Skrevet av Bjørnar Posse Sandboe, ressursperson NSA og styreleder Stabæk Support
Like etter protestene og debatten i forrige serierunde ble det publisert en artikkel på Norges Fotballforbunds hjemmeside. Der ble det slått fast at «fakta er 31 VAR-avgjørelser på de første 122 kampene». Noen supportere opplevde dette som merkelig, fordi vi kunne telle opp mot 12-15 bare i våre egne kamper. Da er det på tide å utøve god gammel tradisjon; dobbeltsjekke påstander fra NFF for å se om det de sier virkelig stemmer.
Vi har talt opp VAR-situasjoner i de første 15 serierundene. Kamp for kamp, minutt for minutt og hva slags situasjon som sjekkes. Fellesnevneren er at spillere og supportere må vente på at VAR skal se på en situasjon. Dokumentet med alle tallene er tilgjengelig her.
Fakta er (egentlig):
- 73 VAR-situasjoner i løpet av de første 122 kampene
- 88 VAR-situasjoner i løpet av de første 155 kampene
- 63 kamper uten VAR-situasjon (155 kamper)
- I 20 kamper er det 2 eller flere VAR-situasjoner (155 kamper)
Det vil si at vi sitter igjen med godt over dobbelt så mange VAR-situasjoner (73 mot 31) som Fotballforbundet oppgir. Hvorfor? Noe av årsaken er at de legger en del kriterier til grunn for å kalle det en VAR-situasjon slik de ser det. Da publikum og spillere måtte vente i 7 minutter i Skien på en mulig offside, ble dommerens avgjørelse om å godkjenne målet stående. Det blir dermed ikke talt med som en VAR-situasjon hos NFF. Men det oppleves i aller høyeste grad som en VAR-situasjon av alle oss andre, og de 7 minuttene er det ingen som får tilbake.
Ekte tid for ekte mennesker
5604 tilskuere hadde møtt opp på stadion i Skien. Hver av dem måtte vente 7 minutter på VAR. Det tilsvarer til sammen 654 timer, eller 27 døgn med venting. 27 døgn med menneskeliv er brukt opp på tull og tøys i VAR-rommet, og for NFF er det ikke engang en VAR-situasjon.
Påstanden om bare 31 VAR-situasjoner ble referert til i mange av landets riksdekkende medier og det er sannsynlig at den samme informasjonen sendes ut til klubbene. Det er ikke bare å sminke sannheten, det er en helt uærlig fremstilling av situasjonen. Publikum og klubbene blir forsøkt påvirket til å tro at VAR ikke er så ille som de tror. Og dét er faktisk et alvorlig problem som på ingen måte er nytt for fotballforbundet. Enten det handler om motstand mot regnbuefarger i cornerflaggene eller forfalskede bilder for å advare mot pyroteknikk.
Denne gjentakende bruken av alternativ «fakta» må slås ned på. Det er i flere tilfeller direkte løgn. Selv om Terje Hauge kan telle 31 situasjoner han synes er en VAR-situasjon, er det så langt fra sannheten for titusenvis av supportere at det er fristende å kalle det usant. Se for deg samme triksing med tall bli brukt andre steder i samfunnet.
Ikke bare koster det den tiden det tar. Istedenfor å glede oss over en mulig kampavgjørende scoring, blir vi stående mens vi venter på at noen et helt annet sted skal vurdere en situasjon utifra dårlige bilder og vinkler. En avgjørelse i tilsvarende situasjon kan gi forskjellig utfall fra runde til runde. Det ødelegger øyeblikkene. Det ødelegger hovedmotoren til at folk slipper andre ting og drar på fotballkamp.
«Klubbene vil ha VAR»
Prosessen med å innføre VAR har også blitt beskrevet som lite grundig og med korte frister. Det at flertallet (alle klubber utenom Lillestrøm) stemte «for» VAR har blitt brukt flittig, men det er ikke det samme som at 31 av 32 klubber ville ha VAR. Dette betyr at 32 klubber på kort tid får et omfattende forslag lansert av sin interesseorganisasjon i fanget, og ikke rekker å behandle eller forankre standpunktet nok til å eventuelt stille seg i opposisjon. Nå kastes de 31 klubbene under bussen som klubbene «som ville ha VAR».
Avstemmingen hos klubbenes interesseorganisasjon ble offentliggjort 18. oktober 2021. I forkant av avstemmingen hadde ingen av klubbene mulighet til å kalle inn til et ekstraordinært årsmøte i henhold til sine vedtekter. I praksis kunne NTF derfor slå i bordet med et stort flertall klubber som stemte for gjennom daglige ledere, uten at det ble forankret i klubbenes øverste organer.
Vi kan være ganske trygge på at klubbene fikk presentert VAR som noe som ville komme uansett, og at det ville fungere bedre enn vi har sett til nå. Og at det ikke var noe poeng å stille seg i veien for en helt naturlig utvikling. Det gjør at det koster mer å stille seg negativ. I samme stil får vi jevnlige beskjeder i dag om at «VAR er kommet for å bli». Den motstanden vi kommer med er fåfengt. Eller?
Det er vi som bestemmer
Som med Qatar-saken er det klubbdemokratiet som bestemmer. Dersom supporterne får flertall for et forslag om å legge ned VAR på klubbenes årsmøter, blir det slik. Det er egentlig litt pussig å se hvor lett deler av ledelsen i norsk fotball tar på dette, kun et par år etter at det ble satt i gang et enormt apparat for å hindre supporterne i å påvirke klubbene i Qatar-saken. Det kan være ordinær optimisme, fornektelse eller at man er så vant med at det holder å overbevise et Teams-møte – uansett årsak pleier realismen å sige inn etter hvert. Da kommer gjerne noen utspill om at ledelsen har noe mer forståelse for situasjonen, og lover å gjøre det bedre fra nå. Men det skjer ingenting før du gjør noe selv.
Hver eneste person som er medlem i sin klubb kan sende inn et årsmøteforslag om å skrote VAR. Da må saken behandles på klubbens årsmøte. Man må ha vært medlem i minst 1 mnd før årsmøtet for å kunne avgi stemme. Så meld deg inn i klubben din og bli med på å bestemme hva fotballen skal være for oss. Det finnes mange nok eksempler på sterke aktører som vil ta snarveier rundt demokratiet for å få det som de vil.
De kommende rundene vil det være enda flere protestaksjoner på arenaer i hele landet. Det er viktig for å synliggjøre motstanden. Men det avgjørende grepet gjør du når du sender inn forslag og stemmer på klubbens årsmøte. Du rekker faktisk skrive og sende det på under 7 minutter. Da rekker du fint å være klar når dommeren blåser kampen igjen etter en VAR-sjekk, som ifølge Fotballforbundet ikke er en VAR-situasjon.