Till NTB/Eurosport uppger huvuddomaren Terje Hauge att VAR har uppnått en minskning av tidsåtgången med 35 sekunder 2024. NTB-artikeln avslutas med ”Förra säsongen tog det i snitt drygt två minuter när huvuddomarna ombads att kontrollera VAR-situationer på skärmen. I år har tiden minskat med över en halv minut.»

– Allt går snabbare. Utvecklingen är positiv, säger Terje Hauge.

Isolerat, som skrivet, är detta förmodligen korrekt. Men betyder det verkligen att tiden som läggs på VAR har minskat?

Den punkt man väljer för att mäta tiden

Om man hade velat titta på realtid som spenderas av VAR, skulle man ha klockat tiden från när VAR faktiskt börjar titta på en situation.

Det är ett sätt att mäta hur lång tid det tar att göra en VAR-bedömning/beslut/ingripande. Det är från det att domaren blåser för ett regelbrott, tills det har beslutats att ändra/inte ändra beslutet och spelet kan fortsätta.

NFF använder en lite annorlunda metod. De mäter tiden från det att spelet skulle ha startat, och tills ett beslut fattas. Det resulterar naturligtvis i «mycket goda tider», som VAR-chefen Moen konstaterar i samma artikel.

Detta är inte helt olikt tidigare fall där man bara räknar «VAR-situationer» om de ändrar domarens beslut, eller när två NFF-domare använt siffror från sin arbetsgivare för att hävda att domarens träffsäkerhet ökar från 92,1 till 98,3 procent med VAR.

Oavsett: Det tar tid från att en boll är i mål, spelarna jublar, motståndaren strosar tillbaka mot mittfältet för att ta avspark. Under hela denna period fungerar VAR, men tiden räknas inte. Det startar först när spelet startas om. Det finns en trolig anledning till att man ska räkna tiden så här; för att få tiden att verka kortare.

Omöjligt att jämföra

Men att beräkna på detta sätt gör hela kalkylen för tidsanvändning omöjlig. Det tar aldrig lika lång tid för två lag att vara redo att starta spelet. Under 2024 har lagen vänt sig till VAR-kontroll ändå. Drar de kvar mer på vägen tillbaka till avspark? Ett lag som är på väg att komma ikapp med ledning kommer att ha goda skäl att dröja ännu mer. När är du redo att börja?

Ju längre tid det tar innan NFF startar sitt stoppur, desto bättre tid har VAR-rummet på sig att förbereda repriser och olika vinklar. Så det ska inte förnekas att VAR förmodligen har blivit snabbare med erfarenhet, men att komma upp med 35 sekunder idag är lika poröst som att hävda 35,5 cm offside i juli.

Kedjan, kedjan, kedjan

Återigen måste vi dra ut denna kedja (chain of events, som det är frestande att kalla det). Du kan inte lita på slutresultatet om du inte känner till variablerna längs vägen. Här har vi en domaransvarig som avslutar med en minskning av tidsanvändningen på 35 sekunder, men det gäller bara en del av VAR-situationen och utan att veta hur lång tid spelarna eller domarna har lagt ner på att göra sig redo för att starta spelet igen.

Om man hade velat titta på realtid som spenderas av VAR, skulle man ha klockat tiden från när VAR faktiskt börjar titta på en situation. Sedan kunde du se säsong för säsong om du förbättrade din tid. Men det skulle naturligtvis resultera i flera minuter och sekunder totalt – och det går inte bra när man ska få allmänheten och klubbarna att rösta på VAR.

Det är därför lite roligt att Eurosport beskriver det som att «VAR-åtgärder har burit frukt». För på Hauge og Moens fruktträd växer både äpplen och päron i vacker harmoni. Vilken frukt får du idag?

Til NTB/Eurosport uttaler dommersjef Terje Hauge at VAR har oppnådd en reduksjon i tidsbruk på 35 sekunder i 2024. NTB-artikkelen konkluderer med «Sist sesong tok det i snitt drøye to minutter når hoveddommerne ble bedt om å sjekke VAR-situasjoner på skjerm. I år er tidsbruken redusert med over et halvt minutt.»

– Alt går fortere. Utviklingen er positiv, sier Terje Hauge.

Isolert sett, slik det er skrevet, er nok dette riktig. Men forteller det egentlig at tidsbruken til VAR har gått ned?

Tidspunkt for tidtakning

Hadde man hatt et ønske om å se på reell tidsbruk for VAR, ville man klokket tiden fra VAR faktisk begynner å se på en situasjon.

Det er én måte å måle hvor lang tid det tar å gjøre en VAR-vurdering/avgjørelse/inngripen på. Det er fra kampleder blåser for forseelse, til man har besluttet å gjøre om/ikke gjøre om avgjørelsen og spillet kan gå videre.

NFF bruker en litt annen metode. De måler tiden fra spillet skulle vært satt i gang, og til avgjørelse foreligger. Dette resulterer naturligvis i «veldig gode tider», slik VAR-sjef Moen uttaler i samme artikkel.

Dette er ikke helt ulikt tidligere tilfeller der man kun teller «VAR-situasjoner» dersom de endrer dommerens avgjørelse, eller da to NFF-dommere brukte tall fra sin arbeidsgiver for å påstå at dommernes nøyaktighet øker fra 92,1 til 98,3 prosent med VAR.

Uansett: Det tar tid fra en ball er i mål, spillerne jubler, motstander rusler tilbake mot midtstreken for å ta avspark. I hele denne perioden jobber VAR, men tiden teller ikke. Den starter først når spillet skal settes i gang igjen. Det er én sannsynlig årsak til at man skal telle tid slik; å få tiden til å se mindre ut.

Umulig å sammenligne

Men å regne på denne måten umuliggjør hele regnestykket for tidsbruk. Det tar aldri like lang tid for to lag å være klare til å sette i gang spillet. I 2024 har lagene vendt seg til at VAR uansett skal sjekke. Somler de mer på vei tilbake til avspark? Et lag som er i ferd med å bli innhentet på en ledelse vil ha gode grunner til å somle enda mer. Når er man da helt klare til å starte?

Jo lenger tid det tar før NFF starter sin stoppeklokke, jo bedre tid har VAR-rommet til å legge klar repriser og ulike vinkler. Så skal det ikke underslås at VAR antakelig har blitt raskere med erfaring, men å komme med 35 sekunder i dag er like porøst som å påstå 35,5 cm offside i juli.

Kjeden, kjeden, kjeden

Igjen så må vi dra fram denne kjeden (chain of events, som det er fristende å kalle den). Du kan ikke stole på resultatet i enden om du ikke kjenner til variablene underveis. Her har vi en dommersjef som konkluderer med en reduksjon i tidsbruk på 35 sekunder, men dette gjelder kun en del av VAR-situasjonen og helt uten å vite hvor lang tid spillerne eller dommerne har brukt på å bli klare til å sette i gang spillet igjen.

Hadde man hatt et ønske om å se på reell tidsbruk for VAR, ville man klokket tiden fra VAR faktisk begynner å se på en situasjon. Da kunne man sett sesong for sesong hvorvidt man forbedret tiden. Men det ville naturligvis resultert i flere minutter og sekunder totalt sett – og det står seg dårlig når man skal få publikum og klubbene til å stemme for VAR.

Litt fornøyelig er det derfor at Eurosport beskriver det som at «VAR-grep har båret frukter». For på Hauge og Moens frukttre vokser det både epler og pærer i skjønn forening. Hvilken frukt får du i dag?

NSA støtter SK Branns, Bataljonens og Norges fotballforbunds felles forsvar av supporternes ytringsfrihet overfor UEFA.

Tidligere i år ble SK Brann tildelt en bot på 5000 euro fordi supportere hadde ropt «UEFA Mafia» under hjemmekampen mot St. Pölten i Women’s Champions League 31. januar.

NSA mener at det er åpenbart at dette er en akseptabel ytring. I Norge er det en selvfølge at man kan ytre hva man vil, såfremt det ikke er krenkende, hatefullt eller på annet vis trakasserende. Det gjelder også på fotballtribunen.

UEFA er en av de mektigste og mest pengesterke idrettsorganisasjonene i verden. De bør og skal tåle et spark oppover. Med tanke på en del av sakene organisasjonen har vært involvert i, bør ikke utropet heller komme særlig overraskende.

I denne saken har supporterklubben Bataljonen, fotballklubben Brann og Norges fotballforbund etter vårt syn reagert helt riktig. Supporterklubben firet ikke en tomme, men stod opp for supporternes ytringsfrihet. Klubben støttet supporternes rett til å synge hva de vil, anket dommen og skrev debattinnlegg i internasjonal presse. Forbundet sluttet opp om klubb og supportere, og tok saken opp på høyeste hold.

Fotballpresident Lise Klaveness fortjener også ros for å bruke sin posisjon til å få i stand et møte med UEFAs generalsekretær og invitere klubb og supporterklubb med. Det har antagelig krevd mye arbeid og tautrekking.

Sammen tar de kampen for en viktig sak. Ytringsfriheten gjelder også tribunen, selv om det er europeisk fotballs mektige styringsorganisasjon som kritiseres. Eller kanskje nettopp derfor.

I denne kampen har de selvsagt NSAs uforbeholdne støtte.

Årsmøtet ble gjennomført 3. februar på Hausmania Kulturhus i Oslo. 

Styret

Følgende styret ble valgt

● Anett Wingsternes, Blåsarane
● Vidar Vadseth, Saftkokaradn
● Roar Åkerlund, Vikinghordene
● Marius Iversen, Godsetunionen
● Ole Kristian Sandvik, Klanen
● Anders Kjellevold, Bataljonen
● Janne Kristine Ruden, J-Feltet

 

Vedtak

Årsmøtet vedtok to forslag

Forslag om flere ståplasser i eliteserien og tillatelse til ståplasser når norske klubber spiller i Europa. 

NSA ønsker at norske fotballklubber skal kunne ha så mange ordinære ståplasser på sine anlegg som de selv ønsker, uten at det slår inn krav om rail seats.

Internasjonalt regelverk: NSA ønsker at UEFA vedtar en permanent regelendring som tillater bruk av ståplasser i alle europeiske turneringer.

 

Resolusjon om VAR

Sesongen 2023 var den første med VAR i norsk fotball. VAR ble brukt i cupfinalene og
Eliteserien. NSA var hele veien mot innføringen av VAR og flere av våre argumenter mot innføringen har vist seg å stemme.

På sitt mest ekstreme har VAR brukt over åtte minutter på å ta en avgjørelse. Avgjørelsene vi ble lovet skulle gå raskt, har gått treigt. Det store øyeblikket i fotball, jubelen for en scoring, er truet. Det er en høy pris å betale. Også i serier som Premier League, som har hatt VAR i flere år, er det fortsatt store problemer med VAR. Dette viser først og fremst at det er noe galt med VAR i seg selv og ikke bare implementeringen.

Beskjeden fra dommerne, NTF og forbundet var at dommerstanden ville trenge noen runder på å implementere VAR prikkfritt. Budskapet nå er at dette kan ta flere år. Det er totalt
uakseptabelt å bruke så lang tid på å få implementert en så stor endring på det NFF kaller en tilfredsstillende måte. Norsk fotball øverste liga for herrer og cupfinalene kan ikke brukes
som prøvearena når en av de største endringene for norske dommere skal innføres.

VAR ble innført etter en svak demokratisk prosess. Spørsmålet om innføring av VAR ble først behandlet av klubbene gjennom NTF, i en prosess som er under enhver kritikk. Klubbene fikk ikke tid til å involvere egne medlemmer og det er i etterkant usikkert om hva klubbene stemte over i eiermøtet til NTF. Resultatet ble at NTF nesten enstemmig stemte for VAR. Denne avgjørelsen hadde mye å si da forbundsstyret i NFF valgte å innføre VAR. En så omfattende endring trenger bedre forankring.

Vi trenger derfor en ny diskusjon om VAR i norsk fotball. Klubbene, NTF og NFF må ta inn over seg at VAR ikke har fungert, og at lite tyder på at dette vil endre seg. Det er lov å ombestemme seg. 2024 bør bli året da norsk fotball sier nei til VAR. NSA vil avskaffe VAR i alle norske turneringer.

Et samlet supporter-Norge krever at NFF avskaffer VAR.

 

Vedtatt handlingsplan for 2024

NSAs hovedoppgaver skal være:

  • Være vaktbikkje og legge til rette for at norske supportere kan fortsette å skape atmosfære på stadion innenfor sin tradisjon og identitet, og gjennom dette bidra til utvikling av supporterkultur og utvikling av supporterklubber rundt både herre- og kvinnefotballen
  • Ta initiativ til toveis åpenhet og samarbeid med premissleverandørene i norsk fotball: NFF, NTF, TFK og FotballMedia, samt med politiet
  • Fortsette å jobbe med nasjonale organisasjoner slik at supportere fortsatt blir anerkjent som viktige bidragsytere, og som en ressurs som gjør norsk fotball mer attraktiv, og at det dermed legges til rette for god supporterkultur ved prissetting og billettfordeling til nasjonale arrangementer
  • Involvere og mobilisere medlemsklubbene til felles innsats i saker av nasjonal interesse
  • Arbeide for forutsigbare og akseptable priser og forhold for bortesupportere
    Arbeide for ytterligere legalisering av pyroteknikk, med spesielt fokus på Stemningspyro

Øvrige oppgaver for styret:

  • Håndtere mediahenvendelser, og oppsøke media ved behov
  • Engasjere seg internasjonalt gjennom FSE, og søke kontinuitet i det skandinaviske samarbeidet ved felles interesser
  • Fortsette å støtte opp om supporterkoordinatorrollen, og være part i saker som berører dette på nasjonalt nivå
  • Arrangere supporterseminaret 2025

 

Protokoll årsmøte

Skrevet av Bjørnar Posse Sandboe, ressursperson NSA og styreleder Stabæk Support

Like etter protestene og debatten i forrige serierunde ble det publisert en artikkel på Norges Fotballforbunds hjemmeside. Der ble det slått fast at «fakta er 31 VAR-avgjørelser på de første 122 kampene». Noen supportere opplevde dette som merkelig, fordi vi kunne telle opp mot 12-15 bare i våre egne kamper. Da er det på tide å utøve god gammel tradisjon; dobbeltsjekke påstander fra NFF for å se om det de sier virkelig stemmer.

Vi har talt opp VAR-situasjoner i de første 15 serierundene. Kamp for kamp, minutt for minutt og hva slags situasjon som sjekkes. Fellesnevneren er at spillere og supportere må vente på at VAR skal se på en situasjon. Dokumentet med alle tallene er tilgjengelig her.

Fakta er (egentlig):

  • 73 VAR-situasjoner i løpet av de første 122 kampene
  • 88 VAR-situasjoner i løpet av de første 155 kampene
  • 63 kamper uten VAR-situasjon (155 kamper)
  • I 20 kamper er det 2 eller flere VAR-situasjoner (155 kamper)

Det vil si at vi sitter igjen med godt over dobbelt så mange VAR-situasjoner (73 mot 31) som Fotballforbundet oppgir. Hvorfor? Noe av årsaken er at de legger en del kriterier til grunn for å kalle det en VAR-situasjon slik de ser det. Da publikum og spillere måtte vente i 7 minutter i Skien på en mulig offside, ble dommerens avgjørelse om å godkjenne målet stående. Det blir dermed ikke talt med som en VAR-situasjon hos NFF. Men det oppleves i aller høyeste grad som en VAR-situasjon av alle oss andre, og de 7 minuttene er det ingen som får tilbake.

Ekte tid for ekte mennesker

5604 tilskuere hadde møtt opp på stadion i Skien. Hver av dem måtte vente 7 minutter på VAR. Det tilsvarer til sammen 654 timer, eller 27 døgn med venting. 27 døgn med menneskeliv er brukt opp på tull og tøys i VAR-rommet, og for NFF er det ikke engang en VAR-situasjon.

Påstanden om bare 31 VAR-situasjoner ble referert til i mange av landets riksdekkende medier og det er sannsynlig at den samme informasjonen sendes ut til klubbene. Det er ikke bare å sminke sannheten, det er en helt uærlig fremstilling av situasjonen. Publikum og klubbene blir forsøkt påvirket til å tro at VAR ikke er så ille som de tror. Og dét er faktisk et alvorlig problem som på ingen måte er nytt for fotballforbundet. Enten det handler om motstand mot regnbuefarger i cornerflaggene eller forfalskede bilder for å advare mot pyroteknikk.

Denne gjentakende bruken av alternativ «fakta» må slås ned på. Det er i flere tilfeller direkte løgn. Selv om Terje Hauge kan telle 31 situasjoner han synes er en VAR-situasjon, er det så langt fra sannheten for titusenvis av supportere at det er fristende å kalle det usant. Se for deg samme triksing med tall bli brukt andre steder i samfunnet.

Ikke bare koster det den tiden det tar. Istedenfor å glede oss over en mulig kampavgjørende scoring, blir vi stående mens vi venter på at noen et helt annet sted skal vurdere en situasjon utifra dårlige bilder og vinkler. En avgjørelse i tilsvarende situasjon kan gi forskjellig utfall fra runde til runde. Det ødelegger øyeblikkene. Det ødelegger hovedmotoren til at folk slipper andre ting og drar på fotballkamp.

«Klubbene vil ha VAR»

Prosessen med å innføre VAR har også blitt beskrevet som lite grundig og med korte frister. Det at flertallet (alle klubber utenom Lillestrøm) stemte «for» VAR har blitt brukt flittig, men det er ikke det samme som at 31 av 32 klubber ville ha VAR. Dette betyr at 32 klubber på kort tid får et omfattende forslag lansert av sin interesseorganisasjon i fanget, og ikke rekker å behandle eller forankre standpunktet nok til å eventuelt stille seg i opposisjon. Nå kastes de 31 klubbene under bussen som klubbene «som ville ha VAR».

Avstemmingen hos klubbenes interesseorganisasjon ble offentliggjort 18. oktober 2021. I forkant av avstemmingen hadde ingen av klubbene mulighet til å kalle inn til et ekstraordinært årsmøte i henhold til sine vedtekter. I praksis kunne NTF derfor slå i bordet med et stort flertall klubber som stemte for gjennom daglige ledere, uten at det ble forankret i klubbenes øverste organer.

Vi kan være ganske trygge på at klubbene fikk presentert VAR som noe som ville komme uansett, og at det ville fungere bedre enn vi har sett til nå. Og at det ikke var noe poeng å stille seg i veien for en helt naturlig utvikling. Det gjør at det koster mer å stille seg negativ. I samme stil får vi jevnlige beskjeder i dag om at «VAR er kommet for å bli». Den motstanden vi kommer med er fåfengt. Eller?

Det er vi som bestemmer

Som med Qatar-saken er det klubbdemokratiet som bestemmer. Dersom supporterne får flertall for et forslag om å legge ned VAR på klubbenes årsmøter, blir det slik. Det er egentlig litt pussig å se hvor lett deler av ledelsen i norsk fotball tar på dette, kun et par år etter at det ble satt i gang et enormt apparat for å hindre supporterne i å påvirke klubbene i Qatar-saken. Det kan være ordinær optimisme, fornektelse eller at man er så vant med at det holder å overbevise et Teams-møte – uansett årsak pleier realismen å sige inn etter hvert. Da kommer gjerne noen utspill om at ledelsen har noe mer forståelse for situasjonen, og lover å gjøre det bedre fra nå. Men det skjer ingenting før du gjør noe selv.

Hver eneste person som er medlem i sin klubb kan sende inn et årsmøteforslag om å skrote VAR. Da må saken behandles på klubbens årsmøte. Man må ha vært medlem i minst 1 mnd før årsmøtet for å kunne avgi stemme. Så meld deg inn i klubben din og bli med på å bestemme hva fotballen skal være for oss. Det finnes mange nok eksempler på sterke aktører som vil ta snarveier rundt demokratiet for å få det som de vil.

De kommende rundene vil det være enda flere protestaksjoner på arenaer i hele landet. Det er viktig for å synliggjøre motstanden. Men det avgjørende grepet gjør du når du sender inn forslag og stemmer på klubbens årsmøte. Du rekker faktisk skrive og sende det på under 7 minutter. Da rekker du fint å være klar når dommeren blåser kampen igjen etter en VAR-sjekk, som ifølge Fotballforbundet ikke er en VAR-situasjon.

Read More