sammenligning av dømming med og uten VAR. Det er det ikke. Tallgrunnlaget bygger i stedet på diskrepansen mellom dommeravgjørelser før VAR kommer inn i bildet, og etter at VAR har konkludert – noe som er noe helt annet enn slik tallene presenteres.

2. Avventende dømming forkludrer statistikken

VAR- og VAR-fri dømming, kan uansett ikke sammenlignes. I nær sagt alle VAR-kamper er det for eksempel minst ett tilfelle av «tunge flagg»: Linjedommer avventer i tilfelle angrepet ender i straffe/skåring – for hvis det vinkes før situasjonen er avklart og spillet stopper, er det for sent for VAR å korrigere. Derfor er «tunge flagg» en opplagt endring i linjedommers adferd etter at VAR ble en del av fotballen.

Dermed er følgende syn blitt normalisert etter VARs inntog i fotball: Linjedommer avventer en offsidesituasjon som synes åpenbar, for så å vinke ti sekunder senere når det viser seg at situasjonen ikke ledet til straffe/skåring.

Men hvis den avventende offsidesituasjonen – som altså ofte er åpenbar og som altså får gå i påvente av VAR – fører til skårings-/straffesituasjon, oppstår et problem. I slike tilfeller – nei, det skjer ikke så ofte, men ofte nok til at det er nærliggende å tro at det gir betydelig utslag på VAR-statistikken – regnes annullering som bedring, for VAR retter jo i praksis opp en dommerfeil. Problemet er bare at mange av disse offsidesituasjonene aldri ville passert i VAR-fri fotball.

Slik er VARs logikk paradoksal: Den skaper flere dommerfeil i førsteomgang, for så å rette opp en del av dem i andreomgang. Men dette er altså langt fra ensbetydende med at VAR i seg selv forbedrer nøyaktigheten i nøkkelsituasjoner i forhold til fotball uten VAR.

3. Få situasjoner er svart/hvitt

Selv om tellemåten faktisk hadde sammenlignet VAR- og VAR-fri dømming, hadde det vært et håpløst prosjekt. For telling forutsetter en fasit, men knapt noen avgjørelser er 100–0. Der én dommer vekter 70–30 straffe, vekter neste 60–40, og tredjemann 50–50. Konsekvent vekting av skjønn er umulig.

4. VAR får poeng selv ved tvilsomme avgjørelser

Når VAR velger å gå inn og endre eller påvirke dommeren til å endre en avgjørelse, gir VAR seg selv et poeng. Dette poenget teller like mye om man gjør om en helt opplagt dommerfeil eller om VAR gjør om en 50-50-situasjon.

I tilfeller der dommer har gjort en vurdering av en situasjon på banen som i mange tilfeller kunne blitt stående uten protester, kan VAR påpeke en nærmest usynlig offside eller annen forseelse, påvirke dommer til å ombestemme seg, og deretter hevde at VAR har avslørt noe som var feil og gjort det riktig.

Det er ikke rart at VAR kommer godt ut av VARs egne tall – for poengene sitter løst når VAR selv bestemmer spillereglene. På samme måte som da norsk VAR gratulerte seg selv med å hevde at VAR i snitt har blitt 35 sekunder raskere, men regner seg fram til disse tidene ved å utelate en tungtveiende variabel.

Fire utvalgte marginale avgjørelser

I tallmaterialet er det oppgitt 18 situasjoner der VAR har annullert/godkjent mål i 2024. 4 av disse har blitt mye diskutert fordi de fremstår marginale eller feilaktige. Dersom disse 4 av 18 VAR-endrede skåringer hadde fått stå slik dommer dømte (noe ingen hadde protestert på) eller blitt tolket med de nye retningslinjene for marginal offside lansert i august, kunne altså mer enn 1 av 5 annullerte/godkjente mål hatt motsatt resultat (22,22 %).

Isteden får VAR poeng for å ha «rett», og dommer har tatt «feil».

Strømsgodset – Viking, 12. mai 2024 (0-1 istedenfor 0-0): Viking får annullert mål for offside. VAR går inn og gjør om avgjørelsen, som tolkes som en «deflection». Viking får godkjent skåring som i andre tilfeller har blitt annullert.

HamKam – Haugesund, 12. mai 2024 (2-2 istedenfor 3-2): HamKam skårer. VAR annullerer for en nærmest usynlig offside.

Strømsgodset – Tromsø, 21. juli 2024 (0-1 istedenfor 1-1): Strømsgodset skårer. VAR annullerer for en påstått 4 cm offside, en nøyaktighet som senere har blitt tilbakevist som teknisk umulig å fastslå.

KFUM – Glimt, 27. juli 2024 (1-1 istedenfor 1-2): Glimt skårer 2-1 på overtid. VAR annullerer for en offside som ifølge VAR ikke er marginal – men som senere «reduseres» fra 35 cm til 5 cm – en avstand som altså videobildene ikke egentlig kan måle presist.

• Alle avgjørelsene ovenfor var kampavgjørende, noe som betyr en alternativ fordeling av poeng for lagene. Dette påvirker endelig tabell i Eliteserien. Rettferdig?

Oppsummert

Det er nummeret før meningsløst å telle andelen rette nøkkelavgjørelser, fordi utgangspunktet er umulig, nemlig at det dømmes likt med og uten VAR. Det er for øvrig også langt på vei umulig å uomtvistelig tallfeste hvorvidt VAR øker rettferdigheten, begrenser filming, styrker spilleres attraktivitet, påvirker publikumstall etc. Disse variablene påvirkes nemlig av en haug med andre variabler enn VAR. Delene om dette i rapporten bygger på sammenhenger, ikke årsakssammenhenger: Vi kan ikke vite om VAR er årsak til disse virkningene, altså om sammenhengene er kausale eller vilkårlige.

De eneste VAR-effektene som kan måles nokså presist og troverdig, er holdninger og kostnader. Rapporten viser at begge deler taler til nei-sidens inntekt: Folk vil ikke ha (dagens) VAR, og såkalt «utvikling» (innvikling, mener vi) koster uansett skjorta.

Telle- og tenkemåten om VARs effekter er altså fullstendig misforstått. Knapt noen medier har tatt tak i dette, men vi mener det er selve hovedmisforståelsen om VAR. I stedet tas tallene for god fisk.

For all del: Det er logisk at VAR luker bort noen dommertabber, men andelen er helt i det blå – i motsetning til prisen, både økonomisk og tribunekulturelt. 

Vi sier ikke at VAR ikke kan ha positive effekter. Det er fullt mulig. Problemet er bare at de ikke kan måles troverdig. Det er i seg selv alarmerende for tidenes største inngrep i tidenes mest populære spill. Når man endrer fotballens grunnstemning grunnleggende, må man vite at man har god grunn til det. Det vites ikke.

De som ikke forstår det, er velkomne til Mads’ metodeforelesninger.

PS: Tellemetoden bruker ikke alle avgjørelser dommeren tar i løpet av en kamp (mange tusen). Den bruker heller ikke alle situasjoner VAR har vurdert (1442). VAR teller kun situasjoner der VAR har gått inn for å sjekke grundigere (349).

Om norske dommere hadde presisjon i avgjørelsene sine på 86 % ville hver eneste kamp blitt svært kontroversiell. Dersom man tok utgangspunkt i å ta med alle situasjoner VAR vurderer (1442), er dommernes nøyaktighet «uten» VAR 96,6 %.

Det reelle tallet er umulig å beregne, men differansen mellom antall riktige avgjørelser med og uten VAR er i realiteten svært mye mindre enn man får inntrykk av når det proklameres en forskjell fra 86 % uten VAR til 97 % med VAR. Faktisk er forbedringen bare 0,11 prosentpoeng!

Les hvordan vi enkelt og helt gratis øker dommernes nøyaktighet fra 86 % til 99,86 % – helt uten VAR!

Mads Skauge: Idrettssosiolog med doktorgrad ved Nord universitet, medlem av utvalget og foreleser i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode.

Bjørnar Posse Sandboe: Styreleder i Stabæk Support og tidligere talsmann i NSA, som har jobbet med teknologi og TV i 17 år.