Uttalelse fra NSA 3. juni 2025

Tidsskriftet Josimar har offentliggjort at det er på randen av nedleggelse. Ifølge bladet trenger de 1000 nye abonnementer innen utgangen av juni for å overleve. 

De kaller det straffekonk. Alle andre kort er spilt og ekstraomgangene er over. Deres aller siste håpet er det norske fotballpublikummet. Du kan lese appellen fra Josimar her.

NSA mener det vil være et stort tap for norsk fotball om tidsskriftet forsvinner.

Josimar har i seksten år dekket norsk og internasjonal fotball med et kritisk blikk. Det har i lange perioder vært det eneste norske tidsskriftet som bare handler om fotball. Bladet fyller en rolle som ingen andre norske medier tar, og produserer dybdejournalistikk vi sjelden finner i dagspressen. Dekningen av kritiske forhold rundt avviklingen av mesterskapene i Qatar og Russland er to gode eksempler på den viktige rollen som Josimar spiller.

Da Josimar dukket opp, var det relativt lite skriverier om norsk fotball. Nå er det mye. Internett flommer over av fotballdekning. Sendingene rundt TV-kampene har aldri vært lenger. Ikke minst har det dukket opp en frodig flora av podcaster som holder høyt nivå. Men oppgaven med å skrive reportasjer og dybdejournalistikk om fotball fylles fortsatt primært av Josimar.

Om Josimar legges ned, vil det derfor etterlate et stort tomrom. Vi trenger bladet til å stille kritiske spørsmål til oss i supporterbevegelsen, til ledelsen i norsk fotball, til klubbene, og til de internasjonale organene som styrer fotballen. Vi trenger de lange sakene om sportsvasking, og hvorfor det er så få åpent skeive i fotballen, de smale sakene om Atletico Mineiro og Fremad Amager, taktikkdebatt om Bielsa og Sampaoli, gravende journalistikk om agenter som tøyer grensene, og portretter av ledere som Eggen, Solbakken og Klaveness. 

Under vanlige omstendigheter ville ikke NSA ha gått ut med støtte til en presseaktør på denne måten, og vi anerkjenner at det kan tiltrekke seg kritiske blikk. Når vi likevel velger å gjøre det, er det fordi vi mener norsk fotball ikke har råd til å miste Josimar. Det vil svekke både sakene vi er opptatt av, og tilgangen til kritisk journalistikk om norsk fotball, om tidsskriftet forsvinner. Da er det bedre å si ifra.

Derfor forsøker vi nå å gjøre flest mulig mennesker oppmerksomme på at bladet står i fare for å legges ned. Vi oppfordrer alle i og rundt norsk fotball som setter pris på den kritiske dekningen Josimar står for, til å tegne abonnement og spre ordet. 

Med støtte fra tribunen setter Josimar den avgjørende straffen.

Till NTB/Eurosport uppger huvuddomaren Terje Hauge att VAR har uppnått en minskning av tidsåtgången med 35 sekunder 2024. NTB-artikeln avslutas med ”Förra säsongen tog det i snitt drygt två minuter när huvuddomarna ombads att kontrollera VAR-situationer på skärmen. I år har tiden minskat med över en halv minut.»

– Allt går snabbare. Utvecklingen är positiv, säger Terje Hauge.

Isolerat, som skrivet, är detta förmodligen korrekt. Men betyder det verkligen att tiden som läggs på VAR har minskat?

Den punkt man väljer för att mäta tiden

Om man hade velat titta på realtid som spenderas av VAR, skulle man ha klockat tiden från när VAR faktiskt börjar titta på en situation.

Det är ett sätt att mäta hur lång tid det tar att göra en VAR-bedömning/beslut/ingripande. Det är från det att domaren blåser för ett regelbrott, tills det har beslutats att ändra/inte ändra beslutet och spelet kan fortsätta.

NFF använder en lite annorlunda metod. De mäter tiden från det att spelet skulle ha startat, och tills ett beslut fattas. Det resulterar naturligtvis i «mycket goda tider», som VAR-chefen Moen konstaterar i samma artikel.

Detta är inte helt olikt tidigare fall där man bara räknar «VAR-situationer» om de ändrar domarens beslut, eller när två NFF-domare använt siffror från sin arbetsgivare för att hävda att domarens träffsäkerhet ökar från 92,1 till 98,3 procent med VAR.

Oavsett: Det tar tid från att en boll är i mål, spelarna jublar, motståndaren strosar tillbaka mot mittfältet för att ta avspark. Under hela denna period fungerar VAR, men tiden räknas inte. Det startar först när spelet startas om. Det finns en trolig anledning till att man ska räkna tiden så här; för att få tiden att verka kortare.

Omöjligt att jämföra

Men att beräkna på detta sätt gör hela kalkylen för tidsanvändning omöjlig. Det tar aldrig lika lång tid för två lag att vara redo att starta spelet. Under 2024 har lagen vänt sig till VAR-kontroll ändå. Drar de kvar mer på vägen tillbaka till avspark? Ett lag som är på väg att komma ikapp med ledning kommer att ha goda skäl att dröja ännu mer. När är du redo att börja?

Ju längre tid det tar innan NFF startar sitt stoppur, desto bättre tid har VAR-rummet på sig att förbereda repriser och olika vinklar. Så det ska inte förnekas att VAR förmodligen har blivit snabbare med erfarenhet, men att komma upp med 35 sekunder idag är lika poröst som att hävda 35,5 cm offside i juli.

Kedjan, kedjan, kedjan

Återigen måste vi dra ut denna kedja (chain of events, som det är frestande att kalla det). Du kan inte lita på slutresultatet om du inte känner till variablerna längs vägen. Här har vi en domaransvarig som avslutar med en minskning av tidsanvändningen på 35 sekunder, men det gäller bara en del av VAR-situationen och utan att veta hur lång tid spelarna eller domarna har lagt ner på att göra sig redo för att starta spelet igen.

Om man hade velat titta på realtid som spenderas av VAR, skulle man ha klockat tiden från när VAR faktiskt börjar titta på en situation. Sedan kunde du se säsong för säsong om du förbättrade din tid. Men det skulle naturligtvis resultera i flera minuter och sekunder totalt – och det går inte bra när man ska få allmänheten och klubbarna att rösta på VAR.

Det är därför lite roligt att Eurosport beskriver det som att «VAR-åtgärder har burit frukt». För på Hauge og Moens fruktträd växer både äpplen och päron i vacker harmoni. Vilken frukt får du idag?

Til NTB/Eurosport uttaler dommersjef Terje Hauge at VAR har oppnådd en reduksjon i tidsbruk på 35 sekunder i 2024. NTB-artikkelen konkluderer med «Sist sesong tok det i snitt drøye to minutter når hoveddommerne ble bedt om å sjekke VAR-situasjoner på skjerm. I år er tidsbruken redusert med over et halvt minutt.»

– Alt går fortere. Utviklingen er positiv, sier Terje Hauge.

Isolert sett, slik det er skrevet, er nok dette riktig. Men forteller det egentlig at tidsbruken til VAR har gått ned?

Tidspunkt for tidtakning

Hadde man hatt et ønske om å se på reell tidsbruk for VAR, ville man klokket tiden fra VAR faktisk begynner å se på en situasjon.

Det er én måte å måle hvor lang tid det tar å gjøre en VAR-vurdering/avgjørelse/inngripen på. Det er fra kampleder blåser for forseelse, til man har besluttet å gjøre om/ikke gjøre om avgjørelsen og spillet kan gå videre.

NFF bruker en litt annen metode. De måler tiden fra spillet skulle vært satt i gang, og til avgjørelse foreligger. Dette resulterer naturligvis i «veldig gode tider», slik VAR-sjef Moen uttaler i samme artikkel.

Dette er ikke helt ulikt tidligere tilfeller der man kun teller «VAR-situasjoner» dersom de endrer dommerens avgjørelse, eller da to NFF-dommere brukte tall fra sin arbeidsgiver for å påstå at dommernes nøyaktighet øker fra 92,1 til 98,3 prosent med VAR.

Uansett: Det tar tid fra en ball er i mål, spillerne jubler, motstander rusler tilbake mot midtstreken for å ta avspark. I hele denne perioden jobber VAR, men tiden teller ikke. Den starter først når spillet skal settes i gang igjen. Det er én sannsynlig årsak til at man skal telle tid slik; å få tiden til å se mindre ut.

Umulig å sammenligne

Men å regne på denne måten umuliggjør hele regnestykket for tidsbruk. Det tar aldri like lang tid for to lag å være klare til å sette i gang spillet. I 2024 har lagene vendt seg til at VAR uansett skal sjekke. Somler de mer på vei tilbake til avspark? Et lag som er i ferd med å bli innhentet på en ledelse vil ha gode grunner til å somle enda mer. Når er man da helt klare til å starte?

Jo lenger tid det tar før NFF starter sin stoppeklokke, jo bedre tid har VAR-rommet til å legge klar repriser og ulike vinkler. Så skal det ikke underslås at VAR antakelig har blitt raskere med erfaring, men å komme med 35 sekunder i dag er like porøst som å påstå 35,5 cm offside i juli.

Kjeden, kjeden, kjeden

Igjen så må vi dra fram denne kjeden (chain of events, som det er fristende å kalle den). Du kan ikke stole på resultatet i enden om du ikke kjenner til variablene underveis. Her har vi en dommersjef som konkluderer med en reduksjon i tidsbruk på 35 sekunder, men dette gjelder kun en del av VAR-situasjonen og helt uten å vite hvor lang tid spillerne eller dommerne har brukt på å bli klare til å sette i gang spillet igjen.

Hadde man hatt et ønske om å se på reell tidsbruk for VAR, ville man klokket tiden fra VAR faktisk begynner å se på en situasjon. Da kunne man sett sesong for sesong hvorvidt man forbedret tiden. Men det ville naturligvis resultert i flere minutter og sekunder totalt sett – og det står seg dårlig når man skal få publikum og klubbene til å stemme for VAR.

Litt fornøyelig er det derfor at Eurosport beskriver det som at «VAR-grep har båret frukter». For på Hauge og Moens frukttre vokser det både epler og pærer i skjønn forening. Hvilken frukt får du i dag?

NSA støtter SK Branns, Bataljonens og Norges fotballforbunds felles forsvar av supporternes ytringsfrihet overfor UEFA.

Tidligere i år ble SK Brann tildelt en bot på 5000 euro fordi supportere hadde ropt «UEFA Mafia» under hjemmekampen mot St. Pölten i Women’s Champions League 31. januar.

NSA mener at det er åpenbart at dette er en akseptabel ytring. I Norge er det en selvfølge at man kan ytre hva man vil, såfremt det ikke er krenkende, hatefullt eller på annet vis trakasserende. Det gjelder også på fotballtribunen.

UEFA er en av de mektigste og mest pengesterke idrettsorganisasjonene i verden. De bør og skal tåle et spark oppover. Med tanke på en del av sakene organisasjonen har vært involvert i, bør ikke utropet heller komme særlig overraskende.

I denne saken har supporterklubben Bataljonen, fotballklubben Brann og Norges fotballforbund etter vårt syn reagert helt riktig. Supporterklubben firet ikke en tomme, men stod opp for supporternes ytringsfrihet. Klubben støttet supporternes rett til å synge hva de vil, anket dommen og skrev debattinnlegg i internasjonal presse. Forbundet sluttet opp om klubb og supportere, og tok saken opp på høyeste hold.

Fotballpresident Lise Klaveness fortjener også ros for å bruke sin posisjon til å få i stand et møte med UEFAs generalsekretær og invitere klubb og supporterklubb med. Det har antagelig krevd mye arbeid og tautrekking.

Sammen tar de kampen for en viktig sak. Ytringsfriheten gjelder også tribunen, selv om det er europeisk fotballs mektige styringsorganisasjon som kritiseres. Eller kanskje nettopp derfor.

I denne kampen har de selvsagt NSAs uforbeholdne støtte.

Årsmøtet ble gjennomført 3. februar på Hausmania Kulturhus i Oslo. 

Styret

Følgende styret ble valgt

● Anett Wingsternes, Blåsarane
● Vidar Vadseth, Saftkokaradn
● Roar Åkerlund, Vikinghordene
● Marius Iversen, Godsetunionen
● Ole Kristian Sandvik, Klanen
● Anders Kjellevold, Bataljonen
● Janne Kristine Ruden, J-Feltet

 

Vedtak

Årsmøtet vedtok to forslag

Forslag om flere ståplasser i eliteserien og tillatelse til ståplasser når norske klubber spiller i Europa. 

NSA ønsker at norske fotballklubber skal kunne ha så mange ordinære ståplasser på sine anlegg som de selv ønsker, uten at det slår inn krav om rail seats.

Internasjonalt regelverk: NSA ønsker at UEFA vedtar en permanent regelendring som tillater bruk av ståplasser i alle europeiske turneringer.

 

Resolusjon om VAR

Sesongen 2023 var den første med VAR i norsk fotball. VAR ble brukt i cupfinalene og
Eliteserien. NSA var hele veien mot innføringen av VAR og flere av våre argumenter mot innføringen har vist seg å stemme.

På sitt mest ekstreme har VAR brukt over åtte minutter på å ta en avgjørelse. Avgjørelsene vi ble lovet skulle gå raskt, har gått treigt. Det store øyeblikket i fotball, jubelen for en scoring, er truet. Det er en høy pris å betale. Også i serier som Premier League, som har hatt VAR i flere år, er det fortsatt store problemer med VAR. Dette viser først og fremst at det er noe galt med VAR i seg selv og ikke bare implementeringen.

Beskjeden fra dommerne, NTF og forbundet var at dommerstanden ville trenge noen runder på å implementere VAR prikkfritt. Budskapet nå er at dette kan ta flere år. Det er totalt
uakseptabelt å bruke så lang tid på å få implementert en så stor endring på det NFF kaller en tilfredsstillende måte. Norsk fotball øverste liga for herrer og cupfinalene kan ikke brukes
som prøvearena når en av de største endringene for norske dommere skal innføres.

VAR ble innført etter en svak demokratisk prosess. Spørsmålet om innføring av VAR ble først behandlet av klubbene gjennom NTF, i en prosess som er under enhver kritikk. Klubbene fikk ikke tid til å involvere egne medlemmer og det er i etterkant usikkert om hva klubbene stemte over i eiermøtet til NTF. Resultatet ble at NTF nesten enstemmig stemte for VAR. Denne avgjørelsen hadde mye å si da forbundsstyret i NFF valgte å innføre VAR. En så omfattende endring trenger bedre forankring.

Vi trenger derfor en ny diskusjon om VAR i norsk fotball. Klubbene, NTF og NFF må ta inn over seg at VAR ikke har fungert, og at lite tyder på at dette vil endre seg. Det er lov å ombestemme seg. 2024 bør bli året da norsk fotball sier nei til VAR. NSA vil avskaffe VAR i alle norske turneringer.

Et samlet supporter-Norge krever at NFF avskaffer VAR.

 

Vedtatt handlingsplan for 2024

NSAs hovedoppgaver skal være:

  • Være vaktbikkje og legge til rette for at norske supportere kan fortsette å skape atmosfære på stadion innenfor sin tradisjon og identitet, og gjennom dette bidra til utvikling av supporterkultur og utvikling av supporterklubber rundt både herre- og kvinnefotballen
  • Ta initiativ til toveis åpenhet og samarbeid med premissleverandørene i norsk fotball: NFF, NTF, TFK og FotballMedia, samt med politiet
  • Fortsette å jobbe med nasjonale organisasjoner slik at supportere fortsatt blir anerkjent som viktige bidragsytere, og som en ressurs som gjør norsk fotball mer attraktiv, og at det dermed legges til rette for god supporterkultur ved prissetting og billettfordeling til nasjonale arrangementer
  • Involvere og mobilisere medlemsklubbene til felles innsats i saker av nasjonal interesse
  • Arbeide for forutsigbare og akseptable priser og forhold for bortesupportere
    Arbeide for ytterligere legalisering av pyroteknikk, med spesielt fokus på Stemningspyro

Øvrige oppgaver for styret:

  • Håndtere mediahenvendelser, og oppsøke media ved behov
  • Engasjere seg internasjonalt gjennom FSE, og søke kontinuitet i det skandinaviske samarbeidet ved felles interesser
  • Fortsette å støtte opp om supporterkoordinatorrollen, og være part i saker som berører dette på nasjonalt nivå
  • Arrangere supporterseminaret 2025

 

Protokoll årsmøte