Hvor nøyaktig er VAR i Norge?

Banemålingen

Banene måles opp av Mitta, et internasjonalt landmålingsfirma. Dersom en klubb endrer banedekket, må banen måles på nytt. Det settes ut markører og det er all grunn til å tro at denne målingen er nøyaktig på millimeternivå, på samme måte som når man måler opp land til bygningsmasser, broer osv.

Potensielt avvik i oppmåling av spilleflate: Millimeterpresis

Kalibreringen

TV-kameraene sveiper over banen i forkant av kampen for å kalibrere banens oppmerking. Operatører kan justere punkter og strekene slik at programvaren EVS i bunn kan tegne banens dimensjoner i 3D over flere kameravinkler. Det er denne programvaren som i sin tur gir beskjed om hvor stor en offside er i antall centimeter og millimeter. Målingen mellom programvarens egen kalibrering (punkter og linjer i baneunderlaget) er ansett for å være nøyaktig.

Potensielt avvik i kalibrering av programvare: Millimeterpresis

Synkronisering med kameraer

En person kaster en ball i bakken synlig for alle kameraer, slik at man også synkroniserer slow-kameraer som kan ligge en frame eller to bak og ikke produserer samme tidskode med flere bilder i sekunder. Dette er det samme som en klapper i film. Alle kameraene har nå et referansepunkt, på samme måte som øyeblikket en ball spilles.

Men samtidig så er det begrenset hvor mange bilder i sekundet kameraene fanger. Sett bort fra slow-kameraene er de fleste 50i, som slås sammen til 25p i VAR-rommet. Dette gjelder også offsidekameraene på hver 16-meter. Det vil si at for hvert sekund med video, har man 25 bilder man kan se på. Det gjør at det er 40 millisekunder mellom hvert bilde.

Avvik i mellom 2 bilder i 25p (TV-sending): 40 millisekunder

Oppløsning på videomaterialet

TV-bildene er 1920 piksler brede og 1080 piksler høye. Det gjør at man i noen vinkler får flere centimeter per lille piksel på skjermen. For eksempel vil 1 cm, altså 10 ganger «millimeterpresisjon» i bildet nedenfor tilsvare 0,37 piksler. Noe ingen skjerm kan vise. 1 piksel kan såvidt klare å vise 4 cm i dette tilfellet. Men det kommer i tillegg til bevegelsesuskarphet, og at et objekt sjelden er midt mellom to piksler. Kanten av objektet vil dermed blø utover også mellom piksler.

I ekstreme tilfeller med høy kontrast kan man også oppleve noe kromatisk aberrasjon særlig i utkantene av bildet, der optikken i kameraene ikke klarer å konsentrere alle lysbølgene riktig.

Potensielt avvik i oppløsning av et stort bilde i full HD: 40 millimeter gitt et helt skarpt øyeblikksbilde (ikke TV eller VAR)

Bevegelses­­­­­uskarphet og bevegelse mellom frames

Hvert bilde trenger å bli eksponert, altså at sensoren får lys i en viss tid. Ofte er dette ca halvparten av tiden mellom to bilder, for at det ikke skal oppfattes hakkete for oss å se på. Dette gjør at objekter som står stille relativt til kameraet er skarpe, mens objekter i bevegelse er uskarpe.

Når man filmer under kunstlys på vekselstrøm i PAL-områder bør lukkertiden matche frekvensen på strømnettet (50Hz) for å unngå flimring. Altså filmer vi som regel TV med 25 progressive bilder i sekundet (hele bildet fanges samtidig) med en lukkertid på 1/50 sekund. Kamper filmes som regel i 50 interlaced, der kameraet fanger bildet dobbelt så ofte men kun tegner annenhver linje hver gang. Dette er en «gammel» måte å sende en bildestrøm i lineær-TV på med halvparten av båndbredden. Når dette slås sammen til 25p blir hvert bilde en kombinasjon av to «halve» bilder. Om man har sett gamle TV-klipp lastet opp på Youtube kan man ofte se horisontale streker, spesielt i bevegelse. Dette er interlaced materiale som ikke har gjennomgått de-interlacing. VAR-rommet har opplyst at de på sine skjermer ser på 25p. Både 25p og 50i bruker som regel lukkertid på 1/50s.

Bevegelsesuskarphet vil gjøre at man ved å være litt uheldig med en bevegelse, både som spiller og med kameraet, kan «blø ut» bevegelsen i bildet i 20 millisekunder. Det høres lite ut, men målt i millimeter blir det betydelig. En spiller i full spurt løper i 8-9 meter i sekundet. Det vil si at han i løpet av tiden et bilde blir tatt, flytter seg 16-18 cm (8000 mm * 0,02 sek).

Kroppsdeler beveger seg også tidvis raskere enn selve kroppen, for eksempel vil ankelen i full sprint kastes fram. Det gjør at en fot i full fart forover kan ha en hastighet på opptil 21.2 ± 6.8 m/s.¹ Dette gjelder skuddøyeblikket, så av et forsiktighetsprinsipp kan vi sette en antatt løpehastighet noe lavere når spilleren bare løper. La oss si den aller laveste farten i et skuddøyeblikk 14,4 m/s. Med denne farten vil en løpende fot flytte seg 28,8 cm i ett bilde og 57,6 cm mellom 2 bilder. (14 400 mm * 0,02 sek)

Andre deler av beina er illustrert nedenfor.

Potensielt avvik spiller i fart: 160-180 millimeter i ett bilde

Potensielt avvik spiller i fart: 320-340 millimeter mellom to bilder

Potensielt avvik fot i fart: ± 288 millimeter i ett bilde

Potensielt avvik fot i fart: ± 576 millimeter mellom to bilder

En annen, mye raskere ting er ballen. Det raskeste skuddet jeg har funnet hadde en hastighet på 210,9 km/t, noe som er helt ekstraordinært. Det er mer vanlig at skudd og harde pasninger er 70-100 km/t. Jeg tar med skudd her fordi offside ofte også avgjøres på returer. Samme undersøkelse viser at gjennomsnittlig skuddhastighet er 27.9 ± 1.3 m/s.

Altså beveger ballen seg i snitt 55,8 cm fra foten og i skuddretningen på ett eneste bilde. Det gjør at ballen blir avlang og uskarp.

En ball som blir skutt eller spilt hardt kan dermed flytte seg 111,6 cm mellom 2 bilder. Dette sier litt om hvor vanskelig det egentlig er å finne «pasningsøyeblikket», punktet der man skal avgjøre offside eller ikke, når man jobber med videomaterialet i VAR-rommet.

Du vil nok enkelt finne skudd som flytter seg en mye større distanse mellom 2 bilder. Om du henter klipp i Media Bank og blar mellom 2 frames, som nedenfor, kan et helt vanlig skudd flytte seg nærmere 2 meter.

Man kan se at ballen er litt mindre uskarp siden kameraet panorerer i samme retning.

Potensielt avvik ball i fart: ± 1116 millimeter mellom to bilder (pasningsøyeblikk)

Eksempel fra virkeligheten

Det ble mye tall og teori nå, så la oss heller se på et konkret eksempel. Faktorene som omtales ovenfor kan jobbe både med og mot hverandre, dermed er variasjonen i nøyaktigheten ganske stor og man må se på hele bildet for å vurdere feilmarginen.

I tilfellet i kampen mellom KFUM og Glimt ble det vist 2 ulike bilder av offsidesituasjonen der vinnermålet ble annullert av VAR. TV2 viste én frame under kampen, som er pasningsøyeblikket – eller så nært man kommer. Dette vet vi fordi ballen kommer tilbake fra mål som en retur, stopper på foten til en Glimt-spiller og blir spilt tilbake inn mot Kasper Høgh. Da har vi 3 frames. Uskarp ball på vei mot fot, rund ball på fot og uskarp ball som har forlatt fot.

Her vil jeg argumentere for at VAR-rommet velger feil frame å jobbe med. Dette gir angripende spiller en ulempe, fordi han er på full fart fram mens forsvarer står «stille» i den forstand at han har standfot i bakken. Høgh har dermed 40 millisekunders ekstra bevegelse der han potensielt kan havne i offside.

En annen variabel vi har omtalt her er kroppsdelers fart. Spilleren er på vei mot mål i en slik fart at han i hvert fall mister fotfestet og sklir når han skal snu. I denne bevegelsen løfter han venstrebenet.

I eksempelet nedenfor for ser vi at Høgh blir plassert mange flere centimeter lenger mot offside bare på grunn av at VAR-rommet velger en frame fra etter ballen er spilt. Da undertegnede var i VAR-rommet tegnet vi på denne framen først en offside på 35mm, så 39mm, før VAR-sjef Svein Oddvar Moen slo fast 50 mm – én måned etter at han mente det var 355 mm.

Basert på hvor lang en fot i størrelse 45 er (28,6cm) kan vi anta at Høgh egentlig var mer enn 5 cm onside i pasningsøyeblikket.

Punkter og høyde over bakken settes manuelt

Replay Operator er den som har hendene på spakene for å sette punkter og linjer, men det er VAR-dommere som godkjenner hvor disse settes. Som nevnt ovenfor vil det være variasjoner på flere centimeter i selve videobildene, og punktene blir satt etter «best guess».

Det samme gjelder høyde over bakken. RO og dommerne må selv gjette seg fram til hvor langt det er ned til bakken under en spiller i lufta. Det er antakelig dette som skjedde da Moen gikk ut med 35,5 cm offside. De bommet helt på hvor bakken er. Dette kan dermed gi en del centimeter variasjon når linjene settes. Marginale situasjoner kan sees som både onside og offside, med tilsynelatende troverdige bilder i begge tilfeller.

Potensielt avvik punkter og høyde over bakken: ± 300 millimeter

Når man må sette offside basert på en skulder er det også en del rom for variasjon. I mange tilfeller blir dette satt fra armhulen og ned. Men denne kan naturligvis også preges av at drakta blafrer, eller at punktet blir satt på en annen del av skulderen – og at det er vanskelig å beregne avstanden ned til bakken fra punktet man setter.

På en situasjon som omtales som «4 cm offside» er feilmarginen egentlig vesentlig større enn 4 cm i seg selv. Bildet nedenfor er tatt under arbeid og er ikke et ferdig resultat, men det illustrerer fint hvor lite et punkt er i et stort bilde av banen.

Tallene er egentlig enda høyere

Tallene ovenfor gjelder avstanden kroppen, foten og ballen faktisk flytter seg, men i tillegg må man huske på 2 bilder kan tegne et større omriss av en bevegelse. Altså:

• Eksponeringen i det første bildet starter på 0 ms og fortsetter til 20 ms
• 20 ms pause mellom bilder (eller odd/even interlaced eksponering i 50i)
• 20 nye ms med eksponering

Totalt vil det da 2 bilder egentlig være 60 ms i tid med 2 eksponeringer av en uskarp fot i bevegelse – tilsvarende 864 mm fra der en fot starter å tegne i det første bildet til der den slutter å tegne i bilde nr 2.

Tallene i disse regnestykkene er derfor egentlig høyere avhengig av situasjon, men jeg prøver å holde det litt enkelt. Det er altså et headroom her på 2 bilder man tolker på 50%, så tallene i oppsummeringen er på ingen måte tall som er blåst opp mest mulig.

Konklusjon

Det svake punktet i kjeden er ikke programvaren i bunn, men begrensningene i videobildene som legges over og måten disse tolkes av VAR-dommerne. Begrensningene i bildene er kjent, eller burde vært kjent, også i 2020 da det ble vedtatt å utrede VAR. Det er relativt enkel matte.

Vi har allerede luksusvarianten av VAR.

Terje Hauge, Dommersjef NFF – VAR-debatt på Nova Spektrum 5. september 2024

Terje Hauge uttalte dette bare timer før denne artikkelen var ferdig. VAR-sjef Moen understreker at dette ikke er «First Price», men at det brukes av UEFA. De to øverste lederne av VAR i Norge har med andre ord gitt ganske tydelig signal om at VAR rent teknisk ikke kan bli stort bedre.

Det spiller liten rolle at den samme teknologien i bunnen brukes i UEFA, slik VAR-sjefen sier til VG. Norsk VAR er aldri bedre enn det svakeste leddet i kjeden.

Høy margin for feil + lav terskel for inngripen = potensielt mange feil

VAR i Norge har operert med en uttalt forventning om at dommerne kan dømme med presisjon helt ned til millimeter. Dette er rent matematisk helt umulig å forsvare. Feilmarginen er i alle situasjoner beskrevet ovenfor mye større enn dette. Det vil si at marginale avgjørelser der VAR har gjort om dommer/kampleders avgjørelse like gjerne kan være feil, i en del tilfeller sannsynligvis feil og i enkelte undersøkte tilfeller beviselig feil.

Vilje/evne til å ta imot tilbakemeldinger

Manglende utredning, opplæring og vilje/evne til å ta imot tekniske innspill har vært sentrale i kampavgjørende situasjoner og omgjorte dommeravgjørelser i Eliteseriekamper i over 1,5 sesonger. Samtidig har klubber og supportere blitt møtt med en standhaftig argumentasjon om at VAR er millimeterpresis, at vi er følelsesstyrte, og at vi ikke har satt oss godt nok inn i hvordan systemet fungerer.

Dommersjef og VAR-ansvarlig har fremstått som selvsikre og urokkelige i sine standpunkt og sin oppfatning om at de kan systemet, ingen andre.

Det har tatt ukesvis å innrømme helt åpenbare feil, og halvannet år å erkjenne at man ikke kan måle med millimeter. Da denne erkjennelsen kom ble den pakket inn i «vi har fortsatt rett, men vi gjør en endring fra nå».

Enorm variasjon i praktisk bruk

I to konkrete eksempler har VAR-rommets vurdering endret seg radikalt. Da Brann fikk godkjent 1-0 mot Tromsø i 2023 var første måling 20 cm, og andre måling 18 millimeter. VAR bommet altså med 11 gangeren på første forsøk. I eksempelet fra KFUM-Glimt ble første måling uttalt å være 35,5 cm, og den neste 5 cm. En reduksjon på 85% av opprinnelige «ikke engang marginale» offside altså.

Det er fullt ut forståelig om man har begrenset tillit også til 2. måling, når 1. måling er så feil.

Negative konsekvenser for dommerteam på banen

I offside-tilfeller ser heller ikke dommer/kampleder på skjermen selv, og stoler på beskjeder fra VAR-rommet («Fakta på øret»). Dette kan forståelig nok skape en del forvirring og negativ læring, for dommere som er tilstede på kampen kan ha gjort en helt riktig vurdering og deretter bli fortalt at de har tatt feil.

Konklusjonen er altså kort oppsummert:

1. VAR i Norge er allerede en «luksusversjon» som ikke kan bli bedre

2. Den eneste måten å «forbedre» VAR på er å bruke mer penger på TV-produksjonen i Eliteserien

De eneste som merker noe særlig til denne luksusen er nok VAR-dommerne, som får 9563,- og 5983,- i honorar uten å engang ta på seg treningstøyet. Det er heller ingen ulempe for TV2 at det blir flere/dyrere kameraer på arenaene, dog spanderer de det neppe. Spørsmålet er bare hvem som skal betale da. Levanger og Åsane?

Refleksjon: Så hva skal til for å «forbedre VAR»?

Mange av klubbene som er for å forbedre VAR sier heller ikke så mye mer enn at det må bli «bedre». En underliggende konsekvens blir i så fall VAR også mye, mye dyrere – fordi det neste logiske stedet å forbedre er å heve kvaliteten på videobildene.

La oss si at man oppgraderer alle offside-kameraene til å skyte 100 bilder i sekundet og få kun 10 millisekunder mellom hvert bilde. Man kan da redusere avvikene over for en ball i fart til å kun bevege seg 279 mm mellom hver frame. En fot i bevegelse med en lukkertid på 1/200 sekund vil kunne flytte seg 144 mm mellom to bilder.

I en full eliteserierunde vil det da være 16 mye mer avanserte og dyrere kameraer i sving. Og det er bare første ledd i kjeden. Det vil også koste mer i hvert eneste ledd bildene skal igjennom, og kreve mye mer lagring.

Nå skal jeg bare ta et helt teoretisk eksempel basert på utstyr jeg vanligvis bruker. Et «vanlig» opptak i XAVC-I i full HD bruker ca 112 mbit/s, eller 14 megabyte per sekund. 90 minutter + 5 min overtid tilsvarer da 79,8 GB per kamera. Skyter man 100 FPS vil det (litt avhengig av infrastruktur i kjeden) firedoble seg. Og siden man må ha offsidekamera på hver 16-meter blir det doblet enda en gang. Gang det så med 8 kamper. Gang det så med 30 serierunder igjen. År etter år.

Så kan det være man finner en løsning for å håndtere 153 216 gigabyte bare fra offsidekameraer, for eksempel at materiale slettes fortløpende, eller at man utvikler en løsning som kun cacher offsidesituasjoner/VAR-situasjoner.

Kan man bruke AI?

For moro skyld kjørte jeg situasjonen fra FKUM – Glimt gjennom Topaz Video AI, et mye brukt verktøy i min bransje. Her sakkes klippet ned til 1/8 av opprinnelig hastighet, ved hjelp av 8 AI-genererte bilder per originale bilde.

Selv om det i noen situasjoner kan gi en jevnere bevegelse på objekter i lav fart, introduserer det et nytt sett med artefakter og fordreier virkeligheten langt vekk fra virkeligheten. AI-slow mo kan være stilig, men det har ingen plass i VAR.

Å forbedre VAR betyr kun mer kostnader til TV-sendingene

Poenget mitt er at det antakelig er veldig få som egentlig fatter alternativene, rekkevidden eller kostnaden av hva det vil si å «forbedre VAR». Nå skal ikke jeg ta en NFF og estimere 200 millioner ut av lufta, men det er potensielt flerfoldige millioner hvert år, som fotballen må betale. Og NFFs overskudd på 5,2 millioner i 2023 kan fort få bein å gå på, bein som flytter seg langt raskere enn 14 400 millimeter i sekundet.

Har vi disse pengene? Er det verd å bruke disse pengene på VAR istedenfor for eksempel spillerutvikling eller andre ting?

Breddefotballen er kanskje noe avskåret nå fra å bestemme om vi skal benytte VAR eller ikke. Men om man skulle ønske å bruke flere millioner ekstra i året på VAR, kan det være de vil protestere.

Én ting er sikkert; det koster mye mindre å si at man vil forbedre VAR, enn å faktisk forbedre VAR. Og det burde for eksempel Levanger tenke på før de har et styremøte der de beslutter at de vil beholde og forbedre VAR i Eliteserien.

De som vil gå inn for å beholde og forbedre VAR må legge fram et fornuftig kostnadsoverslag for hvor mye mer dette faktisk vil koste, ikke bare skremme mot-siden med at det kan koste mer penger å avskaffe det – en ufattelig påstand i seg selv.

Hvis ikke, må avstemmingen bestå av å avskaffe VAR, eller beholde VAR slik det er i dag. Noe annet ville være å villede Fotballtinget.

Artikkelforfatteren

Bjørnar Posse Sandboe er ressursperson i NSA, styreleder i Stabæk Support og VAR-motstander. Jeg har jobbet med teknologi og TV i 17 år. De siste 13-14 årene med store og små programmer på alle norske kanaler og flere internasjonale strømmetjenester, mange av dem som fagleder for fotografene. Det gir en viss erfaring, og det gir en ydmykhet for at det alltid er mer å lære. En hammer er kanskje en god hammer, men den fungerer bare som en god hammer om du vet hvordan du bruker den.

Jeg har vært i VAR-rommet 22.08.2024 og sett teknologien i bruk sammen med representant for TV2, NFF, EVS (leverandør) og DCM. Noen av bildene er herfra, og de er under arbeid og ikke de eksakt samme som ble brukt da kampene ble spilt.

Det jeg skriver ovenfor er hard science etter min beste erfaring og kan gjerne utfordres. Jeg har uttalt meg om mangt og meget ved prosessen om VAR, og var tidlig ute med å advare dommersjefen mot å tro at dette systemet er millimeterpresist slik det blir brukt her. Det falt for døve ører i over et år, men nylig har VAR erkjent at de ikke har nøyaktighet nok til å avgjøre marginale offsider.

Likevel står vi da igjen med et stort antall marginale avgjørelser som kan være helt feil, som likevel teller som «riktige VAR-inngripener» i NFFs tallmateriale. Dette er det viktig at man er klar over når man blir presentert disse tallene som fakta.